MAGNOLIA PÅ BORDET

Vi har feriert noen dager, og på veien hjem ba jeg mannen skrense innom blomsterbutikken der øst. Pakket inn i gråpapir var blomstene nesten like lange som meg, og jeg bar dem med begge hender, som dyrebare skatter. Blomster er luksus for meg. Som regel finner jeg det jeg trenger ute i form av kvist og kvast, men den beste shoppingen er den jeg gjør i blomsterbutikker fra tid til annen. Jeg har funnet ut at huset vårt kler best kvist og kvast. Aller helst nakne greiner som venter på blomstene sine. Som disse vakre magnoliagreinene. Finnes nesten ikke noe finere, spør du meg. Det måtte i såfall være om noen dager, da blomstene er ute.

_MG_7213

_MG_7210

_MG_7208
_MG_7206

Vi har vinterferie og har brukt dagen til å grille pølser under favorittfurua vår på fjellet. Nå skal vi leke fredag og lage taco og krype opp i sofaen sammen. Fire på rad, med armer og bein flettet inn i hverandre. Vinterferie på sitt beste.

Ha gode dager der du er!

//MARTHE//

ET DØGN UTENOM DET VANLIGE

I dag var det deilig å tusle ned på kjøkkenet, finne kaffekoppen og ha en viss kontroll over morgenen.

Det siste døgnet har nemlig vært noe helt utenom det vanlige. Natt til i går la jeg meg i et hus som hadde blitt omgjort til et stort radio-studio. Spisebordet var dekket av miksebord, mikrofoner og kaffekopper med NRK-logoen. Vi krøp til køys uten å ane hva morgendagen ville bringe. Fra 06 til 09 skulle NRK S&fj ha morgensending fra huset vårt, og vi fikk ikke vite noe om gjestene eller opplegget ellers. Utfordrende for ei som gjerne vil ha kontroll på ting. Litt over klokka seks i går tidlig tasset selveste ordføreren i Stryn inn på soveromsgulvet vårt, med dress og ordførerkjede, og der var dagen i gang. På kjøkkenet stod unge, flotte Sander Øen Omberg og lagde mat til oss. Nydelig kjøleskapsgrøt i fine glass, pyntet med friske frukter ble plassert i hendene våre, og i ovnen var det allerede pizzasnurrer som jentene våre skulle få med seg til lunsj på skolen. Og så kom gjestene på løpende bånd. Her ble det både stand up rundt stuebordet, trekkspillmusikk i rocka innpakning, mannen fikk prøve seg som live-reporter for langrenn i Pyeonchang, jentene våre fikk prøve seg som kokker og jeg stod vel mest og danset og smilte og storkoste meg med liv og røre i heimen. Da NRK-folket hadde tatt med seg studioet sitt ut døra, sprang jeg videre for å heie frem svoger Tarjei og Johannes i skiskyting. Det ble en følelsesmessig berg- og dalbane, som heldigvis endte med gull for Johannes (og tårer og latter og jubel og glede!) Noen dager er mer pakka med innhold enn andre, og jeg kunne oppsummere med at livet er alt annet enn A-4 om dagen.

Men i dag er starten på dagen litt roligere. Jeg sitter på kontoret i arken på huset, ser utover fjorden og det lave skydekket og skal ha et par timer med boka mi før jeg tar vinterferie. I går fikk jeg førsteutkastet fra hun som gjør den grafiske jobben på boka, og jeg ble bare sittende halvparalysert. Jeg innså plutselig at det faktisk blir bok av dette jeg sitter og jobber med. Sånne ting gjør at jeg går med gråten halvveis opp i halsen. Så ydmyk og glad for denne sjansen.

_MG_7122

_MG_7123

_MG_7126

_MG_7128
_MG_7131

 

Jeg har fått så mange fine tilbakemeldinger fra folk i det siste, både her på bloggen og på Instagram (@marsipanogsmilefjes). Tusen takk til hver og en av dere. Piffen jeg får fra dere gjør meg glad og motivert.

Nå skal jeg unne meg en liten vinterferie, og det skal bli godt for hodet og kroppen. Jeg krysser fingrene for mange timer på ski, dansing med venner og mye klemming på familien min.

Ha gode dager!

//MARTHE//

DROPS PÅ VEGGEN

I forrige uke ville ikke kroppen sove. Jeg kunne ikke skylde på månen, for den var på hell (fullmåne + meg = lite søvn). Jeg kunne heller ikke skylde på stress, for jeg tror ikke min situasjon er så veldig mye mer stressende enn andres (selv om jeg unngår å ramse opp for meg selv alt jeg bør og skal og må… for da innser jeg kanskje at jeg holder på med ting som egentlig krever mer enn 24 timer i døgnet). Heldigvis kom det noe godt ut av den dårlige nattesøvnen. For midt i et våkent øyeblikk fikk jeg det for meg at vi trengte knagger i gangen. Vi har en skyvedørsgarderobe der, men alle som er på besøk hiver jakka på stolen. Neste dag dro jeg til min gode venninne Kari som driver Voma. Her er det alltid hjelp å få, og det er så koselig å komme innom butikken. Med fyr på peisen, lakrissnop i dype skåler og verdens søteste dame bak disken surret jeg rundt i en drøy time og satte ting på fantasiønskelista. Denne gangen klarte jeg å holde meg til det jeg var der for å kjøpe: nemlig Muuto sine Dots. Valget falt på ask, oker og rosa. Klassiske Marthe-farger. Så nå har jeg små drops på veggen (som jeg forøvrig malte i en fei i går, mellom morsdagsfeiring, tv-besøk og OL-heiing, middag ute, barnebursdag og turgåing… alt man kan klemme inn på en effektiv søndag)

_MG_7146

_MG_7145

_MG_7147

_MG_7155

_MG_7156

Effektiv søndag, men desto mindre effektiv mandag. Nå skal jeg forsøke å snu en dårlig arbeidsdag dag til noe bedre. Noen dager er skrivehodet helt blankt, men boka kan ikke vente. Jeg må bare kjøre på. Heia hverdagen, effektiv eller ei, vi må bare gjøre vårt beste.

//MARTHE//

Blir glad av dette rommet om dagen… Det er der sola skinner inn de få minuttene vi har den. Det er der jeg har små garndrops i de nydeligste fargene (har begynt å kjøpe garn i den tro at det vil gjøre meg til en strikker). Det er der jeg har lunsjpausene mine. Det er der jeg har lyst til å sitte om kvelden. Med tente lys og en bok.

_MG_6988

_MG_6990

 

Også er jeg så glad i den gamle husmortavla der barna la kreativiteten strømme i form av ord og tegninger. Jeg elsker alle de små tegnene på at det bo barn i huset vårt.

//MARTHE//

http://marthebo.no/2018/02/10/4751/

Å ta en liten pause fra skrivingen. Kjøre utover fjorden og skvette da sola omtrent slår meg i ansiktet da den runder fjellet. Smile nesten rundt fordi radioen spiller den sangen som passer helt perfekt til sinnstemningen min, og det er vår i hodet og du vet at du skal møte disse inspirerende venninnene som alltid gir energi.

_MG_6794

Å bli møtt av en hvit, myk pus i trappa som vil leke og kose.

_MG_6796

_MG_6800

Å tusle litt rundt i det store tømmerhuset, som ligger der med fjorden og fjellene som mektige naboer, og bli inspirert av det som er ute og inne.

_MG_6806

Å sitte og snakke om drømmer og prosjekter og fremtid. Med lukta av ferskt brød og hjemmelaget tomatsuppe i rommet.

_MG_6811

_MG_6818

Få servert kaffe i fine kopper og peanøttmuffins som du håper aldri tar slutt.

_MG_6819

Å åpne vinduet og la den friske lufta strømme inn. Snuse og håpe at du kjenner saltvannslukta fra fjorden, men alt du kjenner er lukta av rå jord og VÅR. I februar.

_MG_6821

… Og innepusen kjenner også den friske lufta og undrer seg over hva dette er.

_MG_6829 _MG_6833

Jeg har allerede booket inn en sommerlig kaffedate på steintrappa til eldhuset på gården. Tenk å sitte her med en kaffekopp, ta inn den vakre naturen og vurdere om et fjordbad kanskje kunne være på sin plass.

Slike dager som gir energi.

#kysshverdagen

//MARTHE//

http://marthebo.no/2018/02/07/4738/

Statusrapport og litt forandringer

Livet handler om alt annet enn puter og fredagsblomster om dagen. Selv om jeg faktisk fikk fredagsblomster av mannen for et par uker siden, og de var så fine at jeg gjerne skulle vist dem til dere. Men kameraet er med meg på helt andre oppdrag om dagen, og jeg koser meg med nye utfordringer og skriverier. Om dere har fulgt meg og bloggen min en stund, så kan jeg love dere at dere vil kjenne dere igjen i boka jeg skriver, selv om den ikke handler om interiør. For det er jo ikke alltid denne bloggen handler om interiør heller. Selv om bildene som regel er fra huset. Selv om arbeidsdagen handler om andre ting er interiør kan jeg ikke hjelpe for at forandringstrangen kommer kastende på meg. Gjerne når jeg står fast skrivemessig. Da er det ren terapi og flytte litt rundt på ting. Det er akkurat som om jeg sorterer tankene i takt med at sofaen finner en ny plass og vasene settes litt annerledes.

Denne gangen flytta jeg litt om i midtstua igjen. Det er som regel den som får gjennomgå. Jeg blir så glad av å se plantene som vokser så villig hos meg om dagen. Aner jeg et grønnskjær på fingrene? Jeg har valgt lettstelte, voksevillige planter, så jeg skal ikke skryte altfor mye, men de gjør meg like fullt glad.

_MG_6624 _MG_6626 _MG_6627 _MG_6628_MG_6629

Jeg liker så godt kombinasjonen teak og grønt. Det var også praktisk å samle plantene rent vanningsmessig. Plutselig sparer jeg tid på runden med vannkanna.

Nå skal jeg ta på meg teddybjørnkåpa, trekke inn deilig, kald vinterluft og dra på lunsj hos en venninne. Det kaller jeg en bra start på mandagen!

Måtte uka bli bra for dere alle sammen. Og husk: ta vare på hverdagene.

//MARTHE//

Mens snøen daler…

Da jeg var ute og ruslet på tunet i går måtte jeg stoppe opp og kikke opp mot de bare asketrærne våre. Det var liv der oppe. Fugler som fløy fra grein til grein og sang for full hals. Små lykkelyder som kom fra hektisk aktivitet og arbeid. Jeg måtte stoppe opp og lukke øynene litt, kjenne på vårstemningen og plussgradene. Helt til jeg kom på at det fremdeles er januar og at jeg egentlig ønsker meg snø.

Og i dag kom den; snøen. Nå laver det mykt ned utenfor vinduene, og jeg håper, håper at det legger seg. Januarlyset blir ekstra vakkert med hvite omgivelser.

Jeg og pus og minstejenta bruker dagen innenfor husets fire vegger. Spiller spill, tegner, ser på film og koser. Sånne gode sykeaktiviteter. Også ser vi på snøen som daler og planlegger alt vi skal finne på når vi er friske.
_MG_6584
_MG_6586

_MG_6590

_MG_6593

På bordet ligger to av de viktigste bøkene jeg har rundt meg om dagen. Den ene rommer alt av notater, ideer og lister til bokprosjektet mitt. Den andre, «Hverdagslykke» av psykolog Daniel Bergheim Botnmark, fikk jeg av en god venninne. I tolv uker følger jeg et program i boka med konkrete øvelser som skal bidra til at man stresser mindre, setter mer pris på det man har og nyter øyeblikket. Perfekt for meg som digger hverdagslykken mer enn noe annet.

Og nå skal jeg krype opp i stolen her og finne nettopp det; hverdagslykke. For en god bok, en pus, en kosete, småpjusk jente og en kopp te er nettopp det; hverdagslykke.

GOD HELG!

//MARTHE//

fine ting akkurat nå

– Drømmerier om sommerens kjøkkenhage, og jeg snuser på hvilke grønnsaker og blomster jeg må så nå. Tenk å ha spirende tomatplanter i kjøkkenvinduet i februar. Det gir energi, det!

– At jeg fant den gamle radiatorovnen i kjelleren og derfor slipper tre lag ull, pledd og ullsokker på kontoret. Hei, sydenvarme!

– At lunsjen min er ekstra lang og god om dagen. En episode av favorittserien er vel lov, sånn midt på dag? Nå ser jeg SMILF på HBO og Helene sjekker inn på NRK nett-tv.

– Susanne Sundfør. Eviglang favoritt og perfekt kompanjong som bakgrunnsstøy når jeg skriver.

– At jeg begynner å føle meg ferdig med første kapittel i boka mi. Boka mi. Bare èn gang til, så skal jeg gi meg: boka mi.

– Sola har erobret fjellet og er tilbake i vinduskarmen min.

– Dette innlegget. Katrine er en sann inspirasjon når det gjelder hverdagslykke.

– At minstejenta hadde sin første pianotime i går, og omtrent fløy over bakken av mestringsfølelse og glede etter endt time. Mammaen satt i bakgrunnen med tårer i øynene. Det har nemlig vært skummelt å være med på aktiviteter.

– Overraskende gave fra ei venninne som var som skreddersydd for meg. Takk, Siv!

– At det kom et melisdryss med snø i natt. Kanskje jeg kan dra på min aller, aller første topptur på ski i helga? Jeg drømmer og planlegger, og det kribler i magen ved tanken på at jeg skal få gleden av fjellet på vinteren også. På tide å la innlandskrabba i meg ligge og hente frem den fartsglade vestlendingen!

– At vi er bedt bort på middag i dag. Det er hverdagsluksus det.

– At det er venninneklubb i kveld. Altså, to middager borte på èn dag!

– Snoking på salg hos favorittbutikkene på nett, men at jeg klarer å la være å kjøpe noe. Viljestyrke! Og nå har jeg skrevet det her, så nå kan jeg i alle fall ikke handle…

– At jeg fant en boks med karamellakris i skapet som jeg hadde glemt. Karamell, sjokolade, havsalt og lakris. Hjelpe meg!

– To bøker som venter på å bli lest: «Alle dagers ende» av Jenny Erpenbeck og «De polygotte elskerne» av Lina Wolff.

– At dere titter innom. Takk!

_MG_9344

_MG_9342

_MG_9339

_MG_9333

 

//MARTHE//

I BOBLA

 

Jeg sitter her i bobla mi, og dagene har fått for få timer. Jeg glemmer å spise, men husker å legge ved i ovnen. Jeg glemmer å handle og planlegge, men skriver mengder med notater i bøkene mine hver dag og hver time. Jeg stikker til skogs, unner meg en pause, men er fremdeles i bobla. Jeg ser en serie, men har tankene et annet sted. Jeg er på vei til sengs, tidlig denne kvelden, for en gangs skyld, men jeg stopper ved døra til kontoret, tastaturet frister og roper på meg, jeg må bare. Det blir midnatt i kveld også. Og det er fint på en sånn ekte måte.

Jeg som trodde at fire måneder hjemme ville by på mengder med tid til denne arme bloggen. Kanskje jeg kunne oppdatere den daglig? Jeg tar masse bilder, skriver, styler, men alt må spares til boka jeg jobber med, og vipps, der forsvant dagslyset og muligheten for å ta bloggbilder. I dag knipset jeg allikevel noen raske bilder av hva som er mine beste følgesvenner om dagen. For jeg må lage det hyggelig rundt meg. Må tenne lys, fyre i peisen, ha noe godt å snope på. Og med et velfylt sjokoldadelager, kaffe på kanna, friske blomster og superwoman-cat eye-brillene på nesa så må det blir en god dag foran Macen. Propsene jeg har brukt til bildene denne uka står ved siden av meg og gjør meg glad, og når Spotifyen spiller Frida Ånnevik, så er liksom hele stemninga satt.

Jeg kan tre inn i bobla og bare være…

_MG_6220

_MG_6248

 

Håper du har en boble du kan gjemme deg selv i innimellom, og bare gjøre det du liker aller best.

Fin torsdag!

//MARTHE//

NÅR DRØMMEN BLIR VIRKELIGHET

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har snakket om den O`store drømmen. Kanskje har jeg snakket aller mest til meg selv, for noen drømmer er for store til at de kan sies høyt. Sånn utenom til de aller nærmeste. De aller nærmeste har visst om den, de har fått lese de fjorten kapitlene jeg skrev i fjor sommer (som aldri blir noe, men som måtte skrives), de har sittet rundt en peis med meg midt på natta og jeg har fått lese for dem. Litt flau, men mest glad. Hun i nord har lest, og han her hjemme. Og i hodet mitt har det alltid kvernet, sterkere og sterkere: jeg vil skrive. Jeg vil holde den i hendene. Boka mi.

Og i sommer skjedde det som har fått meg til å rope høyt av glede flere ganger (senest i går, alene hjemme… ja, man blir smågal når store drømmer går i oppfyllelse). Marte, fra Filiokus Media, ringte meg med et bokprosjekt hun gjerne ville sette ut i livet. Og hun ville at jeg skulle skrive og fotografere boka. Pustebesvær og intens glede. Denne indre, ekte gleden. Denne motivasjonen som kjennes så sterk at du helst skulle satt deg ned med en gang. Men mye var uklart, og vi måtte vente.

I forrige uke var Marte her, og vi kunne begynne arbeidet for alvor. Vi hadde aldri møtt hverandre før, men historien vår går allikevel mange år tilbake. Den er så fin at den skal jeg skrive om en gang. Sjelden har jeg møtt et menneske som forstår meg som henne, med tanke på at vi nesten ikke kjenner hverandre. Tankene våre var til tider skremmende like, og vi måtte noen ganger kikke litt forbauset på hverandre over alle de sammenfallende notatene vi hadde gjort hver for oss. Nå kan arbeidet begynne, og jeg skal dykke ned i et tema som engasjerer meg dypt. Og som jeg allerede har godt boende inni meg.

Basen vår var kjøkkenbordet og sofakroken. Med notatbøker, inspirasjonsbøker, Mac og mat. Alt vi egentlige trengte i vår kreative boble. Men så kom behovet for luft, og vi kjørte gjennom lyseblått mørke for å lete etter gylne stråler og klar luft. En gondoltur 1010 meter opp i høyden var akkurat det vi trengte. Her gikk vi på knasende snø, myste mot sola, så ullvotter fly i vinden og snakket om alt dette som finnes mellom himmel, jord, fjell og fjord. Og vi hoppet.

_MG_5969_MG_5963

_MG_5966_MG_5972 _MG_5975

_MG_5982

Så glad for denne dama. For denne muligheten. For den store drømmen. For alle timene med denne bloggen, som jeg føler har kulminert i nettopp dette.Håper du følger med på ferden!

#kysshverdagen

//MARTHE//