Gråvær

Jeg har hatt besøk av så flotte mennesker at jeg i dag er litt «fin-deppa». Har ikke lyst til noenting. Står bare i vinduet å ser på regnet og gråværet som har lagt seg i dalen, mens telefonene strømmer inn fra østlandsvenner som melder om sommertemperaturer og ballerinasko på bar asfalt. Og da ser ansiktet mitt omtrent sånn ut som været utenfor vinduet i kjelleren. 

For disse vakre menneskene, det vakre været og alt jeg kjenner er så uendelig langt borte. Jeg kommer aldri til å møte noen som gir meg samme inspirasjonen som disse. Kanskje det er et dårlig utgangspunkt å starte en ny tilværelse med, men i dag kjennes det litt sånn.

Vi spiste frokost i timesvis. Lo så minst en av oss nesten tisset i buksa. Men bare nesten, jeg lover. Vi ruslet rundt i huset, drømte og kjente på veggene og lengtet etter endeløse middager og lange netter innenfor de tykke veggene. Og det var så fint å være i huset sammen med noen som virkelig forstår hva jeg mener og vil med dette huset. Entusiasmen lyste!
Vi spiste og drakk og nøt og sang. Jeg laget ikke et eneste måltid, for jeg har verdens beste venner som forstår når jeg har tøyd strikken for langt og trenger litt sofatid. Venner som lager den beste maten, fyller opp glasset og kommer med en god armskrok eller et stryk over håret når det trengs.

Venner jeg ler med. Sånn hysterisk jeg-tror-jeg-mister-pusten-og-går-i-sjokk-latter. Men som jeg også deler det aller innerste med. Hvor finner man sånne? Og hvorfor har jeg vært så heldig med mine? Hvorfor er de så langt unna? Og kommer jeg noensinne til å finne noen som ligner? Som kan være nær i hverdagen. Vet ikke om jeg vil en gang.

I dag savner jeg dere skikkelig. Intenst. Alle sammen, dere i Oslo, på Toten, i Trondheim, i Bergen, i Colombia, i Bodø, i Stavanger. Og det blir nok mange slike dager.
Men snart skinner sola her i Stryn også.


Comments

  1. says

    Å, så godt du ser!
    -dagane,
    menneska!

    Om du vågar finn du fleire av dette gode gode folket!
    -for dei er over alt, også i Stryn! 😉

    Eg trur du vågar!

    Varmt,
    Elisabeth

    • says

      Så fint så fint innleggg, og for et godt svar!

      Og forresten tusen takk for den fine kommentaren om bryllups plannleggingen vår, håper vi og får en like fin dag som du hadde!

      ha en fin kveld fine du, og i morgen er det nok ikke så trist :)

  2. says

    Åh. Så herlig det er med sånne fine mennesker, som liksom er så riktige på alle vis! <3 Jeg både håper og tror det finnes enda flere av dem, hihi. Dessuten er det jo bare ekstra superstas de gangene man får være sammen, nesten sånn at ingenting er bedre!
    Takk for at du alltid skriver så fine ord til meg. Klem og klem og klem.

  3. says

    Jeg skjønner så utrolig godt hva du mener <3 Men tenk, tenk på at du har disse fantastiske vennene dine i livet som alltid kommer til å være der! Og om dere hadde bodd nærmere, kan jeg nesten love deg at man ikke møtes så veldig ofte uansett, plutselig går det måneder i mellom selv om man bor noen få km unna hverandre. Og så ekstra koselig slike helger er når det ikke er hverdagskost, da setter man så utrolig mye mer pris på de!:) Ellers så de begge to ut som noen ordentlige godinger, så jeg tviler ikke på at helga har vært fin! :) Jeg sender masse solskinn nedover, og håper det får deg til å smile bredt over det fine livet dere har i Stryn :)

  4. says

    Så koselig du skrive! Jeg var neste ferde med å lese da jeg kom på at du savner folk fra Colombia også!!! Aar Colombia mitt kjære hjemland, det er der mitt hjerte er hver dag. Jeg bor ikke der lenge å det var en kjærlighets valg. Hvis du spørre mine gutter hvor de kommer fra de sier Colombia, men de bor i Norge fordi det er pappa bor sier de. Men de føler sammen som mamma. Mormor, morfar, onkel Fernando, oldeforeldrene, resten av familier og gode venner er dyp savner hver eneste dag. En stor klem til deg!
    Vicky
    Colombiana!

  5. says

    God onsdagsmorgen, Marthe! Håper dagen din er litt finere i dag? Jeg har sagt det før, men jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Blir som å lese om meg selv for to år siden. Det tok nok et års tid før det verste by-/vennesavnet begynte å gi seg. Sånn er det når man har flyttet fra noe som er bra.. Men det betyr ikke at det ikke blir bra der du er nå. Men det tar tid å omstille seg. Finne sin plass. Finne nye venner. Nå har vi bodd hjemme i 2,5 år og det føles rett. Vi begynner å bli bedre kjent med folk og engasjerer oss i det som skjer. Tida i Trondheim tenker jeg tilbake på som ei finfin tid, litt sentimentalt, men det er greit. Og som Herr Glede sier; når vi blir eldre og får bedre råd, skal vi kjøpe oss ei lita leilighet i Trondheim og reise dit når vi føler for det. Eller kanskje bo på hotell? Supert at du ville være med på gavedrysset mitt! Klem til deg

  6. says

    For en fin gjeng du har hatt besøk av!! Og det er så godt å høre at de har tatt vare på deg, dulla rundt deg, og servert deg <3 Bra jobba, folkens! Dere er tvers igjennom gode og flotte!! :)
    Kjære Marthe min, jeg savner deg så det gjør vondt.. Som jeg har sagt til deg før, det kjennes bare for dumt å bo unna deg.. Men samtidig så kjenner jeg en trygghet på at vi har hverandre uansett avstand. Det er ubeskrivelig godt å kjenne på <3 Det er bare det at jeg skulle ønske du var en trasketur unna.. For jeg er jo tross alt avhengig av ditt selskap.. Og når det går for lang tid siden jeg har fått verdens beste klem, sett nydelige deg, kjennes det som en klump i mellomgulvet.. Pøy, bort med det!! Jeg elsker deg, og det vet du!! Og vi skal snart bestille oss den første årlige turen vår! tenk det du :)

    Og du, meg vil du ha uansett. Jeg er her! Du og jeg. Evig

    Du er den mest fantastiske, fineste, varmeste, vakreste jenta på jord!

    Punktum

  7. says

    Jeg kjenner følelsen din gjennom hvert et ord du skriver. Og jeg vet at det kommer dager som er bedre, finere og varmere. Og jeg håper at følelsene dine da er like sterke bare den andre veien disse dagene. Hvis det gav mening, haha:) Jeg savner deg også så inderlig og jeg tar meg i å snakke om deg rett som det er, bl.a. da jeg fant ut at Ole og du skriver helt likt. Så godt som identisk. Ole er også venstrehendt, kanskje jeg og skal bli det;) Du er unik og spesiel og du er en sånn som alltid vil ha en plass i hjertene til alle du møter på din vei. Ha en kjærlighetsfull kveld videre<3

  8. says

    ÅÅå jeg kjenner det du skriver i hjerte og i magen. Jeg har som deg noen av mine beste venner så alt alt for langt unna. Men ja med tiden vil du få gode venner på Stryn å. Det er jeg sikker på.

    Gleder meg til å treffe deg i april, du virker som ei supperherlig og koselig jente.

  9. Kjersti says

    Hoho, som vi kosa øss! Takk for hærlige dager i vakre Stryn kjære Marthe. Latterlig god stemning fra ende til annen; hygge, sang, og historier fra da eg var litta 😉 tjihi. Og for noen nydelige, kjærlige jintutter. Jeg blir glad dypt i sjela! Jeg spør meg -finns det makan?.. Neppe. Og snart kjem du, vakre vene, rækandes på ei fjøl. Jeg gleder meg! =) Kyss på lanken, smilefjes

  10. says

    Det var et sterkt innlegg! Kan liksom føle følelsen du har. Det er mange tanker og følelser rundt det å flytte langt vekk, jeg klarer ikke helt å forestille meg hvordan det er. Starte et nytt liv på en måte. Så tøft og brutalt, og så modig gjort! Så fin som du er, er jeg sikker på at du treffer minst like mange fine folk i Stryn som du har gjort ellers i landet :) God klem!

  11. says

    Å, ikke godt med sånne dager! Som AM skriver – et sterkt innlegg! Jeg føler at jeg vet litt om hva du snakker om, slike tanker følte jeg særlig på da jeg studerte i Tyskland, og alt det kjente og kjære var langt unna! Både folk, og det å kjenne omgivelser; hvor det er fint å jogge, butikker, de beste cafeene feks… Særlig ille var det rett etter et besøk. Jeg har ikke bodd i samme by som søsteren min på 9 år, og føler nesten at en liten del av meg mangler her i byen pga det. Sånn er det med de man har nær, på godt og vondt…

    Men, ulikt fra deg er at vi skulle hjem etter ett år. Du er så TØFF som har flyttet slik du har gjort!! God klem fra Oslo, snart kommer sola vestover og:)

  12. says

    Selvsagt finnes det supermennesker i Stryn, mennesker som gjør alt for vennene sine, som nesten tisser i buksa, som deler av alt de eier. Dere er jo der, Marthe! Og såpass tro har jeg i menneskeheten at det må finnes flere av dere. Minst fem i hver bygd – det er mitt nye motto ;).

    Jeg savner deg veldig, jeg. Jeg tenker mye på deg, og jeg har forfattet en mursteinelektroniskpost i hodet i flere dager nå. Alt som gjenstår er at faktisk skrive det ned – og det er ikke alltid like lett! Men jeg vet at du forstår – du er jo superkvinnen!

    Mange klemmer, tanker og hårstrykinger fra Fransa :)

  13. says

    jeg tror du har vært så heldig fordi bra folk finner hverandre! slik er det bare. og det kommer nye fine og gode inn i livet ditt, men de er aldri de samme. det blir bare enda flere å være glad i! så det så!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *