Smak av (utestue)sommer

Etter uker med regn her vest kom de dagene vi drømte om. Der vi tuslet hånd i hånd på festival, med flette i håret og flagrende kjole, og smil og latter og nye bekjentskaper. Og der vi kom hjem til glade barn med båbærmunn og bringebærfingre, som mest av alt ville opp på setervollen og bade i elva. Så vi dro, fordi sola skinte og dagen var varm, og en iskald kulp var alt vi trengte. Store og små i frydefulle hopp ut i vannet, der vi fant en stein under den lille fossen, et helt perfekt ute-spa. Og vi krøp opp i fossen og gikk på vandring i elva. Fant små, naturlige boblebad og bittesmå stryk der vi kunne kjenne kreftene i vannet, hvordan de sugde tærne våre nedover. Store og små i lykkerus over en fantastisk naturopplevelse. Og da vi kom hjem kunne vi ikke gå inn. Så vi ble her, i utestua. Noen lå i telt, andre leste bok i dagsenga til søvnen tok de.

Det er sånne sommerdager jeg drømmer om. Det er så fint når de endelig er her.

DSCF5426

DSCF5436

DSCF5440

Det er vekstbonanza her ute. Plantene og vekstene trives enormt, og erteblomstene sender ut duftbomber av det beste slaget, samtidig som jeg erkjenner at jeg kommer til å måtte stå på tå og plukke tomater senere i sommer. Noen andre som har kjennskap til tre meter lange tomatplanter?

Håper alle har deilige sommerdager!

//MARTHE//

Juni

Hei juni! Jammen kom du farende inn med sommerkappen din og feide oss over ende med hardstappa varme, nesten umulig å trekke ned i lungene, seig og varm. Juni, du lurer meg trillrundt. Du setter meg ut på dagtid, så veien hjem fra jobb kjennes tung og lang, men så kommer sommerkvelden din, eller kanskje vi skal si natta, og du hvisker i øret mitt at dette varer så kort, disse lyse sommernettene, du må bare komme deg ut. Løp ut i skogen, opp på fjellet! Og jeg adlyder, og glemmer at det er jobb tidlig neste morgen, jeg forsvinner opp i fjellet og finner bortgjemte setrer som viser sin vakreste silhuett mot kveldssola som snart er nedenfor horisonten. Orrfuglen knatrer og hjorten springer opp fra mosesenga si, hele skogen lever i nattetimene, og vi lister oss stille. Halv to på natta finner jeg senga, men neste dag går som en lek fordi energilagrene er fylt til randen. Fordi det er juni, og fordi det er sommer.

I går tuslet jeg rundt i det lave motlyset, knipset litt bilder fra det som er ute, helt ustylet og uplanlagt. Litt for langt (u)gress, varme, dovne katter på betongplattingen, små fingre rundt et glass med nyplukka markblomster, løvetann som gjør at man bare må blåse på dem, grønnkål som allerede nå fyller et helt bed.

DSCF5207

Erteblomster i utestua.

DSCF5220

Her er det godt å være.

DSCF5145

Bringebærene kommer i år også

DSCF5147

Og bittesmå kirsebær, rett foran det viltvoksende gresset ved husketreet.

DSCF5149

pelargoniaen har overvintret i kjelleren, og er så stor og flott som jeg aldri har sett maken til.

DSCF5157

Dette er det fineste jeg vet…

DSCF5176

DSCF5177

kattene er dovne i varmen.

DSCF5186

Hei! Hele veien ned mot låven er bebodd av løvetann som ikke er like gule og fjonge i hatten lenger.

DSCF5194

Og i dag? I dag har vi vært i den mektige nabodalen, hoppet fra brygger og ned i iskaldt, sydengrønt vann og stekt sveler under Ramnefjellet. Sammen med folk vi er glad i. Det blir ikke bedre enn dette.

Åh, juni, du er så bra!

helgeblomster

I et lite hjørne på husets loftstue står lubne peoner og ønsker god helg! Her har fredagsaktivitetene foreløpig innehold som ompotting av tomatplanter som vokser i en forrykkende fart, musikk på litt for høyt volum og planlegging av neste ukes stylistjobb. Men nå går turen ned til sentrum for å inspisere et butikklokale som snart huser bygdas nye interiørbutikk. Som jeg gleder meg!

IMG_3802

IMG_3803

Håper helga bringer med seg mye godt for dere alle!

//MARTHE//

 

Så, så… det går nok bra

Lykken vokser på vår egen åker, og kan ikke plukkes i fremmede hager.

… Og lykke, det er faktisk det jeg kjenner på når bittesmå frø, som først har blitt trillet ut av den trygge papirposen de ble kjøpt i og sådd av uforsiktige barnehender, plutselig har slått rot og strekker seg freidig mot himmelen.

Jeg, som dreper alt grønt som kommer i hus, har klart å dyrke frem noe helt eget. Mestringsfølelse! Og noe å bli hekta på. Jeg har blitt plantenerd, og sleper med meg kilovis av hagebøker hjem fra biblioteket.

Tenk å kunne gå ut i hagen og hente basislikum til pastaen, timian til potetene, dill til skalldyrene, rosmarin til foccaciaen. Ta seg en sukkerert som snop, en cherrytomat her, en søt jordbær der. 

Enn så lenge går det bra, der de står i soveromsvinduet og gir oss grønn glede. 

Så får vi heller få dommen litt lengre utpå våren. Mest sannsynlig må vi kjøpe sukkerertene våre i år også. Men enn så lenge er håpet lysegrønt. Og spirende.