stoldrama

Det er en helt vanlig, avslappende onsdagskveld her hjemme. Jeg simultankapasiterer og leser bok og scroller på mobilen samtidig, og midt i et helt udramatisk avsnitt i boka får jeg hjertet i halsen. På den lokale kjøp/salg/bytte-siden har et hotell lagt ut en gammel spisegruppe. For mange ser nok denne spisegruppen ut som et vanlig eikebord med åtte pinnestoler rundt, men for hun som har ønsket seg disse stolene siden hun så dem på en messe for 6 år siden (les: jeg!) gjenkjenner hun designskatten med det samme. Stolene er Ola Windsor, designet av Alf Sture for Tonning Møbelfabrikk på 60-tallet. Jeg kikker kjapt på nettet og kan lese dette om en av høvdingene innenfor norsk design: «Alf Sture (1915-2000) er en av nestorene i norsk møbeldesign. Han har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sine former og interiører. Møblene, sa han, skal fungere etter sin hensikt. Særlig er det viktig at sittemøblene er tilpasset anatomiske krav, men utover dette bør de med sin form være med på å prege et miljø med trygghet og varme, og gjerne appellere til noe kjent og kjært.» Jeg skimter også ny-prisen, nærmere 9000,- for èn stol, og foreløpig ligger budet på salgs-siden på 1500,- for hele spisegruppen. Resten av kvelden går med på å overtale mannen til hvorfor vi trenger åtte nye stoler i hus, når vi allerede har kjelleren full («jammen, det er jo fint når det står åtte like stoler rundt bordet, det har vi aldri hatt før… det må nemlig nevnes at de eneste like stolene vi har er fire Eames-stoler, og de er for lave for spisebordet vårt)

Neste morgen kan ikke komme fort nok, budet står nemlig til kl 12 denne dagen, og sist jeg sjekket var det få interesserte. Mannen min og jeg legger et tak på hvor mye vi er villige til å gi, og føler oss rimelig sikre på at stolene blir våre for denne summen. Jeg får ansvaret for å legge inn budene. Jeg reiser i lunsj til en venninne, og 1140 sjekker jeg budet. Oj, flere tusen kroner opp og heftig budkrig, her er det flere som har skjønt hvilke stoler det er snakk om. Jeg beklager til venninnen min som serverer gulrotkake og kaffe og heier med røde kinn mens jeg og mannen min ringer frem og tilbake til hverandre, den ene like ivrig som den andre, disse stolene må bli våre. I tankene har jeg allerede malt dem svarte og plassert dem rundt spisebordet vårt (for stolene var opprinnelig røde), og nekter faktisk å la dem glippe. Men jeg tør ikke by mer, vi er allerede langt over grensen vi satte for oss selv. Tre minutter før fristen kommer et nytt navn inn i budrunden, søren heller, rekker jeg å tenke, før jeg ser at det er min egen mann som byr og skremmer alle de andre av banen. Jubel og glede og verdens gladeste telefonsamtale til han som virkelig vet hva kona setter pris på. Takk, Rasmus!

Så nå står åtte Ola Windsor-stoler plassert rundt omkring i huset. Nylakkerte i Dempet Sort fra Jotun Lady, matte og helt som nye. Jeg har kjøpt lintrekk til stolputene, og jeg har tro på at disse gamle klassikerne vil få mange hyggelige stunder rundt bordet vårt i årene fremover.

 

 

_MG_9272

_MG_9274

Og ja, jeg har et flott eikebord til overs, om noen skulle være interessert.

//MARTHE//

Comments

    • marthe says

      Ja, hurra, jeg digger stolene og ble superglad for at de havnet nettopp her;-)

  1. Marthe says

    Hei! Jeg er på utkikk etter spisebord. Send meg gjerne mail om du fortsatt har ett i eik til salgs :). Mvh Marthe

  2. Aina says

    Knallfine! Kan eg spørje korleis du lakka du dei for å få fargen jamn og fin også på/rundt spilene? Eg har liknande stolar som eg har lyst å gjere svarte …

    • marthe says

      Hei Aina!

      Vi fikk ei bedrift her i Stryn til å gjøre jobben for oss. Feel Free Production heter de. Det var definitivt verdt de ekstra kronene vi måtte ut med, for jeg kan ikke tenke meg en verre malejobb enn spilestoler;-)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *