#stilleuke

Forrige søndag la jeg meg, logget av sosiale medier og sa til meg selv at jeg skulle være uten sosiale medier i en uke. Det føltes skummelt. Mobilen er med overalt. Og da mener jeg overalt. Og lite irriterer meg mer. Hvorfor skal jeg føle dette behovet for å sjekke SoMe mens jeg lager mat? Luker i hagen? Vasker? Leser en bok? Ser en film? Snakker med andre? Det er egentlig grusomt, når jeg tenker over det, og når jeg nå er «over på andre siden» etter en uke med mobilen lagt alle andre plasser enn der jeg befinner meg, ser jeg hvor mye usunn bruk det er av denne avhengighetsskapende, lille dingsen. Dette forsøket kom ikke som en impuls, og jeg har prøvd meg på mobil-detox i større og mindre grad (og med større og mindre grad av hell) tidligere. Men nå ville jeg gjøre det skikkelig. Jeg ville ha en #stilleuke (jeg laget en emneknagg som jeg håper flere vil bruke). Facebook, Snapchat og Instagram var forbudt. Jeg var forberedt på en aldri så liten kamp mellom meg og mobilen. Jeg var sikker på at det ville bli uhyrlig vanskelig å våkne mandag morgen og ikke la mobilen være det første jeg grep etter. Hva med alt det fine jeg skulle oppleve denne uka? Festivalen jeg skulle på, fjellturene, alt det vakre som vokser i hagen og alle de nydelig solnedgangene. Ville ikke det bli vanskelig å ikke forevige alt dette og dele med andre? Hva med kveldstimene der det ikke skjer så mye, ville det ikke friste å bare legge seg på sofaen og scrolle en times tid? Ville jeg ikke gå glipp av utrolig mye?

 _MG_9612

Svaret er nei. Dette har kun vært en fin opplevelse. En nødvendig opplevelse, og noe jeg skal fortsette med hver tredje uke i månedene som kommer. Jeg har vært på elvevandring med døtrene mine. Jeg har lest masse. Jeg har ligget på sofaen og kikket i taket. Tenkt mye. Plukket bringebær i hagen og spist halvparten. Sunget for full hals på festival, hatt gode samtaler, møtt mange fine mennesker, skrevet litt. Og alt dette har jeg gjort uten distraksjoner. Uten å sammenligne mine sommerdager med andres. Uten å ta opp mobilen for hvert minste «kjedelige» sekund. Jeg har vært tilstede. Så veldig! Og jeg har brukt en fem timer lang biltur til å lage en strikket lampe. Jepp, og det ville aldri skjedd med mobilen mellom hendene.

_MG_9606

I Sverige kjøpte jeg de nydeligste notatbøkene. Klare for skriverier. 

Men nå har jeg logget på igjen. Hva sitter jeg igjen med? Erkjennelsen om at jeg har det bedre med begrenset mobilbruk. At jeg trives med å ikke være så tilgjengelig. Jeg kommer til å være pålogget frem til neste #stilleuke i midten av august, men i mindre grad enn før. Kanskje jeg begrenser bruken til en time eller to hver kveld? Det blir spennende å se hvordan dette vil påvirke meg. Jeg gleder meg til å forske på det.

Blir du med?

//MARTHE//

Comments

  1. says

    Så kloke betraktninger Marthe. Jeg skal prøve selv på noen perioder med valgfri stillhet. Her skjer det mest når behovet for det trenger seg på. Når det tar mer energi enn det gir. Sånn sett er det litt selvregulerende, men jeg tror nok jeg ønsker å ha et enda mer bevisst forhold til det. Takk for at du inspirerer selv når du er logget av!

    • marthe says

      takk, Inger, så koselig med fine ord fra deg her inne. Jeg ble så overrasket over hvor lett det var å logge av, jeg var klar for en stor indre slosskamp med meg selv. Men jeg tror det var nødvendig, og at jeg har lengtet etter det en stund. Så nå ser jeg allerede frem til neste stilleuke. Synes du har en veldig fin innfallsvinkel til det: at du gjør det når behovet melder seg. Kanskje jeg må gjøre det litt mer på den måten også. DU inspirerer! Klem fra Marthe

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *