SMÅ FORBEREDELSER

Avslappa pus, avslappa hus? Ja, sånn passe. Vi klargjør heimen til helgebesøk. Mamma og pappa kommer over fjellet østfra, og det er så utrolig fint at vi kan ønske dem velkommen til et vinterhvitt Stryn. Det er et eventyrlandskap uten like her om dagen! I går var jeg på julebord med jenteklubben på fjellet og transporten ned igjen var kjelke (jeg trenger ikke si noe om at kjelken knapt ville gå fremover og jeg endte opp med å dra kjelka etter meg i fire kilometer). Snøskavlene på hyttetakene var akkurat som i en Disney-film: store, tjukke og lune. Det ligger snø nede i bygda også, og det er jammen ikke ofte på denne tida av året. Jeg har hatt noen nydelige kveldsturer med knirkende snø under meg og stjernehimmelen over meg.

Forberedelsene til besøket består i å sanke granbar og legge på trappa, bake litt god bakst å ha i fryseren og sprute litt grønnsåpelukt i hjørnene. Og hvis du, som oss, ikke har tid/lyst/ork til å gjøre så altfor mye hjemme: putt blomster i vasene, litt julegodt i skålene og tenn lys! Da er stemningen satt.

_MG_5757

_MG_5754

_MG_5747

Jeg ønsker dere en god ukeslutt! Gjør noe gøy og fint.

//MARTHE//

Bomull og blekk og fine julekort

Innlegget er laget i samarbeid med Bomull & Blekk

Ikke bestilt julekortene enda? Det er ikke for sent. Jeg ropte ut en utfordring til småjentene mine en søndag: hvor fort klarer vi å lage et julekort? Vi løp ut, jentene stilte seg opp ute i hagen (det er alltid en fordel med dagslys, så ta med det/den/de du skal fotografere ut). Jentene smilte, mammaen knipset, og så var det bare å springe inn igjen, laste bildene inn på mac`en, redigere lett og laste opp bildet hos Bomull & Blekk. Et par dager senere lå julekortene i postkassa. Hos Bomull & Blekk får du høykvalitets julekort av fineste sort, og med en litt annerledes og finere (synes jeg) design enn hos mange av kjedene. Jeg synes spesielt kortet med gull-konfettien er helt fantastisk fint, og valgte dette som ett av to julekort. Du kan velge tekst bakpå kortet, og vi valgte en kort tekst som passer til alle vi sender til.

_MG_5779

Nå får dere som følger meg 15% rabatt på julekort frem til 15. desember, bruk rabattkoden «marsipanogsmilefjes». Bestiller dere innen da er dere også garantert kortene før jul.

Nå skal jeg kose meg med nøtter og tente lys, mens jeg skriver på konvoluttene og sender dem til kjente og kjære.

Ha en god adventskveld!

//MARTHE//

Julereportasje

For et år siden hadde jeg besøk av frilanserne Ann Merete Slåttland og Irene Lunde. Jeg hentet de på flyplassen i nydelig desembervær, men uheldigvis gjorde Stryn som den ofte gjør når det er fint vær: pakker seg inn i tåke. Takk til deg, Stryn, du som er så vakker at det svir i øynene, du ville liksom ikke skinne når det skulle komme fotografer til gards. Men tåke er jo heldigvis stemningsfullt, og det var jo tross alt innendørs det skulle (burde) skinne. Ann Merete og jeg er gamle kjente og det var så hyggelig å sitte rundt bordet og skravle. Det var derfor spennende å se hva som stod i reportasjen i denne ukas Bolig Drøm. Men hun hadde, som ventet, sydd sammen en fin og stemningsfull reportasje. Irene gikk på selvstyr rundt i rommene, og det var litt skummelt å ikke alltid vite hva hun fanget med kameraet. Det er jo ikke sånn at hver eneste krik og krok er like fotogen i dette huset. Men reportasjen ble veldig fin, selv om huset vårt ble halvparten så stort i teksten (det hadde vært digg når jeg tok fredagsvasken) og den ene katten vår ikke er her lenger. Og ja, så har stua blitt svart, vi har fått nye spisestuestoler, det har blitt kontor oppe, vi har fått en annen sofa på kjøkkenet og annet innhold i samtlige hyller. Hm, forandringstrangen har visst vært like stor i 2017 som i tidligere år.

_MG_5735 _MG_5737 _MG_5738 _MG_5739

Så kanskje dere må komme en gang til, Ann Merete og Irene?

Ha en fin kveld til dere som titter innom!

//MARTHE//

1. søndag i advent

Sånn… Da er den her. Denne fine ventetida som egentlig føles mest som en eneste lang lørdag. Dagene er preget av mer kos enn ellers, mer tid til hverandre, flere filmer, flere kaker, mer pynting, haugevis med klementiner. Og som alltid fra min kant: litt mindre blogging enn ellers. Skuldrene mine er lavere, jeg forsøker virkelig (iherdig) å slappe mer av i denne tida enn ellers. Jeg kjenner jeg blir litt opprørsk mot og lei alle som klager over denne stressende tida. Er det ikke bare å legge lista litt lavere? Kjenn etter om du virkelig vaske ned huset før jul, om du bake, om du gi selvlagde gaver til hele slekta. Det er selvfølgelig koselig å gjøre litt ekstra ut av det meste før jul, men ikke om alt drukner i krav om å må, bør og skal. Dette minnet jeg meg selv på da vi tente det første adventslyset i dag. Vi glemte teksten på det enkle verset vi skulle synge, og fyrstikken måtte vi tenne fire ganger før seksåringen fikk flammen til å ta tak i stearinlyset. Men jammen var det fint.

_MG_5731

_MG_5734

Småjentene og jeg fant de store eskene med julepynt i kjelleren i dag. De fikk velge pynt til rommene sine, og tok stor eierskap i å gjøre rommene juleklare. Heldigvis har de sterke meninger om hvordan de vil ha det. Det er en fin ting. Eierskap til ting er det visst flere i familien som tar… Jeg oppdaget at jeg hadde latt de fine grå stjerne dere ser på bildet henge igjen etter stylingen jeg gjorde for Keiserens Nye. De passet såpass bra inn at de på umerkelig vis har fått henge. La oss kalle det reklame, så kanskje de får henge der for alltid. Knis.

Håper du gjør ventetida di fin.

//MARTHE//

MYK HVERDAGSKOMFORT

 

Denne uka har det vært stille på bloggfronten. Uka har regnet vekk i et voldsomt vestlandsvær, jeg har hatt et stort styling- og fotooppdrag for Tonning & Stryn (de som lager de vakreste kvalitetsmøblene, vet dere), lesestundene på biblioteket har vært mange og familietid, trening og kos i sofakroken har blitt prioritert foran Mac-tid. Vi velger selv hva vi bruker tida vår på, ikke sant? Sånn som i dag, da vi suste opp på fjellet og gikk på ski med sol i øynene og halvannen meter med snø under oss. Heldigvis hadde alt regnet nede i bygda kommet som dynemyk snø noen høydemeter lenger opp.

Jeg så gjennom bloggen og oppdaget at det har vært mange stuebilder de siste månedene. Og veldig lite fra sofakroken på kjøkkenet. Det har vel sin forklaring i en veldig slitt og ikke så fotogen Ektorp-sofa som har vært en fast traver i heimen i mange, mange år. Med gode søkk for stumpen der vi ofte sitter føles hele sofaen som en eneste stor, varm klem når vi setter oss i den. En perfekt familiesofa som vi kan søle og slabbe i, men som sagt: noen interiørbloggpryd er den ikke. Skitt au, jeg trives i denne kroken, det er vel her jeg oppholder meg aller mest når jeg er innendørs. Herfra jobber jeg på den bærbare Mac`en, her ser vi barne-tv sammen, her leser jeg, her sover jeg middag, her sitter jeg i armskroken. High five for litt deilig hverdagskomfort!

_MG_5657
_MG_5659

_MG_5666

_MG_5673

Og har dere forresten fått med dere at Dagny Fargestudio har kåret GUL til årets farge for 2018? Da passer det fint at den gamle sofaen har noen gule klatter i form av puter og pledd som rett og slett gjør den ganske så oppdatert.

Ha en fin søndagskveld! Her er det nybakt brød på kjøkkenbenken, så jeg tror det må bli noen skiver før det bærer ut i kald novemberluft for å høre på podcast og gjøre hodet klart for ei ny uke.

//MARTHE//

HÅNDVEVDE TEPPER FRA SUKHI

Innlegget er laget i samarbeid med Sukhi 

Vinteren er i anmarsj, og jeg ser tegnene overalt. Ullsokkene må på og det kalde været ute drar gulvvarmen ut av huset. Ullfellene får komme ned fra loftet og finner igjen plassen sin i sofaen. Et par ekstra pledd ligger over armlenet, klare til å trøste og varme en kald vinterkropp. Men noe mangler. Noe nede på det kalde gulvet. Nå for tiden står et lunt og deilig gulvteppe øverst på ønskelisten min. Dette er noe som har manglet hos oss, og jeg tenker mer og mer på at vi skulle hatt noen fine tepper å samle rommene med. Et teppe kan gjøre noe med hele rommet, og det er en flott måte å vise personlighet på, da det finnes utallige varianter, farger, teksturer og mønstre å velge blant.

Braided-wool-1

For meg er det et pluss å vite hvor produktene jeg kjøper kommer fra. Jeg liker god design og godt håndverk. Og jeg liker tanken på at det er mennesker som har laget produktene jeg eier, at de er formet av menneskehender og ikke av roboter. Og det var sånn jeg oppdaget Sukhi. Sukhi tilbyr tepper direkte fra håndverkeren, og de samarbeider med dyktige, erfarne veversker fra India, Marokko, Nepal og Tyrkia. Her finnes ingen fordyrende mellomledd, kun en direkte linje fra håndverkeren til kunden. Kjøper du et Sukhi-teppe kjøper du det fra personen som har laget det. Du kan være sikker på at du får et håndlaget teppe av beste kvalitet.

diamant-mønstre-sukhi-tepper-håndlaget-

 hvit-ull-tepper-håndlaget-india

Sukhi betyr glede på Nepalsk, og det er nettopp dette Sukhi streber etter: å glede alle de som får ta del i teppene deres, fra veversken som vever teppene, familiene deres som får råd til å gå på skole og kundene som får hjem et kvalitetsteppe direkte fra håndverkeren. Varmen fra disse nydelige teppene kommer altså ikke bare fra høykvalitets ull, men fra et genuint ønske om å bedre livskvaliteten til håndverkerne som lager produktene og muligheten til å tilby tepper med en god prislapp. Sukhi jobber direkte med håndverkerne og bidrar med opplæring, rettferdige lønnsvilkår og muligheten til å jobbe hjemmefra. Denne filosofien heier jeg enormt på.

fargerik-missoni-teppe

missoni-missoni-hjem-brettet-teppe-myke-striper-regnbuens-farger-sommer-sukhi

Sukhi tilbyr alt fra Beni Ourain-tepper, ullkuletepper og flettetepper. Og mye der imellom. De har også nylig utviklet tre nye teppekolleksjoner fra India med tanke på de skandinaviske kalde vintrene og den hyggen vi nordboerne er så flinke til å skape innendørs i den kalde tida. Hva er vel deiligere enn å sette kalde føtter på et varmt ullteppe?

ull-140cm-teppe

Finn dine favoritter HER. Lykke til i teppejakten!

 

STUEFORANDRINGER OG HJERTESORG

Forrige helg forlot jeg bygda og trakk mot byen. Det er nødvendig innimellom. Fylle lungene med eksos og innse at det er den friske lufta blant fjellene jeg trenger. Tråkke hard asfalt i flere timer i strekk og innse at det er på de myke fjellstiene kroppen min fungerer best. Myse mot novembersol og forstå at sola finnes selv om den har gjemt seg for en stund her hjemme. Det er godt med slike urbane pauser, og det er godt å komme hjem. Men det som aldri kommer til å bli godt er å forlate de jeg er sammen med i disse dyrebare timene. Disse livslange vennskapene som bare blir sterkere og sterkere, på tross av at avstanden aldri har vært større. Å få vandre arm i arm, snakke i timesvis, eller sitte fem timer rundt et frokostbord og ikke forstå at tida kan fly på denne merkløse måten. Disse menneskene blir jeg aldri vant til å ikke ha i hverdagen min.

Etter slike turer blir jeg alltid veldig inspirert (noe må man jo utnytte hjertesorgen til), og det fører som regel til forandringer i heimen. Det er her jeg tar det ut. Enten jeg er frustrert, glad eller lei meg (som da jeg malte stua svart da jeg hadde en småtung periode i fjor)

_MG_5573

Som regel blir det med noen godsaker hjem fra slike turer. Disse tingene blir ofte ekstra minneverdige fordi de er kjøpt på nettopp den turen da vi fikk latterkrampe i prøverommet, eller da vi ble liggende på hotellsenga og prate i timesvis i stedet for å gå ut, eller da vi var ute til sen natt/tidlig morgen og spiste dårlig nattmat fra en food truck. Disse små historiene husker jeg når jeg ser på reise-minnene mine. Jeg liker at tingene mine representerer en historie, en spesiell periode av livet mitt, en person som har betydd mye for meg.

Denne gangen kom jeg over to plakater fra forfatter og billedkunstner Matias Faldbakken sin utstilling på Astrup Fearnley-museet: Effects of good government in the pit. Nå har jeg vært på utkikk etter noe til veggene mine i lang tid, og jeg visste med en gang jeg så disse bildene at de måtte få bli med hjem. Og da blir det ommøblering.


_MG_5576

_MG_5579

Jeg kjøpte også Europe-printet på museumsshopen til Astrup Fearnley-museet.

_MG_5580
_MG_5584

_MG_5587

Jeg likte forandringene. Og det samme gjorde heldigvis mannen min. Sa han i hvert fall, der vi satt kvelden etter at jeg hadde rast rundt i stua og flyttet på alt. Med hver vår tekopp og gode blikk kjentes det fryktelig fint å være hjemme også.

Det beste av to verdener. Og alle verdens følelser.

//MARTHE//

EN FORSMAK PÅ JULA

Innlegget inneholder reklame for egen bedrift

Da jeg plasserte søvnige føtter på det kalde soveromsgulvet i dag tidlig var det nesten så jeg intuitivt visste hva som ventet der bak gardinene. Og der var den. Snøen. Et dynelandskap som vakkert hadde pakket inn blomsterbed og jorder, sykler og trampoliner. Ikke rart at julestemningen kommer snikende, og at lysten til å sette på myk morgenjulemusikk er stor.

Jeg har allerede snust litt på jula. I oktober stylet og fotograferte jeg nydelige Winter Stories fra Finnsdottir for nettbutikken Keiserens Nye. Oppdrag av denne arten er de beste. Egentlig er alle oppdrag som innebærer lett tilgang til pepperkaker av den gode sorten. Og selvfølgelig ljomet julemusikken mens jeg holdt på.

_MG_5126  _MG_5137  _MG_5145   _MG_5209  _MG_5220 _MG_5280  _MG_5291-2

_MG_5326-2

Og nå kjente jeg plutselig behovet for å kjenne lukten av svibler i huset. Det er vel lov å starte litt på forberedelsene nå, er det ikke? Bare litt.

//MARTHE//

SMÅ OG STORE TING

Jeg har besøk av bestekompisen min for tida. Vi slenger rundt, drikker kaffe, hører på musikk. Løser selvfølgelig noen verdensproblemer. Og jeg kjenner på takknemlighet. Takknemlighet for å ha venner som kommer på besøk, som slår seg til ro i hverdagskaoset vårt og som sitter lenge ved bordet. Jeg kjenner takknemlighet for å få bo i et varmt, gammelt hus med skjeve vegger og lun atmosfære. Jeg har blitt så glad i dette stedet. Og det føles godt at det er en familiegård som kanskje jentene våre vil bo på etterhvert. Om de vil, såklart. Også er jeg takknemlig for at verdens fineste, lille tre fremdeles har grønne blader og lar vinterdvalen vente på seg. Når bladene gulner og faller fra greinene skal det få ro nede i den kalde kjelleren vår.  Små ting og store ting, alle har de en plass på lista over det som gjør meg glad om dagen.


_MG_5520

Håper du har en liste med små novembergleder også.

//MARTHE//

SØNDAG I MIN LILLE HULE

Første innlegg i november. Måneden jeg liker så godt. Jeg liker de mørke kveldene (stearinlysbudsjettet mitt er skyhøyt), den skarpe lufta, at det fremdeles er høst og ikke vinter, at julemåneden er den neste i rekken, at musikken jeg spiller er rolig og melankolsk, at helgene fremover er fulle av venner og sosiale sammenkomster, men at denne helga er rolig. Og jeg liker min lille hule (aka kontoret) ekstra godt nå. Lyset er mykt, for sola har gått i dvale bak fjellet, tåka seiler dovent forbi, gulvet er kaldt, men peisen varmer.

_MG_5530

_MG_5543

Jeg fant dette lille bordet her om dagen. Jeg har altfor mange bord, og har egentlig ingen plass å ha det. Men jeg ble sjarmert, og da er det ingen vei utenom… Kanskje det får gjøre nytten som plantebord i utestua til sommeren? Enn så lenge skal det får være kaffekopp-bord på kontoret. En takknemlig jobb, tenker jeg. En jobb som ikke er så takknemlig er å ta bilder av dette rommet. Ikke en eneste tømmerstokk er rett og hele rommet er skjevt i alle retninger. Bær over med meg.

_MG_5550

Gjør din november fin.

//MARTHE//