Fargeløs utfordring

Jeg elsker farger, må ha farger, og får fort litt problemer hvis jeg er for lenge i en fargeløs tilværelse. Det finnes ikke noe mer behagelig enn å være på besøk i et nøytralt, minimalistisk hjem, men hjemme må jeg ha farger.

Men så er det denne gangen… Som jeg aldri helt har kommet overens med. Stående for seg selv er den fin, men sammen med alt tømmeret vi har ellers i huset, blir det litt for tungt for meg. Ikke få ganger har jeg drømt om å svinge malekosten. Hvit, eller kanskje mild akvamarin?

Her om dagen skrellet jeg bort fargene, og lot alt få være i grått og brunt- og en bitteliten dose mint (uungåelig). Og da funket det. Så rart, hvor ble det av fargene?
Jeg og fargene skilles aldri, og kjenner jeg meg selv rett dukker det snart opp noe vårlig og friskt her inne. Enn så lenge ble dette bra. Bedre.
Snart helg, nyt!

Stemningsskapere

Julestemninga vår akkurat nå…

En amaryllis som desverre knakk fikk et bedre liv i ei melkeflaske, en pepperkakestjerneranke har halvspiste kaker nederst. Katten eller barna? En kombinasjon, tror jeg. 

Vi har levende lys i alle rom som venter på kvelden og mørket. Da får de lysende lue og får virke som stemningsskapere.

Dobbeltdørene har fått hjertepynt, pusen er uvitende om gulvvask, syv slag og gavepakking. 

Store snøballer i gangen gir oss hvit jul, selv om gresset er grønt utenfor vinduene.

Den nydelige julelysestaken har jeg funnet her i huset, og kombinasjonen teak og messing er så vakker. Et kobberbeger med en enslig svibel, marmor og mintgrønne potter med juleroser pynter opp på peishylla, sammen med bilder av tidligere familiegenerasjoner.
Stemningsskapere her hos oss akkurat nå. To dager før julaften.

Vindusjulepost

På mandag gikk fristen ut for å sende brev og pakker som skulle nå mottakeren før jul. Men her har det ikke blitt tatt et eneste bilde av smilende barn med røde kinn og julenisselue. Det har ikke blitt skrevet et eneste julebrev med skryt, bragder, feilsteg og fine ting fra året som har gått. Og nå er fristen ute, og jeg står flau tilbake med nisselua i hånda og ser postbilen kjøre. Ja, jeg har skikkelig dårlig samvittighet, men jeg har innsett at jeg ikke er den fødte husfrue som har kontroll på alt. Minst av alt på post. Men i ekte interiørbloggerstil gir jeg dere heller en vinduspost eller syv. Julevinduspost.

De som kjenner oss som familie vil sikkert heller høre hvordan barna våre har det og hva vi fyller dagene våre med. Og jeg er enig i at det er langt, langt mer interessant enn noen skarve vinduposter. Jeg lover derfor å komme sterkere tilbake neste år. Med nisseluer, hverdagberetninger og smilende barn. Enn så lenge er det dette jeg ønsker dere god jul med.
Fire dager igjen, og jeg titter innom igjen før det braker løs.
Ha en strålende helg alle sammen!