Tradisjonen tro

Hvis jeg kommer hjem til mamma og pappa i jula og ser at nissen i fruktskåla ikke sitter der den alltid har gjort, at hjertene som alltid henges i gardinstanga har fått bli i pappesken nede i kjelleren, at nissen som i årevis har ønsket folk velkommen ved ytterdøra, han med lykt i hånda og det lune nissesmilet vet du, plutselig er stuet vekk sammen med tørr ved og sultne mus på boden, nei, da tar jeg på meg nisselua og drar jeg hjem.
Jula er tradisjoner. Alt skal være som det alltid har vært. Maten skal smake det samme, gløggen skal være akkurat så sterk som den pleier og du skal hive innpå hjemmelagde pepperkaker, selv om du egentlig, sånn innerst inne, synes pepperkakene i disse ti kronersboksene er mye bedre (hysj, ikke si det til noen).

Og jeg kjenner at selv om jeg liker forandringer og gjerne vil ommøblere og forandre på ting i hytt og pine, så vil jeg ikke tukle med jula. Joda, jeg tukler med fargene. Og jula vår ser helt annerledes ut enn andre sin. Men jeg vil ikke tukle med vår jul. Den jeg og mannen min og jentene våre holder på å skape. 

Derfor den prikkete duken på plass til pepperkakebakinga i år også, selv om jeg egentlig kjenner at den er litt i meste laget for meg. 
Men akkurat i jula er jeg faktisk ikke så nøye med ting. Bare det stemmer for oss som bor her. At det er det samme som før, det som gir oss stemning og gode minner.
Så får vi se hva jeg sier neste jul!
I dag har det vært storstilt pepperkakebaking etter barnehagen. To små som la seg med mageknip etter all deigspisinga, to voksne som gleder seg til enda mer pepperkakespising etter leggetid og fin familietid.
Ha en god kveld!

Førjulsfint

I forrige uke hadde jeg NRK Sogn & Fjordane på besøk. Det var et radiointervju, men du kan også lese en nettsak av interjvuet her. Jeg snakket om bloggen, gjenbruk, om at jeg føler jeg bor i en gjenbruksgullgruve og litt om hvordan man kan lage julepynt uten å bruke masse penger.

 Jeg setter så pris på å kunne sette meg ned med mengder av ark og teip og saks. Klippe og lime litt, se at det blir noe. Og nå har jentene mine blitt så store at de har egne sakser og eget papir som de lager de fineste ting av. Så fint å gjøre dette sammen.

En egen liten krok i midtstua er hovedbase for hobbitiseringen. Midt i huset, med musikk på Genevaen, et par pepperkaker lett tilgjengelig og en saks for hånden har jeg det fint. Førjulsfint.
Ønsker dere en strålende mandag!

Svenngården-inspirasjon

Inne hos fantastisk flinke Svenngården finner jeg alltid mengder med inspirasjon. Og da jeg tok en etterlengtet bloggrunde her om dagen fant jeg denne supre ideen: klementinranke. Ikke bare er den effektfull, billig og enkel å få til; den passer fint inn i det gule universet som helt ubemerket har sneket seg inn i stua vår. 
Alt det gule begynte nok med at jeg kjøpte en sennepsgul Hay-pute i København i sommer, og siden har jeg funnet ut at varme toner og gull kler huset vårt. Og jeg synes faktisk at den sennepsgule fargen passer sammen med pastellene mine. 
Men ovet til klementingranken: jeg tegnet en stjerne på et papir og klippet den ut. Deretter skrellet jeg en mandarin med tynt skall, la malen over skallet og klippet rundt. Deretter tredde jeg stjernene på en tynn ståltråd. Etter en liten stund tørker stjernene litt inn, men det er bare fint.
Super syssel sånn like før den søte, forventningsstappa adventstida legger sin hule hånd over oss.
Nå skal jeg ut å pirke av store mengder mose av steinmuren som omgir huset vårt. Perfekt å ha et moselager rett utenfor døra. 
Det er fredag, ukas aller beste dag. Nyt, nyt, nyt!

Etterlengtet besøk

Denne helga får jeg etterlengtet besøk av tre nære venner fra øst. Det er dette hverdagssavnet som er verst med å bo langt vest. At man ikke bare kan stikke innom for en kopp kaffe, tilfeldigvis støte på de på butikken, ta en spontan kinotur og følge opp hverandres barn.
Men jeg har venner som kommer. Som tar den lange turen gjennom daler og over fjell. Som prioriterer meg, selv om de har tre barn hver, studier, jobb, sin hverdag som krever mye av dem.

Så i dag pynter jeg litt. For vennene mine. Som skal få de lengste klemmene og mest mulig avslappning og kos her i helga. Det er det minste jeg kan gjøre, når de gir meg den enorme gleden av å få besøk av dem. 
Snart helg, håper den blir fantastisk for dere alle! 
Og du, husk å stemme på din favoritt i Vixen Award. Det er en lang stemmeperiode, så jeg tillater meg å minne dere på det. Trykk på bildet under her, eller på bildet på siden av bloggen. Jeg har fått så mange fantastiske tilbakemeldinger etter at semifinaleplassene ble annonsert, og det gjør meg utrolig glad. Tusen takk for alle stemmer, det betyr så mye!

Julebord

I mitt siste år i Oslo jobbet jeg i en interiørbutikk. I slutten av oktober samlet vi oss en søndag for å lage julebutikk. Mange kunder rynket nesa, noen snudde sikkert i døra, andre sukket henført over glitter og reinsdyr og nisser og hyasinter. Jeg var av de sistnevnte.

Mer, mer, mer. Jeg vil ha mer kos, mer fest, mer jubel. Og mer jul. Ikke at jeg skal pushe på at vi skal slå oss løs før advent, men jeg spiser klementinene mine med den største glede i oktober, og du skal ikke se bort i fra at det går nedpå en bit julemarsipan eller fire før 1. desember heller.

Derfor dekket jeg julebord her en dag. Fordi jeg fikk lyst. Jeg kjeder meg aldri når jeg er hjemme. Kanskje fordi jeg finner på slik galskap. Slik kos. 

Med hyasinter som sprer lukten sin helt opp i andre etasje, med kongler store som en hånd. Med messing og papirjuletrær…

… og med en liten julekule i glasset, kommer jeg til å ønske familie og venner velkommen til vårt julehus.

Når den tid kommer… 
Med ett av disse bildene deltar jeg i Bolig Pluss sin bordekkingskonkurranse. Premien er helt meg, men konkurrentene er flinke og mange. Ta en titt her, og stem på den du liker best.

Messing bruktbutikken
Rådyr Kremmerhuset
Papirtrær Miss Etoile
Tallerkener Porsgrunn
Gullpute Ellos
Kongler moder natur