Midstuas forskjellige personligheter

Er det ett rom som virkelig har fått gjennomgå her i huset , så er det midtstua. Rommet midt i huset, som vi strener gjennom flere ganger iløpet av dagen. Det var en periode hvor den stakkars mannen min aldri visste hvordan stua så ut når han kom hjem fra jobb. Ja, når jeg tenker meg om befinner vi oss fremdeles i den perioden. Men jeg innrømmer at jeg liker midtstua veldig godt nå, og ikke har det store behovet for forandringer. Den er funksjonell med skrivebord og Mac, og mange av mine favoritting er samlet her. Alle kjøpt brukt eller funnet på annet snedig vis. IMG_7018

Midstua

  IMG_6286IMG_0648IMG_2783Et rom, mange stiler. Det er gøy å eksperimentere. Nå er det snart klart for juletre i denne stua. Om fotolyset glimter til i disse mørke, regntunge dagene, får dere kanskje se det også. Ellers er det planer om mobilfri og bloggfri jul, så om jeg ikke er tilbake før neste år ønsker jeg hver og en av dere en riktig god jul.

Senk skuldrene, vær sammen med familie og venner, spis godt og klem mye. Tusen takk for at dere har fulgt meg på ferden i 2015, det setter jeg utrolig stor pris på!

Juleklemmer fra Marthe

Grønne vekster

Dette har vært den første sommeren der hagen vår ikke har ligget veltet rundt som mørkebrune, små fjell. Alt har vært så grønt, og jeg har lagt ekstra godt merke til alt det grønne rundt oss. Kanskje fordi grønne vekster, blader og farger er så sterkt tilstede i trendbildet om dagen?
Hagen er fremdeles grønn, i det siste med et tynt lag av knasende rim i de tidlige morgentimene. Et teppe av fargerike løv får såvidt ligge før vinden rusker tak i dem og tar de med til et annet sted.

 Her om dagen oppdaget jeg og barna at rabarbraen vår fremdeles hadde sterke, grønne, store blader. Ingen vind hadde vært sterk nok til å knekke disse. Vi plukket dem inn og dekorerte midtstua med dem.

Og med ett ble rommet grønt. Noen grønne puter og et grønt pledd gjør at sommerens farge fortsatt har fotfeste. Om enn bare inne.
Og kombinert med høstkos i form av sjokolade og kaffe føles det som jeg fikk nyte det beste av to sesonger.

Det føles fint at jeg fremdeles kan ta inn grønne vekster fra naturen, selv om det nok bare er et tidspørsmål før nakne kvister og greiner får gjøre nytten som dekorative innslag.
I morgen bærer det til Oslo for å planlegge fremtiden til Marsipanogsmilefjes-bloggen. Spennende saker på ferde, og jeg kjenner jeg blir glad bare ved tanken.
Fin ukestart til dere!

Grønne vekster

Dette har vært den første sommeren der hagen vår ikke har ligget veltet rundt som mørkebrune, små fjell. Alt har vært så grønt, og jeg har lagt ekstra godt merke til alt det grønne rundt oss. Kanskje fordi grønne vekster, blader og farger er så sterkt tilstede i trendbildet om dagen?
Hagen er fremdeles grønn, i det siste med et tynt lag av knasende rim i de tidlige morgentimene. Et teppe av fargerike løv får såvidt ligge før vinden rusker tak i dem og tar de med til et annet sted.

 Her om dagen oppdaget jeg og barna at rabarbraen vår fremdeles hadde sterke, grønne, store blader. Ingen vind hadde vært sterk nok til å knekke disse. Vi plukket dem inn og dekorerte midtstua med dem.

Og med ett ble rommet grønt. Noen grønne puter og et grønt pledd gjør at sommerens farge fortsatt har fotfeste. Om enn bare inne.
Og kombinert med høstkos i form av sjokolade og kaffe føles det som jeg fikk nyte det beste av to sesonger.

Det føles fint at jeg fremdeles kan ta inn grønne vekster fra naturen, selv om det nok bare er et tidspørsmål før nakne kvister og greiner får gjøre nytten som dekorative innslag.
I morgen bærer det til Oslo for å planlegge fremtiden til Marsipanogsmilefjes-bloggen. Spennende saker på ferde, og jeg kjenner jeg blir glad bare ved tanken.
Fin ukestart til dere!

Heia Norge!

Noen ganger skjer det. Kjærlighet ved første blikk. Noen ganger gjelder det en smak jeg aldri har kjent. En låt som treffer meg umiddelbart og brutalt. En fin fyr som kommer ruslende over Torgallmenningen (han jeg fikk og fremdeles har) Og noen ganger gjelder det en tegning.

´Hair bear´, tegnet av fantastisk dyktige Hanne i Lovedalestudio gikk rett i hjertet på meg da jeg så den på Instagram. jeg har likt streken til Hanne siden jeg så den i Kamille for et års tid siden. Og siden har jeg fulgt den talentfulle jenta med spenning. 

Selvfølgelig måtte ´Hair bear´få henge over kontorplassen min. Og dere, legger dere merke til alle tingene på kontorbordet mitt som kommer fra dyktige norske designere, gründersjeler og kunstnere? Favorittkoppene fra Ment (kaffen blir ikke helt den samme uten disse koppene), duftlys fra Love is green, brett fra Muffin&Marianne og for ikke å glemme Luxo-lampen, designet av Jac Jacobsen. 
Dette må bejubles. Det føles riktig og bra å heie frem norsk design. Men det gjør ingenting med en dæsj Eames på toppen av det hele, heller. 
Her er det innekveld på meg, mens mannen står ute i låven og maler kledning. Svigerfar er nemlig i full gang med å snekre utestue til oss, og jeg gleder meg så utrolig til resultatet. Så nå kverner tankene rundt innredning, lamper, bord og stoler til utestua. Morsomste formen for tenking og planlegging.
Ha det fint!

Heia Norge!

Noen ganger skjer det. Kjærlighet ved første blikk. Noen ganger gjelder det en smak jeg aldri har kjent. En låt som treffer meg umiddelbart og brutalt. En fin fyr som kommer ruslende over Torgallmenningen (han jeg fikk og fremdeles har) Og noen ganger gjelder det en tegning.

´Hair bear´, tegnet av fantastisk dyktige Hanne i Lovedalestudio gikk rett i hjertet på meg da jeg så den på Instagram. jeg har likt streken til Hanne siden jeg så den i Kamille for et års tid siden. Og siden har jeg fulgt den talentfulle jenta med spenning. 

Selvfølgelig måtte ´Hair bear´få henge over kontorplassen min. Og dere, legger dere merke til alle tingene på kontorbordet mitt som kommer fra dyktige norske designere, gründersjeler og kunstnere? Favorittkoppene fra Ment (kaffen blir ikke helt den samme uten disse koppene), duftlys fra Love is green, brett fra Muffin&Marianne og for ikke å glemme Luxo-lampen, designet av Jac Jacobsen. 
Dette må bejubles. Det føles riktig og bra å heie frem norsk design. Men det gjør ingenting med en dæsj Eames på toppen av det hele, heller. 
Her er det innekveld på meg, mens mannen står ute i låven og maler kledning. Svigerfar er nemlig i full gang med å snekre utestue til oss, og jeg gleder meg så utrolig til resultatet. Så nå kverner tankene rundt innredning, lamper, bord og stoler til utestua. Morsomste formen for tenking og planlegging.
Ha det fint!

Midtstuemekking

Er det ett rom i huset vårt som virkelig har fått lide under min forandringstrang så er det midtstua vår. Midt mellom kjøkken, stue og gang med trapperom ligger den. Sårbar og lett tilgjengelig for fingre som klør etter å flytte på puter, spikre i veggen, dra potetkasser fra det ene hjørnet til det andre og sette gamle hjortegevir og flasker til pynt i vinduskarmene.
Men nå (jada, jeg har tastet denne setningen før) stemmer det. Dagsenga har blitt flyttet inn mot veggen, og sittekomforten er en helt annen. Før satt vi med vinduene i ryggen, og dermed også utsikten. Nå lener vi oss godt inntil veggen og kan kikke ut på fjellene og jordene utenfor. 
For øyeblikket er dette mitt definitive favorittsted i huset, og mye kan tyde på at mann og barn er enige. Det er stor kamp om kvadratmeterne her om dagen. Som regel ender vi i en god klynge alle sammen. Helt til venstre er det også en gammel peis, så alt tyder på at høstens kosekrok er sikra. 

Loppis-Luxo-lampa klamrer seg fast i vinduskarmen og får følge av saftflasker, nyere vaser og løv fra hagens blodlønn. 

Pastellene henger fortsatt med hos meg, som de har gjort de siste seks årene, men jeg har blitt mer og mer glad i jordtoner. Og jeg synes de fungerer sammen. Jordtonene tøyler pastellene og sørger for at det ikke blir for søtt. Så får vi se hvor lenge pastellene får leve (gigaloppis den dagen jeg er lei)

Nå skal jeg prøve å la midtstua hvile litt. Og det samme skal jeg; her i dagsenga.
Ha det fint, kjære lesere!

Midtstuemekking

Er det ett rom i huset vårt som virkelig har fått lide under min forandringstrang så er det midtstua vår. Midt mellom kjøkken, stue og gang med trapperom ligger den. Sårbar og lett tilgjengelig for fingre som klør etter å flytte på puter, spikre i veggen, dra potetkasser fra det ene hjørnet til det andre og sette gamle hjortegevir og flasker til pynt i vinduskarmene.
Men nå (jada, jeg har tastet denne setningen før) stemmer det. Dagsenga har blitt flyttet inn mot veggen, og sittekomforten er en helt annen. Før satt vi med vinduene i ryggen, og dermed også utsikten. Nå lener vi oss godt inntil veggen og kan kikke ut på fjellene og jordene utenfor. 
For øyeblikket er dette mitt definitive favorittsted i huset, og mye kan tyde på at mann og barn er enige. Det er stor kamp om kvadratmeterne her om dagen. Som regel ender vi i en god klynge alle sammen. Helt til venstre er det også en gammel peis, så alt tyder på at høstens kosekrok er sikra. 

Loppis-Luxo-lampa klamrer seg fast i vinduskarmen og får følge av saftflasker, nyere vaser og løv fra hagens blodlønn. 

Pastellene henger fortsatt med hos meg, som de har gjort de siste seks årene, men jeg har blitt mer og mer glad i jordtoner. Og jeg synes de fungerer sammen. Jordtonene tøyler pastellene og sørger for at det ikke blir for søtt. Så får vi se hvor lenge pastellene får leve (gigaloppis den dagen jeg er lei)

Nå skal jeg prøve å la midtstua hvile litt. Og det samme skal jeg; her i dagsenga.
Ha det fint, kjære lesere!

Vårt eget lille kaffehjørne

Forrige søndag våkna jeg og kjente at jeg trengte forandringer. Da jeg og mannen satt alene ved frokostbordet begynte jeg å ymte frempå.
«Hva om vi flytter den brune skuffekommoden fra stua og inn i midtstua», foreslo jeg. Han vet at det er han som må gjøre løftene (og rydde), så da han sa ja var det ingen vei tilbake.

Vi begynte å ta ned bokhyllene som har stått på hver sin side i midtstua, rommet du ser over. Rommet ble så lyst og stort, og vi fikk slett ikke lyst til å sette inn en ny kommode her inne. Men en tavle hadde vi vel, et sted nede på låven?
Og da vår nye Nespressomaskin (sponset) kom i posten ble det til at midtstua fikk sitt eget lille kaffehjørne. Vis a vis kaffehjørnet har jeg flyttet potetkassesofaen, og her har jeg tilbragt hver eneste kveld etterpå. Skvetter nesten litt når jeg ser den svarte tavleveggen, men jeg synes kontrasten er så fin. 

Det lille bordet er egentlig et speilbord jeg har fått av mormor, men speilet er ødelagt. Liker så godt patinaen i det. 

 
Den moderne, men samtidige retro designen på Nespressomaskinen funker så godt her hos oss. Liker følelsen den gir sammen med de gamle tingene våre. 

Nå gjenstår det bare å bestille noen gode kapsler kaffe, så kan hjørnet innvies på ekte. 
En helg uten planer står foran oss, og det føles så godt og etterlengtet.
Håper helga deres blir fin!

Vårt eget lille kaffehjørne

Forrige søndag våkna jeg og kjente at jeg trengte forandringer. Da jeg og mannen satt alene ved frokostbordet begynte jeg å ymte frempå.
«Hva om vi flytter den brune skuffekommoden fra stua og inn i midtstua», foreslo jeg. Han vet at det er han som må gjøre løftene (og rydde), så da han sa ja var det ingen vei tilbake.

Vi begynte å ta ned bokhyllene som har stått på hver sin side i midtstua, rommet du ser over. Rommet ble så lyst og stort, og vi fikk slett ikke lyst til å sette inn en ny kommode her inne. Men en tavle hadde vi vel, et sted nede på låven?
Og da vår nye Nespressomaskin (sponset) kom i posten ble det til at midtstua fikk sitt eget lille kaffehjørne. Vis a vis kaffehjørnet har jeg flyttet potetkassesofaen, og her har jeg tilbragt hver eneste kveld etterpå. Skvetter nesten litt når jeg ser den svarte tavleveggen, men jeg synes kontrasten er så fin. 

Det lille bordet er egentlig et speilbord jeg har fått av mormor, men speilet er ødelagt. Liker så godt patinaen i det. 

 
Den moderne, men samtidige retro designen på Nespressomaskinen funker så godt her hos oss. Liker følelsen den gir sammen med de gamle tingene våre. 

Nå gjenstår det bare å bestille noen gode kapsler kaffe, så kan hjørnet innvies på ekte. 
En helg uten planer står foran oss, og det føles så godt og etterlengtet.
Håper helga deres blir fin!

sugerørdille

I pinsen satt jeg og døtrene mine på verandaen og klippet sugerør. Møysommelig trædde vi fiskesnøre mellom sugerørene og hvinte av fornøyelse da vi oppdaget at pusleriene våre hadde blitt fine, geometriske figurer.
En perfekt pyssel for passelig små barnehender som gjerne vil se resultater rimelig kjapt. Figuren på bildet har jenta mi på 4 laget selv, bare med litt knytehjelp.

Jeg fant en steg-for-steg-forklaring her. Denne bloggeren hadde laget en kjempefin uro av sugerør, og jeg vet flere som har laget lamper. Kanskje noe å bruke helgen på?

Nå henger uroene våre rundt omkring i huset, blant annet her i midtstua vår. Drømmen til jentene er å ha et helt arsenal av uroer i taket på rommet sitt. Heldigvis er sommeren lang.

Blåtoner sniker seg inn. Og uroen vi laget passet fint med kortet jeg kjøpte i Trondheim. Det er fra norske Emmeselle, og jeg kjøpte mitt på Norway Designs Trondheim. Norgesglasset passer så godt i vårt gamle tømmerhus, her vi har kjelleren full av disse fine glassene. Vi passer på å bruke så mange vi kan, til vaser, mel, kaffe og fargeblyanter. Og nå har vi ett på veggen også. 
Jeg liker enkle, kjappe DIY, og denne var akkurat passe for oss. Den dagen på verandaen.
Ha en fin dag!
Jeg vil informere om at jeg i fremtiden kommer til å merke innlegg der jeg er sponset eller reklamerer for produkter med «sponset». Dette vil stå helt øverst i innlegget. .Jeg har ingen faste sponsorer, men får fra tid til annen spørsmål om å få tilsendt varer. Jeg takker aldri ja om jeg ikke i utgangspunktet kunne tenkt meg varen. Men det er svært viktig at vi bloggere ikke forvirrer leserne våre med hva som er reklame og hva som ikke er reklame. Hos meg skal dere ikke være i tvil.