Noe nytt

To nye ting har flyttet inn i stua. Den ene er et resultat av gavmilde, fine venner som ga den interiørlidenskapelige 30-årsjubilanten gavekort på den lokale interiørbutikken tidligere i år. House Doctor-lampa som lenge har tronet øverst på ønskelista har derfor fått hedersplassen mellom takbjelkene, og der synes jeg den gjorde seg fint.
Og det beste er at den ga et veldig soft, fint lys. Jeg var redd at lyset kunne bli i det sterkeste laget med 7 lyspunkter, men med såpass lav watt som 18 ble denne helt perfekt i stua.

Den andre tingen er en tidlig julegave til meg selv fra bestefar og mormor. Jeg får alltid oppgaven med å kjøpe gave selv, da ingen av dem lenger har mulighet til å ordne dette selv. En fin ordning, og jeg passer alltid på å kjøpe noe jeg virkelig ønsker meg for pengene. Et deilig, stort skinn fra lokal villsau ble dette årets julegave. Og det beste er at jeg tenker på bestefar og mormor når jeg ser det.

Et lite hint av jul smyger seg inn i rommet når messinglysestakene har fått plass på bordet.

Trestjernen jeg laget i fjor kan såvidt skimtes på veggen. Den skal få være med på julefeiringa i år også.
Ha en strålende tirsdagskveld!

Julebilderas

Snart har det gått et år siden forrige gang. En trenger ikke engang nevne hva slags «forrige gang» en snakker om, for de fleste har den søte smaken av jul på tunga om dagen. I går røk det selvpålagte forbudet mot å spise pepperkaker før 1. desember, og på lørdag var vi på nissefest, med alt det innebærer av julemat, bjelleklangklingende musikk og den lunheten og varmen som kryper inn i kroppen på denne tida av året.
I fjor pyntet jeg julebord allerede i oktober, men det har jeg bare kunnet drømme om i år. Dagene er kortere og går raskere enn i fjor, og jeg skjønner nå hva alle snakker om når de sier at tida går fortere med åra. 
Jeg må derfor vente litt med ferske julebilder, men jeg fikk lyst til å mimre litt om jula i fjor, så her kommer et lite bilderas. Noe er det samme, mye er annerledes.

Stjerner, lyslenker, pepperkaker, svibler og hjemmelaget pynt går igjen, og mye av det tar jeg med meg inn i denne jula også. Jeg gleder meg til å starte skikkelig med julepyntinga. Det kribler og klør i fingrene, men det får bli til helga, for denne uka venter en spennende tur til Århus med Visit Denmark.
Jeg gleder meg til å oppleve denne perlen av en dansk by.
Ønsker dere en fin kveld!

Julebilderas

Snart har det gått et år siden forrige gang. En trenger ikke engang nevne hva slags «forrige gang» en snakker om, for de fleste har den søte smaken av jul på tunga om dagen. I går røk det selvpålagte forbudet mot å spise pepperkaker før 1. desember, og på lørdag var vi på nissefest, med alt det innebærer av julemat, bjelleklangklingende musikk og den lunheten og varmen som kryper inn i kroppen på denne tida av året.
I fjor pyntet jeg julebord allerede i oktober, men det har jeg bare kunnet drømme om i år. Dagene er kortere og går raskere enn i fjor, og jeg skjønner nå hva alle snakker om når de sier at tida går fortere med åra. 
Jeg må derfor vente litt med ferske julebilder, men jeg fikk lyst til å mimre litt om jula i fjor, så her kommer et lite bilderas. Noe er det samme, mye er annerledes.

Stjerner, lyslenker, pepperkaker, svibler og hjemmelaget pynt går igjen, og mye av det tar jeg med meg inn i denne jula også. Jeg gleder meg til å starte skikkelig med julepyntinga. Det kribler og klør i fingrene, men det får bli til helga, for denne uka venter en spennende tur til Århus med Visit Denmark.
Jeg gleder meg til å oppleve denne perlen av en dansk by.
Ønsker dere en fin kveld!

Endelig svibler

Endelig er de her. Sviblene! Lykken (ja, lykken, dette venter jeg på hele året) var stor da jeg fant svibler på butikken i går. Fire stykker ble med hjem, og småjentene mine fikk finne kopper og skåler som vi kunne sette sviblene i.

Etterpå laget de et fint stilleben på stuebordet. Jentene har tydeligvis forstått konseptet storytelling i interiøret, for stylingen skulle symbolisere familien, der pappa var den største skåla, jeg den mellomste og jentene de minste. Tripp, trapp, tresko.

I dag gikk vi tur i skogen og sanket mose som vi pyntet skålene og koppene med. Underveis rastet vi med klementin og sjokolade, mens vi pønsket ut hvilke julegraner som skulle få bli med oss hjem senere i vinter. Skikkelig førjulsstemning, der altså.

Og snart kommer den fantastiske lukten, som vil spre seg til alle rom og virkelig sette oss i stemning. 

Så selv om gradestokken viser mange plussgrader og været har vært fint i dag, har vi kjent på den forventningsfulle følelsen.

Og helga avsluttes med «Karsten og Petras vidunderlige jul» på kino. Tipper at stemninga ikke akkurat blir noe mindre etter det.
Ha en fin søndag!

Endelig svibler

Endelig er de her. Sviblene! Lykken (ja, lykken, dette venter jeg på hele året) var stor da jeg fant svibler på butikken i går. Fire stykker ble med hjem, og småjentene mine fikk finne kopper og skåler som vi kunne sette sviblene i.

Etterpå laget de et fint stilleben på stuebordet. Jentene har tydeligvis forstått konseptet storytelling i interiøret, for stylingen skulle symbolisere familien, der pappa var den største skåla, jeg den mellomste og jentene de minste. Tripp, trapp, tresko.

I dag gikk vi tur i skogen og sanket mose som vi pyntet skålene og koppene med. Underveis rastet vi med klementin og sjokolade, mens vi pønsket ut hvilke julegraner som skulle få bli med oss hjem senere i vinter. Skikkelig førjulsstemning, der altså.

Og snart kommer den fantastiske lukten, som vil spre seg til alle rom og virkelig sette oss i stemning. 

Så selv om gradestokken viser mange plussgrader og været har vært fint i dag, har vi kjent på den forventningsfulle følelsen.

Og helga avsluttes med «Karsten og Petras vidunderlige jul» på kino. Tipper at stemninga ikke akkurat blir noe mindre etter det.
Ha en fin søndag!

Stemningsskapere

Julestemninga vår akkurat nå…

En amaryllis som desverre knakk fikk et bedre liv i ei melkeflaske, en pepperkakestjerneranke har halvspiste kaker nederst. Katten eller barna? En kombinasjon, tror jeg. 

Vi har levende lys i alle rom som venter på kvelden og mørket. Da får de lysende lue og får virke som stemningsskapere.

Dobbeltdørene har fått hjertepynt, pusen er uvitende om gulvvask, syv slag og gavepakking. 

Store snøballer i gangen gir oss hvit jul, selv om gresset er grønt utenfor vinduene.

Den nydelige julelysestaken har jeg funnet her i huset, og kombinasjonen teak og messing er så vakker. Et kobberbeger med en enslig svibel, marmor og mintgrønne potter med juleroser pynter opp på peishylla, sammen med bilder av tidligere familiegenerasjoner.
Stemningsskapere her hos oss akkurat nå. To dager før julaften.

Vindusjulepost

På mandag gikk fristen ut for å sende brev og pakker som skulle nå mottakeren før jul. Men her har det ikke blitt tatt et eneste bilde av smilende barn med røde kinn og julenisselue. Det har ikke blitt skrevet et eneste julebrev med skryt, bragder, feilsteg og fine ting fra året som har gått. Og nå er fristen ute, og jeg står flau tilbake med nisselua i hånda og ser postbilen kjøre. Ja, jeg har skikkelig dårlig samvittighet, men jeg har innsett at jeg ikke er den fødte husfrue som har kontroll på alt. Minst av alt på post. Men i ekte interiørbloggerstil gir jeg dere heller en vinduspost eller syv. Julevinduspost.

De som kjenner oss som familie vil sikkert heller høre hvordan barna våre har det og hva vi fyller dagene våre med. Og jeg er enig i at det er langt, langt mer interessant enn noen skarve vinduposter. Jeg lover derfor å komme sterkere tilbake neste år. Med nisseluer, hverdagberetninger og smilende barn. Enn så lenge er det dette jeg ønsker dere god jul med.
Fire dager igjen, og jeg titter innom igjen før det braker løs.
Ha en strålende helg alle sammen!

Hint av jul

I dag, noen bilder fra stua. Sånn på tampen av min første jobbhøst på tre år. Om noen timer er det juleferie, og da skal det snike seg enda mer pynt inn i stua. Eller kanskje ikke. Jeg liker nemlig disse små hintene.
En lyslenke, en hjemmelaget stjerne av lerkekvister. Svibler, som etterhvert sender små, herlige duftbomber ut i rommet.

Tror kanskje jeg bare holder det sånn. 
Ønsker dere en fin onsdag!

God helg

Med duse pasteller, diskret julepynt og svibler i blomst ønsker jeg dere en god helg.
I helga blir det 2. lyset i adventsvaskefatet tent (ja, vi har et vaskefat til adventsstake, haha), og den første planløse helga siden august skal forhåpentligvis tilbringes med senka skuldre. 
Nyt!

Adventsarkja

«Tusind tak, min søde pennevenninde». Dette skrev Marthe, 10 år, til Mette fra Odense. «Hej, mitt navn är Carolin». Dette sa Marthe, 13 år, da hun møtte Nicklas fra Stockholm på Rhodos i 1997. Språkforvirra? Knotete? Ja, der har du meg. Og det har ikke blitt bedre av å vokse opp på Toten, for deretter å ha bodd i Bodø, i Bergen og i Oslo. Før det ble Stryn.
Derfor sier jeg: «dette er arkja«. Arkja er rommet som står uforandret. Som har fått slippe plater på veggene og senka tak. Det har det bredeste gulvet og de tjukkeste veggene. Og her ser vi fjorden og lysene fra sentrum.

Og dette rommet gjør meg like forvirra som språket mitt gjør meg. For jeg blir liksom aldri venner med det. Selv om det allikvel er favorittrommet mitt her i huset. Du blir litt forvirra du også, ikke sant?

Men i dag, i adventsdrakt og med pepperkake og te på bordet, så er arkja et fint sted å være. Vi har fått hvite tepper på jordene utenfor, og på sprossene ligger det en myk dyne av snø. Riktig så adventsfint. Ser dere treet jeg har laget av gamle boksider og en lerkekvist? Inspirasjon fikk jeg av et tre jeg så inne hos alltid like inspirerende Ann Merete, og i dag tidlig måtte jeg prøve å lage noe lignende. Det skal få en stjerne i toppen før jeg kan kalle det ferdig.
En liten lunsjpause på arkja er alltid kjærkomment. I dag stod elg og stjerner på menyen. Kombinasjonen er bedre enn du kanskje skulle tro.
Ha en super torsdag alle sammen, og hjertelig velkommen til nye lesere. Det er så fint å ha dere her!