HER OG NÅ

Det siste halve året har båret preg av den underlige kombinasjonen av harmoni og mentalt intense dager. Nøkkelen til at jeg har klart å skrive og fotografere en bok på  fem måneder, ha et familieliv, være aktiv og nå de siste to månedene jobbet i min faste jobb ligger i evnen jeg har til å leve i øyeblikket. Jeg har fokusert på her og nå. Hva skal jeg gjøre for å gjøre dette øyeblikket godt? Jeg har forsøkt å la timeplanen ha så mange luker som mulig og innsett at jeg må prioritere. Hva skal jeg bruke energien min på nå? Jo, bok, familie og meg selv. Alt det andre får være. Husvasken får vente. Bretting av klær er oppskrytt. Middagene har vært enklere enn ellers. Vennene mine forstår at jeg kommer sterkere tilbake. Sånn tror jeg vi må være flinkere til. Vi kan ikke være superkvinner på alle områder. Gi deg selv en pause fra kravene. Hvem er det egentlig som bestemmer hva du skal gjøre? Kjenn etter hva som er viktig for deg, og ikke ta hensyn hele tiden.

Her er hva jeg bruker tidslukene mine til

IMG_3302

 Gå eller løpe i rolig tempo på fjellet. I den varme perioden vi nettopp hadde var hele fjellet pyntet i sin fineste brudestas. Et milelangt slør av myrull kledde fjellet og fikk motlyset til å skinne vakrere enn noen gang.

IMG_3378

Jeg har gått på oppdagelsesferd på nye stier. Sett nye vann. Nye, mørke skoger. Kjent at skogen kan være litt skummel…

IMG_3372

Jeg har kjent på en intens løpeglede, men slår aldri noen rekorder og løper aldri fort.

IMG_3373

Jeg har latt meg fascinere av fugler og dyr, og følt meg som Ronja Røverdatter der jeg løp fra vetter og skrømt i skogen. Spesielt da jeg skremte opp en stor flokk ravner.

IMG_3377

IMG_3374

Urtene og blomstene i hagen har tatt i mot regnskyllene de siste dagene med vidåpne armer. Som takk har de vokst seg større og sterkere. Og mer fristende.

IMG_3375

Jeg putter det jeg finner ute i hagen på lunsjen og tenker at jeg ikke trenger storbykafèene. Ikke akkurat nå. Ikke når jeg har en stor roman av John Irving foran meg, ubegrenset tilgang på kaffe og fri til i morgen.

Processed with VSCO with f2 preset

Jeg tar med kaffen ut og setter meg på trappa. Og tenker at her og nå er fint.

Boka har forresten blitt sendt til korrektur, og jeg kjenner på en sånn emosjonell glede. I helga skal jeg ta bilde av coveret. Det blir noe fint, gjenkjennelig og hverdagslig. Akkurat sånn jeg liker det.

//MARTHE//

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *