Klipp&Lim

Her om kvelden svingte jeg saksa og laget to nye bilder. Kanskje dere har lyst til å være med å bestemme hvem som skal få plass på veggen bak sofaen på kjøkkenet?

Første bilde er enkelt og greit et kryss. Print som dette har man sett på flere blogger. Et enkelt og grafisk uttrykk som tiltaler meg.

Mug tail, omaggio, nude vase som er malt selv og korallvase funnet på loppis.

Det andre klipp og lim-bildet er satt sammen av trekanter. Vi har mye grønt i kjøkkenet og dette bildet tar opp denne fargen. Neste kandidat ut:

Hva synes dere? Kryss eller ruter? Jeg har min favoritt, så det blir morsomt å se om dere er enige. Det bildet som ikke får plass her skal nok få henge i stua vår oppe, sammen med en tallerkenhylle som ble malt i går.
Ha en strålende dag, her skinner sola!

NIB-utfordring – FROM WITHIN

Hva vil jeg med interiøret mitt? Egentlig ingenting annet enn å trives. Og jeg trives hvis ting er litt skjevt, litt ødelagt, med malingsflekker, arr og historie. Jeg er absolutt ingen minimalist, heller tvert imot. Men tingene eier meg ikke og jeg klarer meg fint ett år i en mørk leilighet med lånte møbler og fravær av dagslys.

Jeg har ikke èn stil. Jeg må ha farger, men elsker å hvile øynene på svart/hvite interiør. Jeg kan ikke fordra kobber i det ene øyeblikket, leter febrilsk etter det i et annet. Jeg er pasteller, natur, en dose sort, naiv leken, grå, uhøytidelig, tilfeldig.
Jeg liker tanken på at alt er lov hjemme hos oss. Mannen vet aldri hva som venter han. Kanskje vi har fått nye bilder på veggen for tredje gang denne uka, kanskje en vegg er malt. Har du lyst, har du lov. Interiør er gøy og lek og moro.

Det samme synes Linus.
Mitt andre bidrag i NIBs utfordring denne måneden.
Ha en fin dag fine folk! Og tusen takk for den varme velkomsten tilbake i bloggverdenen. Oj, som det varmer.
Se flere flotte bidrag HER 

Kan grønt bli skjønt?

Snart er barnerommene klare for maling, tapet og etterhvert innredning. Barnerommene skal være et fargefrodig, lekent og kreativitetsutfoldende sted, og her er jeg ikke redd for å bruke farger og mønstre. 

Ingen av mine jenter er typiske rosajenter, så kanskje grønt kan være skjønt på barnerommene? 
En kjapp tur innom for å ønske dere alle og enhver en fin start på uka. Snart skal en av dere få lov til å vinne en  fantastisk premie, bare fordi dere er så flotte. Stikkord: foto og kjærleik. Følg med.
Nyt ukestarten!

Jakten på en plansje

Første gang jeg virkelig gikk inn for å jakte på skoleplansjer var på en danmarkstur for fire år siden. Jeg hadde instruert mannen nøye på hvordan disse skulle se ut og selv hadde jeg iført meg full jaktmundur. Her skulle flere bytter nedlegges. Trodde jeg. Men det skulle vise seg at plansjejakt er vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg.
Vi kom tomhendte hjem fra turen, men jeg visste råd. En familievenn jobber som inspektør på en skole og jeg tok en telefon til han. «Vi er altfor flinke til å kaste.» Kaste!? Kaste slike gamle, vakre skatter? Den dagen var jeg skoleplansjenedstemt. Men da han kom med et enormt afrikansk kart ble gnisten igjen tent og jeg tenkte at det fremdeles var håp om å finne skoleskatter der ute.

Det siste året har jeg vært inn og ut hos forskjellige fysioterapeuter, kiropraktorer og manuell terapeuter. Mer enn en gang har jeg lagt øynene på anatomiske plansjer som jeg skulle ønske hadde fått plass i veska. Hva er det med disse informative pappplatene som fenger meg så? Det er ikke så mye det de informerer om som det estetiske som lokker meg mot disse plansjene. De har bare denne it-faktoren.

For en drøy uke siden ble jeg bedt med opp på et gammel skoleloft av en venninne her i Stryn. Et sånt loft må være det nærmeste jeg kommer himmel på jord. Vi fant en stor haug med gamle kart, sånn lettere henslengt på et gulv. Og det var plansjer der. Mange plansjer! Fra alt om hvordan en lyspære fungerer til ville dyr og merkelige amøber.

Vi behersket oss, og ned den bratte trappa balanserte hver av oss et kart og et par plansjer. Men vi stjeler jo ikke og måtte selvfølgelig snakke med rektoren før vi tok med oss det vi betegnet som rent gull. Vi stod som to tente skolelys som bare manglet det røde eplet i hånda da vi med bedende valpeøyne ba pent om å få, eller i det minste låne, de gamle tingene. Men den gang ei. De skulle visst ligge oppe på loftet å råtne bort, slik de har vært på god vei til å gjøre de siste tjue årene. Tenk for et liv disse gamle tingene kunne fått i hjemmene våre. Der ville de blitt beundret og beskuet hver eneste dag. Blitt brukt rett og slett, slik de er ment og slik de fortjener.

Denne dagen på skolen var jeg nærmere plansjedrømmen min enn noensinne. Vi var litt smådeppa i bilen på vei hjemover. Senere på dagen druknet jeg plansjesorgene i te og brødskiver med syltetøy hos en venninne. Midt i en teslurk forsvinner hun og neste gang jeg snur meg ser jeg fem vakre plansjer som ligger spredt på gulvet. «Værsågod, ta to», sier venninnen min og jeg kan nesten ikke tro hvor snill hun er.Mot meg, som hun har kjent bare et par måneder, men som hun allerede vet er en stor loppefantast og skolemateriellfrik. Mitt beskjedne totenlynne gjør at jeg bare klarer å ta en. Den dagen er jeg ekstra glad. Rart hva noen bier og en bille kan gjøre med humøret.
En ny uke er i gang, håper den blir GOD for alle