HÅNDVEVDE TEPPER FRA SUKHI

Innlegget er laget i samarbeid med Sukhi 

Vinteren er i anmarsj, og jeg ser tegnene overalt. Ullsokkene må på og det kalde været ute drar gulvvarmen ut av huset. Ullfellene får komme ned fra loftet og finner igjen plassen sin i sofaen. Et par ekstra pledd ligger over armlenet, klare til å trøste og varme en kald vinterkropp. Men noe mangler. Noe nede på det kalde gulvet. Nå for tiden står et lunt og deilig gulvteppe øverst på ønskelisten min. Dette er noe som har manglet hos oss, og jeg tenker mer og mer på at vi skulle hatt noen fine tepper å samle rommene med. Et teppe kan gjøre noe med hele rommet, og det er en flott måte å vise personlighet på, da det finnes utallige varianter, farger, teksturer og mønstre å velge blant.

Braided-wool-1

For meg er det et pluss å vite hvor produktene jeg kjøper kommer fra. Jeg liker god design og godt håndverk. Og jeg liker tanken på at det er mennesker som har laget produktene jeg eier, at de er formet av menneskehender og ikke av roboter. Og det var sånn jeg oppdaget Sukhi. Sukhi tilbyr tepper direkte fra håndverkeren, og de samarbeider med dyktige, erfarne veversker fra India, Marokko, Nepal og Tyrkia. Her finnes ingen fordyrende mellomledd, kun en direkte linje fra håndverkeren til kunden. Kjøper du et Sukhi-teppe kjøper du det fra personen som har laget det. Du kan være sikker på at du får et håndlaget teppe av beste kvalitet.

diamant-mønstre-sukhi-tepper-håndlaget-

 hvit-ull-tepper-håndlaget-india

Sukhi betyr glede på Nepalsk, og det er nettopp dette Sukhi streber etter: å glede alle de som får ta del i teppene deres, fra veversken som vever teppene, familiene deres som får råd til å gå på skole og kundene som får hjem et kvalitetsteppe direkte fra håndverkeren. Varmen fra disse nydelige teppene kommer altså ikke bare fra høykvalitets ull, men fra et genuint ønske om å bedre livskvaliteten til håndverkerne som lager produktene og muligheten til å tilby tepper med en god prislapp. Sukhi jobber direkte med håndverkerne og bidrar med opplæring, rettferdige lønnsvilkår og muligheten til å jobbe hjemmefra. Denne filosofien heier jeg enormt på.

fargerik-missoni-teppe

missoni-missoni-hjem-brettet-teppe-myke-striper-regnbuens-farger-sommer-sukhi

Sukhi tilbyr alt fra Beni Ourain-tepper, ullkuletepper og flettetepper. Og mye der imellom. De har også nylig utviklet tre nye teppekolleksjoner fra India med tanke på de skandinaviske kalde vintrene og den hyggen vi nordboerne er så flinke til å skape innendørs i den kalde tida. Hva er vel deiligere enn å sette kalde føtter på et varmt ullteppe?

ull-140cm-teppe

Finn dine favoritter HER. Lykke til i teppejakten!

 

STUEFORANDRINGER OG HJERTESORG

Forrige helg forlot jeg bygda og trakk mot byen. Det er nødvendig innimellom. Fylle lungene med eksos og innse at det er den friske lufta blant fjellene jeg trenger. Tråkke hard asfalt i flere timer i strekk og innse at det er på de myke fjellstiene kroppen min fungerer best. Myse mot novembersol og forstå at sola finnes selv om den har gjemt seg for en stund her hjemme. Det er godt med slike urbane pauser, og det er godt å komme hjem. Men det som aldri kommer til å bli godt er å forlate de jeg er sammen med i disse dyrebare timene. Disse livslange vennskapene som bare blir sterkere og sterkere, på tross av at avstanden aldri har vært større. Å få vandre arm i arm, snakke i timesvis, eller sitte fem timer rundt et frokostbord og ikke forstå at tida kan fly på denne merkløse måten. Disse menneskene blir jeg aldri vant til å ikke ha i hverdagen min.

Etter slike turer blir jeg alltid veldig inspirert (noe må man jo utnytte hjertesorgen til), og det fører som regel til forandringer i heimen. Det er her jeg tar det ut. Enten jeg er frustrert, glad eller lei meg (som da jeg malte stua svart da jeg hadde en småtung periode i fjor)

_MG_5573

Som regel blir det med noen godsaker hjem fra slike turer. Disse tingene blir ofte ekstra minneverdige fordi de er kjøpt på nettopp den turen da vi fikk latterkrampe i prøverommet, eller da vi ble liggende på hotellsenga og prate i timesvis i stedet for å gå ut, eller da vi var ute til sen natt/tidlig morgen og spiste dårlig nattmat fra en food truck. Disse små historiene husker jeg når jeg ser på reise-minnene mine. Jeg liker at tingene mine representerer en historie, en spesiell periode av livet mitt, en person som har betydd mye for meg.

Denne gangen kom jeg over to plakater fra forfatter og billedkunstner Matias Faldbakken sin utstilling på Astrup Fearnley-museet: Effects of good government in the pit. Nå har jeg vært på utkikk etter noe til veggene mine i lang tid, og jeg visste med en gang jeg så disse bildene at de måtte få bli med hjem. Og da blir det ommøblering.


_MG_5576

_MG_5579

Jeg kjøpte også Europe-printet på museumsshopen til Astrup Fearnley-museet.

_MG_5580
_MG_5584

_MG_5587

Jeg likte forandringene. Og det samme gjorde heldigvis mannen min. Sa han i hvert fall, der vi satt kvelden etter at jeg hadde rast rundt i stua og flyttet på alt. Med hver vår tekopp og gode blikk kjentes det fryktelig fint å være hjemme også.

Det beste av to verdener. Og alle verdens følelser.

//MARTHE//

EN FORSMAK PÅ JULA

Innlegget inneholder reklame for egen bedrift

Da jeg plasserte søvnige føtter på det kalde soveromsgulvet i dag tidlig var det nesten så jeg intuitivt visste hva som ventet der bak gardinene. Og der var den. Snøen. Et dynelandskap som vakkert hadde pakket inn blomsterbed og jorder, sykler og trampoliner. Ikke rart at julestemningen kommer snikende, og at lysten til å sette på myk morgenjulemusikk er stor.

Jeg har allerede snust litt på jula. I oktober stylet og fotograferte jeg nydelige Winter Stories fra Finnsdottir for nettbutikken Keiserens Nye. Oppdrag av denne arten er de beste. Egentlig er alle oppdrag som innebærer lett tilgang til pepperkaker av den gode sorten. Og selvfølgelig ljomet julemusikken mens jeg holdt på.

_MG_5126  _MG_5137  _MG_5145   _MG_5209  _MG_5220 _MG_5280  _MG_5291-2

_MG_5326-2

Og nå kjente jeg plutselig behovet for å kjenne lukten av svibler i huset. Det er vel lov å starte litt på forberedelsene nå, er det ikke? Bare litt.

//MARTHE//

SMÅ OG STORE TING

Jeg har besøk av bestekompisen min for tida. Vi slenger rundt, drikker kaffe, hører på musikk. Løser selvfølgelig noen verdensproblemer. Og jeg kjenner på takknemlighet. Takknemlighet for å ha venner som kommer på besøk, som slår seg til ro i hverdagskaoset vårt og som sitter lenge ved bordet. Jeg kjenner takknemlighet for å få bo i et varmt, gammelt hus med skjeve vegger og lun atmosfære. Jeg har blitt så glad i dette stedet. Og det føles godt at det er en familiegård som kanskje jentene våre vil bo på etterhvert. Om de vil, såklart. Også er jeg takknemlig for at verdens fineste, lille tre fremdeles har grønne blader og lar vinterdvalen vente på seg. Når bladene gulner og faller fra greinene skal det få ro nede i den kalde kjelleren vår.  Små ting og store ting, alle har de en plass på lista over det som gjør meg glad om dagen.


_MG_5520

Håper du har en liste med små novembergleder også.

//MARTHE//

SØNDAG I MIN LILLE HULE

Første innlegg i november. Måneden jeg liker så godt. Jeg liker de mørke kveldene (stearinlysbudsjettet mitt er skyhøyt), den skarpe lufta, at det fremdeles er høst og ikke vinter, at julemåneden er den neste i rekken, at musikken jeg spiller er rolig og melankolsk, at helgene fremover er fulle av venner og sosiale sammenkomster, men at denne helga er rolig. Og jeg liker min lille hule (aka kontoret) ekstra godt nå. Lyset er mykt, for sola har gått i dvale bak fjellet, tåka seiler dovent forbi, gulvet er kaldt, men peisen varmer.

_MG_5530

_MG_5543

Jeg fant dette lille bordet her om dagen. Jeg har altfor mange bord, og har egentlig ingen plass å ha det. Men jeg ble sjarmert, og da er det ingen vei utenom… Kanskje det får gjøre nytten som plantebord i utestua til sommeren? Enn så lenge skal det får være kaffekopp-bord på kontoret. En takknemlig jobb, tenker jeg. En jobb som ikke er så takknemlig er å ta bilder av dette rommet. Ikke en eneste tømmerstokk er rett og hele rommet er skjevt i alle retninger. Bær over med meg.

_MG_5550

Gjør din november fin.

//MARTHE//

Høstanemone

Tenk at det fremdeles er blomster i bedene ute. Høstanemonene har blomstret i hele sommer og er fremdeles vakre og ranke. På oktobers siste dag. Det er alltid litt vemodig å si takk og farvel til en måned. Og denne oktobermåneden har vært så fin. Nå ligger november der og venter. Velkommen skal du være.

_MG_5390

_MG_5391

_MG_5393

//MARTHE//

 

Hjemmekontor

Jeg har blitt så glad i det nye kontoret mitt. Øverst i huset, i arken, med to store vinduer som vender mot fjellet og fjorden. Fjordgløttet er ikke større enn at vi akkurat får med oss cruiseskipene som seiler dovent forbi i turistsesongen, men det er nok. Det er deilig å ha denne lille åpningen mot kysten og verden når du ellers er omringet av noen majesteter av noen fjell. Rett fremfor meg ser jeg inn i fjellsida som før gav meg klautrofobi og fikk meg til å føle meg fanget. «Hadde bare ikke det fjellet vært der…», har jeg sagt flere ganger. Men nå har dette fjellet og jeg blitt gode venner. Jeg har blitt glad i det, verdsetter det høyt og elsker å se sesongforandringene i det. Akkurat i dag ligger sola lavt bak fjellveggen og sender et nydelig lys som leker seg på fjellryggen. Skyene er mørke og bærer på regn som de slipper utfor fjellkanten. Mot fjorden er himmelen blåere, lysere, lettere. Spotify spiller rolig høstmusikk, melankolsk og fin. Tanke-musikk.

_MG_5370

Nå skal vi reise på tidlig søndagsmiddagbesøk. Gode venner har bedt oss innover i dalen, oppover mot fjellet. Kvalitetstid. Men først litt hjemmekontor.

Ha en god søndag!

//MARTHE//

BANANKJEKS MED VALNØTTER

Å kaste mat er noe av det kjedeligste jeg vet. Det er rett og slett trist å kaste noe som har grodd og vokst og modnet; og så har det ikke tjent til noe annet enn som fyll i søppeldunken. Jeg prøver å være bevisst, men innser med skam at mye fremdeles blir stående ubrukt i kjøleskapet helt til det blir for gammelt til å brukes. Jeg forsøker å fryse det som kan fryses og bruke det som kan brukes. Og noe av det som er lettest å utnytte på sitt siste stadie er bananer. Det er nesten ikke grenser for hva du kan bruke brune bananer til. Brød, is, smoothie, grøt, kaker,kjeks. I går kveld bakte jeg banankjeks mens resten av gjengen var på svømming. Jeg måtte snike unna noen få stykker til foto i dag, for disse forsvant fort! Gode som de er, men supergode med brunost på. Og at disse søte og gode kjeksene er uten sukker, det skulle man ikke tro.

_MG_5505

_MG_5509

 

Banankjeks med valnøtter

Oppskrift fra Lise Von Krogh

3 godt modne bananer
0,6 dl rapsolje
1 frøene fra 1 vanliljestang
3,5 dl havregryn
2 dl revet kokos (kokosmasse)
1/2 ts maldone salt
1 ts kanel
1/2 ts kardemomme
1/4 ts malt nellik
0,5 dl mandelmel
2,5 dl lett knuste valnøtter

Jeg brukte i tillegg solsikkefrø som topping på noen av kjeksene. Nesten gang skal jeg ha noen med chiafrø.

Slik gjør du:
Mos bananene godt med en gaffel i en bolle. Ha i rapsolje og vanilje og mos til blandingen er glatt og uten klumper.
I en annen bolle blandes øvrige ingredienser godt samen. Ha i bananmosen og bland alt sammen godt, du må kanskje bruke hendene til dette. Bruk en spiseskje og hendene til å lage små kuler som du presser litt ned på 1-2 bakebrett kledd med bakepapir.
Stek kjeksene i midt i ovnen på 175 grader i rundt 20 minutter. De skal være litt brune i kantene når de er ferdige.

Takk for oppskrift, Lise! Prøv disse, de var virkelig gode. Nå har jeg nettopp smelt i meg tre stykker og er superklar for å løpe intervaller i min favorittmotbakke. Hei, energi og hei, smakfulle, søte, sunne nytelser!

//MARTHE//

 

skåla

Noen ganger kan en jentekveld på en onsdag bli til en fjelltur på lørdag. Sånn ble det for oss denne uka, der en liten tanke om å gå på Skåla, Norges lengste motbakke, falt ned fra lufta mellom rødvinsglass og oster og kjeks. Fra skål til Skåla.

Ja, det gjør vi! Og vi overnatter. Og stapper sekkene fulle av sjokolade, godt drikke, ull og sovepose. Sånn kan man gjøre helt spontant når man bor med disse mulighetene i egen bakgård.

Ti minutter må vi kjøre for å komme til foten av Skålafjellet, der den store majesteten på 1848 meter ligger og dupper tåa i Nordfjorden. Jeg har aldri gått der, litt på grunn av at kroppen lå brakk med kronisk sykdom i mange år, litt fordi du bruker en dag på å gå opp og ned (hvis du da ikke er som mannen min og løper opp på halvannen time… jeg klarer ikke å fatte akkurat dèt, der vi labbet oss oppover på 3,5 t. Dog med tunge sekker, det må sies.)

Turen var en fryd fra ende til annen. Hvert tråkk over sherpalagte steintrapper var en naturnytelse. For når oktober disker opp med 14 vamegrader, solnedgangen er så magisk vakker at du får mest lyst til å gråte, når Skålabu ligger der varm og tom når du kommer opp i halvmørket, og når du våkner til en ubeskrivelig flott utsikt fra de gode sengene om morgenen – da føles det som om du er på akkurat riktig sted i verden.

Og når kameraet jeg bar opp manglet en del og ikke ville skru seg på; da er det innmari kjekt at bestekompisen gikk samme tur og hadde kameraet i sekken. Takk, flinke Ole, for fine bilder fra en minnerik tur.

_DSF5990_preview

_DSF6001_preview

_DSF6004_preview

_DSF6026_preview

_DSF6046_preview

_DSF6054_preview

_DSF6062_preview

_DSF6063_preview

_DSF6080_preview

_DSF6093_preview

_DSF6108_preview

_DSF6158_preview

_DSF6187_preview

_DSF6195_preview

Påfyll!

Takk for turen, gode venner.

//MARTHE//

eplesyltetøy med ingefær

 

Kanskje kan det kalles for et aldri så lite blaff av lykke, når du får plukke naboens nedfallsfrukt og fabulere om hva du skal transformere disse perfekte, søte, små eplene til. Skal de få kle av seg det røde, puttes i en kasserolle, kokes møre og bli til det deiligste eplesyltetøyet? Kanskje med en dæsj ingefær eller kanel i. Eller skal de skjæres i skiver, legges i sirlige rader og stekes til eplekake? Servert lunken, med krem eller is. Eller skal de få bli eplechutney? Eplesaft, som senere kan bli eplegløgg? Spises rå, eller kutte de i terninger og ha på havregrøten i morgen tidlig?

Epler har så utrolig mange bruksområder, og det er trist å se frukt som ligger i gresset, uten annen fremtid enn å råtne sake, men sikkert inn. Eller som henger som gammel, brun julepynt på nakne greiner. Eldstejenta og jeg reddet nedfallseplene fra en råtten fremtid i går, og sammen satt vi i utestua og skrelte og delte epler. Tredjeklassingen tygget i vei på eplene, og vips var hun en fortann mindre. Små, gode, latterfulle stunder som skrives av seg selv i minneboka.

_MG_5438

_MG_5449

_MG_5450

_MG_5455

_MG_5463

_MG_5501

_MG_5502

I går ble det eplemos, eller eplesyltetøy som du også kan kalle det, med ingefær. Jeg elsker ingefær, og kunne gjerne brukt mer enn hva oppskriften sier. Det er bare godt med dette lille stinget. I går hadde jeg venninnekveld med ost og kjeks, og eplemosen fikk bein å gå på. Nydelig på brie eller annen ost.

Prøv du også!

2 kilo epler

4 dl vann

2 ss revet ingefær

300 g sukker

Skrell og kjern ut eplene, skjær i biter. Du skal sitte igjen med 2 kilo ferdig renset eple til denne oppskriften. Putt alle ingrediensene i en kasserolle, kok opp og la koke til eplene er møre (cirka 10 minutter) Hell på glass og NYT! Så enkelt og så utrolig godt.

God innhøsting – enten det er på naboens bakke, ditt eget tre, i butikken eller på epleslang!

//MARTHE//