Personlig stil?

Hva er personlig stil? Her kunne jeg sikkert ha skrevet et innlegg som kunne fylt spaltemeterne på kryss og på tvers. Kanskje det bare er så enkelt som at du ser en jakke, prøver den på, vet at du må ha den…

_MG_9741

 

_MG_9754

 

_MG_9745

… for så å komme hjem å se at jakka passer perfekt inn i interiøret ditt.

Selvfølgelig (!) er jakken designet i min kjære hjembygd. For visste dere at Stryn, den bittelille bygda ved fjordene og fjellene, huser en gründerånd som er større byer verdig? Moods of Norway, Skogstad Sport (eldstedatteren min og jeg er brukt som modeller i nyeste katalog. Supert å få fronte lokal design) HagenOlden, Tonning&Stryn. Og selvfølgelig Ricco Vero, hvor denne godbiten av en jakke er fra.

Litt usponset, men veldig velfortjent, skryt av den lille vestlandsbygda mi.

Håper alle har hatt en deilig vårhelg!

//MARTHE//

Jovisst, er det vår!

 

I går fikk jeg den der helt fantastiske følelsen av vår! Dere vet, den følelsen der våren fyller deg på langs og på tvers, og du tar deg selv i å smile og nynne et lite vers mens du lurer på hvor solbrillene dine er. Skjerfknuten løsnes, skoene tripper litt ekstra lett over asfalten og du kjenner lukta av våt jord og nye begynnelser. Jeg fanget følelsen med begge armene, tok den bredeste favnen jeg fikk og tok med meg følelsen inn på blomsterbutikken. Hele fire buketter ble med meg hjem, og det var helt, helt riktig å fylle hjemmet med blomster. Kvelden ble avsluttet med en lang gåtur, og selv om kveldene fremdeles er mørke, var det så deilig å kjenne at våren kommer i år også. Hvor vanskelig det enn kan være å forestille seg alle de små underne den byr på. Da jeg la meg gledet jeg til å ta bilder av anemonene og poste et skikkelig vår-innlegg her på bloggen.

Så kom vinteren…

_MG_9702

_MG_9691

_MG_9700

_MG_9704

_MG_9707

Onsdag er fri-onsdag her hjemme. Barna har fri, jeg har fri. Det blir alltid bestilt to stekte og to kokte egg til frokost, vi ser barne tv, vi har god tid. I dag sov jeg lengre enn jentene, og jeg ble vekket av hyl og fryd og rullende rullgardiner som avslørte et altfor blendende og hvitt lys. Snøfillene danset lett i lufta, trærne var dekket av denne tykke melisen som bare er irriterende på denne tida av året. Vinter? Igjen? Jeg ble paff av soveromsutsikten. Vi som skulle ha vår. Så vi krøllet oss sammen i senga, la oss under den varme dyna, så ut på snøen og tenkte at mars er en forunderlig type.

Men vårblomster, det kan jeg by på!

//MARTHE//

Mjau!

Møt selveste husdronninga. Denne myke ballen av pels som helst vil være der matmor er, og som har divanykkene godt plantet helt ut i ytterste værhår. Kos ikke med denne katten om hun ikke er klar for det selv, da kan det gå deg ille. Samtidig kan du bare våge å slutte å klø henne bak øret om det er der hun helst vil ha deg. Personlighet, sa du?

_MG_9662

_MG_9667

_MG_9671

_MG_9674 _MG_9680

Vi pangstarter uka med bibliotekjobb, middag hos svigerforeldrene mine (mandagstradisjon), hyttestyling, bading og trening. Hvorfor ikke kjøre på når uka først er her? Lag det til en bra en og gjør noe gøy mellom slagene!

//MARTHE//

nam, nan!

En indisk rett er muligens den utslagsgivende grunnen til at jeg sitter her jeg sitter i dag. Gift med denne odelsgutten på Vestlandet, med disse to, små frøknene springende rundt beina. Vi skal vel kanskje ikke tilegne den indiske retten all æren, vi får tro at personlig kjemi, feromoner og bevisste valg også hadde en medvirkende årsak, men jeg husker godt den gangen jeg serverte han som ennå ikke var kjæresten min en type mat han aldri hadde smakt før. Dampende het og sterk (maten altså), og perfekt til en grå regnværsdag. Den gang, som i dag. Vi hadde våre første møter i bergen, byen med regnet, og i dag er det bergentilstander i den lille bygda vår også. Regn, regn, regn. Så hva passer vel bedre enn rykende varm mat, gjerne med ferske, hjemmebakte nanbrød til.

Her har dere oppskriften på disse gode, indiske brødene

500 g hvetemel
1,5 ts bakepulver
1 ts salt
1 ss sukker
en halv  pakke tørrgjær
3 dl yoghurt naturell
4 ss olje1 egg
100 g smeltet smør

Liker du smaken av hvitløk presser du ett fedd hvitløk og blander med smøret.

Bland mel, salt, sukker, bakepulver og gjær i en bakebolle. Ha i olje, yoghurt og ett pisket egg. Elt til deigen blir glatt og smidig. Hev deigen til dobbel størrelse, gjerne lenger enn en time om du har tid. Del deigen i åtte like store stykker. Og her kommer supertrikset! Har du en steketakke er den perfekt å steke nanbrød på. Sett steketakken på max, klapp deigemnene flate og runde og legg dem på takka. Et par minutter på hver side er alt som trengs (kanskje mindre, sjekk undersiden ved å løfte forsiktig på brødene). Etter at brødene har hvilt seg et lite minutt smører du på smeltet smør med eller uten presset hvitløk i. Nam, så godt!

_MG_9577

_MG_9584

Håper ukeinnspurten er god for dere alle. Her tok jeg på meg skylappene i dag tidlig og satte meg for å skrive. Huset var helt mørklagt og stille og regnet raste på rutene. Dette er de beste timene for meg å skrive. Etter et par timer ble jeg avbrutt av to fine meldinger med spørsmål om kaffe og lunsj, og da er jeg selvfølgelig ikke vond å be. En kjærestedate og en venninnedate ble prioritert. Noen ganger er det innmari fint med frilansfredager.

Ønsker dere ei god helg!

//MARTHE//

rutersøndag

Det er så sjelden jeg finner roen tidlig på dag. Jeg må stå opp med en gang klokka ringer, og snooze-knappen er et ikke-eksisterende fenomen for meg. Jeg klarer ikke sove lenge og jeg er ivrig på å komme meg på trening, på ski eller ta med familien ut i skogen. Men i dag tok jeg meg selv i skinnet, traktet kaffe, fant sjokolade i skapet og tok avisene under armen. Halvannen time av morgenen ble tilbragt i senga, og det var virkelig en fantastisk start på dagen. Og søndagen fortsatte i samme, planløse tralt. Vi bakte scones til sen lunsj, gikk på kino og snart skal vi spise kveldsmat ute etter ønske fra to ivrige jenter. Jammen er det godt å unne seg sånne dager, selv om jeg må jobbe litt med meg selv for å ikke bli dratt med i effektivitets-dragsuget.

Noe har imidlertid blitt gjort, på et veldig lavt nivå: jeg har skiftet putetrekk. Ikke verdens største bragd, men de rutete putetrekkene som jeg kjøpte i Bergen forrige uke viste seg å være en aldri så liten prikk over i`en i den «nye» stua vår. Hele seks rutete putetrekk ble med i kofferten, og det sier vel litt om at jeg er i en rutete fase for tiden.

_MG_9643

_MG_9644

_MG_9646

_MG_9649

Nå stuper vi inn i siste del av helga, la oss utnytte den på beste vis!

//MARTHE//

ARTIKKEL I STRYN MAGASIN

I Stryn, den flotte vestlandsbygda jeg bor i, er vi så heldige å ha et stort fokus på design, og aller helst lokalprodusert. Vi har mange bedrifter å være stolte av, for eksempel Hagen som produserer trapper og Tonning & Stryn som har produsert mange designklassikere og stadig bringer fremtidsklassikere på banen. Vi har byggevarehandlere som hjelper deg med det meste, og det er kort vei fra et problem oppstår til du får hjelp. Og du vet alltid hvem du skal ringe, for sjansen er stor for at du kjenner noen i bedrifta, eller i det minste kjenner noen som kjenner noen. Fordelene ved å bo i ei lita, arbeidsvillig bygd.

I høst ble jeg spurt om å skrive en artikkel for StrynMagasin, et magasin som kommer ut èn gang i året og har et opplag på 25 000. Bestillingen var en artikkel om design i Stryn, og jeg var så heldig å få vinkle saken akkurat som jeg ville. Det ble en artikkel med en personlig vri, og jeg legger den ut i sin helhet nederst i innlegget om noen skulle ha lyst til å snuse på den. Og jeg skriver nynorsk, noe jeg forøvrig skulle ønske jeg gjorde på heltid. Kanskje det er på tide å bli fullintegrert vestlending og bruke skriftspråket daglig?

Nedenfor ser dere lay out med bilder tatt her hjemme.

_MG_9595

_MG_9591

_MG_9598

ENDELEG HEIME

– Eg har fått jobb i Stryn, sa han på ei klår mobillinje. Han høyrdes glad ut. Eg høyrde det som i eit ekko. No skjer det. Nei.

Allereide på den fyrste daten sa han det. Eg er odelsgut. Eg kvapp litt der eg sat i den mjuke sofaen på ein kafè i den våte vestlandsbyen. Eg visste jo kva det innebar: som regel eit stort ynskje om å få reise heim i ung alder og ta over det som var av gard og grunn. Eg derimot ville trakke brustein så lenge som muleg, drikke take away-kaffien min mens eg vandra omkring i ei anonym by-tilvere. Jobbe i ei eller anna stor mediebedrift med ein hel hop kule, trendy menneske rundt meg. Eg skulle leva, nytte meg av tilboda som byen omtrent kasta etter meg. Skulle eg liksom flytte til ei lita vestlandsbygd, midt i mellom tronge fjell. Kva skulle eg gjere der?

Vi køyrde over fjellet på ei av desse magiske sommardagane. Då dalen brettar seg ut som eit postkort i det du kjem ut frå siste tunnelen på Strynefjellet, og du trur du har komen til ei eventyrverd der alle fargar og formar er ekstra klåre og reine. Eg skulle kanskje sett teikna allereie då? Men eg sat der med knuten i magen og tenkte på dei som var att der aust. På den koselege byleilegheita vår. Det kjendest som ei amerika-reise.

Reisa slutta på eit tun. Eg hadde vore der mange gongar før, men no kjende eg ekstra godt etter. Var dette heime? Eg trådde over dørterskelen og var med eitt tilbake på 70-talet, sjølv om eg ikkje eingong var født det tiåret. Laminat på golva, senka tak og gulna panel. Mange små, tronge rom. Men òg mykje fantastisk. Gamle tømmerveggar, gamle breidde golvbord, ein kjellar full av stolar, skap, koppar og kar.

Så vi sat der med freidig mot. Ermene var ferdig oppbretta. Jepp, kor byrjar vi? Vindauga må skiftast ut, alt elektrisk må takast igjen, vassboren varme kan vere kjekt å ha, og dessutan må dykk kle om att heile huset. For ikkje å snakke om at golvet må bytast og badet totalrenoverast. Dykk treng kanskje to bad? Og nytt kjøken, nye rør. Og ja, det er sopass stor forskjell på 59 kvm i Oslo og 250 kvm i Stryn at dykk treng vel ein del nye møbler og? Ermene rulla fort ned att. Motet rant ned i ein pøl på golvet saman med sveitta som alt dette oppussingspratet framkalla. Kor langt måtte vi reise for å skaffe alt dette? To timar til næraste by, eg orka nesten ikkje tanken på all asfalten vi måtte forsere for å få draumehuset vårt. Hadde vi berre visst at vi ikkje trong gå mange metrene.

–          Det er det som er så fint med Stryn, seier Svein Nore då eg tek ein prat med han på Tonning & Stryn. Eg går rundt og har lyst på absolutt alle møblane til den kvalitetsbevisste handverksbedrifta. I show-rommet står gamle klassikarar designa av Alf Sture side om side med topp moderne møbler av det som er kåra til Noregs beste designar; Andreas Engesvik. –  Stryn klarar å skaffe det meste innan dei fleste segment. Du veit kven du skal ringe om du får eit problem, og som regel kjem vedkomande og ordnar opp raskt.

Det durar og let når vi går gjennom verkstaden der det ligg stablar på stablar med tre. Eik og flammebjørk. De er desse materialane dei jobbar med, dei tolv tilsette som har sitt daglege virke i den kvite bygningen bak stadion i Stryn. Her jobbar det handverkare med ekte lidenskap for tre. Dei veit korleis treet ter seg og korleis ein skal tilverke det. Slik vert det solide kvalitetsmøbler av. I tredje etasje står ein avkledd ørelappstol og saknar både stopping og stoff. Eit utruleg handverk skjuler seg under setet, og handverkaren som stødig gjev stolen det han treng fortel at han brukar eit dags arbeid på ein stol.

Eg let handflata gli over eit eikebord med nesten mjuk overflate. Går det verkeleg an å få tre til å kjennest slik? Eg ynskjer meg bordet med heile mitt hjarte, og eg veit ikkje om det er flaut eller flott å fortelje at eg grein då Svein Nore køyrde det opp på tunet til meg. Ekte designkjærleik, kan det vel kallast.

Men det er mykje som skjer i heimen vår før vi kjem til bordet. Endelause snikkartimar nyttast i huset, og hadde eg ikkje hatt ein svigerfar som kunne bruke hammaren, så hadde eg ikkje trengt å gå så langt for å finne ein heller. Men noko er det fint at ein kan finne i næraste familie.

Eg tek meg ein tur til XL-BYGG, eller det som på folkemunne er kjent som A. Sølvberg AS. Eit familieeigd byggevarefirma med røter tilbake til 1927. Det er fint å vandre mellom utstillingane, få ta på kjøkenfrontane og prøve skuffane. Sjå om speila yt deg rettferd eller ikkje.

–          Vi tilbyr kundane våre desse utstillingane for å kunne gi dei eit faktisk inntrykk av produkta, og ikkje berre la dei basere vala sine på det ein ser på bileter på nettet eller i ei brosjyre, seier salskonsulent Øyvind Aarheim. Vi har mange eksemplar der desse utstillingane har vore ein avgjerande positiv faktor for kundens val. Eg kan skrive under på dette, og tar med meg kjøken og golv heim att frå dei serviceinnstilte folka på XL-bygg.

Flisene i gongen skal leggast og vi må rope ”stopp” i det utgangsdøra går opp, og Birger Flo er på veg inn. Han kjem på ein inspeksjonsrunde for å sjå korleis vi ligg an. – Eg likar å gje maksimal serviceoppfølging i forbindelse med sal, seier mannen som tilbyr mellom anna fliser, kjøken og parkett i butikken sin, Birger Flo AS. Han tek ein ekstra kik på flisene på badet. Han anbefalte sterkt denne typen då vi var der, og vi angrar ikkje. – Eg trur vi på denne måten lukkast med å få kunden som vår ambassadør. Og ja, vi pratar jo på bygda. Positiv prat. Servicen vi har fått frå lokale leverandørar er utelukkande av den gledelege sorten. Vi deler erfaringar med vener som bygger eller pussar opp hus, og vi går på besøk til kvarandre for å sjå korleis det har vorte. I eit av husa ser eg trappa med stor T. Dette fantastiske møbelet som tek oss mellom etasjane står og ruvar midt i huset, og eg ligg omtrent vaken og tenkjer på denne trappa. Det er sjølvsagt Hagen som har produsert den. Dei har produsert trapper sidan 1934 og er ikkje berre ledande på trapper i Noreg, men i heile Norden.

  • Vi tek hand om heile prosessen, fortel Beate Foss Hagen, marketingsjef i trappebedrifta. Alt frå rådgiving i butikk, tilbod med 3D-teiking, måltaking hos kunde, produksjon og montering. Ho synest det er ekstra kjekt når lokale kundar brukar dei. – det gjer alle våre 90 tilsette stolte, seier ho, og legg til at det positive med å drive i Stryn er lojale tilsette som har vore lenge i bedrifta.

Eg vaknar til ein ny dag i Stryn. Flo-fjella står tunge i det fjerne. Stryneelva gjer ein sving akkurat der eg kan sjå ho frå soveromsvindauget mitt. Eg går ned Hagen-trappa vår, jau, det måtte jo bli ei slik trapp her også, og finn kaffikoppen på kjøkenet. Stryk over benkeplata og tørkar vekk noko frå flisene over benken. Set meg ved kjøkenbordet, dette vakre smykket frå Tonning & Stryn, drikk kaffien min og tenkjer ikkje over at eg heile vegen frå eg stod opp til eg sit her er omgitt av ting og tang, flisar og tre, trappar og golv frå lokale strynebedriftar. Eg tenkjer eigentleg berre på kor heldig eg er som fekk kome nett hit.

//MARTHE//

Stylingjobb

Solskinn, hardstappa bil full av stoler og vaser og blomster, favorittmusikk på øret og kaffe på trappa (servert av en hyggelig dame i naboleiligheten jeg stylet) – det var arbeidsdagen min i går. Ta en titt på stylingjobben jeg gjorde for Sparebanken Sogn og Fjordane. Tusen takk til Voma og Jernia i Stryn for lån av props.

_MG_9411

_MG_9414  _MG_9420 _MG_9428 
_MG_9433

_MG_9443

En fin dag på jobb! Nå venter fjellet, ski, pølser på bål og kakao på termos. Rimelig fint det også.

GOD HELG!

//MARTHE//

det er vår!

Siden sist har jeg reist østover på en etterlengtet miniferie. Jeg har sluppet meg nedpå, langet ut på tur med min beste venn, hun som har kjent meg hele livet, som jeg kjemper med ordet med, lar alle tanker og ord flomme, hun tar i mot, finkverner dem og gir dem tilbake i en ny form. Jeg har løpt, svettet, løftet tungt. Kjent på at kroppen fungerer, at den mykes opp, at varmen er på vei tilbake i den. Jeg har våknet med sol i øynene, gått lange turer på ski med kjære tantebarn og egne barn og bror og mann. Og spist boller, drukket kaffe, laget italiensk mat, drukket kakao på en hytte i skogen. Jeg har lest flere bøker enn på lenge, sett tunge og lette serier, tatt litt bilder, spilt spill. Og jeg har kjøpt ferskengrener til kjøkkenbordet.

_MG_9342

_MG_9328

_MG_9333

_MG_9339

_MG_9344

_MG_9327

Og vet dere hva som er det aller beste med «siden sist»?

DET HAR BLITT VÅR!

//MARTHE//

 

Ta deg en bolle!

… og fyll den med krem! Rekk opp en hånd alle som liker boller? Kan jeg få rekke opp to? Hadde jeg hatt fire skulle alle fått komme opp i lufta, så glad er jeg i boller. Jeg og bestevenninnen min sender hverandre snap hver gang vi har muligheten til å sette tennene i en saftig bolle fylt til randen av rosiner (min favoritt), og hvert år gleder jeg meg som en liten unge til fastelavn. Hva er vel bedre en en myk bolle, fylt med søt krem og med et heftig melisdryss på toppen? Jeg pleier å ta med både krembollen og melisen til bordet og fylle på etterhvert som jeg spiser. Noen som kan gjette at jeg gleder meg til søndag?

Bolleoppskriften finner jeg HER, eller jeg bruker mamma sin gode oppskrift fra hennes grønne, stappfulle kokebok, fylt til randen med mammaskrift og gode ting (men den er superhemmelig, og dessuten med rosiner, så den sparer jeg til en annen gang)

_MG_9312

_MG_9316

Denne uka har vært så fin. Jeg tror jeg aldri har fått så mange tilbakemeldinger på et blogginnlegg (dette) fra «mannen i gata» her i hjembygda mi. Vi er tydeligvis flere som har tanker som vandrer og lengter til andre steder i landet. Men samtlige jeg har snakket med er glade for at de til syvende og sist er her, i vakre, fagre Stryn. Disse ordene varmer og alt føles lettere. Instagram ga meg nesten 60 kommentarer, fra det jeg vet er de godeste følgerne noen kan ha. Tusen takk!

Ha fine dager, alle sammen. Og ta dere en bolle, eller to (kanskje tre?)

//MARTHE//

NÅR FORANDRINGSTRANGEN KOMMER…

Jeg elsker bygda jeg bor i. Friheten det gir å leve her. Alle køene vi slipper unna. Alle de ledige parkeringsplassene. De åpne menneskene, takhøyden og gründerånden. Naturen. Den friske luften, årstidene som er så sterke. Nordlyset. Stjernehimmelen som er sterkere og klarere enn noen andre steder. Fjordene, innsjøene, elvene, breene. Hagen vår, plommetrærne, den gamle muren med mose, bjørketreet med husken i, utestua og verandaen som er rammet inn i grønt om sommeren. Ugla som bor i skogen rett utenfor oss. Jeg elsker bringebærene, og gressløken og solbærene og salaten som vokser villig her, jeg elsker at kysten er en kort tur unna, der landskapet er helt annerledes og minner mest om Skottland. Ja, alle disse tingene elsker jeg.

Men jeg innrømmer det… Noen ganger lengter jeg etter brostein, ekstra god kaffe, gater med støy, spennende butikker med all verdens utvalg, kjære barndomsvenner, små ukjente smug, restauranter, puls, klubber, dansing til tidlige morgener og høye bygninger. Noen ganger står fjellene her for tett, noen ganger er vinteren for lang, noen ganger presser tårene på for hver eneste tanke jeg sender østover og det livet vi kunne hatt der. Menneskene vi kunne hatt nær.

Og da kommer forandringstrangen. Noe må gjøres. Jeg må få tankene over på andre ting. Malekosten er som oftest svaret, og denne gangen ble forandringen dramatisk. Med omgangssyke og svettetokter svingte jeg kosten og malte ut all frustrasjon og tankespinn. Jeg overførte det svarte inni meg til veggene, og følte meg faktisk lettere og gladere da veggene var malt.

_MG_9283
_MG_9292Jeg har funnet ut at dette rommet fungerer best når møblene får stå ut i rommet. Tenk over det når dere møblerer et rom, det er ikke alltid den beste løsningen å sette sofaene inntil veggene. Hay-bordet og et gammelt teakbord fikk flytte inn. Jeg trengte å tilføre varme til rommet med brune gjenstander, og det brune skinnet føltes helt nødvendig her inne.

_MG_9294

_MG_9296

_MG_9299

Pus godtok forandringene med en gang. Hun er vant til at hjemmet hennes er forsøksbase for matmors interiørkrumspring.

_MG_9286

Bildene på veggen er foreløpig hengt opp på sine gamle spikre, men her har jeg lyst til å gjøre noe nytt. Jeg har bestilt nye eikerammer for å tilføre litt mer mykhet, og kanskje jeg skal lage en ny bildevegg? Jeg tar gjerne i mot tips, og gleder meg til å leke meg videre i dette rommet – som plutselig føles helt nytt og annerledes.

Og bare sånn at det er helt klart, jeg er ekstremt privilegert i det livet jeg lever, med friske barn, en flott mann og alt jeg kan ønske meg. Jeg er stort sett flink til å tenke positivt og se hva jeg har, ikke hva jeg ikke har. Men det lille hjertesukket i begynnelsen av innlegget er også en del av livet, og jeg tror vi alle har det sånn, selv om vi sitter på toppen av verdens kransekake. Og det må være lov. Nå er tankene tenkt, og jeg er ferdig med dem. Dessuten har jeg en helt ny stue!

Ha en strålende dag!

//MARTHE//