Skikkelig kult

Noen dager er følelsene utenpå. Sånn at når du kjører milevis, gjennom tunneler, gjennom fjell, forbi vann og plutselig en fjord, bare fordi du har alvorlige bruktbutikkabstinenser og High as a kite kommer med sin nydelige Last Wednesday på radioen, så må du le til deg selv i bakspeilet og sjekke om du faktisk får tårer i øynene. Der, alene i bilen.
Det var meg i dag. Jeg kjørte, rett etter barnehagelevering, med radioen på full guffe, en rusten stemme som tror den kan synge. Og med hele følelsesspektret lett tilgjengelig. En glad sang, jeg ble glad. En trist sang, jeg ble trist. Jeg skulle bare visst at om noen timer, når det ble kveld og lysene ble tent, og sjokoladen kom frem på bordet, da skulle jeg bli finalist i Vixen Blog Awards
Tusen takk for at dere liker det som er litt rart. Tusen takk for at dere liker mine odde bruktkjøp, de gamle trekassene, messinglysestakene til fem kroner og potetkassesofaer. Tusen takk for at dere også tåler at jeg har Hay-puter, Hay-stoler og Lup-lysestaker. Og at jeg elsker nye ting nesten like høyt som gamle. Men bare nesten.
Jeg er glad!

Vindusjulepost

På mandag gikk fristen ut for å sende brev og pakker som skulle nå mottakeren før jul. Men her har det ikke blitt tatt et eneste bilde av smilende barn med røde kinn og julenisselue. Det har ikke blitt skrevet et eneste julebrev med skryt, bragder, feilsteg og fine ting fra året som har gått. Og nå er fristen ute, og jeg står flau tilbake med nisselua i hånda og ser postbilen kjøre. Ja, jeg har skikkelig dårlig samvittighet, men jeg har innsett at jeg ikke er den fødte husfrue som har kontroll på alt. Minst av alt på post. Men i ekte interiørbloggerstil gir jeg dere heller en vinduspost eller syv. Julevinduspost.

De som kjenner oss som familie vil sikkert heller høre hvordan barna våre har det og hva vi fyller dagene våre med. Og jeg er enig i at det er langt, langt mer interessant enn noen skarve vinduposter. Jeg lover derfor å komme sterkere tilbake neste år. Med nisseluer, hverdagberetninger og smilende barn. Enn så lenge er det dette jeg ønsker dere god jul med.
Fire dager igjen, og jeg titter innom igjen før det braker løs.
Ha en strålende helg alle sammen!

Førjulsfint

I forrige uke hadde jeg NRK Sogn & Fjordane på besøk. Det var et radiointervju, men du kan også lese en nettsak av interjvuet her. Jeg snakket om bloggen, gjenbruk, om at jeg føler jeg bor i en gjenbruksgullgruve og litt om hvordan man kan lage julepynt uten å bruke masse penger.

 Jeg setter så pris på å kunne sette meg ned med mengder av ark og teip og saks. Klippe og lime litt, se at det blir noe. Og nå har jentene mine blitt så store at de har egne sakser og eget papir som de lager de fineste ting av. Så fint å gjøre dette sammen.

En egen liten krok i midtstua er hovedbase for hobbitiseringen. Midt i huset, med musikk på Genevaen, et par pepperkaker lett tilgjengelig og en saks for hånden har jeg det fint. Førjulsfint.
Ønsker dere en strålende mandag!

DIY sofa

«Hvor får du kjøpt alle tingene dine, Marthe»? Spørsmålet fikk jeg av en god venn som skal bygge hus. «Du må begynne å jakte», var mitt råd.

Og jeg jakter stadig. Alle andre steder enn i møbelkatalogene. Tre potetkasser til ble med opp fra låven og benken jeg fortalte om i et par innlegg under her har skiftet identitet og blitt en sofa (poteten kan som kjent brukes til alt). Men da måtte jo nye puter kjøpes. Dette kunne blitt en dyr affære. Heldigvis tok jeg meg en tur på  den lokale bruktbutikken den dagen. På vei ut så jeg en eske med tekstiler bak et bord. Og jammen lå det ikke to nye, fine Bungalowputer klemt ned i den anonyme pappesken. Hvorfor man vil gi bort så vakre puter er for meg forunderlig. Men jeg klager ikke. Hele femten kroner måtte jeg ut med. Vil dere ha lignende kan dere handle med de kjekke gutta hos Keiserens nye. Jeg har to andre herlige Bungalowputer som jeg har handlet derfra, og det blir nok ikke de siste.
Her kan man ligge å se opp på fjellet som strekker seg til himmels rett utenfor stuevinduet vårt. Fjell har alltid fascinert meg, og nå har jeg dem nesten inne i stua.
 

Jeg fant enda en pute på bruktbutikken. Trenden med dyreprint på tekstiler har ikke slått helt an hos meg, men da jeg fant puten med den gjespende (ifølge eldstedatteren vår) hjorten, måtte jeg bare ta den med hjem. Så nå er det hjort på puta og hjortegevir i vinduet. Fort hjort, når begge er så fine!
Sort og hvitt i kombinasjon er en favoritt og den stripete vasen som skimtes på brettet ble også med hjem fra bruktbutikken. Og jeg ble en tier fattigere. Den mintgrønne stolen har jeg fått av svigerfar som så den på et loppemarked og tenkte på meg. 
Jeg måtte skuffe kameraten min og si at det meste du ser i huset vårt ikke finnes i møbelhusene. Her er det flest ting fra bruktbutikker og loppemarkeder, containere og venner, låver og stabbur, grøftekanter og uthus. Ja, det er bare å begynne jakten. Det er jo dèt som er gøy.
Fin uke ønskes dere som titter innom!

Benk på 1 – 2 – TRE

Jeg liker godt kombinasjonen tre og hvitt, i spedd noen glade farger her og der. Man kan jo si jeg fikk behovet dekket når jeg fikk et stort kjøkkenrom i ubehandlet tømmer, men mye vil ha mer. Jeg har dratt i hus flere trekasser som jeg har funnet på låven. De fungerer ypperlig som nattbord, lekekjøkken til barna og oppbevaringskasser for puter og pledd. Men ennå var ikke mor i huset tilfredstilt på tre. Vi har en midtstue som har manglet interiør. Det er et vanskelig rom, midt mellom kjøkken, stue og gang, med lite veggplass og store vinduer. Her ser dere et før-bilde for å få en følelse på rommet.  
Rett frem, under vinduene har planen vært å lage en pallesofa. Bred og deilig med masse puter og mykt underlag. Vi har bokhyller på begge sider av rommet, og jeg så for meg en fin plass å slenge seg med en bok, trygt utenfor tv-støy og matlaging. Her om dagen skulle jeg ned i låven for å hente et hjortegevir som fortjente å komme frem i lyset, da jeg ble stående å fundere på noen potetkasser som stod i et hjørne. Kan dette funke som benk? Jeg prøvesatt og prøvestod og jammen var ikke kassene stødige og gode.

Bæring skal jeg holde meg langt unna på grunn av kroniske bekkenplager, men det er rart hvor smertefri man blir av herlige interiøradrenalinbølger. Vips, så var seks kasser rengjort og i hus og mannen kom hjem til nyinnredet stue. Morsomt med kjappe, effektfulle løsninger. 

Det var akkurat ikke plass til å ha kasser langs hele veggen, så da ble det et lite bord i tillegg. Men det står to kasser til på låven, så jeg vurderer å sette de dobbelt og dermed få en bred benk. Sa da gjenstår det å finne en myk madrass og sy trekk. 

Dette kan kjapt bli favorittplassen min, noe det allerede har blitt for småjentene mine. De syntes det var så gøy å komme hjem til en benk og et bord som var i perfekt høyde for små kropper. «Mamma laga bord», sier ettåringen fornøyd. Så da gjenstår det å informere svigerfar om at jeg har vært å raidet låven igjen. Han blir nok langt fra overrasket.
Jeg må si tusen takk for fantastiske tilbakemledinger på forrige innlegg. Jeg blir alltid overrasket når folk liker det jeg skriver. Jeg har til og med fått flere mailer etter det innlegget og det gjør meg ydmyk og glad. Jeg har sagt det før og sier det mer enn gjerne igjen; jeg har de desidert fineste leserne i bloggland. Jeg har vært seint på svarene til dere, men vi har stadig problemer med internett her i huset.
Og dere, jeg har fått galleriplass inne hos NIB, noe som for meg var utrolig stort! Tusen takk Ann Helen og Solveig, dette var veldig overraskende og veldig gøy.
Ha en flott dag folkens!