Litt bortenfor hagen, gjennom et lite skogholt, har vi en stor alm. Hun er så trygg. Så stor og rotfast. Hvor gammel hun er vet jeg ikke. Jeg vet bare at jeg må bort å ta på henne i blant. Stryke fingrene mine over den ru barken. Bøye hode og nakke bakover og finne kronen hennes. Høyt der oppe. Hun brer armene sin utover meg, holder en hånd beskyttende over meg. Om natten lurer røyskatten rundt stammen hennes, og reven hyler og skremmer katten. Bolla pinnsvin (hun som vagger seg ut om natten for å spise buffet av nedfallsplommene) bor under båten som ligger ankret opp ved siden av henne. Båten står klar. Det er bare å hoppe ombord. Den kan ta deg hvor du vil.

_MG_9824 _MG_9832 _MG_9836_MG_9840 _MG_9844 _MG_9847 _MG_9850 _MG_9853 _MG_9856 _MG_9864

Jeg lar skoene ligge i gresset. Lar den septemberkalde bakken kjøle meg ned. Kveldssola er lun, så det går fint. Dette er et av mine drømmesteder.

Håper du også har ett.

http://marthebo.no/2018/09/10/5119/

VÅR

Det er udiskutabelt VÅR! Åh, kan dere kjenne det? Jeg sitter ute i bare genseren (med ull rundt halsen og et varmt teppe, aprilvinden er lumsk) og spiser lunsj. Har solbriller på nesa, litt ekstra god lunsj, katten smygende rundt føttene og kritthvite fjelltopper på alle kanter. Jeg puster langt ned i magen og nyter akkurat dette øyeblikket. Her og nå. Våren kom kastende på meg, plutselig var det femten varmegrader og klukkende bekker. Da begynner energien i meg og boble, jeg er nemlig et ekte vårbarn (april er min måned) og det resulterte i to mil på beina i går. Først en lang morgentur, og jammen klarte ikke sola å erte meg ut igjen på kvelden. For det er nemlig et slikt forhold jeg og sola har. Den erter meg, pirker meg på nesa, finner omtrent frem joggeskoene og skubber meg i ut vårlufta. Jeg har ikke gått tur på lenge (unntatt fjellturer), for jeg ble bitt av joggebasillen for et par år siden og har for det meste løpt rundt på skogsstiene her. Men nå vil kroppen ha gåturer og rolig yoga, og det kjennes godt og riktig. På den første turen snuste jeg inn fjordlufta, sa hei til morgensola og fant roen til å sette meg og skrive. På kveldsturen gikk jeg nærmere skogen, under fjellet som raser og raser nå om våren (jeg holdt meg på trygg avstand, mamma). Man føler seg liten og takknemlig for å få være en del av dette store når fjellet rumler og viser muskler rett over hodet på deg.

_MG_8046

_MG_8042

_MG_8039

Nei, nå skal jeg jammen gjøre dagens yoga på verandaen. Forsøke å glemme naboer og krype inn i min egen boble.

Håper du har en skikkelig fin vårdag!

//MARTHE//

GOD PÅSKE!

Etter tre uker med labert energinivå, kjente jeg i dag for første gang på lenge en gryende lyst til å gjøre noe. Etter levering av barn på skolen gikk jeg en lang tur langs fjorden og snuste inn frisk luft og lys. Aldri undervurder lyset og lufta, de gjør underverker. Yoga og et forsøk på å finne litt påskero ble det også tid til. Før uteområdet fikk et lite løft med vårlige tulipaner og påskeliljer. En sånn fin start på dagen. Så får man heller skrive litt på bok senere i dag. Det er dette jeg liker så godt ved å jobbe hjemmefra. Frihet til å legge opp egen arbeidsdag. Det passer i alle fall meg ypperlig. Ekstra takknemlig for det i dag.

_MG_7771

Alle blomsterstadiene er fine, men jeg liker tulipanene og liljene best før de springer ut. Friske, grønne blader er så fint.

_MG_7796

Vi har bestemt at torsdager skal bli familiedag. Alle dager er vel i grunn familiedager, men på torsdager skal vi gjøre noe ekstra hyggelig sammen. I går ble det vafler, og vi hadde heldigvis masse røre igjen. Ekstra god lunsj i dag, altså.


_MG_7774

_MG_7778

Jeg kjenner at jeg gleder meg til dette synet møter meg i hagen. På ekte. Nede fra jorda. Det er ikke lenge igjen. Vestlandet bød på 7 grader og vårlig stemning i dag, så jeg er optimist til at våren er i anmarsj. Hold ut, venner!

_MG_7772

Jeg tar påskefri. Fri til å leke og spise marsipan og gå på ski. Og henge med masse fine folk. Familie. Venner.

Jeg ønsker deg en god påske! Bruk den til noe du synes er ekstra fint og verdt å bruke tida di på.

//MARTHE//

eplesyltetøy med ingefær

 

Kanskje kan det kalles for et aldri så lite blaff av lykke, når du får plukke naboens nedfallsfrukt og fabulere om hva du skal transformere disse perfekte, søte, små eplene til. Skal de få kle av seg det røde, puttes i en kasserolle, kokes møre og bli til det deiligste eplesyltetøyet? Kanskje med en dæsj ingefær eller kanel i. Eller skal de skjæres i skiver, legges i sirlige rader og stekes til eplekake? Servert lunken, med krem eller is. Eller skal de få bli eplechutney? Eplesaft, som senere kan bli eplegløgg? Spises rå, eller kutte de i terninger og ha på havregrøten i morgen tidlig?

Epler har så utrolig mange bruksområder, og det er trist å se frukt som ligger i gresset, uten annen fremtid enn å råtne sake, men sikkert inn. Eller som henger som gammel, brun julepynt på nakne greiner. Eldstejenta og jeg reddet nedfallseplene fra en råtten fremtid i går, og sammen satt vi i utestua og skrelte og delte epler. Tredjeklassingen tygget i vei på eplene, og vips var hun en fortann mindre. Små, gode, latterfulle stunder som skrives av seg selv i minneboka.

_MG_5438

_MG_5449

_MG_5450

_MG_5455

_MG_5463

_MG_5501

_MG_5502

I går ble det eplemos, eller eplesyltetøy som du også kan kalle det, med ingefær. Jeg elsker ingefær, og kunne gjerne brukt mer enn hva oppskriften sier. Det er bare godt med dette lille stinget. I går hadde jeg venninnekveld med ost og kjeks, og eplemosen fikk bein å gå på. Nydelig på brie eller annen ost.

Prøv du også!

2 kilo epler

4 dl vann

2 ss revet ingefær

300 g sukker

Skrell og kjern ut eplene, skjær i biter. Du skal sitte igjen med 2 kilo ferdig renset eple til denne oppskriften. Putt alle ingrediensene i en kasserolle, kok opp og la koke til eplene er møre (cirka 10 minutter) Hell på glass og NYT! Så enkelt og så utrolig godt.

God innhøsting – enten det er på naboens bakke, ditt eget tre, i butikken eller på epleslang!

//MARTHE//

Frokoststund med blomstrende utsikt

Pang, sa det, så var det plutselig blomsterbonanza og full fest i staudebedet nedenfor verandaen. Synd med alt regnet vi har her vest (og ellers i landet), for jeg vil helst sitte å dingle med beina fra verandatrappa hver eneste morgen og bli kilt under føttene av rosa akeleier og duftende roser. Vi plantet dette bedet i fjor, litt på måfå. Jeg har funnet et lite, avsidesliggende gartneri et stykke fra bygda vår der de selger økologiske planter, og jeg plukket med meg de staudene jeg syntes var fine (og som i følge boka passet godt i en bestemor-hage. Ikke at jeg innehar den tittelen, men med vårt gamle tømmerhus og den beliggenheten det har passer det godt med en god, gammeldags staudehage)

I dag slippet jeg inn i sandalene og trasket ut i vått gress for å plukke bringebær og solbær til å ha på frokost-granolaen. Ren hage-luksus. Eldstejenta plukket to liter blåbær i går, og en god håndfull fikk akkompagnere de andre bærene i skåla. Sommer i munnen.

_MG_3586 _MG_3587

DSCF7353_MG_3595 _MG_3597 _MG_3602

GRANOLA

200 g havregryn

50 g solsikkekjerner

50 g gresskarkjerner

50 g valnøtter

1/2 ts maldonsalt

2 ss honning

1 dl eplejuice

eventuelt kokosstrø

Inn i ovnen med det, 160 grader i 1 time. Rør hvert kvarter. Dryss gjerne over tørka kokos siste kvarteret. Spis med yoghurt naturell, melk, skyr eller det du liker best. Topp med masse bær, friske eller frosne. Avhengighetsskapende.

Selv om det ikke ser sånn ut så håper jeg sola titter frem og varmer oss snart. Jeg ser nemlig at sommeren tar sprinteskoene på, og jeg vil helst rekke å nyte den slik en sommer skal nytes før det er høstmørke og vinterstormer igjen. Men hei, la oss ikke tenke på det nå; sommeren er her, lag deg en god dag. Og strø bær på det hele!

//MARTHE//

Ta blomstene inn

Her regner vi nesten bort i dag. Det har pisket på vinduene og skyene har rullet og skyllet og klemt ut harde regndråper. Da er det fint å løpe ut og raske med seg sommeren inn. Rosebusken jeg plantet i fjor har gitt oss nydelige lyserosa roser (dere skulle kjent lukten!), og det er fremdeles noen markblomster igjen i grøftekantene, selv om de er på minkende kurs. Vi har hatt storvask av huset i dag, bakt brød, knekkebrød og laget suppe. Ryddet i skap, plystret, lekt og kranglet. En innedag for familien med alt det innebærer.

Og blomstene de er plassert litt her og der…

_MG_3521

Som på teakkommoden i stua. En vill miks av det vi fant i grøftekanten, døtrene mine og jeg, da vi gikk en liten tur i det kortvarige oppholdsværet.

_MG_3527 _MG_3528

En liten rosekvist har fått plass på kjøkkenbenken.

_MG_3533

Noen gå grener på badet.

_MG_3536

_MG_3537

Og hva er vel hyggeligere enn å våkne til friske blomster på nattbordet. Selv om gleden er kortvarig, der de allerede drysser de fine, skjøre kronbladene sine.

Ta sommeren inn, om finværet skulle utebli. Den er så kort, så det gjelder å nyte den mens den er her!

//MARTHE//

Når vanning blir gøy!

Innlegget er sponset av Fiskars

Mitt favorittsted nummer èn nå om sommeren er uten tvil utestua i hagen vår. Her er det lunt når østavinden blåser gjennom dalen, og varmt når sola bestemmer seg for å strekke på strålene og betongplattingen utenfor blir varmere enn varmest. Når vi må legge vattepper under soleklare sommerkropper og finne iskald drikke i kjøleskapet. Men mest av alt er utestua oppholdsrom for plantene og vekstene mine. Urter, tomatplanter, et par tempeltrær (ginko biloba), pelargoniaer som har fulgt meg i flere år og selvfølgelig en hel masse markblomster og greiner fra markene og trærne rund meg. Vi har tak over utestua, og det fører til at plantene er beskyttet for regn og nedbør. Men vann trenger de for å vokse og trives, og dere kan bare tenke dere hvor mange runder jeg har løpt opp og ned mellom huset og utestua med vannkanner og mugger og bøtter med vann de siste somrene. Nå er det slutt på det! Jeg har nemlig fått lov til å teste Fiskars geniale vanningssystem. Nå bærer jeg vannslangen og alt ekstrautstyret med meg hvor som helst i hagen, og kan sette den støtt fra meg på plenen eller plattingen. Alle deler oppbevares i selve slangetrommelen, og gjør vanningen praktisk og enkel – og til og med morsom! Se hage- og vanningstips HER.

_MG_3096

_MG_3097

Slangetrommelen er enkel å ta med seg rundt, og kommer i flere ulike lengder: 15 meter, 20 meter og 30 meter. Hvor lang slange du trenger for din hage regner du lett ut med hagekalkulatoren. Det horisontale designet letter arbeidet og gjør det enklere å dra ut og inn slangen. Du slipper å bekymre deg for om den skal velte eller sette seg fast. Etterpå henger du trommelen opp på trommelfestet som hører med.

_MG_3122

_MG_3130

Fiskars Slangetrommel har et praktisk oppbevaringsrom hvor du finner krankoblinger, justerbar sprøytepistol, klemme for spreder og gressplugg. Dette passer perfekt for meg, da jeg er en somlekopp som sjelden klarer å holde ting samlet. Her finner jeg alt jeg trenger under lokket! Alle delene er kompatible med de fleste andre hageprodusenters produkter, noe som gjør at du kan investere i de tingene du har behov for – og ikke alt.

_MG_3141

Selv om regn ikke er det vi har manglet på Vestlandet i juni, opplever vi ofte at vi må vanne plenen om sommeren. Da er denne lille sprederen hendig å dra med seg rundt, og de to hjulene sørger for god mobilitet.

_MG_3149

Og den pulserende vannstrålen gjør det kjempegøy å hoppe og sprette gjennom den – det kan dere spørre døtrene mine om!

_MG_3111

Aller best likte jeg denne sprøytepistolen hvor det var enkelt å justere dusjstrålen. Skånsom vanning for spede urter. Denne kommer til å bli hyppig brukt utover sommeren.

_MG_3102

 

Og jammen var ikke pus nysgjerrig på vår nye hagevenn også.

Fiskars slangetrommel vant designprisen Red Dot Best of the Best i 2016, noe som selvfølgelig ikke er et minus for en hagenytende estetiker.

I kveld er det sol og varme for første gang på lenge her i bygda. Kvelden skal brukes her ute, i den lille hagestua, med nyvannede planter, en god bok og en pus på magen.

Nyt sommeren og ta vare på alt det grønne og frodige rundt deg!

//MARTHE//

Ren sommer

Noen ganger ligger det små juveler i postkassa. Sånn helt uventet, og uten noen krav om at det må vises frem. Men nå vet dere altså at jeg har fått denne boken, og jeg velger av fri vilje å si noe positivt om den. De som kjenner meg vet hvorfor. Fordi jeg elsker lyrikk og poesi! Det har fått mer og mer plass i livet mitt det siste året. Jeg jobber på bibliotek, og i fjor malte vi veggen bak lyrikkhyllene knall grønn. På den måten ble lyrikken mer synlig. Lyrikk til folket, der altså! Boka som kom før Ren Sommer, den som het Ren poesi, lå under juletreet til en kjær vennninne i fjor, bare fordi jeg ville at hun skulle oppdage dette magiske som få linjer av ord kan gjøre. Bokstavmagi.

Og nå er altså Ren sommer her. Hedda F. Lilleng har vært redaktør og fått plukke ut sine favoritter og puttet dem mellom to permer. En takknemlig oppgave, vil jeg tro, for det finnes jo så mange vakre dikt som omhandler sommeren. Min favoritt er «Junikveld» av Hans Børli. Jeg hadde besøk av en venninne i begynnelsen av denne uka, og vi ble sittende i sofaen og lese dikt for hverandre. Begge nevnte «Junikveld» som en favoritt. Og jammen var det ikke en fin leser (hei, Nina!) som kommenterte mitt forrige innlegg med å skrive ned hele dette vakre diktet. Jeg deler det med dere nederst i innlegget. To andre Hans Børli-dikt kan dere lese i Ren sommer.


_MG_2646

Og til dere mammaer eller pappaer der ute; les diktet «Ømhet». En liten perle av et dikt.

_MG_2655

JUNIKVELD

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
– det er som om noe haster…

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen

Hans Børli

Nyt junikvelden og den korte stunden vi har sammen.

//MARTHE//

junikveld

Om bare alle junikvelder…

_MG_2508

… kunne startet med at jeg fant en glemt boks med frosne bjørnebær i kjelleren. Og masse ny, fersk, deilig, sur rabarbra i hagen.

_MG_2515

_MG_2519

_MG_2520

… og markblomstene var på sitt vakreste, sånn nesten utsprunget, men ikke helt.

_MG_2526

… og utestua hadde fått litt nytt, fra en spennende og nydelig butikk i nærheten som viste seg å inneholde mange skatter som bare måtte få bli med hjem.

_MG_2527

… og juniværet var varmt, så sandalene var et naturlig valg å ha på føttene, der mugger med kaldt vann og varm suppe og tallerkner og lysestaker ble båret fra hus til hage.

_MG_2530

_MG_2536

… der alt luktet nytt og sommerlig. Friskt gress og hegg og sterk koriander.

_MG_2538

… og katten var med, og skyene tetnet litt til og lysene ble tent i både tak og lysestaker.

_MG_2542

… og den fineste musikken ble spilt, konsertplaner ble lagt, hemmeligheter delt og ganske så nye vennskap kjentes «gamle» og fortrolige.

_MG_2544

… og selv etter at gjestene var reist ville jeg ikke gå inn. Bare vær her ute. Med flaggermusene kretsende over takmønet og edderkoppene spinnende i vinduskarmen. Med alt levende og sommerlig rundt meg

_MG_2548

_MG_2551

…. med de vakreste valmuene til dansende selskap. Plukket fra hagen til venninnen min.

_MG_2553

… Og jeg ville kjenne at smilet lå lett i ansiktet, fra varmen fra blomstene jeg fikk, maten vi delte, samtalene og den gryende sommeren.

_MG_2558

Lykkelig over å bruke en junikveld til det en junikveld er ment å brukes til.

//MARTHE//

RABARBRABRA SAKER

Nederst i hagen står en villig rabarbra, som allerede i mars viste tegn til at den hadde planerom å vokse seg stor og romslig. I år også. Den folder seg ut, med store, grønne blader. Som hatter eller paraplyer. For du visste vel at rabarbrablader er ypperlig regnbeskyttere? Bryt av en kvist og prøv neste gang gang dråpene faller fra himmelen. Sommerregnet er ekstra fint under et rabarbrablad.

Jeg forsøker å være flink til å bruke det som vokser på gården. Nå er rabarbraen i sesong, og målet er å bruke det meste. Men så er det den tiden, da… Sommeren er en tid på speed, alt går litt for fort i forhold til hvor mye tid jeg vil bruke på å bare nyte og gjøre hyggelige ting, som å lage rabarbrapai. Heldigvis har jeg en svigermor i nabohuset som er forbilledlig flink til å bruke råvarer hun finner i naturen, og denne uken fikk vi servert deilig rabarbrasuppe til dessert. Sommer i en kopp! Sitronmelissen fant jeg i en krukke i utestua, og litt naturell yoghurt ga et syrlig hint til den søte suppa. Jeg spurte etter oppskriften, men hun lager det meste på slump, så HER har jeg funnet en oppskrift jeg kan bruke som inspirasjon, og heller tilsette litt ekstra godsaker, som rosiner, det gjorde nemlig svigermor. Og psst; trikset for å få den dype, fine fargen er visstnok å tilsette litt solbærsaft.

_MG_2622

_MG_2624

_MG_2627

_MG_2631

Smuldrepai er verdens enkleste dessert, og noe jeg ofte tyr til ved overraskende besøk. Da er det bare å hente opp bær fra fryseren (eller enda bedre, gå ut i hagen å plukke), slenge alt i en form, blande like deler smør (romtemperert), sukker og mel og smuldre over bærene og frukten. Til denne formen brukte jeg 150 g av hver. Jeg liker også å strø nøtter og sjokolade på toppen, og gjerne et dryss kanel. Inn i ovnen med formen på 200 grader i 30 min. Server med is eller creme fraiche. Sommer i en form! I kaken på bildet brukte jeg rabarbra, bjørnebær og blåbær.

Nyt naturen, spis godt!

//MARTHE//