MIN LILLE YOGAREISE

Det siste halve året har jeg tatt flere grep i livet enn noen gang tidligere. Jeg har gått bort fra hva som forventes fra andre. Hva jeg forventer av meg selv. Det er en reise, og jeg er absolutt ikke fremme ved målet. Det blir jeg sikkert aldri. Men reisen er spennende, utviklende og givende. Jeg har foretatt flere personlige grep som går på hvordan jeg vil leve og hvordan jeg kan være snill med meg selv. Jeg har fått hjelp fra folk, åpnet meg og turt å kjenne etter. Kanskje for første gang, sånn på ekte. Et av de største grepene har vært å finne pusten, for den forsvant en gang tidlig i 20-årene. Kanskje før. Det har vært smertefullt å forsøke å finne den igjen. Jeg har stått med rennende øyne på toppen av høye fjell og ikke forstått hvorfor pusten ikke vil ned i magen. Jeg har løpt i skogen, som jeg elsker, men det har alltid vært noen bak som har jaget meg. Blikket har alltid vendt bakover, mot skyggen som følger etter. Som krever at jeg skal ha blodsmak i munnen og rasende puls. Nå har jeg skrellet av lag, begynt å bruke sansene på ekte. Begynt å kjenne etter hva jeg trenger. Og det er ikke alltid den høye pulsen. Jaget. Effektiviteten. Hundre baller i lufta og klar for alt. Jeg trenger mer av det myke. Mer sanser. Blikket utover og oppover. Rom for tanker. Rom for kreativitet. Jeg føler meg ny, samtidig moden.

Kjipe knær og hofter gjorde sitt til at jeg ble tvunget til å teste nye måter å bevege meg på. Yoga har alltid fascinert meg, men jeg har ikke testet det fullt ut, nettopp fordi det var for rolig for min rastløse og energiske sjel. Trodde mitt uvitende jeg. Hvor var svettedråpene og hivende pust? Det var en personlig revolusjon den dagen det gikk opp for meg at det var nettopp yoga denne stressa kroppen trengte. Jeg måtte ned på matta. Ned til jorda. Kjenne energien strømme gjennom kroppen. Hele veien puste. Alltid finne tilbake til pusten. Og yogaen har gitt meg støle muskler, dirrende, slitne bein og et klart hode. Yogaen gjør meg i stand til å ta bedre valg for meg selv.

Nå har matta blitt min følgesvenn. Jeg har gjort en liten økt nesten hver dag siden jul, og kjenner at avhengigheten begynner å bli like sterk som den daglige morgenkaffen. Ingen dag uten…

Er du også nysgjerrig på å komme i gang? Jeg startet i det små med korte klipp fra DENNE dama. Adriene er et funn, og jeg elsker hennes naturlige tilnærming til bevegelse og ”find what feels good”. Jeg kan sterkt anbefale å følge hennes TRUE 30 day yoga challenge. I vår har jeg startet på et kurs i ashtanga yoga, som er en mer disiplinert form for yoga. Dynamisk og utfordrende, men åh, så godt.

Om noen år tror jeg alle gjør yoga. Fordi vi trenger det og fordi det gjør oss godt. Fordi tankesettet og egenkjærligheten blir bedre. Fordi roen og pusten og jordinga det gir blir viktigere og viktigere i en kaotisk verden. Derfor vil jeg gjerne slå et slag for at du kan gjøre yoga hvor som helst. Du kan gjøre det selv om du er stiv som en stokk. Rommet i kroppen din vil bli større med tiden. Du kan gjøre det uten fancy yogaklær (takk, Mari, for at du sendte bildet der du gjorde yoga i Felleskjøpet-dress). Du kan gjøre det om du er stor eller liten (døtrene mine har blitt rå i solhilsen). Kroppstørrelsen din har ingenting å si. Vær glad i deg selv.

Her er mine favorittsteder å ta med matta

_MG_8848Ned til fjorden. Med saltvannsbris i nesa og disige, dovne fjell i forgrunnen.

_MG_8897

Foran utestua. Allers helst i lat kveldssol, men morgenyoga med sol og fuglekvitter blir heller ikke feil.

_MG_8905På verandaen, med fjellet midt i mot.

Det er givende å lære seg selv å kjenne. Denne reisen har gitt meg energi  og evnen til å skjerpe sansene. Jeg hører mer på intuisjonen og har tatt noen valg som er skikkelig, skikkelig bra for meg. Det kjennes godt.

Håper du også lytter til deg selv.

//MARTHE//

Comments

  1. Caroline says

    Tusen takk!!!! Akkurat i dag når jeg tastet meg inn for å lese bloggen din(lenge siden sist…), så møter jeg dette fine, litt såre, ærlige innlegget – og det traff meg så veldig nødvendig i dag!
    Grep må tas og gjøres, nå ble jeg oppmuntret og inspirert. Tusen takk♥️

  2. says

    Det her innlegget gjorde så inntrykk på meg, vennen.. Så godt skrevet, og jeg kjenner følelsene dine (og roen) igjennom teksten din.. Selv om jeg er så heldig å ha fulgt (og fortsatt følger) reisen din «live» var dette så fint å lese. Og inspirerende.. Når fødekroppen (?) er på plass skal jeg herved starte på samme reise.
    Jeg elsker deg!

Legg igjen en kommentar til Susanna Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *