Julereportasje

For et år siden hadde jeg besøk av frilanserne Ann Merete Slåttland og Irene Lunde. Jeg hentet de på flyplassen i nydelig desembervær, men uheldigvis gjorde Stryn som den ofte gjør når det er fint vær: pakker seg inn i tåke. Takk til deg, Stryn, du som er så vakker at det svir i øynene, du ville liksom ikke skinne når det skulle komme fotografer til gards. Men tåke er jo heldigvis stemningsfullt, og det var jo tross alt innendørs det skulle (burde) skinne. Ann Merete og jeg er gamle kjente og det var så hyggelig å sitte rundt bordet og skravle. Det var derfor spennende å se hva som stod i reportasjen i denne ukas Bolig Drøm. Men hun hadde, som ventet, sydd sammen en fin og stemningsfull reportasje. Irene gikk på selvstyr rundt i rommene, og det var litt skummelt å ikke alltid vite hva hun fanget med kameraet. Det er jo ikke sånn at hver eneste krik og krok er like fotogen i dette huset. Men reportasjen ble veldig fin, selv om huset vårt ble halvparten så stort i teksten (det hadde vært digg når jeg tok fredagsvasken) og den ene katten vår ikke er her lenger. Og ja, så har stua blitt svart, vi har fått nye spisestuestoler, det har blitt kontor oppe, vi har fått en annen sofa på kjøkkenet og annet innhold i samtlige hyller. Hm, forandringstrangen har visst vært like stor i 2017 som i tidligere år.

_MG_5735 _MG_5737 _MG_5738 _MG_5739

Så kanskje dere må komme en gang til, Ann Merete og Irene?

Ha en fin kveld til dere som titter innom!

//MARTHE//

MYK HVERDAGSKOMFORT

 

Denne uka har det vært stille på bloggfronten. Uka har regnet vekk i et voldsomt vestlandsvær, jeg har hatt et stort styling- og fotooppdrag for Tonning & Stryn (de som lager de vakreste kvalitetsmøblene, vet dere), lesestundene på biblioteket har vært mange og familietid, trening og kos i sofakroken har blitt prioritert foran Mac-tid. Vi velger selv hva vi bruker tida vår på, ikke sant? Sånn som i dag, da vi suste opp på fjellet og gikk på ski med sol i øynene og halvannen meter med snø under oss. Heldigvis hadde alt regnet nede i bygda kommet som dynemyk snø noen høydemeter lenger opp.

Jeg så gjennom bloggen og oppdaget at det har vært mange stuebilder de siste månedene. Og veldig lite fra sofakroken på kjøkkenet. Det har vel sin forklaring i en veldig slitt og ikke så fotogen Ektorp-sofa som har vært en fast traver i heimen i mange, mange år. Med gode søkk for stumpen der vi ofte sitter føles hele sofaen som en eneste stor, varm klem når vi setter oss i den. En perfekt familiesofa som vi kan søle og slabbe i, men som sagt: noen interiørbloggpryd er den ikke. Skitt au, jeg trives i denne kroken, det er vel her jeg oppholder meg aller mest når jeg er innendørs. Herfra jobber jeg på den bærbare Mac`en, her ser vi barne-tv sammen, her leser jeg, her sover jeg middag, her sitter jeg i armskroken. High five for litt deilig hverdagskomfort!

_MG_5657
_MG_5659

_MG_5666

_MG_5673

Og har dere forresten fått med dere at Dagny Fargestudio har kåret GUL til årets farge for 2018? Da passer det fint at den gamle sofaen har noen gule klatter i form av puter og pledd som rett og slett gjør den ganske så oppdatert.

Ha en fin søndagskveld! Her er det nybakt brød på kjøkkenbenken, så jeg tror det må bli noen skiver før det bærer ut i kald novemberluft for å høre på podcast og gjøre hodet klart for ei ny uke.

//MARTHE//

SMÅ OG STORE TING

Jeg har besøk av bestekompisen min for tida. Vi slenger rundt, drikker kaffe, hører på musikk. Løser selvfølgelig noen verdensproblemer. Og jeg kjenner på takknemlighet. Takknemlighet for å ha venner som kommer på besøk, som slår seg til ro i hverdagskaoset vårt og som sitter lenge ved bordet. Jeg kjenner takknemlighet for å få bo i et varmt, gammelt hus med skjeve vegger og lun atmosfære. Jeg har blitt så glad i dette stedet. Og det føles godt at det er en familiegård som kanskje jentene våre vil bo på etterhvert. Om de vil, såklart. Også er jeg takknemlig for at verdens fineste, lille tre fremdeles har grønne blader og lar vinterdvalen vente på seg. Når bladene gulner og faller fra greinene skal det få ro nede i den kalde kjelleren vår.  Små ting og store ting, alle har de en plass på lista over det som gjør meg glad om dagen.


_MG_5520

Håper du har en liste med små novembergleder også.

//MARTHE//

En god start på uka

Søndag kveld, og hodet er halvveis klart til å ta fatt på en ny uke. Her vest har det vært høstferieuke. Slappe-av-uke, oppleve-nye-ting-uke, være-sammen-uke. Så godt det er med slike frikvarter. Alt er litt på halv åtte. Leker ligger strødd i hele huset, jeg har ikke tatt i støvsugeren, måltidene har vært ekstra gode og langsomme, vi har danset mye.Det eneste som har blitt gjort av praktisk art er at bedene i hagen har blitt gjort vinterklare. Stauder er klippet ned og potter og planter er flyttet ned i kjelleren. Men nå må ermene brettes opp og få på plass rutinene som forsvinner fryktelig fort i det øyeblikket feriemoduset tar overhånd. 

Det betyr blant annet at egg, bacon og rundstykker til frokost (alltid i helger og ferier!) byttes med brød, knekkebrød og min favoritt – granola. Hjemmelaget, fordi det er det beste (og veldig enkelt)

Og i morgen starter jeg mandagen og den nye uka på denne måten. Som jeg faktisk gjør hver eneste dag. Granola i en skål, med noe godt på toppen. Avokado fungerer faktisk overraskende godt i granola, jeg bare sier det. Og alltid en bok og levende lys på bordet. Mens barne tv surrer og går i bakgrunnen, vi småprater eller er helt stille og har en rolig stund før hverdagsvinden virvler oss opp og tar oss med ut i dagen.

_MG_5360

_MG_5366

_MG_5367

_MG_5385

Jeg er klar for en ny uke, og det håper jeg du er også.

//MARTHE//

høst og epler

 

 

Jeg elsker årstida vi er inne i. Elsker! Og Vestlandet, min landsdel, viser seg fra sin aller vakreste side om dagen. Fargene i fjellet er nesten ikke til å fatte, det har eksplodert i gult og rødt og grønt. Temperaturen minner mer om august, og de siste dagene har jeg hatt noen fine turer i fjellet der jeg har sanket d-vitamin og lys før vinteren etterhvert kommer (men la oss ikke snakke om det).

I dg blir det eplepai til dessert. Det gjelder nemlig å utnytte råvarene mens de er her. Friske og ferske epler rett fra greina eller fra butikken, norske og sursøte – nam, det er godt det!

_MG_5063

 

_MG_5058

_MG_5062

_MG_5066

 

Jeg bruker verdens enkleste oppskrift. Den slår aldri feil, og som regel har jeg ingrediensene i skapet.

3 epler

150 g romtemperert smør

150 g mel

150 g sukker (jeg bruker noen ganger litt mindre, ca 100 g, og det funker fint

kanel

Kna sammen ingrediensene, smuldre det over oppskjærte epler i en ildfast form, strø kanel på toppen og inn i ovnen. 30 min på 200 grader. Is er obligatorisk til.

Nå må jeg løpe ut i høstværet igjen, jeg har nemlig ikke ro til å sitte inne når det er slik som nå!

//MARTHE//

god søndag morgen

Hei du, fine søndag. Som byr på kropper i dvale og i alle fall tre kvarters lengre søvn enn vanlig. Vi kan jo ikke sove deg bort heller, du som er så fin. Du som ikke krever og ikke maser, men som tillater et litt tungt hode, en joggebuksedassende kropp, en rufsete topp på hodet, briller på snei. Lesing i sofaen, tur i regnet. Kanelboller, sa du? Null problem. Tid sammen, tid alene. Tilstede, fraværende. Alt er liksom greit på en søndag. Snart kommer en ny uke, en ny start, nye mål, nye ønsker. Men i dag er det søndag, og da er alt greit. Slapp litt av, hverdagen er krevende nok i seg selv.

DSCF5369

Søndagsbordet vårt. Noen ting er mer nødvendige enn andre.

Søndagsbordet vårt, slik det pleier å være. Noen ting er mer nødvendige enn andre.

Hva jeg synes er best med søndager? Starten. Når det er lenge til mandag. Når kaffelukta brer seg og vi kan sitte lenge. Når barne-tv surrer i bakgrunnen, avisa ligger på bordet og koppen er full.

Nyt søndagen din, det fortjener du!

//MARTHE//

tviholding pågår

Akkurat nå tviholder jeg. På sommeren. Den holder på å glippe for meg. Renner ut mellom fingrene. Kronblader holder på å forsvinne, varmen likeså, det blir mindre av det energigivende lyset. Men det er fremdeles sommer, og jeg tar et fast grep og holder og holder og kan ikke se meg mett på alt det som er sommer.

Og jeg tar den inn og putter den i alle rom og alle vaser. Sparer på luktene og tviholder. Holder og holder.

_MG_3635

_MG_3641

_MG_3657

_MG_3669

_MG_3678

God sommerkveld til deg!

//MARTHE//

MORGENSTUND

 Sola har veltet seg over fjellet med all sin brutalt skinnende styrke og nå fyller den hele rommet. Akkurat som om den er større og mer og sterkere her inne på kjøkkenet enn der ute. Akkurat som om det gylne lyset kryper opp i øynene mine og får dem til å svi og stråle og le uten lyd. For jeg er så glad. Glad for det enormt store i denne morgenen. For at himmelen er blå og katten myk og kaffen varm og boka ulest og for at greinene er nakne, men snart ikke. For at det er den første vårdagen, sånn på ekte. Glad for at det er vår og ikke høst. For at kveldene er lyse og ikke mørke. For at det er starten og ikke slutten. Så jeg åpner døra og slipper våren inn, med alle lydene og luktene, og jeg sier hysj til katten, hør på fuglene. Og fuglekvitteret triller inn døra og danser tospann med sola. Rundt og rundt i rommet.

_MG_0050

_MG_0066

Og i morgen er det mai!

//MARTHE//

Personlig stil?

Hva er personlig stil? Her kunne jeg sikkert ha skrevet et innlegg som kunne fylt spaltemeterne på kryss og på tvers. Kanskje det bare er så enkelt som at du ser en jakke, prøver den på, vet at du må ha den…

_MG_9741

 

_MG_9754

 

_MG_9745

… for så å komme hjem å se at jakka passer perfekt inn i interiøret ditt.

Selvfølgelig (!) er jakken designet i min kjære hjembygd. For visste dere at Stryn, den bittelille bygda ved fjordene og fjellene, huser en gründerånd som er større byer verdig? Moods of Norway, Skogstad Sport (eldstedatteren min og jeg er brukt som modeller i nyeste katalog. Supert å få fronte lokal design) HagenOlden, Tonning&Stryn. Og selvfølgelig Ricco Vero, hvor denne godbiten av en jakke er fra.

Litt usponset, men veldig velfortjent, skryt av den lille vestlandsbygda mi.

Håper alle har hatt en deilig vårhelg!

//MARTHE//

det er vår!

Siden sist har jeg reist østover på en etterlengtet miniferie. Jeg har sluppet meg nedpå, langet ut på tur med min beste venn, hun som har kjent meg hele livet, som jeg kjemper med ordet med, lar alle tanker og ord flomme, hun tar i mot, finkverner dem og gir dem tilbake i en ny form. Jeg har løpt, svettet, løftet tungt. Kjent på at kroppen fungerer, at den mykes opp, at varmen er på vei tilbake i den. Jeg har våknet med sol i øynene, gått lange turer på ski med kjære tantebarn og egne barn og bror og mann. Og spist boller, drukket kaffe, laget italiensk mat, drukket kakao på en hytte i skogen. Jeg har lest flere bøker enn på lenge, sett tunge og lette serier, tatt litt bilder, spilt spill. Og jeg har kjøpt ferskengrener til kjøkkenbordet.

_MG_9342

_MG_9328

_MG_9333

_MG_9339

_MG_9344

_MG_9327

Og vet dere hva som er det aller beste med «siden sist»?

DET HAR BLITT VÅR!

//MARTHE//