Reisebrev: København

sponset

Ah, København, det er som å komme hjem. Kastrup er inngangen til hele herligheten, her møter jeg fine mennesker som skal samme vei, Amalie og Julie blir mine medsammensvorne denne dagen, som fant sted for et par uker siden. Vi reiser til Copehagen Island, sjekker inn, går ut, møter den friske byvinden som løfter oss avgårde og fører oss til Kødbyen, en av byens mest trendy områder for øyeblikket. Det er vel strengt tatt ikke vinden som fører oss dit, men den overkunnskapsrike Julie, som har flust av Københavninnlegg på bloggen sin. Sjekk ut denne jenta for nydelig mat og fantastiske reisetips. Og snart kommer boka hennes, hurra for Julie!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fotokreditering: juliesmatblogg.no

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fotokreditering: juliesmatblogg.no

 Kødbyen må oppleves. Vi ser ved første øyekast en nitrist samling industribygg, en øde parkeringsplass og kjedelige dører som lover ingenting. Men innenfor finnes det gull! Virkelig gull, og det må bare oppleves. Vi endte på PatèPatè, men du kan gå innenfor omtrent hvilken dør som helst og finne mat som pleier sjelen din innenfra.

Tartar, ovnsbakt aubergin og helt fantastiske tigereker var noe av det vi koste oss med.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fotokreditering: juliesmatblogg.no

Vi måtte selvfølgelig ta turen innom Stilleben, som alltid har noe overraskende, unikt og inspirerende på lager. & Other stories, Moss Copenhagen, Raw42 og Kaiku fikk også en visitt av tre glade nordmenn denne dagen.

Kvelden kom og jeg kunne skrevet en avhandling om den helt ekstraordinære matopplevelsen vi fikk på bokhandelen Nibble, der event- og cateringselskapet I´m a kombo stod for maten. Jeg skal ikke kjede dere med detaljer, men kan si så mye som at vi grillet vår egen dessert på pinne, fikk servert nudler i en hermetikkboks og måtte røre ut vår egen buljong i en simpel plastkopp. Og tro meg, det var helt fantastisk, alt sammen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fotokreditering: juliesmatblogg.no

To glade jenter i I´m a kombos egendesignede dunjakker. Vi måtte jo ha noe varmt på kroppen da vi ble beordret ut for å grille pinnebrød over åpen flamme. Rimelig spesielt, midt i København. Og så gøy!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fotokreditering: juliesmatblogg.no

Hele turen var i regi av Bosch, som hadde invitert svenske, danske, finske og norske mat- og interiørbloggere for å teste ut den nye Series 8, en intelligent ovn som skal gjøre mattilberedelsen mye enklere. Neste dag var viet til kokkekamp mellom de nordiske landene, der vi fikk teste de nye ovnene. Vi fikk også råd og veiledning fra den prisvinnende konditoren Nikolaos Strangas, fra Strangas dessert boutiqueHvem tror dere vant?

Bosch event 050215
Fotokreditt: Bente Jæger, cameraworks.dk

Dommerne smaker seg frem til vinnerdesserten, og selv om vår desserttolkning av en norsk isbre ikke kom helt til topps, var det like gøy!

Bosch event 050215
OLYMPUS DIGITAL CAMERA Fotokreditt: juliesmatblogg.dk

Kanelbollebakedelen av konkurransen derimot, den gikk vi seirende ut av! Her kan dere se lagvenninne Ina sin versjon av disse deilige kanelbollene, og følger dere linken får dere også oppskriften på Strangas nydelige kanelboller. Hint: han bruker marsipan i fyllet. Nam!

Dette var en utrolig fin danmarkstur som gav påfyll av den beste sort. Takk til lagvenninner og reisefølge Julie, Amalie, Ina, Henriette, Therese og Manuela – og selvfølgelig Bosch!

Tror det må bli en københavntur igjen snart. Har dere noen danske favoritter?

//MARTHE//

Drømmedøgn i Aarhus

Byferie… Bare smaken av ordet, bare å kjenne den liflige forventningen av ekstra god kaffe, store hotellsenger og nye opplevelser fikk det til å kile i magen på den gode måten, da jeg satte meg på flyet til Aarhus denne uka.
Jeg elsker bygda. Den friske lufta som river på en deilig måte i lungene, stjernehimmelen som er klarere enn noe annet sted, stillheten når mørket kommer og den eneste forstyrrelsen gjennom natta er en liten pus som mjauer på tunet.
Men byen… sukk, jeg må ha denne pulsen innimellom, må ha litt bråk og mas og liv rundt meg.
Våkne opp, trekke for tunge gardiner, se skylinen av gamle byhus, industri, stillas og heiskraner.
Spise frokost på Emmerys, som gjør et stort (og flott) nummer ut av å bruke rene og økologiske råvarer. Med på turen var matbloggerne Fru Timian og Chikujenta, og det var inspirerende med spennende diskusjoner om hvorfor vi blir mer og mer opptatt av hva vi putter i munnen, og hvor det vi spiser kommer fra. Og konklusjonen var vel temmelig klar; vi har mye å lære av danskene som er helt rå på økologi og tilgjengelighet av ren mat. 
Gode samtaler, god mat.

Og god dessert. Fint gulv. Mette mager.

 

Så trenger vi frisk luft, og reiser ut på landet. Gjennom en skog med høye trær, ut til den flate landsbygda, opp en lang vei, forbi en herskapelig gård i karakteristisk dansk stil. Bindingsverk og ting som gir meg en nostalgisk, rolig følelse. Er det minner fra danmarksferier som liten, tro? Jeg vet ikke, vet bare at jeg kjenner meg hjemme her.
Suger først til meg den fantastiske arkiteturen på Moesgaard museum. Helt nytt, Dronning Margrethe åpnet det i midten av oktober.
Så utstillingene, som får det til å krype kaldt nedover ryggen. Alle sansene blir vekket, når filmer med vikingslag vises på veggene. Plutselig går vi som på mose, gulvet gir etter. Du kan ikke forholde deg nøytralt til dette museumet, som har arkeologiske og etnografiske utstillinger. Virkelig et sted å komme tilbake til.

Så tilbake til hotellrommet. Comwell hotell er gjennomdesignet av Hay. Ingen hemmelighet at jeg digger dette.

Og jeg har besøk av en undulat. Hei!

Vi sykler. Ned mot havna, som endelig er åpnet for annet enn industri. Det bygges overalt, nyskapende arkitektur, og det er utrolig fint å sykle i trange gater med brostein for så å plutselig sykle på brede, nye gater med moderne arkitektur ragende over de sykkelsusende kroppene våre. Vinden biter, men vi plystrer og synger og ler. Det er gøy å sykle! 

Ekstra gøy på fine sykler med skinnseter og kurv med plass til en hel verden.
Glad!

Vi må ha kake.

Kulden har satt seg helt inn til beinet, og vi må tines opp. Hvordan kan det gjøres bedre enn å drikke varm, varm kaffe og spise bringebærsnitter på marmorbord i et gammelt hus?
Vi er i Den Gamle By, et spillevende frilufstmuseum som viser Danmarks byhistorie. Dette var virkelig som å tre inn i hus fra 16-, 17- og 1800-tallets gamle Danmark. Og overalt var det virkelige mennesker som bakte og vasket og forberedte til jul.

Stemning, vakkert lys, snart jul. Det jobbes.

Kvelden har kommet, varmen er tilbake, vi kryper innenfor dørene til Nordisk Spisehus. Restauranten som har Michelin-tema fra Oslo og Stockholm på menyen. Sansene og smakene forkjæles med avsindig god mat. Stekt havtaske med miso- og østersglasering, reddiker, glasskål, tempura og persille. Okstestek med stekt sortkål, grønnkål, purreløksolje og jordskokksaus. 
Det var akkurat så godt som det høres ut.
Nye bekjentskaper. Fine samtaler. Smil.
Og nå har jeg ikke nevnt de julepyntede gatene i det som er kåret til Danmarks beste shoppingby. Lys, latinerkvarteret, lukten av brente mandler, julemusikk i butikkene.
Jeg fikk juleroen i denne byen. Og jeg skal tilbake.
Aarhus, du var fin!
Tusen takk for en fin tur Hviit, Fru Timian, Julie og Visit Denmark.

Smykkehemmeligheter

Vil du høre en hemmelighet? Jeg synes det er litt vanskelig med smykker. Jeg tror det skyldes en overdose den sommeren jeg jobbet i en smykkebutikk, der jeg galant (eller var det uelegant?) slengte både to, tre og fire smykker rundt halsen på samme tid. Det er helt fint det, men nå må du ikke glemme at jeg gjerne hadde alle fingrene fulle av ringer, samtidig som det enten glitret eller dinglet eller skranglet fra smykkene jeg hadde i øreflippen. Ikke noe less is more der, altså.
Denne smykkeoverdosen førte til flere år der jeg kun brukte øredobber, kanskje et kjede i ny og ne. Et armbånd eller to ved festlige anledninger, men ikke så mye mer.

Vil du høre en hemmelighet til? Fra første gang jeg så Bubble necklace fra Secrets by B ble jeg betatt. Smykkebetatt, rett og slett. Så lett, så organisk, så lekent, men samtidig elegant. Jeg kjente en gryende lyst til å bekle meg med smykker fra topp til tå igjen. Og da jeg etterhvert lærte å kjenne historien til gründeren og designeren bak Secrets by B, Benedikte, var det lett å klikke hjem disse hemmelighetene. Herlighetene. 

På bildet sees Three golden circles ear rings, Bubble necklace og Golden circles bracelet.
En siste hemmelighet? Jeg har blitt omvendt. Jeg har fått tilbake smykkelysten. Og det føles fint. Så tusen takk for det, Benedikte!

Innlegget er laget i samarbeid med Secrets by B

Smykkehemmeligheter

Vil du høre en hemmelighet? Jeg synes det er litt vanskelig med smykker. Jeg tror det skyldes en overdose den sommeren jeg jobbet i en smykkebutikk, der jeg galant (eller var det uelegant?) slengte både to, tre og fire smykker rundt halsen på samme tid. Det er helt fint det, men nå må du ikke glemme at jeg gjerne hadde alle fingrene fulle av ringer, samtidig som det enten glitret eller dinglet eller skranglet fra smykkene jeg hadde i øreflippen. Ikke noe less is more der, altså.
Denne smykkeoverdosen førte til flere år der jeg kun brukte øredobber, kanskje et kjede i ny og ne. Et armbånd eller to ved festlige anledninger, men ikke så mye mer.

Vil du høre en hemmelighet til? Fra første gang jeg så Bubble necklace fra Secrets by B ble jeg betatt. Smykkebetatt, rett og slett. Så lett, så organisk, så lekent, men samtidig elegant. Jeg kjente en gryende lyst til å bekle meg med smykker fra topp til tå igjen. Og da jeg etterhvert lærte å kjenne historien til gründeren og designeren bak Secrets by B, Benedikte, var det lett å klikke hjem disse hemmelighetene. Herlighetene. 

På bildet sees Three golden circles ear rings, Bubble necklace og Golden circles bracelet.
En siste hemmelighet? Jeg har blitt omvendt. Jeg har fått tilbake smykkelysten. Og det føles fint. Så tusen takk for det, Benedikte!

Innlegget er laget i samarbeid med Secrets by B

Granola og muffin til folket!

Jeg har flere diller her i livet. Kaffe, soloppganger, yoghurtnøtter, lukta av skog. Bøker med fine cover, klemmer, fletter og blomster. Også har jeg dilla på müsli, og norsk design. Og når jeg kan forene de to sistnevnte tingene, som jo egentlig ikke har så mye med hverandre å gjøre, fryder jeg meg enormt.

Flere kvelder i uka måles det opp nøtter og frø og havregryn og honning og eplejuice. Ut på en plate, inn i en stekeovn, og både titt og ofte går ovnsdøra opp fordi den rista, søte lukta av granola som brer seg på kjøkkenet gjør det plent umulig for den som går forbi å ikke naske med seg ei nøtt eller tre.

 
Og når det hele er ferdig og det kan serveres på et brett fra herlige Muffin&Marianne (sponset), da har jeg det fint. Det er utrolig morsomt å heie på norsk design, og da Heidi, en av to oslojenter som jobber som illustrører, designere og utviklere av egne produkt, spurte om jeg ville ta imot noen finfine ting så sa jeg selvfølgelig ja. Ting som rett og slett gjør meg glad.

 
Så nå spises det granola fra fine brett, mens vi forteller historier til barna om haren og fuglene og alle de forskjellige soppene i skogen. For designen gir meg lyst til å dikte og fortelle.

Noen som har lyst til å prøve granolaen som er en suksess hos alle fire i vår familie?
 
Du finner den her, hos Trines matblogg.

Nå er det faktisk helg hos oss. Langhelg, familie, venner og venter.
 
Det blir fint.
 
God snart-helg til dere!

Granola og muffin til folket!

Jeg har flere diller her i livet. Kaffe, soloppganger, yoghurtnøtter, lukta av skog. Bøker med fine cover, klemmer, fletter og blomster. Også har jeg dilla på müsli, og norsk design. Og når jeg kan forene de to sistnevnte tingene, som jo egentlig ikke har så mye med hverandre å gjøre, fryder jeg meg enormt.

Flere kvelder i uka måles det opp nøtter og frø og havregryn og honning og eplejuice. Ut på en plate, inn i en stekeovn, og både titt og ofte går ovnsdøra opp fordi den rista, søte lukta av granola som brer seg på kjøkkenet gjør det plent umulig for den som går forbi å ikke naske med seg ei nøtt eller tre.

 
Og når det hele er ferdig og det kan serveres på et brett fra herlige Muffin&Marianne (sponset), da har jeg det fint. Det er utrolig morsomt å heie på norsk design, og da Heidi, en av to oslojenter som jobber som illustrører, designere og utviklere av egne produkt, spurte om jeg ville ta imot noen finfine ting så sa jeg selvfølgelig ja. Ting som rett og slett gjør meg glad.

 
Så nå spises det granola fra fine brett, mens vi forteller historier til barna om haren og fuglene og alle de forskjellige soppene i skogen. For designen gir meg lyst til å dikte og fortelle.

Noen som har lyst til å prøve granolaen som er en suksess hos alle fire i vår familie?
 
Du finner den her, hos Trines matblogg.

Nå er det faktisk helg hos oss. Langhelg, familie, venner og venter.
 
Det blir fint.
 
God snart-helg til dere!

Vårt eget lille kaffehjørne

Forrige søndag våkna jeg og kjente at jeg trengte forandringer. Da jeg og mannen satt alene ved frokostbordet begynte jeg å ymte frempå.
«Hva om vi flytter den brune skuffekommoden fra stua og inn i midtstua», foreslo jeg. Han vet at det er han som må gjøre løftene (og rydde), så da han sa ja var det ingen vei tilbake.

Vi begynte å ta ned bokhyllene som har stått på hver sin side i midtstua, rommet du ser over. Rommet ble så lyst og stort, og vi fikk slett ikke lyst til å sette inn en ny kommode her inne. Men en tavle hadde vi vel, et sted nede på låven?
Og da vår nye Nespressomaskin (sponset) kom i posten ble det til at midtstua fikk sitt eget lille kaffehjørne. Vis a vis kaffehjørnet har jeg flyttet potetkassesofaen, og her har jeg tilbragt hver eneste kveld etterpå. Skvetter nesten litt når jeg ser den svarte tavleveggen, men jeg synes kontrasten er så fin. 

Det lille bordet er egentlig et speilbord jeg har fått av mormor, men speilet er ødelagt. Liker så godt patinaen i det. 

 
Den moderne, men samtidige retro designen på Nespressomaskinen funker så godt her hos oss. Liker følelsen den gir sammen med de gamle tingene våre. 

Nå gjenstår det bare å bestille noen gode kapsler kaffe, så kan hjørnet innvies på ekte. 
En helg uten planer står foran oss, og det føles så godt og etterlengtet.
Håper helga deres blir fin!

Vårt eget lille kaffehjørne

Forrige søndag våkna jeg og kjente at jeg trengte forandringer. Da jeg og mannen satt alene ved frokostbordet begynte jeg å ymte frempå.
«Hva om vi flytter den brune skuffekommoden fra stua og inn i midtstua», foreslo jeg. Han vet at det er han som må gjøre løftene (og rydde), så da han sa ja var det ingen vei tilbake.

Vi begynte å ta ned bokhyllene som har stått på hver sin side i midtstua, rommet du ser over. Rommet ble så lyst og stort, og vi fikk slett ikke lyst til å sette inn en ny kommode her inne. Men en tavle hadde vi vel, et sted nede på låven?
Og da vår nye Nespressomaskin (sponset) kom i posten ble det til at midtstua fikk sitt eget lille kaffehjørne. Vis a vis kaffehjørnet har jeg flyttet potetkassesofaen, og her har jeg tilbragt hver eneste kveld etterpå. Skvetter nesten litt når jeg ser den svarte tavleveggen, men jeg synes kontrasten er så fin. 

Det lille bordet er egentlig et speilbord jeg har fått av mormor, men speilet er ødelagt. Liker så godt patinaen i det. 

 
Den moderne, men samtidige retro designen på Nespressomaskinen funker så godt her hos oss. Liker følelsen den gir sammen med de gamle tingene våre. 

Nå gjenstår det bare å bestille noen gode kapsler kaffe, så kan hjørnet innvies på ekte. 
En helg uten planer står foran oss, og det føles så godt og etterlengtet.
Håper helga deres blir fin!

Bad og by Lassen

Dere vet de dagene der det meste går skeis. Jeg hadde en sånn dag i går. Flatt batteri på bilen, øsende regn, jeg skulle rekke jobb, barn skulle leveres i barnehage. Og jeg hadde gnagsår. Mannen var borte på julebord med jobben, jeg skulle passe noen andre sine barn etter jobb og måtte komme meg hjem. Vi hadde selvfølgelig ikke noe mat hjemme, batteriet var fremdeles flatt og barna ble tilbudt grøt. Som èn ikke likte. Ja, alt var rett og slett litt stress. 
Da tuter det på gårdsplassen og en liten, pent innpakket pakke blir kjørt til døren av den hyggelige postdama. «Vi ønsker at du skal forkæles», står det på et kort. Ah, det var akkurat det jeg trengte i dag.
Inni pakken var den fantastiske Frame fra by Lassen. Stram, ren, deilig å se på. Og den passet perfekt på badet vårt. Her liker jeg det enkelt, rent og minimalistisk. I motsetning til hvordan resten av huset vårt er. Badet er et fristed fra farger og tømmer. Her er det rene linjer som gjelder, ingenting skjevt og gammelt…

… med ett unntak. Denne krakken fant jeg i kjelleren da vi flyttet inn, og spør du meg gjør den hele badet. 

I dag trosser vi regnet, tar på ny kjole fra Moods of Norway og drar på julebord med folka som laget nettopp kjolen. Traktor, trekkspill og tapas- en herlig miks! Nå tenner jeg duftlyset, hopper i de høye helene og lar brillene ligge igjen i min nye, fine Frame.
Ha en herlig lørdagskveld alle sammen!
Frame er sponset av By Lassen

Lek!

Jeg husker med gru den sommerdagen jeg og bestevenninna mi (begge fjorten år) var på vei fra vårt hus til hennes. I Fruit of the Loom-genser, knappebukse og med en bitteliten skinnsekk på ryggen travet vi nedover veien på DBS´ene våre (syklene våre var fullverdige hester for oss, ikke sjelden sett med tømmer og dekken)
I krysset før tunnelen under jernbanen møtte vi noen tøffe gutter fra skolen. Selv om guttelus var ekstremt tilstedeværende og gjorde at jeg klødde og ergret meg gjennom hele barneskolen og første halvdel av ungdomsskolen, var det allikevel dårlig skjult fryd når vi møtte disse gutta langs veien (ser jo nå at vi sikkert var hodestups forelsket i dem alle sammen). 

Men denne dagen var all fryd fraværende og vi ville helst sette syklene i galopp da vi så guttene. Vi hadde nemlig fullastede bager på sykkelstyrene våre. Og opp av bagene tittet barbiehestene våre opp, yrende glade for vind i manen. En barbielegg hadde funnet veien opp mellom glidelåsen, og blondt barbiehår vitnet om at vi var opptatt av helt andre ting enn mascara og lipgloss på den tiden.

Vi så etter nærmeste hull i bakken, men innså raskt at kumlokket ble for travelt å åpne. Sånn gikk det derfor til at de kuleste gutta i klassen oppdaget vår godt bevarte hemmeliget; at vi fremdeles elsket å leke i en alder av fjorten. Hva skulle vi gjøre nå? Vi som kunne bruke fire timer på å bygge hus med flott interiør, sy dyner og puter, lage store staller med plass til de noenogtjue lekehestene våre.

Denne dagen var nok en av de siste dagene vi puttet alt vi eide av leker og syklet til hverandre. Vi hadde på en brutal og skamfull måte kræsjet med voksenverdenen i et veikryss. 

Heldigvis har ikke mine jenter på to og tre år kjent på følelsen av å være for stor til å leke. Og da det kom kjørende i en rød bil en søt, liten kaninfamilie fra Sylvanian Families var en ny favoritt kommet i hus. 

Og gjennom leken får og lærer de så mye; innlevelse, omsorg, samspill, kreativitet, fantasi.

Det kles av og på (og av og på igjen), det mates, legges, vekkes, synges, kjæles, trøstes.Venninnen min hadde en stor samling av disse herlige lekedyrene da vi var små, og det var alltid gøy å leke med kaninene og bjørnene og alt det fine av utstyr som fulgte med.
Og nå har de også en mamma som ikke lenger bryr seg om hva de kuleste gutta på skolen mener. Mammaen deres har nemlig innsett at lek er en altfor stor og viktig del av livet til å legges i en bag sammen med barbiehestene og stues bort på et loft. Nei, nå skal glidelåsen opp og hestene frem i lyset. Kaninene må jo ha noen hester å ri på når bilen streiker.
Ha en lekende flott tirsdagkveld!