SMÅ OG STORE TING

Jeg har besøk av bestekompisen min for tida. Vi slenger rundt, drikker kaffe, hører på musikk. Løser selvfølgelig noen verdensproblemer. Og jeg kjenner på takknemlighet. Takknemlighet for å ha venner som kommer på besøk, som slår seg til ro i hverdagskaoset vårt og som sitter lenge ved bordet. Jeg kjenner takknemlighet for å få bo i et varmt, gammelt hus med skjeve vegger og lun atmosfære. Jeg har blitt så glad i dette stedet. Og det føles godt at det er en familiegård som kanskje jentene våre vil bo på etterhvert. Om de vil, såklart. Også er jeg takknemlig for at verdens fineste, lille tre fremdeles har grønne blader og lar vinterdvalen vente på seg. Når bladene gulner og faller fra greinene skal det få ro nede i den kalde kjelleren vår.  Små ting og store ting, alle har de en plass på lista over det som gjør meg glad om dagen.


_MG_5520

Håper du har en liste med små novembergleder også.

//MARTHE//

En god start på uka

Søndag kveld, og hodet er halvveis klart til å ta fatt på en ny uke. Her vest har det vært høstferieuke. Slappe-av-uke, oppleve-nye-ting-uke, være-sammen-uke. Så godt det er med slike frikvarter. Alt er litt på halv åtte. Leker ligger strødd i hele huset, jeg har ikke tatt i støvsugeren, måltidene har vært ekstra gode og langsomme, vi har danset mye.Det eneste som har blitt gjort av praktisk art er at bedene i hagen har blitt gjort vinterklare. Stauder er klippet ned og potter og planter er flyttet ned i kjelleren. Men nå må ermene brettes opp og få på plass rutinene som forsvinner fryktelig fort i det øyeblikket feriemoduset tar overhånd. 

Det betyr blant annet at egg, bacon og rundstykker til frokost (alltid i helger og ferier!) byttes med brød, knekkebrød og min favoritt – granola. Hjemmelaget, fordi det er det beste (og veldig enkelt)

Og i morgen starter jeg mandagen og den nye uka på denne måten. Som jeg faktisk gjør hver eneste dag. Granola i en skål, med noe godt på toppen. Avokado fungerer faktisk overraskende godt i granola, jeg bare sier det. Og alltid en bok og levende lys på bordet. Mens barne tv surrer og går i bakgrunnen, vi småprater eller er helt stille og har en rolig stund før hverdagsvinden virvler oss opp og tar oss med ut i dagen.

_MG_5360

_MG_5366

_MG_5367

_MG_5385

Jeg er klar for en ny uke, og det håper jeg du er også.

//MARTHE//

høst og epler

 

 

Jeg elsker årstida vi er inne i. Elsker! Og Vestlandet, min landsdel, viser seg fra sin aller vakreste side om dagen. Fargene i fjellet er nesten ikke til å fatte, det har eksplodert i gult og rødt og grønt. Temperaturen minner mer om august, og de siste dagene har jeg hatt noen fine turer i fjellet der jeg har sanket d-vitamin og lys før vinteren etterhvert kommer (men la oss ikke snakke om det).

I dg blir det eplepai til dessert. Det gjelder nemlig å utnytte råvarene mens de er her. Friske og ferske epler rett fra greina eller fra butikken, norske og sursøte – nam, det er godt det!

_MG_5063

 

_MG_5058

_MG_5062

_MG_5066

 

Jeg bruker verdens enkleste oppskrift. Den slår aldri feil, og som regel har jeg ingrediensene i skapet.

3 epler

150 g romtemperert smør

150 g mel

150 g sukker (jeg bruker noen ganger litt mindre, ca 100 g, og det funker fint

kanel

Kna sammen ingrediensene, smuldre det over oppskjærte epler i en ildfast form, strø kanel på toppen og inn i ovnen. 30 min på 200 grader. Is er obligatorisk til.

Nå må jeg løpe ut i høstværet igjen, jeg har nemlig ikke ro til å sitte inne når det er slik som nå!

//MARTHE//

god søndag morgen

Hei du, fine søndag. Som byr på kropper i dvale og i alle fall tre kvarters lengre søvn enn vanlig. Vi kan jo ikke sove deg bort heller, du som er så fin. Du som ikke krever og ikke maser, men som tillater et litt tungt hode, en joggebuksedassende kropp, en rufsete topp på hodet, briller på snei. Lesing i sofaen, tur i regnet. Kanelboller, sa du? Null problem. Tid sammen, tid alene. Tilstede, fraværende. Alt er liksom greit på en søndag. Snart kommer en ny uke, en ny start, nye mål, nye ønsker. Men i dag er det søndag, og da er alt greit. Slapp litt av, hverdagen er krevende nok i seg selv.

DSCF5369

Søndagsbordet vårt. Noen ting er mer nødvendige enn andre.

Søndagsbordet vårt, slik det pleier å være. Noen ting er mer nødvendige enn andre.

Hva jeg synes er best med søndager? Starten. Når det er lenge til mandag. Når kaffelukta brer seg og vi kan sitte lenge. Når barne-tv surrer i bakgrunnen, avisa ligger på bordet og koppen er full.

Nyt søndagen din, det fortjener du!

//MARTHE//

tviholding pågår

Akkurat nå tviholder jeg. På sommeren. Den holder på å glippe for meg. Renner ut mellom fingrene. Kronblader holder på å forsvinne, varmen likeså, det blir mindre av det energigivende lyset. Men det er fremdeles sommer, og jeg tar et fast grep og holder og holder og kan ikke se meg mett på alt det som er sommer.

Og jeg tar den inn og putter den i alle rom og alle vaser. Sparer på luktene og tviholder. Holder og holder.

_MG_3635

_MG_3641

_MG_3657

_MG_3669

_MG_3678

God sommerkveld til deg!

//MARTHE//

MORGENSTUND

 Sola har veltet seg over fjellet med all sin brutalt skinnende styrke og nå fyller den hele rommet. Akkurat som om den er større og mer og sterkere her inne på kjøkkenet enn der ute. Akkurat som om det gylne lyset kryper opp i øynene mine og får dem til å svi og stråle og le uten lyd. For jeg er så glad. Glad for det enormt store i denne morgenen. For at himmelen er blå og katten myk og kaffen varm og boka ulest og for at greinene er nakne, men snart ikke. For at det er den første vårdagen, sånn på ekte. Glad for at det er vår og ikke høst. For at kveldene er lyse og ikke mørke. For at det er starten og ikke slutten. Så jeg åpner døra og slipper våren inn, med alle lydene og luktene, og jeg sier hysj til katten, hør på fuglene. Og fuglekvitteret triller inn døra og danser tospann med sola. Rundt og rundt i rommet.

_MG_0050

_MG_0066

Og i morgen er det mai!

//MARTHE//

Personlig stil?

Hva er personlig stil? Her kunne jeg sikkert ha skrevet et innlegg som kunne fylt spaltemeterne på kryss og på tvers. Kanskje det bare er så enkelt som at du ser en jakke, prøver den på, vet at du må ha den…

_MG_9741

 

_MG_9754

 

_MG_9745

… for så å komme hjem å se at jakka passer perfekt inn i interiøret ditt.

Selvfølgelig (!) er jakken designet i min kjære hjembygd. For visste dere at Stryn, den bittelille bygda ved fjordene og fjellene, huser en gründerånd som er større byer verdig? Moods of Norway, Skogstad Sport (eldstedatteren min og jeg er brukt som modeller i nyeste katalog. Supert å få fronte lokal design) HagenOlden, Tonning&Stryn. Og selvfølgelig Ricco Vero, hvor denne godbiten av en jakke er fra.

Litt usponset, men veldig velfortjent, skryt av den lille vestlandsbygda mi.

Håper alle har hatt en deilig vårhelg!

//MARTHE//

det er vår!

Siden sist har jeg reist østover på en etterlengtet miniferie. Jeg har sluppet meg nedpå, langet ut på tur med min beste venn, hun som har kjent meg hele livet, som jeg kjemper med ordet med, lar alle tanker og ord flomme, hun tar i mot, finkverner dem og gir dem tilbake i en ny form. Jeg har løpt, svettet, løftet tungt. Kjent på at kroppen fungerer, at den mykes opp, at varmen er på vei tilbake i den. Jeg har våknet med sol i øynene, gått lange turer på ski med kjære tantebarn og egne barn og bror og mann. Og spist boller, drukket kaffe, laget italiensk mat, drukket kakao på en hytte i skogen. Jeg har lest flere bøker enn på lenge, sett tunge og lette serier, tatt litt bilder, spilt spill. Og jeg har kjøpt ferskengrener til kjøkkenbordet.

_MG_9342

_MG_9328

_MG_9333

_MG_9339

_MG_9344

_MG_9327

Og vet dere hva som er det aller beste med «siden sist»?

DET HAR BLITT VÅR!

//MARTHE//

 

stoldrama

Det er en helt vanlig, avslappende onsdagskveld her hjemme. Jeg simultankapasiterer og leser bok og scroller på mobilen samtidig, og midt i et helt udramatisk avsnitt i boka får jeg hjertet i halsen. På den lokale kjøp/salg/bytte-siden har et hotell lagt ut en gammel spisegruppe. For mange ser nok denne spisegruppen ut som et vanlig eikebord med åtte pinnestoler rundt, men for hun som har ønsket seg disse stolene siden hun så dem på en messe for 6 år siden (les: jeg!) gjenkjenner hun designskatten med det samme. Stolene er Ola Windsor, designet av Alf Sture for Tonning Møbelfabrikk på 60-tallet. Jeg kikker kjapt på nettet og kan lese dette om en av høvdingene innenfor norsk design: «Alf Sture (1915-2000) er en av nestorene i norsk møbeldesign. Han har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sine former og interiører. Møblene, sa han, skal fungere etter sin hensikt. Særlig er det viktig at sittemøblene er tilpasset anatomiske krav, men utover dette bør de med sin form være med på å prege et miljø med trygghet og varme, og gjerne appellere til noe kjent og kjært.» Jeg skimter også ny-prisen, nærmere 9000,- for èn stol, og foreløpig ligger budet på salgs-siden på 1500,- for hele spisegruppen. Resten av kvelden går med på å overtale mannen til hvorfor vi trenger åtte nye stoler i hus, når vi allerede har kjelleren full («jammen, det er jo fint når det står åtte like stoler rundt bordet, det har vi aldri hatt før… det må nemlig nevnes at de eneste like stolene vi har er fire Eames-stoler, og de er for lave for spisebordet vårt)

Neste morgen kan ikke komme fort nok, budet står nemlig til kl 12 denne dagen, og sist jeg sjekket var det få interesserte. Mannen min og jeg legger et tak på hvor mye vi er villige til å gi, og føler oss rimelig sikre på at stolene blir våre for denne summen. Jeg får ansvaret for å legge inn budene. Jeg reiser i lunsj til en venninne, og 1140 sjekker jeg budet. Oj, flere tusen kroner opp og heftig budkrig, her er det flere som har skjønt hvilke stoler det er snakk om. Jeg beklager til venninnen min som serverer gulrotkake og kaffe og heier med røde kinn mens jeg og mannen min ringer frem og tilbake til hverandre, den ene like ivrig som den andre, disse stolene må bli våre. I tankene har jeg allerede malt dem svarte og plassert dem rundt spisebordet vårt (for stolene var opprinnelig røde), og nekter faktisk å la dem glippe. Men jeg tør ikke by mer, vi er allerede langt over grensen vi satte for oss selv. Tre minutter før fristen kommer et nytt navn inn i budrunden, søren heller, rekker jeg å tenke, før jeg ser at det er min egen mann som byr og skremmer alle de andre av banen. Jubel og glede og verdens gladeste telefonsamtale til han som virkelig vet hva kona setter pris på. Takk, Rasmus!

Så nå står åtte Ola Windsor-stoler plassert rundt omkring i huset. Nylakkerte i Dempet Sort fra Jotun Lady, matte og helt som nye. Jeg har kjøpt lintrekk til stolputene, og jeg har tro på at disse gamle klassikerne vil få mange hyggelige stunder rundt bordet vårt i årene fremover.

 

 

_MG_9272

_MG_9274

Og ja, jeg har et flott eikebord til overs, om noen skulle være interessert.

//MARTHE//

små tegn

Jeg putter inn små vårtegn i huset. Litt overalt egentlig. En liten kvist her, noen løkblomster der. Mer skal det ikke til for å fornemme at vi snart kan snuse på en ny sesong. Vi er forbi den mørkeste delen av året, på vei inn i det lyse. Jeg karrer til meg det jeg kan av sol, blir stående å myse når den tilfeldigvis treffer meg gjennom vinduene der jeg jobber.

_MG_8696

_MG_8703

_MG_8710

Og innomhus får jeg lyst til å forandre – igjen. Ikke fordi jeg trenger mye nytt eller ikke er fornøyd med det jeg har. Forandring, bare fordi det er godt å tenke nye tanker innimellom. Følg med, kanskje jeg svinger en malerkost eller drar i hus noe nytt eller brukt.

Ha en god tirsdagskveld!

//MARTHE//