Jeg bare lurer…

Jeg gjør yoga nesten daglig. Dette gjør jeg for å roe ned, fokusere på pusten og for å styrke kroppen. Et lite rom i en hektisk hverdag der det er litt stillere, litt roligere, litt tommere. Jeg har tatt med døtrene mine ned på matta et par ganger. De kan solhilsen og de vet at det er godt for kroppen å puste dypt. De vet også at de kan puste dypt inn og ut noen ganger hvis de blir redde eller føler seg urolige. Jeg bruker ofte YouTube for å finne  yoga-praksiser, og jeg har mange favoritter. HER og HER er noen. Her om dagen kom jeg på at det kanskje var noen gode yogafilmer for barn der ute. Vi satte oss sammen foran skjermen og begynte å søke. Opp kom Frost-yoga, Trollz-yoga og Vaiana-yoga. Masse lyd, masse impulser. Knapt så barna rekker å følge med i svingene. Og jeg lurer bare på hvorfor? Hvorfor skal mye være så hektisk og overstimulerende når det er laget for barn. Tror man at man må bråke og lage heftige bevegelser for å  tiltrekke og holde på barns oppmerksomhet? Også i mange av lydbøkene til barna mine går det i et forrykende tempo. Fortelleren rekker knapt å trekke pusten, og fortellingen føles som en eneste lang oppramsing uten hverken komma eller punktum. Jeg bare lurer, hvorfor må det være sånn?

_MG_2467_MG_3831_MG_3981_MG_5091_MG_5103_MG_7649_MG_8857

Vi la ned skjermen og tok oss en tur ut i skogen i stedet for. Det anbefales!

//MARTHE//

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *