Julinetter

Det mørkner raskere for hver kveld nå, men hva gjør det, når det fremdeles er sommer, fremdeles duftroser i blomst, og fremdeles mange, mange julinetter igjen.

DSCF5378

Og her sitter jeg og leser danske July Nights… ganske så passende.

Gode julidager- og netter, ønskes deg!

//MARTHE//

bomull og blekk og fint tilbud til dere

Dette innlegget inneholder fetter-skryt

Jeg stopper opp og ser på bildet. Kan fremkalle følelsen bare ved å kaste blikket bort på den vakre hesten et lite øyeblikk. Duggdråper som kapslet inn gress og strå og visne blomster, tåkehavet som kapslet inn meg. Tidlig morgen, våte sko i gresset, stillhet. Alvedans på ei elv som nesten ikke rørte seg. Jeg satt lenge nede ved elva, selv om frosten hadde lagt seg som et iskaldt teppe rundt meg. På vei hjem stod hestene der, landskapet rundt meg var fremdeles flatt, tåka la lokk på alt rundt meg. Men så skjedde det magiske. Tåka ble tynn som silke, den revnet. Og rundt meg steig fjellene frem. Og midt i alt dette var det en varm hestemule som ønsket sola velkommen sammen med meg. Jeg er så glad jeg fanget dette øyeblikket med kameraet, for bildet får frem følelsen jeg fikk denne dagen. Av å være liten i naturen, men allikevel med på noe stort. Noe så stort som å ønske en ny dag velkommen. Våt på beina, litt trøtt, men med dyr og natur rundt meg.

IMG_3139

  IMG_3145

Og nå har bildet blitt printet på det vakreste papiret! Fingrene må stryke over det. Det er et papir som krever å bli tatt på. Nyetablerte Bomull og blekk (åh, jeg liker navnet!) lar deg forstørre og printe dine egne bilder i høy kvalitet og på nydelig papir. Det finnes jo mange flotte bilder å få kjøpt der ute, men det er virkelig noe spesielt med å ha egne blinkskudd på veggen, printet på mesterlig vis. Du føler deg rett og slett litt flink.

Bomull og blekk tilbyr forstørrelser, innrammede forstørrelser og rammer. Jeg har allerede bestilt julegave til noen jeg har ekstra kjær, med bilde av to hjerteskatter. Denne gang med en nydelig ramme i eik, med avstandslist for den ekstra ekslusive følelsen. Jeg kan nesten ikke vente med å få det i hus.

Så har du et bilde du er ekstra glad i, et bryllupsbilde du aldri har fått printet, et blinkskudd du tok forrige uke eller et bilde som gir deg den følelsen du vet, print det hos Bomull og blekk. Det går faktisk an å bli hekta på fint papir.

IMG_3143

Og så betyr det endel at det er en skikkelig flink fyr som styrer det hele. Det vet jeg nemlig, for han er fetteren min.

Bomull og blekk er i det gavmilde hjørnet og gir dere som leser bloggen min 15% avslag ut året, så lenge dere bruker koden «marsipanogsmilefjes». Alle forstørrelser bestilt innen 13. desember leveres før jul.

Jeg ønsker dere en lun og fin torsdag i desember!

//MARTHE//

Forandringer på loftstua

Noen ganger er det bare en liten forandring som skal til før du tenker helt annerledes på et rom. I mitt forrige innlegg dro jeg dette gamle bordet som jeg for noen år siden fant i kjelleren på huset vårt bort til vinduet på loftstua. Dette for å få et bedre fotolys og et fint underlag til det som egentlig bare skulle være et stilleben.

Men så oppdaget jeg at bordet gjerne ville stå der borte i kroken. At jeg likte å sitte der selv. At jeg hadde godt av å sitte i denne lune hulen av et rom, med tømmervegger på alle kanter og det vakreste tregulvet å hvile føttene på.

IMG_0045

Så i dag skapte jeg et lite skrivehjørne her i kroken. Jeg malte en gammel Bloomingville lampe med Lady dempet sort (fantastisk farge!), og lot den få hovedrollen i fargevalg og styling. jeg prøvde meg med fargerike puter i sofaen bak skrivehjørnet, men dette rommet vil være fargeløst. Jeg får det bare ikke til å funke med farger her oppe. Slikt facinerer meg, at hvert rom har sin stemme.

IMG_0049 IMG_0054

Og se hva som har overlevd vinteren! Jeg kjøpte dette magnoliatreet i fjor sommer, og jeg skjemmes over å innrømme at det har fått begredelig pleie. I en bøtte, lent opp mot den ene husveggen vår, uten sol eller vann har det stått last og brast i vind og ruskevær og snø. Og plutselig var knoppene der. Jeg tok det inn, og da skjøt det virkelig fart.

IMG_0055 IMG_0059 IMG_0070

Og nå sitter jeg her, lager dette blogginnlegget, ser ut på fjellet utenfor vinduet, kjenner at dette er stedet å sitte akkurat nå.

Også er det helg i tillegg. Glede!

God helg kjære dere!

//MARTHE//

Mørk høst på loftet

Vårt mørkeste rom finnes i andre etasje. Det har gamle tømmervegger og et like gammel gulv. Gulvbordene er brede, med arr og hakk og merker etter levd liv.
Jeg har forsøkt meg på mye når det gjelder interiør her inne, men klarer ikke helt å finne identiteten til rommet. 

Rosa funket ikke, grønt er bedre. Grått er kanskje best. Selv om jeg ikke er så grå i stilen. Noen ganger må man rett og slett høre på rommet. Jeg vet fremdeles ikke om dette er det rette.

Men i dag funker det. I dag snek jeg meg til en stille stund her oppe, mens barna så på Pippi og var i sin egen, Lindgrenske verden.
Med et par biter sjokolade, en kopp kaffe og det nye `Kamille juleideer` lot jeg skuldrene senke seg.
Og nå når barna har lagt seg og mørket likeså, skal jeg krype under pleddet igjen. Her oppe. Med litt mer sjokolade og enda mer sniktitting på juleinspirasjon og gode ideer. Og med vinden ulende rundt hushjørnene.

Ha en fin, lun høstkveld!

Mørk høst på loftet

Vårt mørkeste rom finnes i andre etasje. Det har gamle tømmervegger og et like gammel gulv. Gulvbordene er brede, med arr og hakk og merker etter levd liv.
Jeg har forsøkt meg på mye når det gjelder interiør her inne, men klarer ikke helt å finne identiteten til rommet. 

Rosa funket ikke, grønt er bedre. Grått er kanskje best. Selv om jeg ikke er så grå i stilen. Noen ganger må man rett og slett høre på rommet. Jeg vet fremdeles ikke om dette er det rette.

Men i dag funker det. I dag snek jeg meg til en stille stund her oppe, mens barna så på Pippi og var i sin egen, Lindgrenske verden.
Med et par biter sjokolade, en kopp kaffe og det nye `Kamille juleideer` lot jeg skuldrene senke seg.
Og nå når barna har lagt seg og mørket likeså, skal jeg krype under pleddet igjen. Her oppe. Med litt mer sjokolade og enda mer sniktitting på juleinspirasjon og gode ideer. Og med vinden ulende rundt hushjørnene.

Ha en fin, lun høstkveld!

Fargefest

Akkurat som naturen utenfor skifter også interiøret mitt farger. Ikke alltid etter sesong, jeg er ikke redd pasteller i desember, men heller etter humør. Frøken rosa har blitt forvist fra loftstua, men de glade fargene sennep, blått og mint lager allikevel en liten fargefest her oppe blant 150 år gamle gulv og vegger.
På fredag trasket jeg ut i den lille skogen utenfor huset og klippet med meg litt ormegress. I den store Tine K-vasen livet gresset opp loftstua. Jeg smaker på lykke når jeg kan ta med grønn natur fra egen hage inn i huset. 
Og sånn har jeg følt meg i helga. Fargerik og glad. Lengtende etter høst, men samtidig med en stor del av meg plantet i sommerens ville frodighet. Vil ikke gi slipp riktig ennå.
God ukestart, kjære lesere!

Fargefest

Akkurat som naturen utenfor skifter også interiøret mitt farger. Ikke alltid etter sesong, jeg er ikke redd pasteller i desember, men heller etter humør. Frøken rosa har blitt forvist fra loftstua, men de glade fargene sennep, blått og mint lager allikevel en liten fargefest her oppe blant 150 år gamle gulv og vegger.
På fredag trasket jeg ut i den lille skogen utenfor huset og klippet med meg litt ormegress. I den store Tine K-vasen livet gresset opp loftstua. Jeg smaker på lykke når jeg kan ta med grønn natur fra egen hage inn i huset. 
Og sånn har jeg følt meg i helga. Fargerik og glad. Lengtende etter høst, men samtidig med en stor del av meg plantet i sommerens ville frodighet. Vil ikke gi slipp riktig ennå.
God ukestart, kjære lesere!

Funklende ranunkler

De siste årene har jeg fått ranunkler av mannen min på bursdagen min, så jeg får alltid litt sånn bursdagsfølelse når de dukker opp. 
De fine, funklende ranunklene, fulle av lovnader om vår.
Bursdagsfølelsen ble ikke noe mindre av at en pakke ble levert på døra her om dagen. Og selv om bursdagen min er to måneder unna, ønsker jeg både ranunkler og pakker velkommen, en helt vanlig onsdag i februar. 

Pakken var fra Nordiske elementer og Anne Black. Disse vasene har jeg ønsket meg lenge, så det var en fryd å sette dem på det gamle bordet på loftstua og ønske de velkommen hjem.

De vakre Bloom-vasene er inspirert av mosen og de ville blomstene som vokser på skogens gulv. Poesi i form av en vase. Også de fargene da, skulle tro jeg hadde hatt en finger med i spillet når det kom til fargevalg.

Dette blir en lang vår, for inne hos oss er den allerede godt i gang. Deilig!
Nyt den lyse(re), fine tida vi er inne i!
God helg!

Tekopper, forsømte stuer og fjellfasinasjon

Jeg har søkt tilflukt i andre etasje i dag. Der vi stort sett bare er når vi sover. Her er den forsømte arken, som kun får skinne på altfor tidlige lørdagsmorgener, når to sovevarme jentekropper bærer med seg ei tung dyne, to kjeks og hver sin vannflaske opp i sofaen jeg ikke liker. Det er Timmy Tid, eller Brannmann Sam eller Bakkebygrenda som gir arken lyd. 
Men i dag får arken stå for mandagsmys, tekopper med smak av bringebær og roseblader, fjordutsikt og avslapping. Og fine toner fra høytalerne.
To teposer fulgte med i den siste pakken jeg bestilte fra Keiserens Nye og på grunn av duften som kilte meg så fristende i nesa da jeg klemte og luktet på posen, har jeg spart den til et øyeblikk jeg visste jeg virkelig kunne ta meg tid til å nyte den.

Med ryggen mot arken, ansiktet mot fjellet og to hender rundt en varmende kopp kunne jeg nyte en fin formiddagsstund i dag. Det er fremdeles fremmed og utrolig for meg at jeg har et digert fjell rett utenfor vinduet. Fasinasjonen stopper ikke. 

Ønsker dere en fin ukestart, måtte det blir en bra en!

Adventsarkja

«Tusind tak, min søde pennevenninde». Dette skrev Marthe, 10 år, til Mette fra Odense. «Hej, mitt navn är Carolin». Dette sa Marthe, 13 år, da hun møtte Nicklas fra Stockholm på Rhodos i 1997. Språkforvirra? Knotete? Ja, der har du meg. Og det har ikke blitt bedre av å vokse opp på Toten, for deretter å ha bodd i Bodø, i Bergen og i Oslo. Før det ble Stryn.
Derfor sier jeg: «dette er arkja«. Arkja er rommet som står uforandret. Som har fått slippe plater på veggene og senka tak. Det har det bredeste gulvet og de tjukkeste veggene. Og her ser vi fjorden og lysene fra sentrum.

Og dette rommet gjør meg like forvirra som språket mitt gjør meg. For jeg blir liksom aldri venner med det. Selv om det allikvel er favorittrommet mitt her i huset. Du blir litt forvirra du også, ikke sant?

Men i dag, i adventsdrakt og med pepperkake og te på bordet, så er arkja et fint sted å være. Vi har fått hvite tepper på jordene utenfor, og på sprossene ligger det en myk dyne av snø. Riktig så adventsfint. Ser dere treet jeg har laget av gamle boksider og en lerkekvist? Inspirasjon fikk jeg av et tre jeg så inne hos alltid like inspirerende Ann Merete, og i dag tidlig måtte jeg prøve å lage noe lignende. Det skal få en stjerne i toppen før jeg kan kalle det ferdig.
En liten lunsjpause på arkja er alltid kjærkomment. I dag stod elg og stjerner på menyen. Kombinasjonen er bedre enn du kanskje skulle tro.
Ha en super torsdag alle sammen, og hjertelig velkommen til nye lesere. Det er så fint å ha dere her!