Innlegget er laget i samarbeid med Stryntrappa

Alle bilder: Kristin Støylen

I dette innlegget skal jeg la bildene tale for seg selv, for før- og etterbildene sier nok alt om hvor fornøyde vi er med trappa vår fra Stryntrappa! Hele huset føles nytt og lyset flommer mellom første- og andreetasje på en helt annen måte enn før. Jeg er rett og slett litt forelsket – i en trapp.

FØR

hagen_forbilder_195a5389_fotokristinstoylen

ETTER

hagen_img_0022_fotokristinstoylen

FØR

hagen_forbilder_195a5376_fotokristinstoylen

ETTER

hagen_img_0012_fotokristinstoylen

FØR

hagen_forbilder_195a5422_fotokristinstoylen

ETTER

hagen_img_0071_fotokristinstoylen

FØR

hagen_forbilder_195a5406_fotokristinstoylen

ETTER

hagen_img_0043_fotokristinstoylen

Senere kommer et innlegg om hva som er lurt å tenke på ved valg av trapp, men jeg klarte ikke å la dere vente med å få se bildene.

Nytt er jammen gøy det også.

Ha en fin siste desemberdag, alle sammen! Jeg reiser min kos til Kongens by i helga. Lite slår førjulstida i København.

//MARTHE//

http://marthebo.no/2016/12/02/3567/

helgeblomster

I et lite hjørne på husets loftstue står lubne peoner og ønsker god helg! Her har fredagsaktivitetene foreløpig innehold som ompotting av tomatplanter som vokser i en forrykkende fart, musikk på litt for høyt volum og planlegging av neste ukes stylistjobb. Men nå går turen ned til sentrum for å inspisere et butikklokale som snart huser bygdas nye interiørbutikk. Som jeg gleder meg!

IMG_3802

IMG_3803

Håper helga bringer med seg mye godt for dere alle!

//MARTHE//

 

Kveldshimmel

Egentlig skjærer det litt i den estetiske sjela når jeg viser dere disse bildene. For det er litt sånn «finn fem feil»-følelse over dem. Maskering er langt nede på minus-siden på egenskapsskalaen min, og jeg har en stor jobb fremfor meg med å flikke og fikse på maling som ikke akkurat har lagt seg i rette, flotte linjer. Trappa vår er heller ingen pryd, og har aldri blitt vist på bloggen. Vi har en barnevennlig, midlertidig løsning i trappa, nemlig teppefliser. Supert når små barneføtter løper opp og ned trappa, men ikke superflott å se på. På sikt får vi kanskje en ny trapp, men det står ikke øverst på prioriteringslista. Vi kommer oss opp og ned mellom etasjene uten problemer.

IMG_3542

Det aller beste med fargen er at den ikke virker lilla. Det gir et stort pluss i boka for meg.

IMG_3545

IMG_3551

 

Det er litt uvant med farge på veggene, men samtidig utrolig gøy når du ser forandringen så umiddelbart og rommet skifter fullstendig karakter.

Her laver snøen ned i dag. Det er siste dag i vinterferien, og vi skal besøke en stall og se om vi kan kose litt med hestene der. Vi gleder oss vel omtrent like mye, store som små.

Ha en fin vinterdag!

//MARTHE//

Vinterferiemodus

Mitt typiske feriemodus? Jeg tror jeg skal få uante superkvinnekrefter og rekke omtrent titusen ting hver eneste dag. For døgnet blir lengre når man har ferie, ikke sant? Nei? Men uansett, jeg fikk et plutselig innfall da jeg var på vei til butikken tidlig mandag morgen. «Vi skal ikke stikke innom malebutikken, da jenter?». Entusiastisk og glad og full av pågangsmot. Vinterferiemodus, må vite. Hva kan males? Egentlig vil jeg male hovedgangen vår, men den har jeg «kranglet» med mannen om å få male i tre år, og han biter ikke på argumentene mine. Da blir det midtstuegangen og trapperommet vårt. Farge? Tja, er ikke blått hot nå for tiden? Vi kjører blått. Kveldshimmelblått.

Jeg hadde glemt hvor utrolig kjedelig det er å maskere, og er lei halvveis. Men dette er mitt prosjekt, det må fullføres. To strøk er malt før mannen kommer hjem fra jobb (jeg har ikke tålmodighet til å vente lenge før andre strøk) Mannens entusiasme over fargen er overraskende, og jeg ser mitt snitt til å bruke denne entusiasmen til å prøve og overtale han en siste gang til å få male hovedgangen. Og det funker! Smålei maling, det skal innrømmes, men denne sjansen får jeg ikke igjen. Jeg må svi mens kosten er varm.

Jade blir kjøpt inn, det maskeres heftig, jeg går tom for maskeringstape halvveis (gangen er stor), jeg begynner å male, innser at det er forferdelig slitsomt å male sprekkpanel (små, små gliper mellom bordene, det må dyttes maling inn i hver millimeter), ryggen verker (men det kan absolutt ikke klages, dette øyeblikket har jeg ventet på), det innses at fargen kræsjer fullstendig med gråfargen på ytterdøra vår, det kapituleres på sofaen med en halvmalt gang, og malemotet er brukt opp. Dag to i vinterferien er over, jeg har en fin, ny midtstuegang og en ikke så fin hovedgang, barna har sett mer på tv enn hva godt er, og vi har ikke vært utenfor døra. Dårlig mor, dårlig planlegger, dårlig vinterferie.

Det overkompenseres med kino og kafè på vinterferiens tredje dag, før hvitmaling kjøpes inn og mannen får beskjed om å lage dagens middag. Mor må skofte middag og prioritere maling. Tusvik og Tønne på øret, kosten går.

 

Puh, der har dere en stemningsrapport fra vinterferien vår. Vi er halvveis, både i ferie og gangmaling. Kommer vi i mål? Rekker vi ski og sjokolade også? Takk og lov for barn som synes det er gøy å se mamma male, som utbryter «åh, så fint», «åh, så langt du har kommet», og som ikke klager. Takk for mann som synes hovedgangen blir fin. Takk for trofaste blogglesere som titter innom bloggen selv om det er stillstand (jeg lover dere at det ikke er stillstand i heimen, og dere skal selvfølgelig få se resultatet veldig snart.

Jeg illusterer dette blogginnlegget med noe jeg ikke har gjort i vinterferien.

IMG_3363

//MARTHE//

Krypende tapeter og oppusingstabber

– Det ser ut som onde slanger som kryper oppover veggen.
Jepp, det var den spontane uttalelsen til den første personen som så rommet til minstejenta ferdig tapetsert.
Blå tapet med brunt mønster slo tydeligvis ikke an hos alle. Tapetet hadde kommet opp på veggen inne i en liten krok på rommet, og jeg hadde hele tiden vært fast bestemt på at jentene mine, nei, de skulle ikke bli tatt av rosatoget og kjøres avgårde til prinsesseland før mora bestemte seg for det (sier jeg, som elsker rosa) Men jeg fikk ikke sove på grunn av det tapetet, og det er lett å velge søvn fremfor tapet. Så det gikk som det måtte gå. Maling ble kjøpt og kroken ble lys lilla. 

Dette var (foreløpig) den største bommerten vi gikk på da vi pusset opp, og det må man igrunn være fornøyd med. Kjipt å kjøpe et helt kjøkken som ligner en ond slange liksom. 
Jeg har fortsatt igjen en rull med det herlige tapetet hvis noen skulle være interessert.
Ha en fin lillelørdag alle sammen!

Benk på 1 – 2 – TRE

Jeg liker godt kombinasjonen tre og hvitt, i spedd noen glade farger her og der. Man kan jo si jeg fikk behovet dekket når jeg fikk et stort kjøkkenrom i ubehandlet tømmer, men mye vil ha mer. Jeg har dratt i hus flere trekasser som jeg har funnet på låven. De fungerer ypperlig som nattbord, lekekjøkken til barna og oppbevaringskasser for puter og pledd. Men ennå var ikke mor i huset tilfredstilt på tre. Vi har en midtstue som har manglet interiør. Det er et vanskelig rom, midt mellom kjøkken, stue og gang, med lite veggplass og store vinduer. Her ser dere et før-bilde for å få en følelse på rommet.  
Rett frem, under vinduene har planen vært å lage en pallesofa. Bred og deilig med masse puter og mykt underlag. Vi har bokhyller på begge sider av rommet, og jeg så for meg en fin plass å slenge seg med en bok, trygt utenfor tv-støy og matlaging. Her om dagen skulle jeg ned i låven for å hente et hjortegevir som fortjente å komme frem i lyset, da jeg ble stående å fundere på noen potetkasser som stod i et hjørne. Kan dette funke som benk? Jeg prøvesatt og prøvestod og jammen var ikke kassene stødige og gode.

Bæring skal jeg holde meg langt unna på grunn av kroniske bekkenplager, men det er rart hvor smertefri man blir av herlige interiøradrenalinbølger. Vips, så var seks kasser rengjort og i hus og mannen kom hjem til nyinnredet stue. Morsomt med kjappe, effektfulle løsninger. 

Det var akkurat ikke plass til å ha kasser langs hele veggen, så da ble det et lite bord i tillegg. Men det står to kasser til på låven, så jeg vurderer å sette de dobbelt og dermed få en bred benk. Sa da gjenstår det å finne en myk madrass og sy trekk. 

Dette kan kjapt bli favorittplassen min, noe det allerede har blitt for småjentene mine. De syntes det var så gøy å komme hjem til en benk og et bord som var i perfekt høyde for små kropper. «Mamma laga bord», sier ettåringen fornøyd. Så da gjenstår det å informere svigerfar om at jeg har vært å raidet låven igjen. Han blir nok langt fra overrasket.
Jeg må si tusen takk for fantastiske tilbakemledinger på forrige innlegg. Jeg blir alltid overrasket når folk liker det jeg skriver. Jeg har til og med fått flere mailer etter det innlegget og det gjør meg ydmyk og glad. Jeg har sagt det før og sier det mer enn gjerne igjen; jeg har de desidert fineste leserne i bloggland. Jeg har vært seint på svarene til dere, men vi har stadig problemer med internett her i huset.
Og dere, jeg har fått galleriplass inne hos NIB, noe som for meg var utrolig stort! Tusen takk Ann Helen og Solveig, dette var veldig overraskende og veldig gøy.
Ha en flott dag folkens!

Ekteskapstest og før/etter

To uker før jeg og Rasmus giftet oss tilbrakte vi åtte timer i strekk på IKEA. Som en test på at giftemål og evig tosomhet kunne være noe for oss. Vi ble gift og har siden den gang sittet arm i arm i Ektorpen vår. Mange snakker om 7-årskrisen, og ettersom vi i vår har vært kjærester i syv år og i tillegg har noen kvadratmeter hus å innrede bestemte vi oss for å teste ut forholdet på nytt. Det resulterte i 21 (tjueèn timer) møbelshopping på to dager.

I vår niende time på IKEA fikk mannen en melding fra en kamerat: «gi kona det hun vil ha og kom deg ut derfra!» Lettere sagt enn gjort når ikke engang kona vet hva hun vil ha. Èn ting er å innrede en lys byleilighet. Noe helt annet er det å slå seg løs på nærmere 250 kvadrat hus som du vet du skal bo i i mange år. Men noe har vi klart å bestemme oss for.

To lamper fra Bloomingville (åh, elskede sakselampe, endelig er vi forent), vase og matboks til barnehageklar Anna er fra House doctor.

Bilen vår svettet, pustet og peste seg over fjellet og med en henger som ikke hadde plass til så mye som et matpapir til gjorde vi opp regnskapet: femten lamper, to sofaer, en walk in-løsning, kurver, en kontinentalseng, to tepper, en Vipp søppelbøtte, tørkestativ, et megastortspisebord, lykter og en hel del rusk og rask, umbraconøkler og pappesker rikere var vi fremdeles godt gift.

Og for dere som er innom bloggen for andre grunner enn å høre hvordan forholdet til meg og mannen utvikler seg i takt med oppussinga, her får dere noen smakebiter på vårt hvitmalte hus (hjelp, så morsomt det er når furuveggene kaster den gule jakka og tar på seg noe uskyldshvitt. Mye finere a´gitt)

Gangen var en herlig miks av gulnet furupanel, røde lister, murstein, retrotapet, grønn trapp, grå og røde dører – more is more, var regelen.
Fra en litt annen vinkel enn over: nå er alt alt hvitt. Snart males gulvene lysegrå.
Ja… Sånn var kjøkkenet.
Noen steg videre. Metroflisene er montert, men ikke fuget, faspanelet er malt, tømmerveggen er tatt frem og verandautgangen er på plass.
Stua var dekket med huntonittplater både på vegger og tak. Under skjulte det seg tømmervegger og bjelker i taket. Disse var såpass skadet at vi måtte male. Noe vi kanskje hadde gjort uansett, selv om det er skummelt å male over hundre år gammelt tømmer.
Nå mangler det bare lister, varme i gulvet og gulv- vips, så er det klart for to altfor store sofaer vi kjøpte uten å tenke på målene… kremt.

Det er virkelig en drøm å se huset ta form. Jeg får dessverre ikke bidratt med de største takene selv om det kribler og klør i fingrene etter å male hvert ledige sekund. Det er mange omtenksomme mennesker som lurer på hvordan det går med meg, og det står litt på stedet hvil. Men jeg har det så fantastisk fint på alle andre områder i livet mitt, så et ødelagt bekken tar ikke fra meg noen verdens ting annet enn bevegligheten. Rullestol og IKEA er fint det også, for de som lurte på hvordan jeg holdt ut i 21 timer på shopping:)

Håper alle har herlige sommerdager, jeg beklager min dårlige tilstedeværelse i andres kommentarfelt om dagen, men dere besøkes og det frydes.

God helg venner!

Gamlehuset: Veggen er tryllet vekk

Første gang jeg var inne i Gamlehuset visste jeg ikke at dette var huset jeg kom til å flytte inn i fem år senere, med mann og to barn. Men når man velger seg en odelsgutt som livsfølger så vet man jo at sjansen er der. Huset står på gården der Rasmus løp rundt som liten, og veien fra barndomshuset og bort til Gamlehuset var ikke lang. Bare forbi et par trær og en låve, opp en liten bakke og inn en dør. Nå flytter vi snart inn i det gamle huset til Rasmus sin besta og besten, og snart er det Mathea og Anna som får sine besteforeldre boende en liten løpetur over tunet.
Huset har blitt leid ut etter at besteforeldrene til Rasmus gikk bort. Slik så det ut første gang jeg var der inne; et passe stort kjøkken som føltes litt trangt med det store spisebordet. Sist pusset opp på 70-tallet. Min drøm har hele tiden vært å lage et stort allrom. Innenfor veggen til høyre på bildet finnes rommet som før var en kombinert stue og spisestue. Jeg har drømt om å slå ned denne veggen siden første gang jeg så huset og lage et stort kjøkken av de to rommene. Jeg liker å lage mat, jeg liker å ha folk på besøk, jeg liker å se på barna mine mens de leker, jeg liker å se flammene fra en peis, jeg liker å ha folk rundt meg. Hvorfor ikke ha et rom der man kan gjøre alt dette og hele tiden kunne være sammen med familien uten at det føles trangt.

Her er rommet innenfor det gamle kjøkkenet. Kjøkkenet er bak veggen til venstre. Tenk å ha alt som et stort rom! Dere liker tanken dere også?
Rivingen har startet og det gamle husmorvinduet som ikke passet sammen med de andre vinduene i huset blir i stedet erstattet med en verandadør med et lite vindu ved siden av. Så nå blir det utgang til en veranda fra kjøkkenet. Tenk å sitte her ute med morgenkaffen og se oppover dalen og fjellene.
Sim sala bim, veggen er borte og vi har fått allrommet vi har drømt om. Det er tunge, tømrede bærevegger mellom disse rommene og derfor har vi latt deler av veggen stå igjen. Romfølelsen er allikevel enorm og det kan bare være fint å ha litt vegg som skiller kokkeleringsdelen fra spisedelen.

Før jul hadde vi kakefest med snekkere og elektriker og stemningen var på topp. Faren til Rasmus gjør en storartet jobb og har oppussingen som sin hovedjobb dette året. Det setter vi enormt stor pris på og det er fantastisk å se all jobben han legger inn i prosjektet. For det er ikke et lite prosjekt og det er heller ikke enkelt å ha en dame med på laget (les: meg) som kan ha litt sære ønsker og idèer innimellom.

Se for et åpent, herlig, lyst og vakkert rom dette blir. Spisebordet skal stå nederst ved vinduene sånn at vi kan ha mange lange middager med utsikt mot fjell og dal. Herfra kan man se de vakreste farger på himmelen når det er solnedgang og jeg tror dette kan bli favorittplassen i huset.
På veggen til venstre på bildet får vi en stor, hvit peis som går nesten opp til taket. Kakkelovn var tema, men det blir et altfor stort innhugg i budsjettet. Jeg skal vise dere peisen i et senere innlegg og linke til forhandler. Vi kom nemlig over noen nydelige peiser som er betraktelig billigere enn kakkelovner, veldig stilrene og fine.
Nå om dagen går det i gulvprøver, baderomsfliser og veggfarger. Er det noen som har tips til en lys farge på veggene? Vi skal male store deler av huset og vil gjerne ha en gjennomgående, lys farge. Vi har eggehvite lister og dørkarmer, så det må være en farge som går til den. Jeg blir veldig glad for tips, for jeg kjører meg helt fast i eget tankesurr om dagen.
Glad tirsdag til dere!
Ps: jeg har, som flere andre, problemer med å komme inn på kommentarskjemaet til mange av dere om dagen. Vet ikke hva dette skyldes, men håper det ordner seg raskt.

Gamlehuset: Så ble det (grov)gulv

Hadde jeg hatt muligheten skulle jeg vært oppe i huset vårt hver bidige dag og lempet og ryddet og revet og rotet. Men bekkenløsningen har satt seg ordentlig i kroppen (Rasmus sender meg snart til slakt), og man må hamre lenge med en krykke for å få inn en spiker. Men da er det helt fantastisk å ta seg den faste helgeturen og se hva som har skjedd siden sist. Og nå er grovgulvet på plass!
Her står jeg i stua og tar bilde mot «biblioteket» og deretter kjøkkenet/allrommet.



Det var fantastisk å kunne gå rundt på et (nesten) ordentlig gulv igjen. Jeg er ikke så god på å balansere meg rundt på tynne stokker lenger (krykker, babybjørn og balansering = dårlig deal), så nå kunne jeg endelig gå rundt og drømme meg bort i møblering og interiøridèer igjen.



Her ser dere to av ildstedene våre. Hva vi gjør med dem er ennå uvisst. Men den store muren midt i bildet vil jeg gjerne få «slemmet» med murpuss eller lignende for et røffere uttrykk. Rop ut hvis dere har erfaringer med dette.



Det endelige gulvet er ikke på plass ennå. På gulvet dere ser her skal elementene til den vannbårne varmen ligge. Blir spennende å se om vi i det hele tatt kommer til å få behov for å fyre i peisen. Men flammer er stemningsskapende, så det blir nok fyr – for varmen eller kosens skyld.

 

Her står jeg inne i det som opprinnelig var en stue, men som nå blir innlemmet som en del av kjøkkenet. Veggene skal males, det samme med muren.
Legg forresten merke til det malte tømmeret nede ved gulvet. Dette ble malt slik for at såpevannet fra gulvvasken ikke skulle ødelegge veggene da det spratt opp fra bøtte og kost. Vet ikke hva som utmerker seg mest: sennepsgult tømmer eller et par såpeskvetter? Men en sjarmerende detalj er det uansett. Vi kommer dog ikke til å male samme effekt.

Jeg er så glad i den gamle døra mellom kjøkkenet og biblioteket. Vi mangler et par, men ellers har vi slike dører i resten av huset også. Håpet er å finne de vi mangler.



Veggen mellom det gamle kjøkkenet og den gamle stua er på vei ned. Dette er en lang bærevegg, så det er mye stabiliseringsjobb som må til. En jernbjelke blir lagt inn i de to øverste tømmerstokkene for å sørge for at vi ikke plutselig sover på kjøkkenet. Tenk at disse to rommene snart er kjøkkenet vårt! Fryyyd.

Og i morgen skal vi ha kakefest for å feire at de flinke snekkerne våre har fått på plass gulvet!

God 21. desember til dere!