HER OG NÅ

Det siste halve året har båret preg av den underlige kombinasjonen av harmoni og mentalt intense dager. Nøkkelen til at jeg har klart å skrive og fotografere en bok på  fem måneder, ha et familieliv, være aktiv og nå de siste to månedene jobbet i min faste jobb ligger i evnen jeg har til å leve i øyeblikket. Jeg har fokusert på her og nå. Hva skal jeg gjøre for å gjøre dette øyeblikket godt? Jeg har forsøkt å la timeplanen ha så mange luker som mulig og innsett at jeg må prioritere. Hva skal jeg bruke energien min på nå? Jo, bok, familie og meg selv. Alt det andre får være. Husvasken får vente. Bretting av klær er oppskrytt. Middagene har vært enklere enn ellers. Vennene mine forstår at jeg kommer sterkere tilbake. Sånn tror jeg vi må være flinkere til. Vi kan ikke være superkvinner på alle områder. Gi deg selv en pause fra kravene. Hvem er det egentlig som bestemmer hva du skal gjøre? Kjenn etter hva som er viktig for deg, og ikke ta hensyn hele tiden.

Her er hva jeg bruker tidslukene mine til

IMG_3302

 Gå eller løpe i rolig tempo på fjellet. I den varme perioden vi nettopp hadde var hele fjellet pyntet i sin fineste brudestas. Et milelangt slør av myrull kledde fjellet og fikk motlyset til å skinne vakrere enn noen gang.

IMG_3378

Jeg har gått på oppdagelsesferd på nye stier. Sett nye vann. Nye, mørke skoger. Kjent at skogen kan være litt skummel…

IMG_3372

Jeg har kjent på en intens løpeglede, men slår aldri noen rekorder og løper aldri fort.

IMG_3373

Jeg har latt meg fascinere av fugler og dyr, og følt meg som Ronja Røverdatter der jeg løp fra vetter og skrømt i skogen. Spesielt da jeg skremte opp en stor flokk ravner.

IMG_3377

IMG_3374

Urtene og blomstene i hagen har tatt i mot regnskyllene de siste dagene med vidåpne armer. Som takk har de vokst seg større og sterkere. Og mer fristende.

IMG_3375

Jeg putter det jeg finner ute i hagen på lunsjen og tenker at jeg ikke trenger storbykafèene. Ikke akkurat nå. Ikke når jeg har en stor roman av John Irving foran meg, ubegrenset tilgang på kaffe og fri til i morgen.

Processed with VSCO with f2 preset

Jeg tar med kaffen ut og setter meg på trappa. Og tenker at her og nå er fint.

Boka har forresten blitt sendt til korrektur, og jeg kjenner på en sånn emosjonell glede. I helga skal jeg ta bilde av coveret. Det blir noe fint, gjenkjennelig og hverdagslig. Akkurat sånn jeg liker det.

//MARTHE//

Hei, jeg er her, jeg har bare svevd rundt i min egen, godt polstrede boble i det siste. Forsøkt å bruke kapasiteten og konsentrasjonen der den trengs. Varmen har bidratt til å gjøre meg tung og doven på dagtid, men desto kvikkere på kvelden. Deilige, lange joggeturer i  skogen, sånn akkurat i det den klammeste heten gir seg, må være noe av det fineste jeg vet. Når lufta er litt klarere, vinden litt svalere. Når sola legger seg bak bjørkestammene og strekker seg vid og lys. Når det lukter varme skogstier og beitende sau. Jeg har vært mye ute, mye i hengekøya, mye langs fjorden. Og jeg har lest. Selv om min egen bok er helt i sluttfasen, og jeg noen ganger føler at jeg jobber i all min våkne tilstand, så leser jeg mer enn noen gang. Drar med haugevis av bøker hjem fra biblioteket. Fyller skuffer og kurver og sofakroker. Barnebøker, romaner, sakprosa, dikt. Alt er interessant om dagen. Alt er spennende. Og kanskje det er fordi jeg er litt stresset, har litt mye på tapetet, sover litt dårlig og føler meg litt tom at jeg trenger andres ord. Og jeg trenger dem på papir, gjemt mellom to harde permer. Jeg trenger ikke skjermer og apper og Facebook. Jeg trenger bøkene. Det er stille på bloggen. Stille på Instagram. Stille på snapchat. Jeg legger telefonen vekk, skrur av lyden, skrur av varsler. Leser. Skriver på egen bok. Går på fjellet. Plukker myrull. Og det kjennes nødvendig og godt og rensende.

_MG_9316

_MG_9152

Dette leser jeg nå:

– «Den syvende bølgen» av Daniel Glattauer. Så annerledes og fin. Jeg leste bok nummer èn, «Mot nordavinden», og ble fanget av den helt spesielle kjærlighetshistorien som utspant seg mellom to mennesker som aldri hadde møtt hverandre før. En feilsendt e-post fører til at Leo og Emmi begynner å utveksle ordrike og fiffige mailer. Jeg ble fascinert, irritert og nysgjerrig på disse to. Og måtte selvfølgelig sjekke ut oppfølgeren. En lettlest og fin sommerbok.

– «Her hos de levende» av Levi Henriksen. Denne har jeg hatt på listen en stund. Jeg har ikke lest noe annet av Henriksen før, men da jeg fanget opp at boka kunne minne om Per Pettersons «Ut å stjæle hester» måtte jeg bare lese den. Sistnevnte bok står øverst på favorittbok-pallen min, og halvveis i «Hos de levende» aner jeg den samme stemningen. Vakkert og sårt om familie, det å miste noe og forsøke å finne det igjen.

_MG_9311

Sånn. Det var en liten statusoppdatering fra hun som ikke er helt tilstede. Eller er helt tilstede. Det spørs hvordan man ser på det.

Og nå har regnet kommet.

//MARTHE//

http://marthebo.no/2018/06/14/4940/

Når jeg har behov for litt ekstra energi…

… lager jeg ingefærshot.

_MG_8958

… og heller den på gamle flasker med minner fra i fjor sommer. Drikker og kjenner at hodet blir litt kvikkere, kroppen litt lettere.

_MG_8953… plukker jeg blomster fra veikanten. Naturen byr seg fram for tida og frister med skjønnhet i alle grøfter og bakker og marker. Jeg lar meg ikke be to ganger og plukker inn store buketter. Jeg kan ikke tenke meg vakrere.

_MG_8988… og aller helst, mest av alt: jeg går ut i naturen. Ut og opp på fjellet, eller inn i de svale skogene. Går eller løper. Tenker, eller aller helst slipper fri fra tankene. Ser på lyset, på snøen som forsvinner, på alt som spirer.DSCF7576DSCF7583 DSCF7588

… og kjenner på takknemlighet for alt dette.

//MARTHE//

LIVET ER UTE

Jeg husker snart ikke hvordan det ser ut innendørs. Jeg henger ute i utestua så ofte jeg kan. Spiser her. Jobber her. Slapper av her. Henger her med fine venner til morgensola kryper opp over fjellet og fuglene begynner med morgensangen sin (er lik trøtt søndag). Det er nå dette skal nytes, og jeg klamrer meg til det med sommerlykken innunder huden. Stikker nesa ut i hagen med jevne mellomrom for å plukke med meg syriner, løytnantshjerter, akeleier og rhododendron. Dette er rikdom av aller største sort.

_MG_8916_MG_8923 _MG_8926_MG_8933 _MG_8938

Håper du ser det og nyter det du også.

//MARTHE//

MIN LILLE YOGAREISE

Det siste halve året har jeg tatt flere grep i livet enn noen gang tidligere. Jeg har gått bort fra hva som forventes fra andre. Hva jeg forventer av meg selv. Det er en reise, og jeg er absolutt ikke fremme ved målet. Det blir jeg sikkert aldri. Men reisen er spennende, utviklende og givende. Jeg har foretatt flere personlige grep som går på hvordan jeg vil leve og hvordan jeg kan være snill med meg selv. Jeg har fått hjelp fra folk, åpnet meg og turt å kjenne etter. Kanskje for første gang, sånn på ekte. Et av de største grepene har vært å finne pusten, for den forsvant en gang tidlig i 20-årene. Kanskje før. Det har vært smertefullt å forsøke å finne den igjen. Jeg har stått med rennende øyne på toppen av høye fjell og ikke forstått hvorfor pusten ikke vil ned i magen. Jeg har løpt i skogen, som jeg elsker, men det har alltid vært noen bak som har jaget meg. Blikket har alltid vendt bakover, mot skyggen som følger etter. Som krever at jeg skal ha blodsmak i munnen og rasende puls. Nå har jeg skrellet av lag, begynt å bruke sansene på ekte. Begynt å kjenne etter hva jeg trenger. Og det er ikke alltid den høye pulsen. Jaget. Effektiviteten. Hundre baller i lufta og klar for alt. Jeg trenger mer av det myke. Mer sanser. Blikket utover og oppover. Rom for tanker. Rom for kreativitet. Jeg føler meg ny, samtidig moden.

Kjipe knær og hofter gjorde sitt til at jeg ble tvunget til å teste nye måter å bevege meg på. Yoga har alltid fascinert meg, men jeg har ikke testet det fullt ut, nettopp fordi det var for rolig for min rastløse og energiske sjel. Trodde mitt uvitende jeg. Hvor var svettedråpene og hivende pust? Det var en personlig revolusjon den dagen det gikk opp for meg at det var nettopp yoga denne stressa kroppen trengte. Jeg måtte ned på matta. Ned til jorda. Kjenne energien strømme gjennom kroppen. Hele veien puste. Alltid finne tilbake til pusten. Og yogaen har gitt meg støle muskler, dirrende, slitne bein og et klart hode. Yogaen gjør meg i stand til å ta bedre valg for meg selv.

Nå har matta blitt min følgesvenn. Jeg har gjort en liten økt nesten hver dag siden jul, og kjenner at avhengigheten begynner å bli like sterk som den daglige morgenkaffen. Ingen dag uten…

Er du også nysgjerrig på å komme i gang? Jeg startet i det små med korte klipp fra DENNE dama. Adriene er et funn, og jeg elsker hennes naturlige tilnærming til bevegelse og ”find what feels good”. Jeg kan sterkt anbefale å følge hennes TRUE 30 day yoga challenge. I vår har jeg startet på et kurs i ashtanga yoga, som er en mer disiplinert form for yoga. Dynamisk og utfordrende, men åh, så godt.

Om noen år tror jeg alle gjør yoga. Fordi vi trenger det og fordi det gjør oss godt. Fordi tankesettet og egenkjærligheten blir bedre. Fordi roen og pusten og jordinga det gir blir viktigere og viktigere i en kaotisk verden. Derfor vil jeg gjerne slå et slag for at du kan gjøre yoga hvor som helst. Du kan gjøre det selv om du er stiv som en stokk. Rommet i kroppen din vil bli større med tiden. Du kan gjøre det uten fancy yogaklær (takk, Mari, for at du sendte bildet der du gjorde yoga i Felleskjøpet-dress). Du kan gjøre det om du er stor eller liten (døtrene mine har blitt rå i solhilsen). Kroppstørrelsen din har ingenting å si. Vær glad i deg selv.

Her er mine favorittsteder å ta med matta

_MG_8848Ned til fjorden. Med saltvannsbris i nesa og disige, dovne fjell i forgrunnen.

_MG_8897

Foran utestua. Allers helst i lat kveldssol, men morgenyoga med sol og fuglekvitter blir heller ikke feil.

_MG_8905På verandaen, med fjellet midt i mot.

Det er givende å lære seg selv å kjenne. Denne reisen har gitt meg energi  og evnen til å skjerpe sansene. Jeg hører mer på intuisjonen og har tatt noen valg som er skikkelig, skikkelig bra for meg. Det kjennes godt.

Håper du også lytter til deg selv.

//MARTHE//

Bergenlove

Forrige uke hadde sånn cirka alt. Vi var tre venninner som satte oss i bilen en sein kveld. Vi kjørte utover fjorden mens kveldssola gjorde oss gylne i blikket. Musikk, dype samtaler og kåring av beste sjokolade – en biltur kan romme mye. Spesielt klokka halv to på natta. Å våkne opp i byen hvor jeg prøvde å finne meg selv for ti, elleve og tolv år siden var godt. Det føles alltid som å komme hjem. Brosteinen er den samme. Hustakene ligger tett. Smugene er like spennende å kikke inn i nå som da. Når byen i tillegg møtte oss med 23 deilige grader, kirsebærtrær i full blomst og glade mennesker som myste konstant mot sola kunne det nesten ikke bli bedre å være akkurat her. I byen mellom fjellene. Der jeg møtte mannen min og der drømmene fikk grobunn. Legg til en dose Susanne Sundfør i Grieghallen, fantastiske venninner (som er nye, men ikke føles sånn) og en dyvåt trasketur til Fløien. Ja, da blir jeg takknemlig og glad og lett i kroppen i flere dager etterpå.

DSCF7551

DSCF7553

DSCF7555

Håper du også kan se tilbake på en god uke, nå når vi er på vei inn i en ny. Bruk den godt!

//MARTHE//

HVERDAGSFINT

I dag tvinger jeg hodet til å fokusere på bra ting. Jeg kikker en ekstra gang rundt meg, skyver bort det som blokkerer de positive tankene og finner alt dette fine.

_MG_8397-2

… et barnerom med barnerot og barnelek. Det må være noe av det fineste jeg vet. Og hver gang irritasjonen kommer over rot og for mange ting, støv som hoper seg opp under sofaen og i bokkassa, så tenker jeg på at en dag skal alt dette forsvinne. Huset skal bli stille og barneleken skal bli til voksenprat. Da tåler jeg så mye mer. Så uendelig mye mer.

_MG_8401-2

… når vi er samlet rundt bordet alle fire. Eller flere. Venner som er innom. Storfamilien. Måltidene, uansett hvilke, er mine favorittstunder gjennom dagen.

_MG_8503

… rosa negler i prikkete sokker.

_MG_8655

… den første buketten med hvitveis. Vår!

_MG_8734

… at vi har vimpler hengende over spisebordet hele våren. Hvorfor ikke feire litt hver dag?

_MG_8739

… hvite morellblomster i vinduskarmen og spirende grønt gress på utsiden av vinduet.

Sånn! Da ble søndagen riktig så fin. Det gjaldt bare å stille littegrann på fokuset.

//MARTHE//

#KYSSHVERDAGEN

Det er tidlig i januar og hun fine dama som er redaktøren min og jeg sitter rundt bordet. Notatbøkene våre er fulle, ideene triller ut på bordet, vi kriger (vennlig) om ordet og digresjonene er mange. Vi er i startgropen på det som skal bli en bok. Mye er på plass, men vi mangler èn viktig ting. En egen emneknagg til boka. Vi finner ord, knar, vrir og vender. En ny digresjon dukker opp, og Marte-redaktør forteller om et intervju med Per Fugelli. Hun forteller at Fugelli hadde uttalt i en bisetning at man måtte kysse hverdagen. Jeg tror vi skjønner det samtidig, for vi blir stille. Ser på hverandre og jubler! JA, der er emneknaggen vår. Kyss hverdagen! Vi googler og forsøker å finne ut om dette er noe Fugelli brukte mye, men vi finner det ikke noe sted. Ingen har brukt uttrykket på denne måten før. Takk, Per, for at du sendte oss disse ordene og gjorde at alt falt på plass.

Siden den dagen rundt spisebordet har tankene mine kretset rundt #kysshverdagen. Jeg har lært så utrolig mye i denne prosessen og virkelig «funnet meg sjæl», som jeg sa på telefonen til redaktøren min i dag. Og jeg kysser hverdagen oftere enn før. Er mer bevisst og tilstede. Og nå sprer det seg! Folk har begynt å bruke emneknaggen på Instagram, og jeg har en venninne som avslutter sms-ene hun skriver til meg med «kyss hverdagen». Flere har skrevet eller sagt til meg at de har blitt mer bevisste på de små gledene i egen hverdag etter at de ble oppmerksom på emneknaggen. Slikt berører meg mer enn de kan fatte. Så la oss lage en stor, kraftfull #kysshverdagen-bølge sammen og leve livet her og nå –  la mandag bli den nye dagen å glede seg til. Tenk så deilig å slippe å lengte etter helg fem dager i uken.

_MG_8256

Min fem #kysshverdagen i dag:

– En ny type te som jeg har fått av en venninne.

– Koriander på knekkebrødet. Masse!

– En liten hvit blomst i grønnkløveren på bordet. Den første på flere måneder. Velkommen ut av vinterdvalen!

– En god samtale med hun HER.

– At vi skal spise torsk til middag som eldstejenta fisket selv i helga.

_MG_8269

_MG_8274

_MG_8253

_MG_8284Jeg blir glad om du som blogger, er på Facebook eller Instagram bruker emneknaggen #kysshverdagen. Og til alle dere andre: bare gjør det. Stikk ut og kyss hverdagen din!

//MARTHE//

FINE TING

Jeg starter arbeidsuka på en fredag. Denne helga handler om å bure seg inne, fylle kjøleskapet med kald sjokolade (skal vi ta debatten om sjokolade er best kald eller romtemperert? Jeg er nemlig skråsikker i min sak), rulle ned de imaginære rullegardinene og håpe på at ingen ber meg med på noe gøy (viljestyrke: jeg trenger deg!). Jeg gleder meg til en sånn helg. Gleder meg til å få roen til å skrive akkurat når jeg vil, for i den kreative prosessen det er å skrive bok har jeg lært at 8-16 ikke alltid er den beste og mest effektive tida. Kanskje det er timene mellom 17 og 21 at min kreative utfoldelse er på sitt sterkeste, men i hverdagen vil jeg ikke bruke disse timene til jobb. Da vil jeg følge på fotball og spille spill og hjelpe med lekser. Men denne helga skal jeg la min kreative klokke få tikke og gå akkurat som den vil.

Og jeg skal sitte her foran Macen, fylt med god energi fra en nydelig uke. For denne uka har inneholdt mange bra greier:

_MG_8193

Bursdag!

For syv år siden fikk jeg en liten baby to dager før min egen bursdag, og midten av april har derfor blitt rene bursdagsbonanzaen her hjemme. Vi har pyntet huset med vimpler og 7-tall, blåst ballonger og sunget bursdagssangen mange ganger. Om kvelden på min egen bursdag, etter første kveld på yogakurs og en sliten og god kropp, konkluderte jeg med at jeg er veldig fornøyd med å fylle 34 år. Takknemlig for hvert år. For et mer modent og avslappet hode. For sjansene jeg får til å utvikle meg i den retningen jeg ønsker.

_MG_8172

Planter som trives i vårsola!

Det har vært sommer her vest. Rekorden i går på over 20 grader førte til middag på et teppe på verandaen. Der satt vi og hørte på fjellet som raste på andre sida av elva, vi kjente jordskjelv og hørte fuglekvitter. Mye natur på èn gang, og mye å snakke om for to små, nysgjerrige jenter. Og det skjer en liten oppvåkning av naturen inne også. Planter som skyter ut nye blader, som strekker seg og våkner og vinker. Monsteraen har klemt til med tre nye, store blader de siste ukene og jeg blir rett og slett smålykkelig av sånt.


_MG_8174

_MG_8181

_MG_8176-3

Yoga!

Jepp, hekta. Sånn skikkelig. Og da er det fint å pakke opp pakker fra omtenksom bror og svigerinne som har skjønt at yoga er min nye greie. Ny yogamatte i friske farger som gjør meg glad bare jeg ser på den. Vi skal bli gode venner.

_MG_8179

Blomster på døra!

Altså, blomster på døra kan jeg bli vant til, kjenner jeg. Fra snill svoger og svigerinne som ville ha denne skravlebøtta som toastmaster i bryllupet sitt. Sånt takker man ydmykt ja til og får blomster i retur.


_MG_8184-2

Små, rare blomsterbuketter!

Jeg er svak for rare, skjeve blomsterbuketter (helst plukket av små barnehender). Nå pryder halvvisne greiner fra heggen i hagen og lilla blomster fra vinduskarmens Oxalis bordet vårt.


_MG_8194

Utestuesesong!

Jeg og minstejenta brukte en fridag denne uka på å klargjøre utestua til vårens lyse kvelder her ute. Åh, her skal jeg tilbringe mye tid. Se på erteblomstene vokse, be inn gode venner på spontangrilling, dele en flaske vin med en god venninne en sein kveld, gjøre lekser med barna etter skolen. Ja, til uteliv!

 _MG_8196

Nå har regnværet jeg har bestilt kommet og jeg er klar for å sette musikken på høyeste volum, drikke te og skrive.

Ha en god fredag!

//MARTHE//

VÅR

Det er udiskutabelt VÅR! Åh, kan dere kjenne det? Jeg sitter ute i bare genseren (med ull rundt halsen og et varmt teppe, aprilvinden er lumsk) og spiser lunsj. Har solbriller på nesa, litt ekstra god lunsj, katten smygende rundt føttene og kritthvite fjelltopper på alle kanter. Jeg puster langt ned i magen og nyter akkurat dette øyeblikket. Her og nå. Våren kom kastende på meg, plutselig var det femten varmegrader og klukkende bekker. Da begynner energien i meg og boble, jeg er nemlig et ekte vårbarn (april er min måned) og det resulterte i to mil på beina i går. Først en lang morgentur, og jammen klarte ikke sola å erte meg ut igjen på kvelden. For det er nemlig et slikt forhold jeg og sola har. Den erter meg, pirker meg på nesa, finner omtrent frem joggeskoene og skubber meg i ut vårlufta. Jeg har ikke gått tur på lenge (unntatt fjellturer), for jeg ble bitt av joggebasillen for et par år siden og har for det meste løpt rundt på skogsstiene her. Men nå vil kroppen ha gåturer og rolig yoga, og det kjennes godt og riktig. På den første turen snuste jeg inn fjordlufta, sa hei til morgensola og fant roen til å sette meg og skrive. På kveldsturen gikk jeg nærmere skogen, under fjellet som raser og raser nå om våren (jeg holdt meg på trygg avstand, mamma). Man føler seg liten og takknemlig for å få være en del av dette store når fjellet rumler og viser muskler rett over hodet på deg.

_MG_8046

_MG_8042

_MG_8039

Nei, nå skal jeg jammen gjøre dagens yoga på verandaen. Forsøke å glemme naboer og krype inn i min egen boble.

Håper du har en skikkelig fin vårdag!

//MARTHE//