Eccostolen

Jeg var et bortskjemt barn som liten. Bortskjemt på omsorg, på kjøring til og fra ridekurs, bortskjemt på naturopplevelser og fjellturer. Bortskjemt på trygghet og tak over hodet. Men hva betyr det for ei som er fjorten år og mest av alt i verden ønsker seg Buffalosko og Miss Sixty-bukse med glidelås på rumpa? 

Men mamma og pappa var ikke nådige. Jeg fikk ikke alt jeg pekte på (og hurra for det). Jeg tror nok tilliten ble brukt opp den gangen jeg var tretten år og fikk penger for å kjøpe 17. mai-antrekk på egenhånd. Kan ikke huske å ha sett et eneste 17. mai-bilde fra det året. 

Men på et punkt hadde mamma og pappa åpen lommebok. Vindtette jakker, anorakker, goretexbukser og Eccosko. Ja, ville jeg ha nye, freshe Eccosko så skulle det i allefall ikke stå på dem. 

Og i helga fant jeg stolekvivalenten til Eccosko. Vi hadde storfint besøk av mamma og pappa og da er en liten runde i Stryn sentrum obligatorisk. I dèt vi gikk inn døra hos herlige To Damer Interiør kommenterte jeg denne stolen fra Bloomingville. «Den tar vi», sa pappa før vi hadde kommet innenfor dørstokken. Og før jeg hadde rukket å protestere var jeg den heldige eier av denne råfine stolen. 

Videre inn i lokalet så jeg noen hyller fra Bloomingville og sa vel et knapt hørbart «disse var tøffe». «Vi skal ha de hyllene også», sa mamma og pappa før jeg hadde gjort ferdig setningen. Denne gavmildheten gjorde at jeg nesten ikke turte å kommentere mer av det jeg så. Men plutselig hadde jeg liret av meg et kompliment om printet som henger over stolen på disse bildene. Vips, ned i posen. Det endte med at jeg måtte ta beina på nakken å løpe, jeg ville jo ikke ruinere mine kjære foreldre, som tydeligvis var i Eccoskoenes interiørmotstykke. 

Med disse bildene av tømmervegger mot hvite dører, med paljettputer mot strikk og skinn, med varme flammer innendørs og snødekte fjell utenfor prøver jeg meg i denne månedens spennende utfordring hos NIB med temaet «tid for kontraster». For flere flotte bidrag, ta en titt her.
Nå skal jeg smi mens internettjernet er varmt og kose meg med en real bloggrunde.
Ha en fin tirsdag!

Ekteskapstest og før/etter

To uker før jeg og Rasmus giftet oss tilbrakte vi åtte timer i strekk på IKEA. Som en test på at giftemål og evig tosomhet kunne være noe for oss. Vi ble gift og har siden den gang sittet arm i arm i Ektorpen vår. Mange snakker om 7-årskrisen, og ettersom vi i vår har vært kjærester i syv år og i tillegg har noen kvadratmeter hus å innrede bestemte vi oss for å teste ut forholdet på nytt. Det resulterte i 21 (tjueèn timer) møbelshopping på to dager.

I vår niende time på IKEA fikk mannen en melding fra en kamerat: «gi kona det hun vil ha og kom deg ut derfra!» Lettere sagt enn gjort når ikke engang kona vet hva hun vil ha. Èn ting er å innrede en lys byleilighet. Noe helt annet er det å slå seg løs på nærmere 250 kvadrat hus som du vet du skal bo i i mange år. Men noe har vi klart å bestemme oss for.

To lamper fra Bloomingville (åh, elskede sakselampe, endelig er vi forent), vase og matboks til barnehageklar Anna er fra House doctor.

Bilen vår svettet, pustet og peste seg over fjellet og med en henger som ikke hadde plass til så mye som et matpapir til gjorde vi opp regnskapet: femten lamper, to sofaer, en walk in-løsning, kurver, en kontinentalseng, to tepper, en Vipp søppelbøtte, tørkestativ, et megastortspisebord, lykter og en hel del rusk og rask, umbraconøkler og pappesker rikere var vi fremdeles godt gift.

Og for dere som er innom bloggen for andre grunner enn å høre hvordan forholdet til meg og mannen utvikler seg i takt med oppussinga, her får dere noen smakebiter på vårt hvitmalte hus (hjelp, så morsomt det er når furuveggene kaster den gule jakka og tar på seg noe uskyldshvitt. Mye finere a´gitt)

Gangen var en herlig miks av gulnet furupanel, røde lister, murstein, retrotapet, grønn trapp, grå og røde dører – more is more, var regelen.
Fra en litt annen vinkel enn over: nå er alt alt hvitt. Snart males gulvene lysegrå.
Ja… Sånn var kjøkkenet.
Noen steg videre. Metroflisene er montert, men ikke fuget, faspanelet er malt, tømmerveggen er tatt frem og verandautgangen er på plass.
Stua var dekket med huntonittplater både på vegger og tak. Under skjulte det seg tømmervegger og bjelker i taket. Disse var såpass skadet at vi måtte male. Noe vi kanskje hadde gjort uansett, selv om det er skummelt å male over hundre år gammelt tømmer.
Nå mangler det bare lister, varme i gulvet og gulv- vips, så er det klart for to altfor store sofaer vi kjøpte uten å tenke på målene… kremt.

Det er virkelig en drøm å se huset ta form. Jeg får dessverre ikke bidratt med de største takene selv om det kribler og klør i fingrene etter å male hvert ledige sekund. Det er mange omtenksomme mennesker som lurer på hvordan det går med meg, og det står litt på stedet hvil. Men jeg har det så fantastisk fint på alle andre områder i livet mitt, så et ødelagt bekken tar ikke fra meg noen verdens ting annet enn bevegligheten. Rullestol og IKEA er fint det også, for de som lurte på hvordan jeg holdt ut i 21 timer på shopping:)

Håper alle har herlige sommerdager, jeg beklager min dårlige tilstedeværelse i andres kommentarfelt om dagen, men dere besøkes og det frydes.

God helg venner!

Gamlehuset: Veggen er tryllet vekk

Første gang jeg var inne i Gamlehuset visste jeg ikke at dette var huset jeg kom til å flytte inn i fem år senere, med mann og to barn. Men når man velger seg en odelsgutt som livsfølger så vet man jo at sjansen er der. Huset står på gården der Rasmus løp rundt som liten, og veien fra barndomshuset og bort til Gamlehuset var ikke lang. Bare forbi et par trær og en låve, opp en liten bakke og inn en dør. Nå flytter vi snart inn i det gamle huset til Rasmus sin besta og besten, og snart er det Mathea og Anna som får sine besteforeldre boende en liten løpetur over tunet.
Huset har blitt leid ut etter at besteforeldrene til Rasmus gikk bort. Slik så det ut første gang jeg var der inne; et passe stort kjøkken som føltes litt trangt med det store spisebordet. Sist pusset opp på 70-tallet. Min drøm har hele tiden vært å lage et stort allrom. Innenfor veggen til høyre på bildet finnes rommet som før var en kombinert stue og spisestue. Jeg har drømt om å slå ned denne veggen siden første gang jeg så huset og lage et stort kjøkken av de to rommene. Jeg liker å lage mat, jeg liker å ha folk på besøk, jeg liker å se på barna mine mens de leker, jeg liker å se flammene fra en peis, jeg liker å ha folk rundt meg. Hvorfor ikke ha et rom der man kan gjøre alt dette og hele tiden kunne være sammen med familien uten at det føles trangt.

Her er rommet innenfor det gamle kjøkkenet. Kjøkkenet er bak veggen til venstre. Tenk å ha alt som et stort rom! Dere liker tanken dere også?
Rivingen har startet og det gamle husmorvinduet som ikke passet sammen med de andre vinduene i huset blir i stedet erstattet med en verandadør med et lite vindu ved siden av. Så nå blir det utgang til en veranda fra kjøkkenet. Tenk å sitte her ute med morgenkaffen og se oppover dalen og fjellene.
Sim sala bim, veggen er borte og vi har fått allrommet vi har drømt om. Det er tunge, tømrede bærevegger mellom disse rommene og derfor har vi latt deler av veggen stå igjen. Romfølelsen er allikevel enorm og det kan bare være fint å ha litt vegg som skiller kokkeleringsdelen fra spisedelen.

Før jul hadde vi kakefest med snekkere og elektriker og stemningen var på topp. Faren til Rasmus gjør en storartet jobb og har oppussingen som sin hovedjobb dette året. Det setter vi enormt stor pris på og det er fantastisk å se all jobben han legger inn i prosjektet. For det er ikke et lite prosjekt og det er heller ikke enkelt å ha en dame med på laget (les: meg) som kan ha litt sære ønsker og idèer innimellom.

Se for et åpent, herlig, lyst og vakkert rom dette blir. Spisebordet skal stå nederst ved vinduene sånn at vi kan ha mange lange middager med utsikt mot fjell og dal. Herfra kan man se de vakreste farger på himmelen når det er solnedgang og jeg tror dette kan bli favorittplassen i huset.
På veggen til venstre på bildet får vi en stor, hvit peis som går nesten opp til taket. Kakkelovn var tema, men det blir et altfor stort innhugg i budsjettet. Jeg skal vise dere peisen i et senere innlegg og linke til forhandler. Vi kom nemlig over noen nydelige peiser som er betraktelig billigere enn kakkelovner, veldig stilrene og fine.
Nå om dagen går det i gulvprøver, baderomsfliser og veggfarger. Er det noen som har tips til en lys farge på veggene? Vi skal male store deler av huset og vil gjerne ha en gjennomgående, lys farge. Vi har eggehvite lister og dørkarmer, så det må være en farge som går til den. Jeg blir veldig glad for tips, for jeg kjører meg helt fast i eget tankesurr om dagen.
Glad tirsdag til dere!
Ps: jeg har, som flere andre, problemer med å komme inn på kommentarskjemaet til mange av dere om dagen. Vet ikke hva dette skyldes, men håper det ordner seg raskt.

Gamlehuset: Så ble det (grov)gulv

Hadde jeg hatt muligheten skulle jeg vært oppe i huset vårt hver bidige dag og lempet og ryddet og revet og rotet. Men bekkenløsningen har satt seg ordentlig i kroppen (Rasmus sender meg snart til slakt), og man må hamre lenge med en krykke for å få inn en spiker. Men da er det helt fantastisk å ta seg den faste helgeturen og se hva som har skjedd siden sist. Og nå er grovgulvet på plass!
Her står jeg i stua og tar bilde mot «biblioteket» og deretter kjøkkenet/allrommet.



Det var fantastisk å kunne gå rundt på et (nesten) ordentlig gulv igjen. Jeg er ikke så god på å balansere meg rundt på tynne stokker lenger (krykker, babybjørn og balansering = dårlig deal), så nå kunne jeg endelig gå rundt og drømme meg bort i møblering og interiøridèer igjen.



Her ser dere to av ildstedene våre. Hva vi gjør med dem er ennå uvisst. Men den store muren midt i bildet vil jeg gjerne få «slemmet» med murpuss eller lignende for et røffere uttrykk. Rop ut hvis dere har erfaringer med dette.



Det endelige gulvet er ikke på plass ennå. På gulvet dere ser her skal elementene til den vannbårne varmen ligge. Blir spennende å se om vi i det hele tatt kommer til å få behov for å fyre i peisen. Men flammer er stemningsskapende, så det blir nok fyr – for varmen eller kosens skyld.

 

Her står jeg inne i det som opprinnelig var en stue, men som nå blir innlemmet som en del av kjøkkenet. Veggene skal males, det samme med muren.
Legg forresten merke til det malte tømmeret nede ved gulvet. Dette ble malt slik for at såpevannet fra gulvvasken ikke skulle ødelegge veggene da det spratt opp fra bøtte og kost. Vet ikke hva som utmerker seg mest: sennepsgult tømmer eller et par såpeskvetter? Men en sjarmerende detalj er det uansett. Vi kommer dog ikke til å male samme effekt.

Jeg er så glad i den gamle døra mellom kjøkkenet og biblioteket. Vi mangler et par, men ellers har vi slike dører i resten av huset også. Håpet er å finne de vi mangler.



Veggen mellom det gamle kjøkkenet og den gamle stua er på vei ned. Dette er en lang bærevegg, så det er mye stabiliseringsjobb som må til. En jernbjelke blir lagt inn i de to øverste tømmerstokkene for å sørge for at vi ikke plutselig sover på kjøkkenet. Tenk at disse to rommene snart er kjøkkenet vårt! Fryyyd.

Og i morgen skal vi ha kakefest for å feire at de flinke snekkerne våre har fått på plass gulvet!

God 21. desember til dere!