PÅ UTSIDEN

Jeg innser at jeg nesten hver gang viser bilder fra innsiden av huset, men skriver om det som er på utsiden. Om de tusen fossene som velter nedover fjellsidene når høstregnet slår til, om vinden som kaster seg fra de høye toppene, om urtene som vokser i små kasser på verandaer og trapper, om sol som forsvinner og sol som kommer igjen, om litt for trange daler og mange store hjerter, om gyllent høstløv og spirende plommekvister. Jeg tok for en gangs skyld med kameraet ut. Jeg er altfor dårlig til det, og bruker som regel mobilen til å dokumentere heftig fra skiturer og fjellturer (ta en titt på min instastory, der dukker disse tingene opp). Men som Østlandsjente som er vokst opp på det flateste innland er disse omgivelsene noe som får meg til å miste pusten (eller trekke den ekstra godt ned i lungene) hver eneste dag.

 _MG_9224 _MG_9247

_MG_9255

Dagene har vært iskalde og klare, men nå lader jeg opp til en lang periode hvor det er meldt regn, regn og regn. Jeghar derfor kjøpt store malingsspann for å ha noe å gjøre innendørs. Jeg kan love drastiske endringer i ett av rommene her i huset. Følg med!

//MARTHE//

To ute – to inne

En av mine favorittutsikter. Den jeg ser når jeg har kvernet bønnene og kaffetrakteren putrer meg et stille god morgen. Kaffen er et hverdagsrituale, på samme måte som det å åpne verandadøra og trekke inn morgenlufta. Hvordan er været i dag? Rått, mildt, kaldt? Må jeg kjempe med vinden for å holde døra åpen, får jeg regndråper i ansiktet? Ser jeg elva svinge seg rundt neset, eller ligger den under tåkedyna si?

_mg_8186 _mg_8193

Og inne. Dette myke, spesielle lyset fra snøen som legger seg som ei hinne på det som er innenfor vinduene også.

_mg_8119 _mg_8120

Hva passer bedre enn dette nydelige, lille vinterdiktet akkurat nå. Fra boka «Ren snø», utgitt på Cappelen Damm.

Lukk øynene

lytt

etter livets

langsomme lyder

stille

under snøen

spirer seljefløytene

Hedda Lilleng

//MARTHE//