NÅR FORANDRINGSTRANGEN KOMMER…

Jeg elsker bygda jeg bor i. Friheten det gir å leve her. Alle køene vi slipper unna. Alle de ledige parkeringsplassene. De åpne menneskene, takhøyden og gründerånden. Naturen. Den friske luften, årstidene som er så sterke. Nordlyset. Stjernehimmelen som er sterkere og klarere enn noen andre steder. Fjordene, innsjøene, elvene, breene. Hagen vår, plommetrærne, den gamle muren med mose, bjørketreet med husken i, utestua og verandaen som er rammet inn i grønt om sommeren. Ugla som bor i skogen rett utenfor oss. Jeg elsker bringebærene, og gressløken og solbærene og salaten som vokser villig her, jeg elsker at kysten er en kort tur unna, der landskapet er helt annerledes og minner mest om Skottland. Ja, alle disse tingene elsker jeg.

Men jeg innrømmer det… Noen ganger lengter jeg etter brostein, ekstra god kaffe, gater med støy, spennende butikker med all verdens utvalg, kjære barndomsvenner, små ukjente smug, restauranter, puls, klubber, dansing til tidlige morgener og høye bygninger. Noen ganger står fjellene her for tett, noen ganger er vinteren for lang, noen ganger presser tårene på for hver eneste tanke jeg sender østover og det livet vi kunne hatt der. Menneskene vi kunne hatt nær.

Og da kommer forandringstrangen. Noe må gjøres. Jeg må få tankene over på andre ting. Malekosten er som oftest svaret, og denne gangen ble forandringen dramatisk. Med omgangssyke og svettetokter svingte jeg kosten og malte ut all frustrasjon og tankespinn. Jeg overførte det svarte inni meg til veggene, og følte meg faktisk lettere og gladere da veggene var malt.

_MG_9283
_MG_9292Jeg har funnet ut at dette rommet fungerer best når møblene får stå ut i rommet. Tenk over det når dere møblerer et rom, det er ikke alltid den beste løsningen å sette sofaene inntil veggene. Hay-bordet og et gammelt teakbord fikk flytte inn. Jeg trengte å tilføre varme til rommet med brune gjenstander, og det brune skinnet føltes helt nødvendig her inne.

_MG_9294

_MG_9296

_MG_9299

Pus godtok forandringene med en gang. Hun er vant til at hjemmet hennes er forsøksbase for matmors interiørkrumspring.

_MG_9286

Bildene på veggen er foreløpig hengt opp på sine gamle spikre, men her har jeg lyst til å gjøre noe nytt. Jeg har bestilt nye eikerammer for å tilføre litt mer mykhet, og kanskje jeg skal lage en ny bildevegg? Jeg tar gjerne i mot tips, og gleder meg til å leke meg videre i dette rommet – som plutselig føles helt nytt og annerledes.

Og bare sånn at det er helt klart, jeg er ekstremt privilegert i det livet jeg lever, med friske barn, en flott mann og alt jeg kan ønske meg. Jeg er stort sett flink til å tenke positivt og se hva jeg har, ikke hva jeg ikke har. Men det lille hjertesukket i begynnelsen av innlegget er også en del av livet, og jeg tror vi alle har det sånn, selv om vi sitter på toppen av verdens kransekake. Og det må være lov. Nå er tankene tenkt, og jeg er ferdig med dem. Dessuten har jeg en helt ny stue!

Ha en strålende dag!

//MARTHE//

Comments

  1. says

    Å kjære vene. Vennen min <3 Først, jeg skjønner så godt at du tenker disse tankene. Og de er lov å tenke og kjenne på. Det er lov å la de være såre. For de er reelle. Du er alltid så glad, beundringsverdig observant ovenfor andre mennesker, og så til stede hvor enn du er. Noen ganger skal du rett og slett få lov.
    For det andre, herreminhatt for en vegg!! JØYYEMEG, det ble jo perfeksjon!! Hå hå hå altså!! Tror rett og slett jeg må male stua her også. I akkurat den fargen. Væææ jeg ble forelsket på nytt! I deg (som bare skjer i jevne mellomrom), og i stua deres!

    • marthe says

      Du er den vakreste sjelen i verden, livsvennen min! Blæh, hvorfor skal det være så vanskelig å være sårbar og klage litt? Ender alltid opp med ei stor dunge dårlig samvittighet. Kan ikke vi bare gå en fjelltur og løse alle verdensproblemene på en og samme gang?;-) Det synes jeg vi er gode på!

      Og ja, veggen ble kul, ikke sant? Hoho, svart assa, det er svaret! Bare finn malekosten og overrask Øyvind med ny heim;-) Jeg elsker deg, evig og alltid, herfra og ut!

  2. says

    Det er tanker som er lov å ha, selv på toppen av kransekaka. Jeg har aldri bodd så langt borte fra mine at jeg helt klarer å sette meg inn i hvordan det er, men jeg kan ane det. En er jo aldri så heme som når en er heme!
    Veggen vart innmari tøff, og det var et tøft valg! Svart liksom! Uæh! Men herregud så kult!

    • marthe says

      Takk for gode ord, Ann Merete! Ja, en skal faktisk la seg få lov til å gruble og tenke over livsvalg selv om livet leves på toppen av verden. Typiske I-landsproblem, men allikevel viktig på det personlige, navlebeskuende planet;-) Ja, hjelpes, svart liksom? Hvor kom det fra? men morsomt å prøve noe helt nytt, og for å være ærlig så digga jeg det;-) Ha supre dager! Klem

  3. Hanne says

    Nydelig ble det fine Marthe min 💜 store klemmer sendes over fjell og fjord fra øst 💜

    • marthe says

      Fine Hannemora mi! Det er jammen ikke bare lett å bo langt unna familie og gamle venner hele tiden… sånn som oss, for eksempel, vi får jo aldri til å møtes, avstanden blir stor og det går så lenge mellom hver gang man får tatt en skikkelig prat. Det er en sorg. Men man kan ikke få i både pose og sekk, dessverre. Håper dagene dine er fine, Hannemor:-) Klemmer til deg

  4. Marte says

    Det blei kjempelekkert:))
    kjenne meg att i mange av tankane, og skjøna det så godt. Prøvar alltid å tenke at det kunne våre verre. Alta og oslo f.eks. Det er lenger unna:P

    • marthe says

      Tusen takk, Marte! Ja, det kunne absolutt vært verre og avstandene større. Det er derfor det sitter så innmari langt inne å klage når livet egentlig er helt topp. Men i blant kommer tankene om livsvalgene var de rette. Og da maler man;-) Hehe! Ha en fin vår!

    • marthe says

      Tusen takk! Jeg ble veldig fornøyd selv, selv om jeg hadde rista på hodet om noen sa at jeg kom til å ha svart stue for noen år siden;-) Utvikling er bra!

  5. hanne says

    vet du? jeg synes det var befriende å lese litt klaging her! for noen ganger ER livet savn, og da kan man ikke avfeie det med at «men jeg er jo så heldig som har blablabla» – det bare ER sånn, og det er helt lov. og en annen dag er det solskinnstankene som regjerer, og det er også lov! men denne posten rotfesta bloggen din litt mer. takk!

  6. Ingunn says

    Hei, du skriver at du har bestilt nye rammer til bildene dine. Er dette noe du fikser lokalt eller har du et tips til et godt nettsted? Ellers takk for fin lesing.

    • marthe says

      Hei Ingunn!

      Jeg har kjøpt nye rammer fra desenio.no. Jeg syntes kanskje de ble litt for simple, så nå er jeg på utkikk etter noen kraftigere:-)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *