Ny start

«Jeg fikk jobben!» Jeg kan høre hvor stolt han er.


«Gjorde du? Så fantastisk! Jeg er så stolt av deg.»

 
Vi legger på. Jeg går i dusjen. Og gråter i strie strømmer.



Så nå er vi her. Milevis unna asfaltjungelen i Oslo. Milevis unna t-baner, tung luft, bygårder og bråk. Deilig. Men vi er samtidig like mange mil unna de livsviktige vennene, de korte avstandene og bollene til Deli de luca. Trist.





«Denne dagen har jeg sett frem til hele livet.» Vi kjører vestover, bort fra det flate innlandet, mot fjellene, og han holder hånda mi så hardt som han aldri har holdt den før. Og jeg elsker han hundre ganger mer.






Så nå er vi her. Og jeg leter etter følelsen i kroppen som sier at dette ikke er riktig. At jeg har gjort noe feil. At jeg angrer. Men jeg finner den ikke.

Og du, har vi ikke fin utsikt fra eiendommen vår?















Comments

  1. says

    Hvilken fantastisk beskrivelse av de motstridende følelsene man får i slike situasjoner! Det er jo et stort skritt å flytte fra storbyen til bygda slik dere har gjort. Modig. Lykke til!

  2. says

    Klikket meg tilbake til det første innlegget på denne bloggen i kveld, åh for en herlig lesning! Huset, utsikten og «6 fine ting» med å være på et nytt sted er jo bare magisk! Ble så nysgjerrig på hvordan dere havnet her, og hva du jobber med? Er en av dere fra dette området? Vi har bodd i Oslo-jungelen i fire år, men flyttet «på landet» (Nøtterøy) for to år siden. Nå holder vi å sjekke muligheten for å bygge nytt hus, er ikke alle som er så heldige å finne et så flott «Gamlehus» som dere har funnet! Håper du får mailvarsling om nye kommentarer, ellers blir vel den her bare hengende i lufta.. :) God kveld!

    • says

      Hei du:-)

      Svarer deg her, for jeg kom meg plutselig ikke inn på bloggen din. Så utrolig fint å vite at du liker det du leser- det gjør jo blogginga så mye mer moro! Så gøy at dere tenker på å bygge hus. Har flere venner som holder på med det samme, og jeg ser at det er både mye glede og mye slit. Så mange valg! Synes det var masse å ta tak i her, men vi hadde i allefall en ramme å jobbe ut fra.. 😉

      Rasmus, mannen min, er oppvokst på gården her. I huset ved siden av, som foreldrene hans bygget på begynnelsen av 80-tallet. Huset vi bor i er også fra 80-tallet, men 1880;-) Besteforeldrnee til mannen min bodde her, men begge er døde nå. Mannen min er eldst av fem søsken og odelsgutt (heldigvis!) Derfor har jeg alltid visst at det var en mulighet å flytte hit, selv om Rasmus aldri har lagt noe press på meg (heldigvis, igjen!) men med to barn i en 59 kvadrameter stor leilighet på Tøyen, var valget etterhver lett.

      Jeg har ikke noen jobb ennå. Har vært sykmeldt i snart tre år på grunn av invalidiserende, kronisk bekkenløsning. Så jeg stuller mest her hjemme;-) Men jeg er utrolig mye bedre nå (mye løsnet rundt påsketider i år), så kanskje jeg er i gang med noe til høsten? Jobbet som frilansjournalist i Oslo (fast for Allers og Cosmopolitan), og har stående tilbud om å skrive for disse. Men det beste hadde vært å skrive for et interiørblad!

      Koselig at du viser interesse og spør:-)

      Lykke til med alle valgene når det gjelder husbygging! Jeg heier på deg!

      Stor klem fra Marthe

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *