I går ble jeg intervjuet av Firda, en av de større avisene her vest. Jeg skulle bli intervjuet om min rolle som interiørblogger, og før intervjuet begynte tankeprosessen. For er jeg egentlig interiørblogger? Jeg skriver ikke om trender, ikke om de nyeste fargene, ikke så mye om design, jeg kjøper sjelden noe nytt. Ja, jeg elsker å ommøblere, dra gamle ting opp fra låven, male så busta fyker. Jeg skriver sjelden om interiør. Bildene viser hjemmet mitt, men tekstene handler gjerne om noe helt annet. Om naturen, om hverdagen, om ting jeg er takknemlig for, om årstidene, om regnet på ruta, familieliv.

Journalisten spurte om jeg ble stressa av konkurransen med andre interiørbloggere. Nei. Jeg opplever ingen konkurranse. Heller et korps av heiarop og støtte. Blir du stressa om du ikke har lagt ut innlegg på en stund? Nei, egentlig ikke. Dette er min kanal for overskudd, energi og inspirasjon. Innleggene kommer når jeg har nettopp det. Overskudd, energi og inspirasjon.

Nå er jeg i innspurten av boka mi. Hodet er fylt av tematikken i boka. Om å leve i nuet, den fine hverdagen, om familieliv, parforhold, bursdagsfeiringer, leselyst, aktiviteter og turer i naturen. Jeg skriver om det som ligger hjertet mitt nært. Akkurat som her på bloggen, men i en mer utvidet form. Kanskje bokprosjektet får konsekvenser for bloggen. Kanskje innholdet blir litt annerledes. Jeg vil formidle hverdagsglede, det enkle og travle livet. Jeg vil inspirere folk til å puste og «finne seg sjæl». Jeg holder på  minimalisere litt her hjemme. Tar bort overflødig pynt, lar heller planter få stå for pynten. Det er så godt. Disse tingene går opp og ned, og snart får jeg sikkert lyst til å gå ned i kjelleren og finne frem de tusen vasene og putene igjen, men akkurat nå holder jeg det enkelt.

_MG_9824

Kontorplassen har blitt flyttet fra loftet og ned grunnet sterk sol i øynene. Hei, sola, fint å ha deg her!

Tenk, i år er det 10 år siden jeg begynte å bloggen! Den gang brydde ingen seg om likes og kommentarer, og jeg tror det tok tre år før jeg i det hele tatt sa til noen at jeg blogget. Heldigvis bryr jeg meg ikke om likes nå heller, og det er godt å vite at motivasjonen for å starte å blogge var en helt annen enn å være synlig. Det er fint å ha vært med «fra starten», og jeg tenker en liten bildekavalkade snart må på plass. For det er ikke få forandringer som har skjedd med tanke på stil og interiør i løpet av ti år. Følg med!

/MARTHE//

Comments

  1. Linn says

    Sånn du skriver er i grunn sånn jeg oppfatter deg og:) Bloggen din gir meg et pusterom, et pusterom jeg oftest benytter meg av i arbeidshverdagen min, som regel etter lunsj. Da nyter jeg bildene dine og tar med meg refleksjonene dine videre ut i dagen.

    Fortsatt god torsdag:)

  2. says

    Tja, er du egentlig en interiørblogger? I følge reglene til NIB, den gangen de eksisterte, så er du kanskje ikke det. Der skulle man kun skrive om interiør for å få være medlem (selv om de aller, aller færreste gjorde akkurat det). Vixen sin årlige kåring dreier seg vel også om interiørbloggere som skriver om nye trender og farger. Men for meg så handler interiør om så mye mer enn sofa og puter. Det handler om hjem, livsstil, famile, personlig interiør som har vokst frem av nettopp disse faktorene, og ikke bare hva som er trendy. For meg er det helt uinteressant å lese om nye trender og de «riktige» veggfargene akkurat nå. Jeg vil lese blogger som din. Og det har jeg altså gjort i nesten 10 år nå, utrolig nok. Tror ikke jeg kan si det om noen annen blogg, det er ikke mange som har holdt seg så godt! Så bloggen din er kanskje ingen ren interiørblogg, men jeg henter allikevel mye interiørinspirasjon herfra, sammen med mye annen fin inspirasjon til andre deler av livet. Hurra for bildekavalkade, det hadde virkelig vært gøy!

Legg igjen en kommentar til Katrine Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *