MORGENSTUND

 Sola har veltet seg over fjellet med all sin brutalt skinnende styrke og nå fyller den hele rommet. Akkurat som om den er større og mer og sterkere her inne på kjøkkenet enn der ute. Akkurat som om det gylne lyset kryper opp i øynene mine og får dem til å svi og stråle og le uten lyd. For jeg er så glad. Glad for det enormt store i denne morgenen. For at himmelen er blå og katten myk og kaffen varm og boka ulest og for at greinene er nakne, men snart ikke. For at det er den første vårdagen, sånn på ekte. Glad for at det er vår og ikke høst. For at kveldene er lyse og ikke mørke. For at det er starten og ikke slutten. Så jeg åpner døra og slipper våren inn, med alle lydene og luktene, og jeg sier hysj til katten, hør på fuglene. Og fuglekvitteret triller inn døra og danser tospann med sola. Rundt og rundt i rommet.

_MG_0050

_MG_0066

Og i morgen er det mai!

//MARTHE//

Personlig stil?

Hva er personlig stil? Her kunne jeg sikkert ha skrevet et innlegg som kunne fylt spaltemeterne på kryss og på tvers. Kanskje det bare er så enkelt som at du ser en jakke, prøver den på, vet at du må ha den…

_MG_9741

 

_MG_9754

 

_MG_9745

… for så å komme hjem å se at jakka passer perfekt inn i interiøret ditt.

Selvfølgelig (!) er jakken designet i min kjære hjembygd. For visste dere at Stryn, den bittelille bygda ved fjordene og fjellene, huser en gründerånd som er større byer verdig? Moods of Norway, Skogstad Sport (eldstedatteren min og jeg er brukt som modeller i nyeste katalog. Supert å få fronte lokal design) HagenOlden, Tonning&Stryn. Og selvfølgelig Ricco Vero, hvor denne godbiten av en jakke er fra.

Litt usponset, men veldig velfortjent, skryt av den lille vestlandsbygda mi.

Håper alle har hatt en deilig vårhelg!

//MARTHE//

det er vår!

Siden sist har jeg reist østover på en etterlengtet miniferie. Jeg har sluppet meg nedpå, langet ut på tur med min beste venn, hun som har kjent meg hele livet, som jeg kjemper med ordet med, lar alle tanker og ord flomme, hun tar i mot, finkverner dem og gir dem tilbake i en ny form. Jeg har løpt, svettet, løftet tungt. Kjent på at kroppen fungerer, at den mykes opp, at varmen er på vei tilbake i den. Jeg har våknet med sol i øynene, gått lange turer på ski med kjære tantebarn og egne barn og bror og mann. Og spist boller, drukket kaffe, laget italiensk mat, drukket kakao på en hytte i skogen. Jeg har lest flere bøker enn på lenge, sett tunge og lette serier, tatt litt bilder, spilt spill. Og jeg har kjøpt ferskengrener til kjøkkenbordet.

_MG_9342

_MG_9328

_MG_9333

_MG_9339

_MG_9344

_MG_9327

Og vet dere hva som er det aller beste med «siden sist»?

DET HAR BLITT VÅR!

//MARTHE//

 

stoldrama

Det er en helt vanlig, avslappende onsdagskveld her hjemme. Jeg simultankapasiterer og leser bok og scroller på mobilen samtidig, og midt i et helt udramatisk avsnitt i boka får jeg hjertet i halsen. På den lokale kjøp/salg/bytte-siden har et hotell lagt ut en gammel spisegruppe. For mange ser nok denne spisegruppen ut som et vanlig eikebord med åtte pinnestoler rundt, men for hun som har ønsket seg disse stolene siden hun så dem på en messe for 6 år siden (les: jeg!) gjenkjenner hun designskatten med det samme. Stolene er Ola Windsor, designet av Alf Sture for Tonning Møbelfabrikk på 60-tallet. Jeg kikker kjapt på nettet og kan lese dette om en av høvdingene innenfor norsk design: «Alf Sture (1915-2000) er en av nestorene i norsk møbeldesign. Han har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sine former og interiører. Møblene, sa han, skal fungere etter sin hensikt. Særlig er det viktig at sittemøblene er tilpasset anatomiske krav, men utover dette bør de med sin form være med på å prege et miljø med trygghet og varme, og gjerne appellere til noe kjent og kjært.» Jeg skimter også ny-prisen, nærmere 9000,- for èn stol, og foreløpig ligger budet på salgs-siden på 1500,- for hele spisegruppen. Resten av kvelden går med på å overtale mannen til hvorfor vi trenger åtte nye stoler i hus, når vi allerede har kjelleren full («jammen, det er jo fint når det står åtte like stoler rundt bordet, det har vi aldri hatt før… det må nemlig nevnes at de eneste like stolene vi har er fire Eames-stoler, og de er for lave for spisebordet vårt)

Neste morgen kan ikke komme fort nok, budet står nemlig til kl 12 denne dagen, og sist jeg sjekket var det få interesserte. Mannen min og jeg legger et tak på hvor mye vi er villige til å gi, og føler oss rimelig sikre på at stolene blir våre for denne summen. Jeg får ansvaret for å legge inn budene. Jeg reiser i lunsj til en venninne, og 1140 sjekker jeg budet. Oj, flere tusen kroner opp og heftig budkrig, her er det flere som har skjønt hvilke stoler det er snakk om. Jeg beklager til venninnen min som serverer gulrotkake og kaffe og heier med røde kinn mens jeg og mannen min ringer frem og tilbake til hverandre, den ene like ivrig som den andre, disse stolene må bli våre. I tankene har jeg allerede malt dem svarte og plassert dem rundt spisebordet vårt (for stolene var opprinnelig røde), og nekter faktisk å la dem glippe. Men jeg tør ikke by mer, vi er allerede langt over grensen vi satte for oss selv. Tre minutter før fristen kommer et nytt navn inn i budrunden, søren heller, rekker jeg å tenke, før jeg ser at det er min egen mann som byr og skremmer alle de andre av banen. Jubel og glede og verdens gladeste telefonsamtale til han som virkelig vet hva kona setter pris på. Takk, Rasmus!

Så nå står åtte Ola Windsor-stoler plassert rundt omkring i huset. Nylakkerte i Dempet Sort fra Jotun Lady, matte og helt som nye. Jeg har kjøpt lintrekk til stolputene, og jeg har tro på at disse gamle klassikerne vil få mange hyggelige stunder rundt bordet vårt i årene fremover.

 

 

_MG_9272

_MG_9274

Og ja, jeg har et flott eikebord til overs, om noen skulle være interessert.

//MARTHE//

små tegn

Jeg putter inn små vårtegn i huset. Litt overalt egentlig. En liten kvist her, noen løkblomster der. Mer skal det ikke til for å fornemme at vi snart kan snuse på en ny sesong. Vi er forbi den mørkeste delen av året, på vei inn i det lyse. Jeg karrer til meg det jeg kan av sol, blir stående å myse når den tilfeldigvis treffer meg gjennom vinduene der jeg jobber.

_MG_8696

_MG_8703

_MG_8710

Og innomhus får jeg lyst til å forandre – igjen. Ikke fordi jeg trenger mye nytt eller ikke er fornøyd med det jeg har. Forandring, bare fordi det er godt å tenke nye tanker innimellom. Følg med, kanskje jeg svinger en malerkost eller drar i hus noe nytt eller brukt.

Ha en god tirsdagskveld!

//MARTHE//

Fargerik kjøkkenkrok

Jeg postet et bilde av dagsenga på kjøkkenet på Instagram her om dagen (@marsipanogsmilefjes) og fikk så god respons. Alltid fint og hyggelig med kommentarene fra dere der inne. Mange spurte om hvordan vi hadde laget dagsenga, og selv om jeg har nevnt det her inne før tar jeg sjansen på at dere tåler å høre det en gang til.

_mg_8461

Dagsenga består av 6 Bestå-skap fra IKEA, alle 60 cm i lengden. Oppå har vi skrudd fast en plate som vi har fått skjært til på mål hos våre lokale byggevarehandel. Madrassen er en 120 cm madrass fra Jysk.

_mg_8468

En kjærkommen plass å slappe av. Omtrent der jeg står å tar dette bildet er det en peis, og lite slår det å titte inn i flammene mens jeg ligger her med en bok. Jeg ser frem til det hver eneste kveld (Jeg er ekstremt flink til å slappe av etter kl 20 på kvelden).

_mg_8470

_mg_8473

Og like ved er spisebordet vårt. Førstemann til dagsenga etter middag!

//MARTHE//

HVIT GLØGG

Hurra, det er mandag og snart jul! Jeg velger å juble, og tenker ikke på alt som gjenstår akkurat nå. Her inneholder hver dag i desember en dose førjulskos, og i dag er det hvit gløgg som står på menyen.

Håper dere vil kose dere med denne oppskriften.

img_4957

HVIT GLØGG

2 dl sukker

4 dl vann

4 skiver sitron

2 t skiver ingefær

4 kanelstenger

4 stjerneanis

1 liter eplemost

img_4963img_4960

Blant alle ingrediensene i en kasserolle, men vent med eplemosten. Kok til blandingen oppnår sirupskonsistens, dette tar cirka 15-20 min. Tilsett eplemosten og varm opp, uten at det koker. La det trekke i 20 minutter, og server gløggen i glass med kanelstang og stjerneanis som pynt.

Ha deilige førjulsdager! Fem dager igjen.

//MARTHE//

KRYDDERBOLLER

Takk til Åshild for fantastisk oppskrift

I dag hadde jeg en fin prat om tradisjoner med de to døtrene mine. De lurte på hvorfor vi ikke kunne bake noe annet enn krydderboller. De ville gjerne ha skoleboller eller sjokoladekake. Jo, sa jeg, vi kan bake de tingene, men ikke akkurat nå. Nå er det tid for krydderboller, det er tradisjon. Og sånn kom vi inn på temaet. Jeg fortalte dem at det var viktig for meg å kjenne lukten av krydderboller i huset i adventstida, og det var de helt enige i. «De lukter gløgg og pepperkaker!», sa den eldste. Og jeg håper så inderlig at det er disse luktene de vil savne og ønske å komme hjem til når de blir store og skal klare seg selv. Da håper jeg at det lune mamma- og pappahuset vil lukte som det alltid gjorde før jul. Derfor holder jeg på disse tradisjonene, selv om det ikke er den største favoritten på bakefronten for døtrene mine. Ennå. Vi inngikk et kompromiss: jeg fikk bake mine krydderboller stappfulle av nøtter og rosiner, mens de fikk bake sine egne, uten det gode fyllet.

dscf6942

KRYDDERBOLLER

Ca 500 g hvetemel
100 g sukker
1 ts kardemomme
2 ts kanel
½ ts nellik
½ ts ingefær
60 g smør
3 ½ dl melk
50 g gjær
100 g rosiner
100 g mandler, grovhakka
Egg til pensling
Hold igjen litt av melet. Bland alt det tørre og smuldre i smøret. Rør gjæren ut i lunka melk. Bland til jevn deig og la den heve til dobbel størrelse. Bland i rosiner og halvparten av mandlane. Trill ut ca 20 bollar. Etterhev til de er lette og fine. Pensle med sammenpisket egg og dryss med mandler. Stek bollane midt i ovnen ved 225-250 grader i ca 10 minutt. Avkjøl på rist.

Husk å bruke H-melk og ekte smør, da blir de ekstra gode. Smør og brunost på toppen er nesten obligatorisk.

Og det aller viktigste: NYT!

FØRSTE SØNDAG I ADVENT

Nå er den her! Adventstida. Den aller beste tida i det mørke vinterhalvåret. Og vi tenner det første lyset, synger og kjenner på en stor takknemlighet for at vi kan bruke dagen vår på nettopp dette: familietid. I et varmt, godt hus, med krydderbolleduft fra stekeovnen og lysende stjerner i vinduene. Utenfor de varme veggene regner det, fjellene er gjennomtrukket av frossen glasur og vi tar en tur ned i låven for å hente mer ved. Søndagspyssler.

dscf6924

Det har kommet stjerner i flere rom og eucalyptuskransen har kommet opp på skapet på kjøkkenet. Tradisjoner, det er det handler om.

dscf6919

Og de krydderbollene, sa du? Ja, de skal du få oppskrift på i neste innlegg. Verdens beste! De kommer faktisk med garanti.

Ha en fin første søndag i advent!

//MARTHE//

SMÅ GYLNE ØYEBLIKK

 

Jeg har hatt en liten pause fra det meste denne høsten. Pause fra jobb, pause fra folk. Ikke fordi jeg har villet, men fordi stemmen min har krevd hvile. Det har blitt mange lange pauser ved spisebordet. Med blader, bøker, notater, ideer, tanker, tomme tanker, radio, lister, ønsker.

img_4814

img_4822

Jeg har passet på å  gjøre hverdagen gullkantet. Neglene også.

img_4826

Noen har nemlig et godt øye for gull om dagen.

img_4832

Små, gylne øyeblikk. Alene. Jeg liker det, kjeder meg aldri.

img_4856

Jeg har til og med sola med meg på det gylne laget. Den sender små løfter inn kjøkkenvinduet i den mørkeste tida av året.

img_4861

img_4864

Det er godt med pauser og gylne øyeblikk. Store som små.

//MARTHE//