Brev med håp i

I år blir det en annerledes bursdag. De som kjenner meg synes kanskje det er rart at jeg begynner å snakke om bursdagen min allerede nå. For det første er ikke bursdagen min før i april, og for det andre er jeg ikke så voldsomt opptatt av min egen bursdag. Selvfølgelig er det jo stas å ha sin egen dag, der du får ballonger og fine ord, kanskje til og med noe du ønsker deg. Klemmer får du ubegrenset av, kanskje en god middag. Da jeg var student i Bergen ba jeg alle jeg kjente og ikke kjente på bursdagsfest, og en gang telte jeg 60 stykker i den trange loftsleiligheten. Jeg ga opp tellingen da jeg så at det stod folk i trappa helt ned til gata (vi bodde i fjerde etasje). Joda, så jeg er kanskje litt opptatt av min egen bursdag allikevel.

Det er ikke bare i år det blir annerledes. I fjor var kanskje den bursdagen som har skilt seg mest fra de foregående. Da hadde jeg nemlig nettopp blitt mamma for andre gang. Anna kom to dager før min bursdag, femten dager før termin.

2012-bursdagen min blir også en bursdag å huske. I dag kom nemlig brevet jeg har ventet en stund på. Brevet som har håp i seg. Brevet som jeg har gruet meg til, gledet meg til, bekymret meg for og sett frem til. På bursdagen min drar jeg til et sted som skal hjelpe meg å få kroppen i gang igjen. Jeg har vært så heldig å få plass på det eneste stedet i Norge som tilbyr rehabilitering til bekkenplagede kropper. Så fra midten av april til midten av mai skal jeg bo borte fra min kjære, lille familie. Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal klare det, men har skjønt at jeg må være egoistisk for å klare å være en god mamma. Det blir fire tøffe uker med masse trening, tårer og forhåpentligvis MASSE fremgang. Drømmen min er å kunne gå på tur igjen, løfte Mathea igjen, hente i barnehagen igjen og ha smertefrie dager.



Kanskje det er jeg som drar barna mine til toppen av bakken neste år?


Jeg velger å glede meg! Masse!

Ps: i kveld var planen å blogge en oppskrift på scones. Utrolig hva et brev i posten kan gjøre med vinklingen på innleggene mine. Ja, ja, dette får være en blogg med en miks av alt mulig. Litt sånn som livet selv.

 Ha en god helg alle sammen!

Comments

  1. Mannen din says

    Dette blir fantastisk kjære! Snart er gode, gamle turgåer-Marthe tilbake igjen:)

  2. Maja says

    Dette var jammen gode nyheter! Har sjølv ei mor som var ekstremt plaga med invalidiserande bekkenløysning så og seia gjennom heile oppveksten til alle oss tre barna. Ho er frisk og sprek som få no, heldigvis! :) Men så godt å høyra at du skal få behandling, og forhåpentleg bli heilt frisk. Ingen burde vera nødt til å ha det sånn. Derfor har eg så kjempelyst at du skal bli frisk, sjølv om eg jo ikkje kjenner deg. Heia Marthe, du er tøff! :)

  3. says

    Nå begynte jeg å små-tute på jobb gitt! Både fordi jeg får helt vondt inni meg av hvor ille den kroppen din faktisk har det, men mest fordi du nå har muligheten til å få tilbake den delen av livet som har blitt satt på hold så lenge. Du er jo sprekingen, traskeren og lekemammaen! Det vet jeg, og nå får du sjansen til å ta den delen tilbake! Det er flott!
    Nå gleder jeg meg enda mer til å klemme på :)

  4. says

    Oi så bra!!
    Kan jeg spørre om hvor det er? Har selv had bekkenløsning i 8 år nå å i løpet av mars må jeg gjøre det jeg ikke vil nemlig sende inn en søknad om uføretrygd i 50%. Så vil gjerne prøve dette jeg å.
    Lykke til. Håper virkelig det er noe som hjelper deg og gir deg mindre smerter.

  5. says

    Huff, jeg ante ikke at det er så ille!! Ikke bra! Ekstra imponerende å tenke på at du klarte å gjennomføre flytting og alt (ref. bloggposten lenger ned) når du samtidig slet med dette.

    Du, idag får du mail. Jeg er bare litt treig om dagen;) Skriver mer der! Fredagsklem!!

  6. Mari says

    Kjære fine Marthe! jeg er så lei meg for at bekkenplagene har vært så ille og jeg er så glad for at du har fått plass! Jeg håper dette hjelper og gjør at du kan gjøre alt du drømmer om! Du fortjener kun det beste<3

    Stor klæm:)

  7. says

    Så godt å høre, Marthe! Jeg har virkelig følt så mye sympati med deg når jeg har hørt hvordan du har hatt det, og det er jo helt fantastisk at du har fått plass! Hvor i landet blir dette?

    Jeg skjønner at det blir tøft å skulle reise bort en hel måned, men TENK så flott det blir å komme hjem som en ny og forbedret versjon av seg selv!
    Riktig god helg til dere!
    Koz og Klemz og Zånn fra Franz

  8. says

    Åh, Marthe! Tenk så bra det kan bli!
    Skjønner godt at det er vanskelig å tenke på å være borte fra dine kjære,
    men som du sier, vi må tenke litt på oss selv for å kunne ta vare på andre.

    Nyt helgen, og svaret om at du faktisk får hjelp!

    Klem

  9. says

    Så spennende! Ønsker masse lykke til og krysser fingre og tær for at du blir frisk. Ikke morro å være borte fra familien, men det er utrolig hva som går når man vil og må. Og du er jo en tøffing!!!!

  10. says

    Hei, kor er denne plassen? Kjenner ei som fekk born i mars, klarar framleis knapt å gå. Ho kan kanskje klare å gå til postkassa…. Bilkøyring er neste umogleg og i perioder klarer ho ikkje å hente eldstejenta i bhg. Skulle gjerne høyrt kor du skal slik at eg kan tipse henne.

    Kjempefint at du har fått tilbud om hjelp! Klem

  11. Hanne H says

    Så herlige nyheter, håper dere feirer i helgen:-) Tenk for en fin vår og sommer dere har i møte. Jeg har masse tro på at en måned med fullt fokus på behandling og fremgang gjør susen!

  12. NinaG says

    Hei! Håper du får hjelp med bekkenplagene dine! Hadde selv plager i 2 år etter barn nr 2, og husker godt hvor frustrerende og vondt det var. Det som hjalp meg til slutt var kiropraktor, kan virkelig være verdt et forsøk. God bedring!
    NinaG

  13. says

    Så godt å høre at du skal få hjelp! Og jeg skal (selv om det er noen som vil tro, og andre ikke), sende deg masse lys og varme i tiden fremover :)
    Where there’s a will, there is a way! Store klemmer til deg :) <3

  14. says

    Men det var utrolig godt a lese, søte Marthe! Tenk, du skal bli frisk igjen!
    Og du, du ER en god mamma! Men jeg skjønner at du drømmer om å bli en mamma som kan hoppe og springe med barna sine. Det kommer snart!! Synes, det er ikke det verst da å koncentrere seg om seg selv og sunnheten sin. Er det lenge borte der du skal reise til? Klemmer deg ordentlig! PillePalle

  15. says

    Kjære kjære marthe! Så vondt å høre at du sliter med et bekken og en kropp som ikke fungerer slik den skal, men så fantastisk at du har fått plass på et sted som kan hjelpe deg. Jeg kjenner altfor godt til langtidssykdom og ikke klare å være den mamman man ønsker, men jeg håper og tror dette oppholdet blir et vendepunkt for deg- og jeg er uansett helt overbevist om at du er den beste mamman barna dine kunne hatt.
    Og vet du, i dag fikk jeg en vidunderlig liten pakke i posten- og jeg ble såå glad. Vimpelrekken var jo super søt og musene super sjarmerende- de falt i smak his både små og store. Og takk for fine ord. Vet du? Jeg er veldig glad jeg oppdaget din blogg og ble «kjent» med deg.
    Mange varme klemmer fra Hilde

  16. Ingrid says

    Huff, nå fikk jeg tårer i øynene jeg også, jeg – en fremmed bloggleser som eeeeeelsker bloggen din!Heia, heia deg, marthe:) Snart er du tilbake igjen for fullt, og kjiipe,kjiipe bekkenplager er bare et fjernt minne!så fantastisk at du får være der en hel måned!Tøff er du:)

  17. says

    God tirsdag, Marthe! Å, så bra at du får tilbud om et slikt opphold. Håper inderlig du blir bedre! Skjønner godt at du gruer deg til å være borte fra familien – men som du sier, det må til for å bli en bedre mamma. Du får utnytte tida til å trene og sove og ta deg inn.. Det er tre uker siden MiniGlede kom nå, og jeg er bevisst på å være forsiktig med løft. Det var et løft som gjorde at ryggen/bekkenet slo seg helt vrang forrige gang. Skal så smått begynne trening og trilleturer nå, og gleeder meg. Snart blir det zumba også! Nei, jeg håper virkelig det oppholdet gjør susen for deg!! Ha ei fin uke videre!

  18. says

    Ja, som Pillepalle sier – du ER en god mamma! Men jeg skjønner hva du mener. Det med å kunne gjøre vanlige mamma-ting som å løfte og leke uten å tenke på ryggen, det betyr mye for mamma-samvittigheten! :)

  19. says

    Hei Marthe – først av alt; jeg er bombesikker på at du er en herlig mamma!Men – det var nok likevel et etterlengtet brev å få, men samtidig sikkert litt skummelt også. Det er jo flott at du får muligheten, og jeg har trua på at du kommer til å få slike gode dager som du beskriver. Det tærer jo både på kropp og sinn å ha kroniske smerter – og en liten måned er ikke så mye i det store perspektivet, selv om det er en laaaang periode sett i familieperspektivet – der teller man jo i minutter og timer;)

    Dette blir spennende Marthe – ønsker deg all mulig lykke til:)

    Klem fra Bente.

    PS – takk for superhyggelig kommentar:)

  20. says

    Det må da være det beste du kan gjøre for dine barn – å bli frisk og sprek igjen slik at du kan delta i alle deres små og store aktiviteter! Selv om jeg skjønner veldig godt at det må være tøft å tenke på at du skal være borte så lenge, er det nok verdt det til slutt! Tenk for en sommer du går i møte! Da kan du springe på stranda, på enga, på fjellet, på lekeplassen og i stua:)

    Lykkelykke til!! :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *