STUEFORANDRINGER OG HJERTESORG

Forrige helg forlot jeg bygda og trakk mot byen. Det er nødvendig innimellom. Fylle lungene med eksos og innse at det er den friske lufta blant fjellene jeg trenger. Tråkke hard asfalt i flere timer i strekk og innse at det er på de myke fjellstiene kroppen min fungerer best. Myse mot novembersol og forstå at sola finnes selv om den har gjemt seg for en stund her hjemme. Det er godt med slike urbane pauser, og det er godt å komme hjem. Men det som aldri kommer til å bli godt er å forlate de jeg er sammen med i disse dyrebare timene. Disse livslange vennskapene som bare blir sterkere og sterkere, på tross av at avstanden aldri har vært større. Å få vandre arm i arm, snakke i timesvis, eller sitte fem timer rundt et frokostbord og ikke forstå at tida kan fly på denne merkløse måten. Disse menneskene blir jeg aldri vant til å ikke ha i hverdagen min.

Etter slike turer blir jeg alltid veldig inspirert (noe må man jo utnytte hjertesorgen til), og det fører som regel til forandringer i heimen. Det er her jeg tar det ut. Enten jeg er frustrert, glad eller lei meg (som da jeg malte stua svart da jeg hadde en småtung periode i fjor)

_MG_5573

Som regel blir det med noen godsaker hjem fra slike turer. Disse tingene blir ofte ekstra minneverdige fordi de er kjøpt på nettopp den turen da vi fikk latterkrampe i prøverommet, eller da vi ble liggende på hotellsenga og prate i timesvis i stedet for å gå ut, eller da vi var ute til sen natt/tidlig morgen og spiste dårlig nattmat fra en food truck. Disse små historiene husker jeg når jeg ser på reise-minnene mine. Jeg liker at tingene mine representerer en historie, en spesiell periode av livet mitt, en person som har betydd mye for meg.

Denne gangen kom jeg over to plakater fra forfatter og billedkunstner Matias Faldbakken sin utstilling på Astrup Fearnley-museet: Effects of good government in the pit. Nå har jeg vært på utkikk etter noe til veggene mine i lang tid, og jeg visste med en gang jeg så disse bildene at de måtte få bli med hjem. Og da blir det ommøblering.


_MG_5576

_MG_5579

Jeg kjøpte også Europe-printet på museumsshopen til Astrup Fearnley-museet.

_MG_5580
_MG_5584

_MG_5587

Jeg likte forandringene. Og det samme gjorde heldigvis mannen min. Sa han i hvert fall, der vi satt kvelden etter at jeg hadde rast rundt i stua og flyttet på alt. Med hver vår tekopp og gode blikk kjentes det fryktelig fint å være hjemme også.

Det beste av to verdener. Og alle verdens følelser.

//MARTHE//

Comments

  1. Beathe says

    Du er så utrolig dyktig å sette ord på slike fine følelser, Marthe! Ønsker deg en nydelig kveld i den nye, fine stuen din! 💛

  2. Agathe Zoé Sunde says

    Åhhh du setter så vakre ord på alt kjære deg ❤. Du er en tvers igjennom nydelig person 😍😙

  3. Hege says

    Ah, du beskriver dette savnet etter bylivet så vakkert! Ennå så intenst og vondt jeg vet det kan være. Jeg flyttet ikke like langt vekk, og ser nå vor mye fint jeg får her, som jeg kanskje ikke ville fått der… men savner det allikevel til tider like sterkt 😔 Priser meg bare lykkelig over at det er nære nok, til å få til små turer inn til den (forurensede) befriende byluften 😄🙈
    Klem

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *