FREDAGSSTEMNING

En tur i skogen på fuktig bakke. Fargene har begynt å forandre seg. Lufta er skarp og gir meg en forsmak på årstiden som lurer bak hjørnet. Jeg stikker innom utestua på vei inn igjen, og plukker med meg fredagsbuketten. Sånn, da kan helga komme.

_MG_9763

_MG_9767

_MG_9770

Jeg innser at jeg med dette ønsker «god helg» for første gang denne sommeren. Det betyr vel at hverdagen er på vei tilbake. Håper dere tar godt i mot den.

//MARTHE//

KYSS HVERDAGEN – her er boka mi

For nøyaktig ett år siden mottok jeg en melding på Instagram. Marte, som driver Filiokus Media, hadde lenge gått svanger med en bokidè. En type famililivsstilsbok med oppskrifter, aktiviteter og tips til å få hverdagen til å bli litt finere. Hun lurte på om jeg ville skrive boken. Jeg husker hvordan blodet mitt omtrent boblet i årene, og jeg kjente en slik indre motivasjon som du ikke vet at du har før du plutselig står ovenfor det som føles som noe du bare MÅ gjøre. Dette MÅTTE jeg gjøre. Det var meningen at jeg skulle gjøre dette.

Da jeg satte i gang med arbeidet i januar i år visste jeg ærlig talt ikke hva slags bok dette skulle bli. Vi hadde noen ideer. Noen løse notater. Men både redaktør Marte og jeg satt nok med en følelse av hva som skulle formidles. Og denne følelsen skulle ned på papiret. Jeg har aldri gledet meg sånn til å gå på jobb. Ordene kom så lett. Jeg var aldri stresset. Aldri lei. Jeg var harmonisk på en helt annen måte enn jeg noengang har opplevd. Mannen min merket det, barna mine merket det. Jeg lærte så uendelig mye om meg selv i denne prosessen, og kan faktisk si, med hånden på hjertet, at jeg har blitt et annet menneske av denne boka.

Men at det faktisk skulle bli en fysisk bok, det har vært vanskelig å se for seg. Jeg har fått se pdf`ene. Jeg har fått se hvordan illustratøren har lekt med fonter og det estetiske uttrykket. Men at det skulle bli en bok jeg kunne bla i og holde i hendene har vært en uvirkelig tanke.

Jeg har lenge visst at boka ville ligge klar fra trykkeriet i overgangen august/september. Da skulle jeg få tilsendt de første pappeskene. I helga kom forlaget til Stryn for å lage filmer til boka (for boka blir mer enn en bok), og den første kvelden tok Marte-redaktør ordet. En nydelig tale om hva prosessen med boka har betydd. På slutten sa hun at hun hadde en liten overraskelse til meg. Jeg tenkte ikke èn gang på at det kunne være boka hun kom med, og skjønte ingenting da hun stod der med boka MI i hendene. Med mitt navn på forsiden. Den vakre, vakre boka. Tung og deilig i hendene. Tårene spratt og jeg forstod det ikke. Jeg trodde ikke det skulle bli så spesielt. men det var STORT. Så fryktelig stort. Det har blitt en bok. Min bok.

Det tok mange minutter før jeg turte å åpne boka. Den måtte få ligge litt i fanget mitt. Jeg var faktisk litt redd. Hva om jeg ikke likte den? Hva om papiret ikke føltes riktig? Om fargene på bildene hadde blitt feil? Om jeg leste noe som føltes rart. Men så åpnet jeg den. Og den har blitt så fin. Folkens, den er så fin!

_MG_9752
_MG_9761

Det var så fint å se navnet sitt på forsiden av en bok. Dette har jeg drømt om i mange år.

_MG_9762

Ett av utsalgsstedene blir Voma her i Stryn, og da jeg var innom Kari, som eier Voma, etter at hun hadde fått bøkene ventet hun med tårer i øynene, boka i fanget og en fin gave til meg. Koppen med «Ta vare på minuttene» passer perfekt å sippe til mens jeg blar gjennom boka. Og responsen fra dere der ute har vært så fantastisk. Hundrevis på hundrevis av meldinger på Instagram og Facebook, folk som har ringt og stoppet meg på gata. Jeg er helt overveldet, og har ridd på en bølge av lykkeadrenalin siden lørdag. Det eneste som føles litt kjipt nå er at det er en hel måned til jeg får slippe boka for salg. Men som jeg gleder meg til å dele den med resten av dere! Jeg håper så inderlig at dere vil like den.

_MG_9759

Om det er noen som skulle være interessert i å kjøpe «Kyss hverdagen» kan den forhåndsbestilles i din lokale bokhandel. Bare gå inn og be de bestille boka til deg. For dere som bor i Stryn blir det slippfest på Voma og signering av boka 15. september.

Hurra!

//MARTHE//

BOKTIPS: Blåbärssnår, äppelskrutt och rabarberskugga

Når en bok heter «Blåbärssnår, äppelskrutt och rabarberskugga» og har undertittelen «Bakning och känslor genom naturen» sier det seg nesten selv at den er vakker. Men at den skulle være vakker, både visuelt og tekstmessig, at tårene skulle trille første gang jeg åpnet den – det ante jeg ikke. Jovisst, blir jeg berørt av fine tekster og vakre bilder, men å gråte av en oppskriftsbok er vel kanskje et sikkert tegn på at jeg kan merke meg selv med betegnelsen høysensitiv og slitsomt følsom. Baking, følelser og natur, jepp, det berører tydeligvis meg noe veldig. I hvertfall når det gjøres som i denne boken. My Feldt skriver personlig. Hun byr på eget følelsesliv, drar frem minner fra egen barndom og oppvekst. Og hun beskriver lukter og natur på en slik måte at du føler du holder den duftende syrinkvisten i egen hånd, eller har et brett kardemommeboller i ovnen. Bildene er tatt av dyktige Linda Lomelino, som jeg har hatt gleden av å følge på Instagram i flere år. Vakre, sanselige, stemningsfulle bilder som akkompagnerer My Feldts tekster på et vis som gjør at du føler at de har hørt sammen for alltid.

DSCF8037

_MG_9615

_MG_9617

DSCF8040

Jeg kjøpte boka på en bokhandel i Vimmerby i Sverige (forøvrig en bokhandel jeg kunne gått i i timesvis… noe jeg forøvrig gjorde, når jeg tenker meg om), men jeg har funnet ut at den kan kjøpes HER, hvis du ikke skal til Sverige i nærmeste fremtid.

Nå skal jeg finne noe godt å bake fra boka, jeg får nemlig storfint besøk til helga.

Lag deg en fin dag!

//MARTHE//

FINT AKKURAT NÅ

Jeg er alltid på jakt etter fine ting, og nå ligger de som små perler i umiddelbar rekkevidde. Jeg kan bare strekke ut en hånd og plukke små skinnende øyeblikk med begge hender.

_MG_9631

_MG_9622

Bringebær. Vi plukker og plukker. Fyller lommer og beger og boller. Fryseren er full og vintersmoothien kommer til å smake syrlig og søtt av juli.

_MG_9643

Små tomater fulle av sol og varme, klare til å plukkes av stilken og rett i munnen. Det meste vi har av grønnsaker og frukt spises på denne måten. Au naturel, med mysende øyne mot sola og sommer i munnen. Og når fotografen kommer for å ta bilde av de røde herlighetene er de allerede fortært og den heldige har løpt avgårde på barbeinte føtter i gresset.

_MG_9618

Rosen som vokser ved garasjen. Jeg og pus plukker en stilk, og den tynne kvisten bærer stolt på fjorten rødmende rosehoder.

_MG_9620

Varme kvelder og alle måltider på en småblomstrete duk på verandaen. Med vimpler og en rosa sommerhimmel over hodet.

_MG_9639

Erteblomster i utestua. Duften som møter meg når jeg går inn får meg til å tenke på gamle hager, ripssaft og dovne humler.

_MG_9640

Plantene mine som er på sitt største, friskeste og grønneste nå om sommeren.

_MG_9684

Et hemmelig bjørnebærsted i skogen som aldri har vært mer bugnende. Jeg kunne stått her i timesvis uten å gå tom. Tykke, modne bær fulle av alt som er godt.

_MG_9695

Improviserte, lette middager der man tar det som finnes i kjøleskap og hage. Salat med kylling, ertespirer, pekannøtter, persille og bjørnebær ble så godt.

Også alt dette som ikke dokumenteres, men som har laget flere sider i sommerens minnebok. Fjellturer i bratte sunnmørsfjell etterfulgt av kalde bad i dype fjorder, teltturer, yoga i trange daler med øredøvende fossefall som berolighetsmiddel, ettermiddager i hengekøya, bursdagsselskap, besøk og varme seterbakker, lange, dype pust i et åpent vindu etter en heftig regnskur (og med alt dette følger disse tingene naturlig: et stadig mer nedstøvet hus, klær i forskjellige hauger rundt omkring i huset, ikke-eksisterende leggetider, jobb som burde gjøres, men utsettes, mailer som besvares for sent)

Sommeren, du er fin!

//MARTHE//

 

#stilleuke

Forrige søndag la jeg meg, logget av sosiale medier og sa til meg selv at jeg skulle være uten sosiale medier i en uke. Det føltes skummelt. Mobilen er med overalt. Og da mener jeg overalt. Og lite irriterer meg mer. Hvorfor skal jeg føle dette behovet for å sjekke SoMe mens jeg lager mat? Luker i hagen? Vasker? Leser en bok? Ser en film? Snakker med andre? Det er egentlig grusomt, når jeg tenker over det, og når jeg nå er «over på andre siden» etter en uke med mobilen lagt alle andre plasser enn der jeg befinner meg, ser jeg hvor mye usunn bruk det er av denne avhengighetsskapende, lille dingsen. Dette forsøket kom ikke som en impuls, og jeg har prøvd meg på mobil-detox i større og mindre grad (og med større og mindre grad av hell) tidligere. Men nå ville jeg gjøre det skikkelig. Jeg ville ha en #stilleuke (jeg laget en emneknagg som jeg håper flere vil bruke). Facebook, Snapchat og Instagram var forbudt. Jeg var forberedt på en aldri så liten kamp mellom meg og mobilen. Jeg var sikker på at det ville bli uhyrlig vanskelig å våkne mandag morgen og ikke la mobilen være det første jeg grep etter. Hva med alt det fine jeg skulle oppleve denne uka? Festivalen jeg skulle på, fjellturene, alt det vakre som vokser i hagen og alle de nydelig solnedgangene. Ville ikke det bli vanskelig å ikke forevige alt dette og dele med andre? Hva med kveldstimene der det ikke skjer så mye, ville det ikke friste å bare legge seg på sofaen og scrolle en times tid? Ville jeg ikke gå glipp av utrolig mye?

 _MG_9612

Svaret er nei. Dette har kun vært en fin opplevelse. En nødvendig opplevelse, og noe jeg skal fortsette med hver tredje uke i månedene som kommer. Jeg har vært på elvevandring med døtrene mine. Jeg har lest masse. Jeg har ligget på sofaen og kikket i taket. Tenkt mye. Plukket bringebær i hagen og spist halvparten. Sunget for full hals på festival, hatt gode samtaler, møtt mange fine mennesker, skrevet litt. Og alt dette har jeg gjort uten distraksjoner. Uten å sammenligne mine sommerdager med andres. Uten å ta opp mobilen for hvert minste «kjedelige» sekund. Jeg har vært tilstede. Så veldig! Og jeg har brukt en fem timer lang biltur til å lage en strikket lampe. Jepp, og det ville aldri skjedd med mobilen mellom hendene.

_MG_9606

I Sverige kjøpte jeg de nydeligste notatbøkene. Klare for skriverier. 

Men nå har jeg logget på igjen. Hva sitter jeg igjen med? Erkjennelsen om at jeg har det bedre med begrenset mobilbruk. At jeg trives med å ikke være så tilgjengelig. Jeg kommer til å være pålogget frem til neste #stilleuke i midten av august, men i mindre grad enn før. Kanskje jeg begrenser bruken til en time eller to hver kveld? Det blir spennende å se hvordan dette vil påvirke meg. Jeg gleder meg til å forske på det.

Blir du med?

//MARTHE//

For ti år siden våknet jeg til en blikkstille Nordfjord, 27 glovarme vestlandsvarmegrader og et ærverdig, gammelt sveitserhotell som var fullstappet med østlandsfamilie og venner. En kjole med seksten lag tyll hang ved siden av senga. Endelig var dagen her. Jeg skulle gifte meg med han der snille, fine med de blå øynene. Vi snakket ofte om hvordan fremtida ville bli. Hvor var vi om ti år? Ti år! Så enormt langt frem i tid. Hvem ville vi være som mennesker? Ville vi være flere i vår lille, begynnende familie?

Og vips, så var vi der. Ti års-bryllupsdag. Om vi har forandret oss? Både ja og nei. Litt klokere, kanskje. Tryggere. Sterkere sammen. Og vi har blitt flere. To fine jenter som vi hver eneste dag snakker om hvor heldige vi er som har.

Han blåøyde fortjente en drømmedag. Uvitende stjal jeg han med meg etter frokost, kjørte langs Mjøsa. Første stopp Matfatet i Brummundal for litt «stuttreist matglede». Tid for lunsj i stekende sol. Stedet betegner seg som et utstillingsvindu for lokale råvarer, og her mesket vi oss med lokale oster, bær, grønnsaker og økologisk kylling.

DSCF7716 DSCF7706

Så kjørte vi videre, med favorittmusikk i ørene og hemmelige blikk. Forbi jorder og gårder og med denne enorme godværshimmelen over oss. Hjerteformede Helgøya tok i mot oss på beste vis, og vi stoppet ved Hovelsrud gård. Denne gården hadde jeg gledet meg til å se. Den har en vakker, rosa hovedbygning i empirestil som stod ferdig i 1847. Hagen er viden kjent og har vunnet mange priser. Den strengt symmetriske hagen formes av rips, solbær, bringebær og stikkelsbær, espalierte plomme- og kirsebærtrær og en mengde nyttevekster og vakre, gamle stauder og blomster der i mellom. Her ble vi møtt av et utrolig hyggelig og serviceinnstilt vertskap (pluss, store, fine Sara, familiens St. Bernhardshund som daglig rusler ned til Mjøsa for å ta seg et kveldsbad) som guidet oss ned den største, vakreste kastanjeallèen jeg har sett. En lite avstikker langs den bølgete kornåkeren og vi var fremme til vår destinasjon: Sommerfjøset på Hovelsrud gård.

DSCF7786 DSCF7794 DSCF7791

DSCF7723 DSCF7718 DSCF7731 DSCF7730 DSCF7724 DSCF7806

DSCF7823

Et enkelt, gammelt fjøs som har blitt varsomt restaurert og som nå tjener som overnattingssted for mennesker som liker det enkle liv, uten innlagt strøm og vann. Store dører kunne trekkes fra på hver langside av fjøset, og i 27 varmegrader fikk vi følelsen av å bo i en bungalow i Karibien.

Herfra kunne vi rusle til en annen skatt på Helgøya; nemlig Skafferiet. Dette stedet har jeg hatt lyst til å besøke i flere år, og det skuffet ikke. I den koselige hagen spiste vi ostekake og sjokoladekake som var pyntet med lavendel og friske bær. En fin prat med Charlotte som driver stedet fikk vi også. Jeg lar meg alltid imponere og inspirere av slike tøffe damer som får til ting. Interiøret på Skafferiet går forresten rett i interiørsjela mi, og her kunne jeg lett tatt med meg hodeputa mi og bodd. Lett og lyst og sommerlig. Jeg anbefaler også en tur rundt på gården der Skafferiet ligget: Hovinsholm. Vi gikk gjennom skogen og langs strendene tilbake til Hovelsrud og Sommerfjøset. Plukket markjordbær og samlet myggstikk. Gikk med lave skuldre i rusletempo. Hånd i hånd. Så totalt avslappet. Vanskelig å ikke bli det i slike omgivelser.

DSCF7751 DSCF7766 DSCF7764

DSCF7763 DSCF7758 DSCF7759

DSCF7775 DSCF7781Resten av dagen var vi ved Sommerfjøset. Gjorde ingenting annet enn å lese, padle litt kajak, drikke en god årgangsvin som vi fikk i bryllupsgave for ti år siden, sitte på benken ute og synge tostemt «Brudemarsj fra Lødingen» for fulle lunger (haha). «Jeg har aldri vært så avslappa før», sa mannen da vi satt i hver vår gyngestol og kikket ut på Mjøsa ved midnatt.

DSCF7809

DSCF7813 DSCF7828 DSCF7830 DSCF7805 DSCF7803

DSCF7835Vi våknet med utsikt til kastanjeallèen og den duvende kornåkeren i det ene vinduet og Mjøsa i det andre. En kurv fullstappet med lokale godsaker ble levert på døra på ønsket tidspunkt. Frokost har aldri smakt bedre enn i solveggen på Sommerfjøset. Egg , syltetøy og kald eplejuice fra gården, steinovnsbakt brød, speltgrøt, yoghurt og varm kaffe. Vi kunne vært her i ukesvis.

DSCF7842 DSCF7837 DSCF7855 DSCF7856

Vi kommer garantert tilbake.

//MARTHE//

 

 

http://marthebo.no/2018/07/08/5002/

FERIETID

Kaffe på Lom. Det er der det starter. Med en grytidlig morgen der vest, smaker dagens første kopp på andre siden av fjellet så ulidelig godt. Trettheten viker. Nå er vi klare. Det er bryllupshelg og bursdagshelg og starten-på-ferien-helg. Så mange gode ting. Så mye å glede seg til. Men først mange timer i bil. Vi spiller musikk, leker billeker, er stille. Krangler litt om bilens to skjermer. Spiser is, blir venner.

DSCF7612

Storfamilien samles i Hans Børlis skoger (mer om han her) Tar inn sommerkvelden. Forventninger til neste dag. Det terpes på sanger og taler. Jeg er toastmaster og må ha en stille stund på rommet. Ligger strak på madrassen og tenker på alt jeg har lært gjennom yogaen. Tar et ekstra pust med magen. Skuldrene ned. Sånn. Jeg stikker ut igjen og henger med glade folk som gir meg energi.

DSCF7619

Sommerkvelden er lys, og lyslenkene gjør den ekstra fin. Jeg tusler rundt i hagen, går inn trappa.

DSCF7638

Ser meg om i det vakre huset med de fine fargene.

DSCF7640Bort en vei og rundt en sving ligger skogstjernet. Og det er akkurat slik et østlandsk skogstjern skal være. Med vannliljer og en slu gjedde som gjør at du svømmer med ekstra raske tak ut til flytebrygga.DSCF7646

Så er bryllupsdagen der. Og alt mammaen tar bilde av er yngstejentas hår. Sjuåringen har plukket blomster fra grøftekanten som hun vil pynte seg med. Det ble en eventyrdag!

DSCF7654

Neste dag roper vi hurra for beste mannen og mammaen som jubilerer med 35 og 60 år. Terrassefeiring med god mat og kaker.

DSCF7659

DSCF7674

Og svigerinna har pyntet så fint.

DSCF7676

På vei hjem tar vi en spontan avstikker til barndommen. Et varmt vann, et par timer til midnatt og lav sol. Det er barndomssomrene mine.

DSCF7677 DSCF7680

Og jammen rekker vi å spille litt ukulele før vi finner senga. Dette bildet er tatt kl 23, med sol inn vinduet. Hei, flate, fjell-løse landskap, jeg liker deg.

DSCF7695

 SOMMERFERIE!

//MARTHE//

EGENTID

Egentid er noe alle bør unne seg innimellom. Da jeg innså at jeg trengte en liten dose egentid hver dag for å være den beste utgaven av meg selv, ble alt litt bedre. For alle. Det trenger ikke være så mye. En stille stund i hengekøye med bok eller podcast på øret kan være nok. En tur i skogen, på butikken eller tid til å lage mat alene på kjøkkenet er også god egentid for meg. Denne helgen fikk jeg tid i bøtter og spann, og egentidkontoen er fylt opp før en sosial ferie tar til.

_MG_9540

Jeg har spist frokost i regnfulle morgentimer. Sittet lenge og lest eller sett på serier. Jeg tvang meg selv til å være planløs. Til å ikke invitere noen. Til å legge bort telefonen i lange perioder.

_MG_9541
_MG_9490

Jeg gikk på fjellet da kvelden kom. Plukket myrull og stoppet ofte for å heve blikket, myste mot sola og kjente vinden røske. Alene med naturen, det er fint det!

_MG_9497

Selvutløser er litt flaut, og litt fint.

_MG_9518

_MG_9525

Dette er en av mine favoritturer. Opp på fjellet som jeg ser hver dag fra spisebordet vårt. Fjellet midt i mot huset vårt. Som jeg ikke likte noe særlig før jeg klatret opp på det og det viste frem en helt ny side av seg selv.

_MG_9526

Om dere bare kunne sett all myrullen som stod og danset i motlyset! Fjellet her oppe har en helt spesiell farge. Lyng og mose og duvende landskap.

_MG_9528

Jeg fikk sagt hei til snøen igjen.

_MG_9531

Jeg satt på 1000 meter og kikket nedover mot bygda mi og kjente litt på frihetsfølelsen.

_MG_9537

Blåne på blåne. Klokka 21 på kvelden. Sola høyt og smilet bredt.

_MG_9473-2

Vel hjemme igjen spiste jeg verdens beste pizza. Ideen kommer fra inspirerende @emabihor (verdt å sjekke ut) og består av asiatisk marinert kylling (marinade av appelsin, honning, hoisinsaus, chilli, ingefær, hvitløk og soyasaus), granatepler, peanøtter, koriander, creme fraiche (med chilli og hvitløk i) og ost. Nam!

Og så verdens beste følelse da gjengen min kom hjem og vi kunne sette oss rundt bordet og spise vafler og fortelle om alt vi hadde opplevd denne helga.

//MARTHE//

 

 

 

 

HER OG NÅ

Det siste halve året har båret preg av den underlige kombinasjonen av harmoni og mentalt intense dager. Nøkkelen til at jeg har klart å skrive og fotografere en bok på  fem måneder, ha et familieliv, være aktiv og nå de siste to månedene jobbet i min faste jobb ligger i evnen jeg har til å leve i øyeblikket. Jeg har fokusert på her og nå. Hva skal jeg gjøre for å gjøre dette øyeblikket godt? Jeg har forsøkt å la timeplanen ha så mange luker som mulig og innsett at jeg må prioritere. Hva skal jeg bruke energien min på nå? Jo, bok, familie og meg selv. Alt det andre får være. Husvasken får vente. Bretting av klær er oppskrytt. Middagene har vært enklere enn ellers. Vennene mine forstår at jeg kommer sterkere tilbake. Sånn tror jeg vi må være flinkere til. Vi kan ikke være superkvinner på alle områder. Gi deg selv en pause fra kravene. Hvem er det egentlig som bestemmer hva du skal gjøre? Kjenn etter hva som er viktig for deg, og ikke ta hensyn hele tiden.

Her er hva jeg bruker tidslukene mine til

IMG_3302

 Gå eller løpe i rolig tempo på fjellet. I den varme perioden vi nettopp hadde var hele fjellet pyntet i sin fineste brudestas. Et milelangt slør av myrull kledde fjellet og fikk motlyset til å skinne vakrere enn noen gang.

IMG_3378

Jeg har gått på oppdagelsesferd på nye stier. Sett nye vann. Nye, mørke skoger. Kjent at skogen kan være litt skummel…

IMG_3372

Jeg har kjent på en intens løpeglede, men slår aldri noen rekorder og løper aldri fort.

IMG_3373

Jeg har latt meg fascinere av fugler og dyr, og følt meg som Ronja Røverdatter der jeg løp fra vetter og skrømt i skogen. Spesielt da jeg skremte opp en stor flokk ravner.

IMG_3377

IMG_3374

Urtene og blomstene i hagen har tatt i mot regnskyllene de siste dagene med vidåpne armer. Som takk har de vokst seg større og sterkere. Og mer fristende.

IMG_3375

Jeg putter det jeg finner ute i hagen på lunsjen og tenker at jeg ikke trenger storbykafèene. Ikke akkurat nå. Ikke når jeg har en stor roman av John Irving foran meg, ubegrenset tilgang på kaffe og fri til i morgen.

Processed with VSCO with f2 preset

Jeg tar med kaffen ut og setter meg på trappa. Og tenker at her og nå er fint.

Boka har forresten blitt sendt til korrektur, og jeg kjenner på en sånn emosjonell glede. I helga skal jeg ta bilde av coveret. Det blir noe fint, gjenkjennelig og hverdagslig. Akkurat sånn jeg liker det.

//MARTHE//

Hei, jeg er her, jeg har bare svevd rundt i min egen, godt polstrede boble i det siste. Forsøkt å bruke kapasiteten og konsentrasjonen der den trengs. Varmen har bidratt til å gjøre meg tung og doven på dagtid, men desto kvikkere på kvelden. Deilige, lange joggeturer i  skogen, sånn akkurat i det den klammeste heten gir seg, må være noe av det fineste jeg vet. Når lufta er litt klarere, vinden litt svalere. Når sola legger seg bak bjørkestammene og strekker seg vid og lys. Når det lukter varme skogstier og beitende sau. Jeg har vært mye ute, mye i hengekøya, mye langs fjorden. Og jeg har lest. Selv om min egen bok er helt i sluttfasen, og jeg noen ganger føler at jeg jobber i all min våkne tilstand, så leser jeg mer enn noen gang. Drar med haugevis av bøker hjem fra biblioteket. Fyller skuffer og kurver og sofakroker. Barnebøker, romaner, sakprosa, dikt. Alt er interessant om dagen. Alt er spennende. Og kanskje det er fordi jeg er litt stresset, har litt mye på tapetet, sover litt dårlig og føler meg litt tom at jeg trenger andres ord. Og jeg trenger dem på papir, gjemt mellom to harde permer. Jeg trenger ikke skjermer og apper og Facebook. Jeg trenger bøkene. Det er stille på bloggen. Stille på Instagram. Stille på snapchat. Jeg legger telefonen vekk, skrur av lyden, skrur av varsler. Leser. Skriver på egen bok. Går på fjellet. Plukker myrull. Og det kjennes nødvendig og godt og rensende.

_MG_9316

_MG_9152

Dette leser jeg nå:

– «Den syvende bølgen» av Daniel Glattauer. Så annerledes og fin. Jeg leste bok nummer èn, «Mot nordavinden», og ble fanget av den helt spesielle kjærlighetshistorien som utspant seg mellom to mennesker som aldri hadde møtt hverandre før. En feilsendt e-post fører til at Leo og Emmi begynner å utveksle ordrike og fiffige mailer. Jeg ble fascinert, irritert og nysgjerrig på disse to. Og måtte selvfølgelig sjekke ut oppfølgeren. En lettlest og fin sommerbok.

– «Her hos de levende» av Levi Henriksen. Denne har jeg hatt på listen en stund. Jeg har ikke lest noe annet av Henriksen før, men da jeg fanget opp at boka kunne minne om Per Pettersons «Ut å stjæle hester» måtte jeg bare lese den. Sistnevnte bok står øverst på favorittbok-pallen min, og halvveis i «Hos de levende» aner jeg den samme stemningen. Vakkert og sårt om familie, det å miste noe og forsøke å finne det igjen.

_MG_9311

Sånn. Det var en liten statusoppdatering fra hun som ikke er helt tilstede. Eller er helt tilstede. Det spørs hvordan man ser på det.

Og nå har regnet kommet.

//MARTHE//

http://marthebo.no/2018/06/14/4940/