skåla

Noen ganger kan en jentekveld på en onsdag bli til en fjelltur på lørdag. Sånn ble det for oss denne uka, der en liten tanke om å gå på Skåla, Norges lengste motbakke, falt ned fra lufta mellom rødvinsglass og oster og kjeks. Fra skål til Skåla.

Ja, det gjør vi! Og vi overnatter. Og stapper sekkene fulle av sjokolade, godt drikke, ull og sovepose. Sånn kan man gjøre helt spontant når man bor med disse mulighetene i egen bakgård.

Ti minutter må vi kjøre for å komme til foten av Skålafjellet, der den store majesteten på 1848 meter ligger og dupper tåa i Nordfjorden. Jeg har aldri gått der, litt på grunn av at kroppen lå brakk med kronisk sykdom i mange år, litt fordi du bruker en dag på å gå opp og ned (hvis du da ikke er som mannen min og løper opp på halvannen time… jeg klarer ikke å fatte akkurat dèt, der vi labbet oss oppover på 3,5 t. Dog med tunge sekker, det må sies.)

Turen var en fryd fra ende til annen. Hvert tråkk over sherpalagte steintrapper var en naturnytelse. For når oktober disker opp med 14 vamegrader, solnedgangen er så magisk vakker at du får mest lyst til å gråte, når Skålabu ligger der varm og tom når du kommer opp i halvmørket, og når du våkner til en ubeskrivelig flott utsikt fra de gode sengene om morgenen – da føles det som om du er på akkurat riktig sted i verden.

Og når kameraet jeg bar opp manglet en del og ikke ville skru seg på; da er det innmari kjekt at bestekompisen gikk samme tur og hadde kameraet i sekken. Takk, flinke Ole, for fine bilder fra en minnerik tur.

_DSF5990_preview

_DSF6001_preview

_DSF6004_preview

_DSF6026_preview

_DSF6046_preview

_DSF6054_preview

_DSF6062_preview

_DSF6063_preview

_DSF6080_preview

_DSF6093_preview

_DSF6108_preview

_DSF6158_preview

_DSF6187_preview

_DSF6195_preview

Påfyll!

Takk for turen, gode venner.

//MARTHE//

Førsteklasses tur

I går trasket jeg og minstejenta oppover grusveien, plukket bringebær og fortalte historier til hverandre. Filosoferte og la planer. Bygget imaginære lekeland i hodet på hverandre. Holdt hender, klatret i morsomme trær. Brukte tida. Den der tida du aldri får igjen.

Det har vært planlagt lenge. Her i bygda har førsteklassingene fri hver onsdag, og natt til den første fri-onsdagen skulle vi bruke på fjellet. Hun og jeg. I sekken hadde vi bringebærsyltetøy og hjembakt brød. Og en hemmelig potetgullpose. Og bøker, selvfølgelig.

_MG_3824 _MG_3834 _MG_3835

_MG_3843

_MG_3867

_MG_3881_MG_3883

I dag tuslet vi hjemover. Flere historier ble fortalt, vi fant bjørnebær, vi var stille. Vi så verdens største bille og ble litt redde begge to. Kvalitetstid av beste sort.

Også smaker det så godt å komme hjem. Til litt barne-tv, kaffe og lunsj med søte bjørnebær på.

Ha en fin onsdag i august!

//MARTHE//

PÅ UTSIDEN

Jeg innser at jeg nesten hver gang viser bilder fra innsiden av huset, men skriver om det som er på utsiden. Om de tusen fossene som velter nedover fjellsidene når høstregnet slår til, om vinden som kaster seg fra de høye toppene, om urtene som vokser i små kasser på verandaer og trapper, om sol som forsvinner og sol som kommer igjen, om litt for trange daler og mange store hjerter, om gyllent høstløv og spirende plommekvister. Jeg tok for en gangs skyld med kameraet ut. Jeg er altfor dårlig til det, og bruker som regel mobilen til å dokumentere heftig fra skiturer og fjellturer (ta en titt på min instastory, der dukker disse tingene opp). Men som Østlandsjente som er vokst opp på det flateste innland er disse omgivelsene noe som får meg til å miste pusten (eller trekke den ekstra godt ned i lungene) hver eneste dag.

 _MG_9224 _MG_9247

_MG_9255

Dagene har vært iskalde og klare, men nå lader jeg opp til en lang periode hvor det er meldt regn, regn og regn. Jeghar derfor kjøpt store malingsspann for å ha noe å gjøre innendørs. Jeg kan love drastiske endringer i ett av rommene her i huset. Følg med!

//MARTHE//

To ute – to inne

En av mine favorittutsikter. Den jeg ser når jeg har kvernet bønnene og kaffetrakteren putrer meg et stille god morgen. Kaffen er et hverdagsrituale, på samme måte som det å åpne verandadøra og trekke inn morgenlufta. Hvordan er været i dag? Rått, mildt, kaldt? Må jeg kjempe med vinden for å holde døra åpen, får jeg regndråper i ansiktet? Ser jeg elva svinge seg rundt neset, eller ligger den under tåkedyna si?

_mg_8186 _mg_8193

Og inne. Dette myke, spesielle lyset fra snøen som legger seg som ei hinne på det som er innenfor vinduene også.

_mg_8119 _mg_8120

Hva passer bedre enn dette nydelige, lille vinterdiktet akkurat nå. Fra boka «Ren snø», utgitt på Cappelen Damm.

Lukk øynene

lytt

etter livets

langsomme lyder

stille

under snøen

spirer seljefløytene

Hedda Lilleng

//MARTHE//