NÅR FORANDRINGSTRANGEN KOMMER…

Jeg elsker bygda jeg bor i. Friheten det gir å leve her. Alle køene vi slipper unna. Alle de ledige parkeringsplassene. De åpne menneskene, takhøyden og gründerånden. Naturen. Den friske luften, årstidene som er så sterke. Nordlyset. Stjernehimmelen som er sterkere og klarere enn noen andre steder. Fjordene, innsjøene, elvene, breene. Hagen vår, plommetrærne, den gamle muren med mose, bjørketreet med husken i, utestua og verandaen som er rammet inn i grønt om sommeren. Ugla som bor i skogen rett utenfor oss. Jeg elsker bringebærene, og gressløken og solbærene og salaten som vokser villig her, jeg elsker at kysten er en kort tur unna, der landskapet er helt annerledes og minner mest om Skottland. Ja, alle disse tingene elsker jeg.

Men jeg innrømmer det… Noen ganger lengter jeg etter brostein, ekstra god kaffe, gater med støy, spennende butikker med all verdens utvalg, kjære barndomsvenner, små ukjente smug, restauranter, puls, klubber, dansing til tidlige morgener og høye bygninger. Noen ganger står fjellene her for tett, noen ganger er vinteren for lang, noen ganger presser tårene på for hver eneste tanke jeg sender østover og det livet vi kunne hatt der. Menneskene vi kunne hatt nær.

Og da kommer forandringstrangen. Noe må gjøres. Jeg må få tankene over på andre ting. Malekosten er som oftest svaret, og denne gangen ble forandringen dramatisk. Med omgangssyke og svettetokter svingte jeg kosten og malte ut all frustrasjon og tankespinn. Jeg overførte det svarte inni meg til veggene, og følte meg faktisk lettere og gladere da veggene var malt.

_MG_9283
_MG_9292Jeg har funnet ut at dette rommet fungerer best når møblene får stå ut i rommet. Tenk over det når dere møblerer et rom, det er ikke alltid den beste løsningen å sette sofaene inntil veggene. Hay-bordet og et gammelt teakbord fikk flytte inn. Jeg trengte å tilføre varme til rommet med brune gjenstander, og det brune skinnet føltes helt nødvendig her inne.

_MG_9294

_MG_9296

_MG_9299

Pus godtok forandringene med en gang. Hun er vant til at hjemmet hennes er forsøksbase for matmors interiørkrumspring.

_MG_9286

Bildene på veggen er foreløpig hengt opp på sine gamle spikre, men her har jeg lyst til å gjøre noe nytt. Jeg har bestilt nye eikerammer for å tilføre litt mer mykhet, og kanskje jeg skal lage en ny bildevegg? Jeg tar gjerne i mot tips, og gleder meg til å leke meg videre i dette rommet – som plutselig føles helt nytt og annerledes.

Og bare sånn at det er helt klart, jeg er ekstremt privilegert i det livet jeg lever, med friske barn, en flott mann og alt jeg kan ønske meg. Jeg er stort sett flink til å tenke positivt og se hva jeg har, ikke hva jeg ikke har. Men det lille hjertesukket i begynnelsen av innlegget er også en del av livet, og jeg tror vi alle har det sånn, selv om vi sitter på toppen av verdens kransekake. Og det må være lov. Nå er tankene tenkt, og jeg er ferdig med dem. Dessuten har jeg en helt ny stue!

Ha en strålende dag!

//MARTHE//

stoldrama

Det er en helt vanlig, avslappende onsdagskveld her hjemme. Jeg simultankapasiterer og leser bok og scroller på mobilen samtidig, og midt i et helt udramatisk avsnitt i boka får jeg hjertet i halsen. På den lokale kjøp/salg/bytte-siden har et hotell lagt ut en gammel spisegruppe. For mange ser nok denne spisegruppen ut som et vanlig eikebord med åtte pinnestoler rundt, men for hun som har ønsket seg disse stolene siden hun så dem på en messe for 6 år siden (les: jeg!) gjenkjenner hun designskatten med det samme. Stolene er Ola Windsor, designet av Alf Sture for Tonning Møbelfabrikk på 60-tallet. Jeg kikker kjapt på nettet og kan lese dette om en av høvdingene innenfor norsk design: «Alf Sture (1915-2000) er en av nestorene i norsk møbeldesign. Han har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sine former og interiører. Møblene, sa han, skal fungere etter sin hensikt. Særlig er det viktig at sittemøblene er tilpasset anatomiske krav, men utover dette bør de med sin form være med på å prege et miljø med trygghet og varme, og gjerne appellere til noe kjent og kjært.» Jeg skimter også ny-prisen, nærmere 9000,- for èn stol, og foreløpig ligger budet på salgs-siden på 1500,- for hele spisegruppen. Resten av kvelden går med på å overtale mannen til hvorfor vi trenger åtte nye stoler i hus, når vi allerede har kjelleren full («jammen, det er jo fint når det står åtte like stoler rundt bordet, det har vi aldri hatt før… det må nemlig nevnes at de eneste like stolene vi har er fire Eames-stoler, og de er for lave for spisebordet vårt)

Neste morgen kan ikke komme fort nok, budet står nemlig til kl 12 denne dagen, og sist jeg sjekket var det få interesserte. Mannen min og jeg legger et tak på hvor mye vi er villige til å gi, og føler oss rimelig sikre på at stolene blir våre for denne summen. Jeg får ansvaret for å legge inn budene. Jeg reiser i lunsj til en venninne, og 1140 sjekker jeg budet. Oj, flere tusen kroner opp og heftig budkrig, her er det flere som har skjønt hvilke stoler det er snakk om. Jeg beklager til venninnen min som serverer gulrotkake og kaffe og heier med røde kinn mens jeg og mannen min ringer frem og tilbake til hverandre, den ene like ivrig som den andre, disse stolene må bli våre. I tankene har jeg allerede malt dem svarte og plassert dem rundt spisebordet vårt (for stolene var opprinnelig røde), og nekter faktisk å la dem glippe. Men jeg tør ikke by mer, vi er allerede langt over grensen vi satte for oss selv. Tre minutter før fristen kommer et nytt navn inn i budrunden, søren heller, rekker jeg å tenke, før jeg ser at det er min egen mann som byr og skremmer alle de andre av banen. Jubel og glede og verdens gladeste telefonsamtale til han som virkelig vet hva kona setter pris på. Takk, Rasmus!

Så nå står åtte Ola Windsor-stoler plassert rundt omkring i huset. Nylakkerte i Dempet Sort fra Jotun Lady, matte og helt som nye. Jeg har kjøpt lintrekk til stolputene, og jeg har tro på at disse gamle klassikerne vil få mange hyggelige stunder rundt bordet vårt i årene fremover.

 

 

_MG_9272

_MG_9274

Og ja, jeg har et flott eikebord til overs, om noen skulle være interessert.

//MARTHE//

PÅ UTSIDEN

Jeg innser at jeg nesten hver gang viser bilder fra innsiden av huset, men skriver om det som er på utsiden. Om de tusen fossene som velter nedover fjellsidene når høstregnet slår til, om vinden som kaster seg fra de høye toppene, om urtene som vokser i små kasser på verandaer og trapper, om sol som forsvinner og sol som kommer igjen, om litt for trange daler og mange store hjerter, om gyllent høstløv og spirende plommekvister. Jeg tok for en gangs skyld med kameraet ut. Jeg er altfor dårlig til det, og bruker som regel mobilen til å dokumentere heftig fra skiturer og fjellturer (ta en titt på min instastory, der dukker disse tingene opp). Men som Østlandsjente som er vokst opp på det flateste innland er disse omgivelsene noe som får meg til å miste pusten (eller trekke den ekstra godt ned i lungene) hver eneste dag.

 _MG_9224 _MG_9247

_MG_9255

Dagene har vært iskalde og klare, men nå lader jeg opp til en lang periode hvor det er meldt regn, regn og regn. Jeghar derfor kjøpt store malingsspann for å ha noe å gjøre innendørs. Jeg kan love drastiske endringer i ett av rommene her i huset. Følg med!

//MARTHE//

Alle hjerters dag – for han

Innlegget inneholder annonselenker

Hver eneste morgen hører jeg kaffetrakterens småpludring nede på kjøkkenet. Lukta av nykverna kaffebønner lister seg opp trappa, smyger seg inn på soverommet og gjør det sånn cirka fire ganger lettere å våkne. Og når jeg omsider kommer meg ned i første etasje (mens jeg fremdeles gjør et iherdig forsøk på å våkne skikkelig), er den gylne koppen med glovarm, oppkvikkende kaffe ferdig og klar til å nytes. Det er han som lager den.

Matpakken han lager hver dag jeg jobber på biblioteket gjør lunsjen ekstra morsom, fargerik og ofte rimelig romantisk. Matpapiret er nemlig ikke kjedelig og hvitt, men fylt av interne vitser, spontane dikt, tegninger og kjærlige ord. Det er han som skriver dem.

Jeg er glad vi gjør disse tingene for hverandre (for jeg er hyggelig tilbake også, om noen lurte). Alle disse små hverdagslige tingene vi gjør for hverandre som det bor så mye respekt og kjærlighet i.

Men èn ting er vi ikke så gode på. Vi feirer ikke Alle hjerters dag 14. februar. Her ligger det sikkert en blanding av trass og tradisjoner, for en dag viet til kjærligheten er jo bare fint. En ekstra grunn til å kose seg på en dag som kanskje ville være lik alle andre om vi ikke hadde noen som minnet oss på å vise litt ekstra oppmerksomhet til den vi elsker. Gi hverandre en oppmerksomhet, en god middag eller gå en tur sammen.

Jeg har fått sette sammen en collage av ting jeg gjerne vil gitt min kjære fra TRENDHIM på Alle hjerters dag eller hvilken som helst annen dag i året. Kan noen se hvilken farge jeg er ekstra glad i om dagen? Blått mot skinn og tre er så vakkert, og jeg håper min kjære synes det samme.

PicMonkey Collage

slipsnåler, luer og hatter, vesker, solbriller, kortholdere, slips

God Alle hjerters dag, når den tid kommer!

//MARTHE//

Små ting som gjør meg glad akkurat nå

– varmt lys når sola passerer stuevinduet –

– boka «Ensom ulv»-

– sangen «Animals» av Carl Louis –

– grønn smoothie-

– grønt gress nede i dalen, skiløyper og påskestemning på fjellet –

– fast middag hos svigerforeldrene mine hver mandag –

_MG_9184

_MG_9190


_MG_9170

– skyggespill –

– den trygge armskroken jeg blir tilbudt hver kveld –

– morgenritualet: krype opp i sengene til døtrene og vekke dem stille med kyss og klem –

– scones til kveldsmat –

– pilates –

– sangen «sky» av Emilie Nicolas –

– åtte nye spisestoler som snart får nytt liv og farge –

– dere –

//MARTHE//

Husvask-tips

Innlegget inneholder annonselenker

Ah, den følelsen når huset er vasket og alt ligger på sin plass. Den er rimelig god. Mitt aller beste husvask-tips gjør at vasken går unna i en fei. Faktisk skulle du ønske den var litt lenger. Her er det du trenger:

– Et usminket ansikt

– Håret i en topp på hodet, bort med alt som kan irritere deg i aktiviteten.

– Komfortable klær. Joggebuksa eller treningstightsen.

– Og det viktigste av alt (trommevirvel): noe godt på øret.

Det siste punktet er det essensielle her. Har du noe spennende, interessant og godt å høre på går vaskingen og ryddingen som en lek. Jeg tar meg selv i å kose meg med disse ellers så kjedelige syslene. Jeg har fått prøve STORYTEL en periode, og kan virkelig anbefale lydbok-appen til alle som vil ha en venn på øret under husvasken, gåturen eller en rolig stund i sofakroken.

_MG_8489

_MG_8494

Jeg jobber på bibliotek og har bøker nært hjertet. Jeg sier ofte at tida du bruker på å lese eller høre på bøker er tid du aldri angrer på. Og kan du kombinere den tida med andre fornuftige ting er det en real vinn/vinn situasjon, spør du meg.

Nyt bøkene og egentida, og prøv Storytel!

//MARTHE//

små tegn

Jeg putter inn små vårtegn i huset. Litt overalt egentlig. En liten kvist her, noen løkblomster der. Mer skal det ikke til for å fornemme at vi snart kan snuse på en ny sesong. Vi er forbi den mørkeste delen av året, på vei inn i det lyse. Jeg karrer til meg det jeg kan av sol, blir stående å myse når den tilfeldigvis treffer meg gjennom vinduene der jeg jobber.

_MG_8696

_MG_8703

_MG_8710

Og innomhus får jeg lyst til å forandre – igjen. Ikke fordi jeg trenger mye nytt eller ikke er fornøyd med det jeg har. Forandring, bare fordi det er godt å tenke nye tanker innimellom. Følg med, kanskje jeg svinger en malerkost eller drar i hus noe nytt eller brukt.

Ha en god tirsdagskveld!

//MARTHE//

Fredagsfølelsen

Innlegget inneholder annonselenker

Ah, den vidunderlige fredagsfølelsen. Som faktisk kommer på torsdag for meg i et halvt år fremover. Jeg jobber mindre i min faste stilling for en stakket stund, og det gjør at jeg kan takke for meg torsdag kveld og seile inn til langhelg. Slett ikke verst. Ja, man må kutte litt ned på reising, dyre kaffekopper og kleskjøp, men det tror jeg alle kan ha godt av å gjøre iblant. Men fredagsbuketten min, den må jeg ha. Denne gangen i nydelige lilla og rosatoner. Samme farge som dagens vakre soloppgang. Ah, blomster og sol kan faktisk gjøre dagen bittelitt (eller masse!) bedre.

_MG_8678

Dette speilet gjør virkelig rommet vakrere, og er passende nok fra Vakre Rom.

_MG_8681

_MG_8685

_MG_8687

_MG_8690

Vi skal i dåp til en nydelig liten Vilma i helgen, og små smykker og skatter må pakkes ned. Til hovedpersonen, selvfølgelig, men også litt til meg selv. Jeg er så glad i smykket mitt fra An Magritt, du finner dem HER, og gulløredobbene fikk jeg av mamma i jula. Jeg snoket rundt i smykkeskrinene hennes og falt for det enkle og vakre ved dem. Takk, mamma.

_MG_8691

_MG_8694

Men før helga kicker skikkelig til for resten av familien skal denne jenta jakte på snø og fine skispor i fjellet.

Ønsker dere en fin fredag i januar!

//MARTHE//

SOLA ER TILBAKE!

Man vet ikke hva man har før man mister det, og selv om jeg ikke mister sola to måneder i året, så føles det i alle fall sånn. Østlandsjente som jeg er legger jeg ikke skjul på at det er tungt å bo i en dal der tåke og mørke dominerer vinteren. Men i dag, i dag vinket den fra bak fjellet, den laget skygger på tømmerveggene og kilte meg på nesa, sola var tilbake! Jubel og glede og vårfølelse. For ja, gradestokken har vist 12 grader i dag, og jeg har sust rundt i skinnjakke og sneakers. Helt feil i januar, men bittebittebittelitt deilig, sånn isolert sett. Men veldig skremmende sett fra et klimaperspektiv.

Vårfølelse er det også innendørs, der små, spretne løkblomster strekker på halsen og skuer ut mot strålene utenfor. Midtstua er mitt lille rom, her har jeg kontor hvor jeg skriver og blogger, og en deilig, myk sofa hvor jeg trekker meg tilbake på kveldstid og leser bøkene mine (eller scroller nedover Instagram, Facebook og Snap… som jo skjer)

_MG_8666

_MG_8667

Behind the scenes…

_MG_8671

_MG_8673

Jepp, det kom faktisk en tåre i øyekroken da sola tittet frem, for jeg er et ekte barn av sola og henter mye av energien min fra den runde kula. Så nå håper jeg piffen er tilbake i en litt vintersliten kropp og at energien stiger i takt med lysere dager.

Flere som kjenner på det samme?

Ha en strålende (!) kveld!

//MARTHE//

vegetarlasagne og rocky road-ruter

Regnet dundrer nedover fjellsidene, og der verden var hvit og myk og vakker forrige helg står det nå igjen et mørkt, hardt og vått vinterlandskap. Kontraster. Hva er vel da bedre enn å kose seg inne med et skikkelig kosemåltid? Gjerne etter en våt tur i regnet, da smaker alt så mye bedre. Jeg hadde en gjeng venninner på besøk her en kveld, og denne menyen slo skikkelig an. Det blir ikke siste gang jeg lager disse to enkle rettene.

Rocky road-ruter kan du finne HER. Mat på bordet er en av mine store favoritter på matbloggfronten, og dama bak bloggen er like fin og inspirerende som bloggen selv. Hei, Ina! Stikk inn og prøv oppskriftene hennes.

Oppskriften til vegetarlasagnen fant jeg inspirasjon til litt her og der, og oppskriften får du litt lenger ned.

_MG_8614

_MG_8618

_MG_8620


_MG_8630

_MG_8645

 

VEGETARLASAGNE

Nok til 4 pers.

Tomatsaus:

3 fedd hvitløk
1 løk
1 ss olivenolje
1 ½ ts salt
pepper

oregano og basilikumskrydder
1 squash
1 paprika
300 g sjampinjong
1 boks hermetiske cherrytomater
1 ts sukker
6 lasagneplater

Ostesaus:

3 dl creme fraiche

4 dl revet ost, jeg brukte en blanding av hvitost, parmesan og mozarella

2 ts malt muskat

Til toppen:

4 dl revet ost, jeg blandet hvitost og parmesan

50 g fetaost

8 mozarellakuler

fem cherrytomater delt i to

Steketemperatur: 200 grader.

Start med å kutte alle grønnsakene og klargjør øvrige ingredienser til lasagnen. Dette gjør alltid matlagingen mer effektiv. Ha løk og hvitløk  i en middels varm panne med olivenolje, salt, pepper, oregano og basilikum. Surr til løken blir blank. Tilsett resten av grønnsakene og surr videre i et par minutter. Tilsett tomatene og sukkeren og la det småkoke i 5 minutter.

I mens rører du sammen creme fraiche, ost og muskat.

Start med tomatsaus nederst i en ildfast form (ca 20×30 cm), så pastaplater, deretter ostesaus. Gjør dette til du ikke har mer saus og avslutt med ost og cherrytomater på toppen.

Inn i ovnen i 30 minutter, så er det bare å sette seg tilbake og nyte en god munnfull fredagshygge.

Perfekt comfort food i gråværet!

_MG_8623

Ønsker dere en god fredag!

//MARTHE//