NÅR DRØMMEN BLIR VIRKELIGHET

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har snakket om den O`store drømmen. Kanskje har jeg snakket aller mest til meg selv, for noen drømmer er for store til at de kan sies høyt. Sånn utenom til de aller nærmeste. De aller nærmeste har visst om den, de har fått lese de fjorten kapitlene jeg skrev i fjor sommer (som aldri blir noe, men som måtte skrives), de har sittet rundt en peis med meg midt på natta og jeg har fått lese for dem. Litt flau, men mest glad. Hun i nord har lest, og han her hjemme. Og i hodet mitt har det alltid kvernet, sterkere og sterkere: jeg vil skrive. Jeg vil holde den i hendene. Boka mi.

Og i sommer skjedde det som har fått meg til å rope høyt av glede flere ganger (senest i går, alene hjemme… ja, man blir smågal når store drømmer går i oppfyllelse). Marte, fra Filiokus Media, ringte meg med et bokprosjekt hun gjerne ville sette ut i livet. Og hun ville at jeg skulle skrive og fotografere boka. Pustebesvær og intens glede. Denne indre, ekte gleden. Denne motivasjonen som kjennes så sterk at du helst skulle satt deg ned med en gang. Men mye var uklart, og vi måtte vente.

I forrige uke var Marte her, og vi kunne begynne arbeidet for alvor. Vi hadde aldri møtt hverandre før, men historien vår går allikevel mange år tilbake. Den er så fin at den skal jeg skrive om en gang. Sjelden har jeg møtt et menneske som forstår meg som henne, med tanke på at vi nesten ikke kjenner hverandre. Tankene våre var til tider skremmende like, og vi måtte noen ganger kikke litt forbauset på hverandre over alle de sammenfallende notatene vi hadde gjort hver for oss. Nå kan arbeidet begynne, og jeg skal dykke ned i et tema som engasjerer meg dypt. Og som jeg allerede har godt boende inni meg.

Basen vår var kjøkkenbordet og sofakroken. Med notatbøker, inspirasjonsbøker, Mac og mat. Alt vi egentlige trengte i vår kreative boble. Men så kom behovet for luft, og vi kjørte gjennom lyseblått mørke for å lete etter gylne stråler og klar luft. En gondoltur 1010 meter opp i høyden var akkurat det vi trengte. Her gikk vi på knasende snø, myste mot sola, så ullvotter fly i vinden og snakket om alt dette som finnes mellom himmel, jord, fjell og fjord. Og vi hoppet.

_MG_5969_MG_5963

_MG_5966_MG_5972 _MG_5975

_MG_5982

Så glad for denne dama. For denne muligheten. For den store drømmen. For alle timene med denne bloggen, som jeg føler har kulminert i nettopp dette.Håper du følger med på ferden!

#kysshverdagen

//MARTHE//

 

NY VEGG I STUA

Det kommende scenarioet er helt klassisk Marthe.

Mannen min og jeg satt i stua på lørdag, stilte hverandre spørsmål vi fant på Pinterest (av typen «hvilken super-egenskap ville du ikke hatt» og «hva er det lengste du har gått uten å sove»), en morsom og anbefalt aktivitet hvis du vil se en annen person inn i øynene enn kveld i stedet for å se på TV. Og det var nettopp det vi ville denne kvelden: komme bort fra kjøkkenstua der vi har tv`n, og der vi altfor ofte synker sammen når kvelden kommer… og blir der. Stua vår blir aldri brukt, det er nesten så jeg har dårlig samvittighet over det arme rommet. Men denne kvelden altså, da satt vi endelig der. Stearinlysene var tent og det var i det hele tatt ganske koselig i rommet. Men så skjer det som ofte skjer. Januarsitringen merkes i kroppen. Denne kløen etter å forandre noe. Jeg scanner stua og ser fort hva som må gjøres. En intetsigende, hvit vegg står og omtrent trygler om litt kjærlighet og omtanke. Denne veggen har stått urørt siden vi flyttet inn, og bare det er jo ganske utrolig!

«Jeg må male den veggen», sier jeg midt i spørsmålsrekka… Og når den følelsen først har satt seg i kroppen kan ikke morgendagen og åpne byggvarehus komme fort nok. Uten å egentlig planlegge noe mer stod jeg utenfor malingssjappa tidlig neste dag, kjøpte meg med et par spann maling og gikk i gang med jobben. Det ble kalkmaling denne gangen, i fargen antikkgrå, og jeg kan si med en gang at dette var en treningsøkt av de bedre. Så tung å male med! Jeg hadde tenkt å male med lange strøk for å få et rolig uttrykk, men etter første strøk var jeg så sliten og lei at det andre laget ble klæsjet på. Noe som synes på sluttresultatet. Men jeg likte det, og syntes egentlig at det røffe uttrykket ble fint. 

_MG_5918

_MG_5922

_MG_5913

_MG_5927

Sånn kan det gå når man skal ha det litt hyggelig sammen en fredagskveld.

I dag får jeg et spennende besøk til gården. Dere skal snart få vite litt mer.

Ha en super uke!

//MARTHE//

ET NYTT ÅR

Godt nyttår, kjære lesere!

Jeg tok meg en lang og god juleferie og har virkelig slappet av. Jula handler om en fin balanse mellom sosiale sammenkomster, aktivitet og total avslapping- noe jeg klarte til gangs denne gangen. Fulladet, motivert og glad tar jeg fatt på et nytt, spennende år, og jeg håper dere vil slå følge.

7d667a38-b021-4cab-8742-47a31e3597de

Foto: Ole Eltvik

Hei, 2018, dette vil jeg fokusere på i år:

De første fire månedene av året er satt av til et stort prosjekt som kommer til å ta mye av min tid. Jeg har tatt permisjon fra bibliotek-jobben min og dedikerer meg fullt og helt til dette prosjektet. Akkurat nå er det bare fryd og moro, men i løpet av de neste månedene vil jeg sikkert ha vært gjennom hele følelsesregisteret. Følg med!

Lese bøker. Det kiler i magen ved tanken på at et nytt bok-år ligger foran meg. Noen av min favoritter fra i fjor:

En moderne familie – Helga Flatland

Et helt liv – Robert Seethaler

Pust for meg – Cecilie Enger

Arv og miljø – Vigdis Hjorth

Alt uavklart – Unn Conradi Andersen

Talte dager – Heidi Linde

Du er så lys – Tore Renberg

Ungdomskulen – Heidi Furre

Nei og atter nei – Nina Lykke

Det gode vi ikkje gjer – Ragnhild Kolden

Være beinhard på prioriteringene. Jeg skal hele tiden ha en god dialog med meg selv og min egen magefølelse. Har jeg lyst til dette? Er dette noe jeg må gjøre? Hvem gjør jeg dette for? Det gjelder å velge det som er bra for meg og gjengen min, uansett hva andre forventer. Noen ganger er det veldig klart hvordan jeg skal prioritere, andre ganger gnager samvittigheten meg nesten sønder og sammen og snarveiene og den enkle vei er langt utenfor rekkevidde. Da kreves det mot og styrke og stå på-vilje. Men magefølelsen, folkens, følg den, den har som regel rett.

Senke kravene. Til det meste som har med meg selv å gjøre. Jeg er bra nok! Og det er du også, bare så du vet det.

Si mer JA. Jeg trodde jeg måtte si mer nei, men jeg har snudd litt på det og bestemt meg for å si mer ja. Ja til å være med de menneskene som gir meg energi, ja til å kjenne etter hva kroppen min trenger, ja til å være i aktivitet, ja til å prøve nye ting, spise godt, høre på musikk, reise, leke med døtrene mine, være tante. Ja er så mye gøyere enn nei.

Være tilstede.  Jeg tar inn mye av det som skjer rundt meg. Lukter, lyder, stemninger, skyer, skygger, sollys, tåke, teksturer. Jeg myser, ser, tar på, føler. Og det skal jeg fortsette med.

Legge bort mobilen i den hellige tida mellom skole og leggetid. Bort med den! Denne blir vanskelig.

Ringe vennene mine mer. Jeg var alltid den som ringte. Men så slutta jeg. Nå er det på tide å ta opp telefonrøret igjen!

Ikke gå til sengs med telefonen. Jeg har en såpass fin mann at jeg velger han i stedet for.

Jeg skal shoppe mindre og gi bort mer. Veldig lett når jeg er uten lønn i fire måneder.

Denne høsten har det skjedd noe med kropp og sinn hos meg, jeg har blitt tøffere, tør mer, tør å kjenne etter og hanskes med det som trenger å luftes. Jeg er gladere (sånn på ekte), friere. Voksen? Er det sånn det føles? Denne tryggheten som kommer etterhvert. Så alle disse tingene jeg ønsker for 2018 er jeg allerede i gang med. Det er ting jeg vil fortsette å ta med meg inn i det nye året.

La oss slå følge inn i det nye året, jeg gleder meg til å ta fatt på de blanke arkene!

//MARTHE//

 

God jul alle kjære, gode, trofaste, nye og gamle lesere! Bloggverdenen er fortsatt en fantastisk verden å få boltre seg i, og jeg er så glad for hvert og ett av besøkene jeg får. Nå er julestua (eller strengt tatt så er dette kjøkkenet vårt, men vi oppholder oss så mye her at vi bestemte oss for å ha treet her i år) pyntet og klar til juledagene. I år er alt veldig tradisjonelt, med rød duk, gamle julekuler på treet og tente lys. Det føles lunt og koselig.

_MG_5885

_MG_5877

_MG_5879

_MG_5886

_MG_5887

_MG_5888
_MG_5893

 

_MG_5896

Nå ønsker jeg hver enkelt av dere en fredelig og god jul. Bruk den med de dere er glad i.

Takk for i år! GOD JUL!

//MARTHE//

http://marthebo.no/2017/12/24/4657/

JULETREHOGST

Vi dro på juletrehogst forrige helg, da temperaturen var på minussida og skogen hadde tatt på eventyrdrakt. Vi labbet med snø til knærne, og både bestemora og bestefaren forsvant med snø til midjen og fikk latteren til å runge og slå mellom trestammene. Vi måtte riste vekk snøen for å finne treet vårt, og det var spennende, nesten som å åpne en pakke. Og der sto det, nederst i en bakke, og lente seg mot et større og sterkere tre, gjemte seg litt liksom. En fin aktivitet som gav roser i kinnene og glade kropper. Og i morgen viser jeg treet ferdig pyntet. Jeg kjenner jeg blir mer og mer tradisjonell, så i år pynter vi treet i kveld, lille julaften. Alle de gamle julekulene fra mannens besteforeldre, barnas hjemmelagde kuler og kuler jeg har samlet opp igjennom årene er tatt frem og venter på å få pryde den grønne grana.

_MG_5792

_MG_5831

Håper dere har en fin kveld, at skuldrene er senket og at alt er klart for morgendagen. Her er forventningene store for de små. Vi bruker kvelden i dag på «Snekker Andersen», pynting av tre og dypdykk i godteriskålene. I morgen skal jeg ønsker dere god jul på ekte.

Ha en fin kvelden før kvelden!

//MARTHE//

SMÅ FORBEREDELSER

Avslappa pus, avslappa hus? Ja, sånn passe. Vi klargjør heimen til helgebesøk. Mamma og pappa kommer over fjellet østfra, og det er så utrolig fint at vi kan ønske dem velkommen til et vinterhvitt Stryn. Det er et eventyrlandskap uten like her om dagen! I går var jeg på julebord med jenteklubben på fjellet og transporten ned igjen var kjelke (jeg trenger ikke si noe om at kjelken knapt ville gå fremover og jeg endte opp med å dra kjelka etter meg i fire kilometer). Snøskavlene på hyttetakene var akkurat som i en Disney-film: store, tjukke og lune. Det ligger snø nede i bygda også, og det er jammen ikke ofte på denne tida av året. Jeg har hatt noen nydelige kveldsturer med knirkende snø under meg og stjernehimmelen over meg.

Forberedelsene til besøket består i å sanke granbar og legge på trappa, bake litt god bakst å ha i fryseren og sprute litt grønnsåpelukt i hjørnene. Og hvis du, som oss, ikke har tid/lyst/ork til å gjøre så altfor mye hjemme: putt blomster i vasene, litt julegodt i skålene og tenn lys! Da er stemningen satt.

_MG_5757

_MG_5754

_MG_5747

Jeg ønsker dere en god ukeslutt! Gjør noe gøy og fint.

//MARTHE//

Bomull og blekk og fine julekort

Innlegget er laget i samarbeid med Bomull & Blekk

Ikke bestilt julekortene enda? Det er ikke for sent. Jeg ropte ut en utfordring til småjentene mine en søndag: hvor fort klarer vi å lage et julekort? Vi løp ut, jentene stilte seg opp ute i hagen (det er alltid en fordel med dagslys, så ta med det/den/de du skal fotografere ut). Jentene smilte, mammaen knipset, og så var det bare å springe inn igjen, laste bildene inn på mac`en, redigere lett og laste opp bildet hos Bomull & Blekk. Et par dager senere lå julekortene i postkassa. Hos Bomull & Blekk får du høykvalitets julekort av fineste sort, og med en litt annerledes og finere (synes jeg) design enn hos mange av kjedene. Jeg synes spesielt kortet med gull-konfettien er helt fantastisk fint, og valgte dette som ett av to julekort. Du kan velge tekst bakpå kortet, og vi valgte en kort tekst som passer til alle vi sender til.

_MG_5779

Nå får dere som følger meg 15% rabatt på julekort frem til 15. desember, bruk rabattkoden «marsipanogsmilefjes». Bestiller dere innen da er dere også garantert kortene før jul.

Nå skal jeg kose meg med nøtter og tente lys, mens jeg skriver på konvoluttene og sender dem til kjente og kjære.

Ha en god adventskveld!

//MARTHE//

Julereportasje

For et år siden hadde jeg besøk av frilanserne Ann Merete Slåttland og Irene Lunde. Jeg hentet de på flyplassen i nydelig desembervær, men uheldigvis gjorde Stryn som den ofte gjør når det er fint vær: pakker seg inn i tåke. Takk til deg, Stryn, du som er så vakker at det svir i øynene, du ville liksom ikke skinne når det skulle komme fotografer til gards. Men tåke er jo heldigvis stemningsfullt, og det var jo tross alt innendørs det skulle (burde) skinne. Ann Merete og jeg er gamle kjente og det var så hyggelig å sitte rundt bordet og skravle. Det var derfor spennende å se hva som stod i reportasjen i denne ukas Bolig Drøm. Men hun hadde, som ventet, sydd sammen en fin og stemningsfull reportasje. Irene gikk på selvstyr rundt i rommene, og det var litt skummelt å ikke alltid vite hva hun fanget med kameraet. Det er jo ikke sånn at hver eneste krik og krok er like fotogen i dette huset. Men reportasjen ble veldig fin, selv om huset vårt ble halvparten så stort i teksten (det hadde vært digg når jeg tok fredagsvasken) og den ene katten vår ikke er her lenger. Og ja, så har stua blitt svart, vi har fått nye spisestuestoler, det har blitt kontor oppe, vi har fått en annen sofa på kjøkkenet og annet innhold i samtlige hyller. Hm, forandringstrangen har visst vært like stor i 2017 som i tidligere år.

_MG_5735 _MG_5737 _MG_5738 _MG_5739

Så kanskje dere må komme en gang til, Ann Merete og Irene?

Ha en fin kveld til dere som titter innom!

//MARTHE//

1. søndag i advent

Sånn… Da er den her. Denne fine ventetida som egentlig føles mest som en eneste lang lørdag. Dagene er preget av mer kos enn ellers, mer tid til hverandre, flere filmer, flere kaker, mer pynting, haugevis med klementiner. Og som alltid fra min kant: litt mindre blogging enn ellers. Skuldrene mine er lavere, jeg forsøker virkelig (iherdig) å slappe mer av i denne tida enn ellers. Jeg kjenner jeg blir litt opprørsk mot og lei alle som klager over denne stressende tida. Er det ikke bare å legge lista litt lavere? Kjenn etter om du virkelig vaske ned huset før jul, om du bake, om du gi selvlagde gaver til hele slekta. Det er selvfølgelig koselig å gjøre litt ekstra ut av det meste før jul, men ikke om alt drukner i krav om å må, bør og skal. Dette minnet jeg meg selv på da vi tente det første adventslyset i dag. Vi glemte teksten på det enkle verset vi skulle synge, og fyrstikken måtte vi tenne fire ganger før seksåringen fikk flammen til å ta tak i stearinlyset. Men jammen var det fint.

_MG_5731

_MG_5734

Småjentene og jeg fant de store eskene med julepynt i kjelleren i dag. De fikk velge pynt til rommene sine, og tok stor eierskap i å gjøre rommene juleklare. Heldigvis har de sterke meninger om hvordan de vil ha det. Det er en fin ting. Eierskap til ting er det visst flere i familien som tar… Jeg oppdaget at jeg hadde latt de fine grå stjerne dere ser på bildet henge igjen etter stylingen jeg gjorde for Keiserens Nye. De passet såpass bra inn at de på umerkelig vis har fått henge. La oss kalle det reklame, så kanskje de får henge der for alltid. Knis.

Håper du gjør ventetida di fin.

//MARTHE//

MYK HVERDAGSKOMFORT

 

Denne uka har det vært stille på bloggfronten. Uka har regnet vekk i et voldsomt vestlandsvær, jeg har hatt et stort styling- og fotooppdrag for Tonning & Stryn (de som lager de vakreste kvalitetsmøblene, vet dere), lesestundene på biblioteket har vært mange og familietid, trening og kos i sofakroken har blitt prioritert foran Mac-tid. Vi velger selv hva vi bruker tida vår på, ikke sant? Sånn som i dag, da vi suste opp på fjellet og gikk på ski med sol i øynene og halvannen meter med snø under oss. Heldigvis hadde alt regnet nede i bygda kommet som dynemyk snø noen høydemeter lenger opp.

Jeg så gjennom bloggen og oppdaget at det har vært mange stuebilder de siste månedene. Og veldig lite fra sofakroken på kjøkkenet. Det har vel sin forklaring i en veldig slitt og ikke så fotogen Ektorp-sofa som har vært en fast traver i heimen i mange, mange år. Med gode søkk for stumpen der vi ofte sitter føles hele sofaen som en eneste stor, varm klem når vi setter oss i den. En perfekt familiesofa som vi kan søle og slabbe i, men som sagt: noen interiørbloggpryd er den ikke. Skitt au, jeg trives i denne kroken, det er vel her jeg oppholder meg aller mest når jeg er innendørs. Herfra jobber jeg på den bærbare Mac`en, her ser vi barne-tv sammen, her leser jeg, her sover jeg middag, her sitter jeg i armskroken. High five for litt deilig hverdagskomfort!

_MG_5657
_MG_5659

_MG_5666

_MG_5673

Og har dere forresten fått med dere at Dagny Fargestudio har kåret GUL til årets farge for 2018? Da passer det fint at den gamle sofaen har noen gule klatter i form av puter og pledd som rett og slett gjør den ganske så oppdatert.

Ha en fin søndagskveld! Her er det nybakt brød på kjøkkenbenken, så jeg tror det må bli noen skiver før det bærer ut i kald novemberluft for å høre på podcast og gjøre hodet klart for ei ny uke.

//MARTHE//