Endelig svibler

Endelig er de her. Sviblene! Lykken (ja, lykken, dette venter jeg på hele året) var stor da jeg fant svibler på butikken i går. Fire stykker ble med hjem, og småjentene mine fikk finne kopper og skåler som vi kunne sette sviblene i.

Etterpå laget de et fint stilleben på stuebordet. Jentene har tydeligvis forstått konseptet storytelling i interiøret, for stylingen skulle symbolisere familien, der pappa var den største skåla, jeg den mellomste og jentene de minste. Tripp, trapp, tresko.

I dag gikk vi tur i skogen og sanket mose som vi pyntet skålene og koppene med. Underveis rastet vi med klementin og sjokolade, mens vi pønsket ut hvilke julegraner som skulle få bli med oss hjem senere i vinter. Skikkelig førjulsstemning, der altså.

Og snart kommer den fantastiske lukten, som vil spre seg til alle rom og virkelig sette oss i stemning. 

Så selv om gradestokken viser mange plussgrader og været har vært fint i dag, har vi kjent på den forventningsfulle følelsen.

Og helga avsluttes med «Karsten og Petras vidunderlige jul» på kino. Tipper at stemninga ikke akkurat blir noe mindre etter det.
Ha en fin søndag!

Endelig svibler

Endelig er de her. Sviblene! Lykken (ja, lykken, dette venter jeg på hele året) var stor da jeg fant svibler på butikken i går. Fire stykker ble med hjem, og småjentene mine fikk finne kopper og skåler som vi kunne sette sviblene i.

Etterpå laget de et fint stilleben på stuebordet. Jentene har tydeligvis forstått konseptet storytelling i interiøret, for stylingen skulle symbolisere familien, der pappa var den største skåla, jeg den mellomste og jentene de minste. Tripp, trapp, tresko.

I dag gikk vi tur i skogen og sanket mose som vi pyntet skålene og koppene med. Underveis rastet vi med klementin og sjokolade, mens vi pønsket ut hvilke julegraner som skulle få bli med oss hjem senere i vinter. Skikkelig førjulsstemning, der altså.

Og snart kommer den fantastiske lukten, som vil spre seg til alle rom og virkelig sette oss i stemning. 

Så selv om gradestokken viser mange plussgrader og været har vært fint i dag, har vi kjent på den forventningsfulle følelsen.

Og helga avsluttes med «Karsten og Petras vidunderlige jul» på kino. Tipper at stemninga ikke akkurat blir noe mindre etter det.
Ha en fin søndag!

Stemningsskapere

Julestemninga vår akkurat nå…

En amaryllis som desverre knakk fikk et bedre liv i ei melkeflaske, en pepperkakestjerneranke har halvspiste kaker nederst. Katten eller barna? En kombinasjon, tror jeg. 

Vi har levende lys i alle rom som venter på kvelden og mørket. Da får de lysende lue og får virke som stemningsskapere.

Dobbeltdørene har fått hjertepynt, pusen er uvitende om gulvvask, syv slag og gavepakking. 

Store snøballer i gangen gir oss hvit jul, selv om gresset er grønt utenfor vinduene.

Den nydelige julelysestaken har jeg funnet her i huset, og kombinasjonen teak og messing er så vakker. Et kobberbeger med en enslig svibel, marmor og mintgrønne potter med juleroser pynter opp på peishylla, sammen med bilder av tidligere familiegenerasjoner.
Stemningsskapere her hos oss akkurat nå. To dager før julaften.

Vindusjulepost

På mandag gikk fristen ut for å sende brev og pakker som skulle nå mottakeren før jul. Men her har det ikke blitt tatt et eneste bilde av smilende barn med røde kinn og julenisselue. Det har ikke blitt skrevet et eneste julebrev med skryt, bragder, feilsteg og fine ting fra året som har gått. Og nå er fristen ute, og jeg står flau tilbake med nisselua i hånda og ser postbilen kjøre. Ja, jeg har skikkelig dårlig samvittighet, men jeg har innsett at jeg ikke er den fødte husfrue som har kontroll på alt. Minst av alt på post. Men i ekte interiørbloggerstil gir jeg dere heller en vinduspost eller syv. Julevinduspost.

De som kjenner oss som familie vil sikkert heller høre hvordan barna våre har det og hva vi fyller dagene våre med. Og jeg er enig i at det er langt, langt mer interessant enn noen skarve vinduposter. Jeg lover derfor å komme sterkere tilbake neste år. Med nisseluer, hverdagberetninger og smilende barn. Enn så lenge er det dette jeg ønsker dere god jul med.
Fire dager igjen, og jeg titter innom igjen før det braker løs.
Ha en strålende helg alle sammen!

Hint av jul

I dag, noen bilder fra stua. Sånn på tampen av min første jobbhøst på tre år. Om noen timer er det juleferie, og da skal det snike seg enda mer pynt inn i stua. Eller kanskje ikke. Jeg liker nemlig disse små hintene.
En lyslenke, en hjemmelaget stjerne av lerkekvister. Svibler, som etterhvert sender små, herlige duftbomber ut i rommet.

Tror kanskje jeg bare holder det sånn. 
Ønsker dere en fin onsdag!

God helg

Med duse pasteller, diskret julepynt og svibler i blomst ønsker jeg dere en god helg.
I helga blir det 2. lyset i adventsvaskefatet tent (ja, vi har et vaskefat til adventsstake, haha), og den første planløse helga siden august skal forhåpentligvis tilbringes med senka skuldre. 
Nyt!

Adventsarkja

«Tusind tak, min søde pennevenninde». Dette skrev Marthe, 10 år, til Mette fra Odense. «Hej, mitt navn är Carolin». Dette sa Marthe, 13 år, da hun møtte Nicklas fra Stockholm på Rhodos i 1997. Språkforvirra? Knotete? Ja, der har du meg. Og det har ikke blitt bedre av å vokse opp på Toten, for deretter å ha bodd i Bodø, i Bergen og i Oslo. Før det ble Stryn.
Derfor sier jeg: «dette er arkja«. Arkja er rommet som står uforandret. Som har fått slippe plater på veggene og senka tak. Det har det bredeste gulvet og de tjukkeste veggene. Og her ser vi fjorden og lysene fra sentrum.

Og dette rommet gjør meg like forvirra som språket mitt gjør meg. For jeg blir liksom aldri venner med det. Selv om det allikvel er favorittrommet mitt her i huset. Du blir litt forvirra du også, ikke sant?

Men i dag, i adventsdrakt og med pepperkake og te på bordet, så er arkja et fint sted å være. Vi har fått hvite tepper på jordene utenfor, og på sprossene ligger det en myk dyne av snø. Riktig så adventsfint. Ser dere treet jeg har laget av gamle boksider og en lerkekvist? Inspirasjon fikk jeg av et tre jeg så inne hos alltid like inspirerende Ann Merete, og i dag tidlig måtte jeg prøve å lage noe lignende. Det skal få en stjerne i toppen før jeg kan kalle det ferdig.
En liten lunsjpause på arkja er alltid kjærkomment. I dag stod elg og stjerner på menyen. Kombinasjonen er bedre enn du kanskje skulle tro.
Ha en super torsdag alle sammen, og hjertelig velkommen til nye lesere. Det er så fint å ha dere her!

Tradisjonen tro

Hvis jeg kommer hjem til mamma og pappa i jula og ser at nissen i fruktskåla ikke sitter der den alltid har gjort, at hjertene som alltid henges i gardinstanga har fått bli i pappesken nede i kjelleren, at nissen som i årevis har ønsket folk velkommen ved ytterdøra, han med lykt i hånda og det lune nissesmilet vet du, plutselig er stuet vekk sammen med tørr ved og sultne mus på boden, nei, da tar jeg på meg nisselua og drar jeg hjem.
Jula er tradisjoner. Alt skal være som det alltid har vært. Maten skal smake det samme, gløggen skal være akkurat så sterk som den pleier og du skal hive innpå hjemmelagde pepperkaker, selv om du egentlig, sånn innerst inne, synes pepperkakene i disse ti kronersboksene er mye bedre (hysj, ikke si det til noen).

Og jeg kjenner at selv om jeg liker forandringer og gjerne vil ommøblere og forandre på ting i hytt og pine, så vil jeg ikke tukle med jula. Joda, jeg tukler med fargene. Og jula vår ser helt annerledes ut enn andre sin. Men jeg vil ikke tukle med vår jul. Den jeg og mannen min og jentene våre holder på å skape. 

Derfor den prikkete duken på plass til pepperkakebakinga i år også, selv om jeg egentlig kjenner at den er litt i meste laget for meg. 
Men akkurat i jula er jeg faktisk ikke så nøye med ting. Bare det stemmer for oss som bor her. At det er det samme som før, det som gir oss stemning og gode minner.
Så får vi se hva jeg sier neste jul!
I dag har det vært storstilt pepperkakebaking etter barnehagen. To små som la seg med mageknip etter all deigspisinga, to voksne som gleder seg til enda mer pepperkakespising etter leggetid og fin familietid.
Ha en god kveld!

Førjulsfint

I forrige uke hadde jeg NRK Sogn & Fjordane på besøk. Det var et radiointervju, men du kan også lese en nettsak av interjvuet her. Jeg snakket om bloggen, gjenbruk, om at jeg føler jeg bor i en gjenbruksgullgruve og litt om hvordan man kan lage julepynt uten å bruke masse penger.

 Jeg setter så pris på å kunne sette meg ned med mengder av ark og teip og saks. Klippe og lime litt, se at det blir noe. Og nå har jentene mine blitt så store at de har egne sakser og eget papir som de lager de fineste ting av. Så fint å gjøre dette sammen.

En egen liten krok i midtstua er hovedbase for hobbitiseringen. Midt i huset, med musikk på Genevaen, et par pepperkaker lett tilgjengelig og en saks for hånden har jeg det fint. Førjulsfint.
Ønsker dere en strålende mandag!

Svenngården-inspirasjon

Inne hos fantastisk flinke Svenngården finner jeg alltid mengder med inspirasjon. Og da jeg tok en etterlengtet bloggrunde her om dagen fant jeg denne supre ideen: klementinranke. Ikke bare er den effektfull, billig og enkel å få til; den passer fint inn i det gule universet som helt ubemerket har sneket seg inn i stua vår. 
Alt det gule begynte nok med at jeg kjøpte en sennepsgul Hay-pute i København i sommer, og siden har jeg funnet ut at varme toner og gull kler huset vårt. Og jeg synes faktisk at den sennepsgule fargen passer sammen med pastellene mine. 
Men ovet til klementingranken: jeg tegnet en stjerne på et papir og klippet den ut. Deretter skrellet jeg en mandarin med tynt skall, la malen over skallet og klippet rundt. Deretter tredde jeg stjernene på en tynn ståltråd. Etter en liten stund tørker stjernene litt inn, men det er bare fint.
Super syssel sånn like før den søte, forventningsstappa adventstida legger sin hule hånd over oss.
Nå skal jeg ut å pirke av store mengder mose av steinmuren som omgir huset vårt. Perfekt å ha et moselager rett utenfor døra. 
Det er fredag, ukas aller beste dag. Nyt, nyt, nyt!