HER OG NÅ

Det siste halve året har båret preg av den underlige kombinasjonen av harmoni og mentalt intense dager. Nøkkelen til at jeg har klart å skrive og fotografere en bok på  fem måneder, ha et familieliv, være aktiv og nå de siste to månedene jobbet i min faste jobb ligger i evnen jeg har til å leve i øyeblikket. Jeg har fokusert på her og nå. Hva skal jeg gjøre for å gjøre dette øyeblikket godt? Jeg har forsøkt å la timeplanen ha så mange luker som mulig og innsett at jeg må prioritere. Hva skal jeg bruke energien min på nå? Jo, bok, familie og meg selv. Alt det andre får være. Husvasken får vente. Bretting av klær er oppskrytt. Middagene har vært enklere enn ellers. Vennene mine forstår at jeg kommer sterkere tilbake. Sånn tror jeg vi må være flinkere til. Vi kan ikke være superkvinner på alle områder. Gi deg selv en pause fra kravene. Hvem er det egentlig som bestemmer hva du skal gjøre? Kjenn etter hva som er viktig for deg, og ikke ta hensyn hele tiden.

Her er hva jeg bruker tidslukene mine til

IMG_3302

 Gå eller løpe i rolig tempo på fjellet. I den varme perioden vi nettopp hadde var hele fjellet pyntet i sin fineste brudestas. Et milelangt slør av myrull kledde fjellet og fikk motlyset til å skinne vakrere enn noen gang.

IMG_3378

Jeg har gått på oppdagelsesferd på nye stier. Sett nye vann. Nye, mørke skoger. Kjent at skogen kan være litt skummel…

IMG_3372

Jeg har kjent på en intens løpeglede, men slår aldri noen rekorder og løper aldri fort.

IMG_3373

Jeg har latt meg fascinere av fugler og dyr, og følt meg som Ronja Røverdatter der jeg løp fra vetter og skrømt i skogen. Spesielt da jeg skremte opp en stor flokk ravner.

IMG_3377

IMG_3374

Urtene og blomstene i hagen har tatt i mot regnskyllene de siste dagene med vidåpne armer. Som takk har de vokst seg større og sterkere. Og mer fristende.

IMG_3375

Jeg putter det jeg finner ute i hagen på lunsjen og tenker at jeg ikke trenger storbykafèene. Ikke akkurat nå. Ikke når jeg har en stor roman av John Irving foran meg, ubegrenset tilgang på kaffe og fri til i morgen.

Processed with VSCO with f2 preset

Jeg tar med kaffen ut og setter meg på trappa. Og tenker at her og nå er fint.

Boka har forresten blitt sendt til korrektur, og jeg kjenner på en sånn emosjonell glede. I helga skal jeg ta bilde av coveret. Det blir noe fint, gjenkjennelig og hverdagslig. Akkurat sånn jeg liker det.

//MARTHE//

I BOBLA

 

Jeg sitter her i bobla mi, og dagene har fått for få timer. Jeg glemmer å spise, men husker å legge ved i ovnen. Jeg glemmer å handle og planlegge, men skriver mengder med notater i bøkene mine hver dag og hver time. Jeg stikker til skogs, unner meg en pause, men er fremdeles i bobla. Jeg ser en serie, men har tankene et annet sted. Jeg er på vei til sengs, tidlig denne kvelden, for en gangs skyld, men jeg stopper ved døra til kontoret, tastaturet frister og roper på meg, jeg må bare. Det blir midnatt i kveld også. Og det er fint på en sånn ekte måte.

Jeg som trodde at fire måneder hjemme ville by på mengder med tid til denne arme bloggen. Kanskje jeg kunne oppdatere den daglig? Jeg tar masse bilder, skriver, styler, men alt må spares til boka jeg jobber med, og vipps, der forsvant dagslyset og muligheten for å ta bloggbilder. I dag knipset jeg allikevel noen raske bilder av hva som er mine beste følgesvenner om dagen. For jeg må lage det hyggelig rundt meg. Må tenne lys, fyre i peisen, ha noe godt å snope på. Og med et velfylt sjokoldadelager, kaffe på kanna, friske blomster og superwoman-cat eye-brillene på nesa så må det blir en god dag foran Macen. Propsene jeg har brukt til bildene denne uka står ved siden av meg og gjør meg glad, og når Spotifyen spiller Frida Ånnevik, så er liksom hele stemninga satt.

Jeg kan tre inn i bobla og bare være…

_MG_6220

_MG_6248

 

Håper du har en boble du kan gjemme deg selv i innimellom, og bare gjøre det du liker aller best.

Fin torsdag!

//MARTHE//

NÅR DRØMMEN BLIR VIRKELIGHET

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har snakket om den O`store drømmen. Kanskje har jeg snakket aller mest til meg selv, for noen drømmer er for store til at de kan sies høyt. Sånn utenom til de aller nærmeste. De aller nærmeste har visst om den, de har fått lese de fjorten kapitlene jeg skrev i fjor sommer (som aldri blir noe, men som måtte skrives), de har sittet rundt en peis med meg midt på natta og jeg har fått lese for dem. Litt flau, men mest glad. Hun i nord har lest, og han her hjemme. Og i hodet mitt har det alltid kvernet, sterkere og sterkere: jeg vil skrive. Jeg vil holde den i hendene. Boka mi.

Og i sommer skjedde det som har fått meg til å rope høyt av glede flere ganger (senest i går, alene hjemme… ja, man blir smågal når store drømmer går i oppfyllelse). Marte, fra Filiokus Media, ringte meg med et bokprosjekt hun gjerne ville sette ut i livet. Og hun ville at jeg skulle skrive og fotografere boka. Pustebesvær og intens glede. Denne indre, ekte gleden. Denne motivasjonen som kjennes så sterk at du helst skulle satt deg ned med en gang. Men mye var uklart, og vi måtte vente.

I forrige uke var Marte her, og vi kunne begynne arbeidet for alvor. Vi hadde aldri møtt hverandre før, men historien vår går allikevel mange år tilbake. Den er så fin at den skal jeg skrive om en gang. Sjelden har jeg møtt et menneske som forstår meg som henne, med tanke på at vi nesten ikke kjenner hverandre. Tankene våre var til tider skremmende like, og vi måtte noen ganger kikke litt forbauset på hverandre over alle de sammenfallende notatene vi hadde gjort hver for oss. Nå kan arbeidet begynne, og jeg skal dykke ned i et tema som engasjerer meg dypt. Og som jeg allerede har godt boende inni meg.

Basen vår var kjøkkenbordet og sofakroken. Med notatbøker, inspirasjonsbøker, Mac og mat. Alt vi egentlige trengte i vår kreative boble. Men så kom behovet for luft, og vi kjørte gjennom lyseblått mørke for å lete etter gylne stråler og klar luft. En gondoltur 1010 meter opp i høyden var akkurat det vi trengte. Her gikk vi på knasende snø, myste mot sola, så ullvotter fly i vinden og snakket om alt dette som finnes mellom himmel, jord, fjell og fjord. Og vi hoppet.

_MG_5969_MG_5963

_MG_5966_MG_5972 _MG_5975

_MG_5982

Så glad for denne dama. For denne muligheten. For den store drømmen. For alle timene med denne bloggen, som jeg føler har kulminert i nettopp dette.Håper du følger med på ferden!

#kysshverdagen

//MARTHE//