HADDE JEG IKKE DEG HADDE JEG IKKE SJANS

Det føles slik på tredje uka med sykdom. Hadde jeg ikke deg hadde jeg ikke sjans. Det kan gjelde mange i min omgangskrets som viser omsorg, sender meldinger, legger nydelige blomster på trappa med, ber meg på kveldsmat eller støtter på annet vis. Men denne gangen var det han jeg bor med som fikk en liten oppmerksomhet en dag da alt føltes litt uoverkommelig. Å kjøre med fullastet bil i halvannen time for å style tre leiligheter med 38,5 i feber hadde ikke gått uten hjelp fra mannen min. Han lastet bilen og fikk meg avgårde med et klapp på skuldra og beskjeden om at dette går fint.  Jeg tror faktisk at jeg har fått den berømte man flu`en, selv om jeg udiskutabelt er kvinne. Jeg blir sutrete og klagete og synes veldig synd på meg selv. Og uten han hadde jeg ikke sjans. Så da jeg kom over de nye koppene fra Sögne med tekstene til Trygve Skaug hos Voma måtte jeg kjøpe med en hjem. Og selvfølgelig gråte noen tårer da mannen pakket den opp. Jeg har oppdaget en ny side ved meg selv i sykdomsperioden: jeg tar veldig lett til tårene (som også kom i øyekroken da jeg var med å pakke opp disse koppene… Takk til butikkeier Kari som tar i mot det som måtte komme) Heldigvis begynner jeg å føle meg som meg selv igjen og har klart å klarne hodet såpass at jeg kan fortsette å skrive tekster til boka mi. Det føles så godt. Boka blir mer og mer et hjerteprosjekt for meg, og jeg har temaene jeg skriver om fullstendig under huden om dagen. Og jeg lærer mer og mer om meg selv i den kreative prosessen.

I dag har jeg flyttet kontoret ned i stua og sofaen der. Med kaffe i mannens kopp og noen biter sjokolade blir alt litt bedre. Noen pauser med hodet på puta og podcast på øret er også nødvendig. Og notatboka og Macen må med overalt om dagen. Oppskriften på en god, men litt pjusk arbeidsdag.

_MG_7732

_MG_7712

_MG_7713

_MG_7714

_MG_7740

_MG_7721

_MG_7727

_MG_7735

_MG_7739

Håper du er frisk og fin og på god vei mot påskeferie! Takk for at du kikker innom.

//MARTHE//

Hei, våren!

Hei, du, artige og rare vår, som hilser oss velkommen med sprengkulde og det nydeligste ettermiddagslyset. Hei, du, forventingsfulle, frydefulle tid som gir meg energi og levelyst. Hei, fine, fine magnoliablomst på bordet som får meg til å skvette fordi det plutselig knaker i bladene dine og du sprenger deg ut i full flor. Hei, pus, i vinduskarmen. Du som undrer deg over lyse kvelder og gylne fjell. Eller kanskje bare drømmer om å jakte mus igjen? Pysepus som ikke vil ut i kulda. Hei, du, som titter innom bloggen. Som gir vink og fine ord og et smil på veien.

_MG_7417
_MG_7425

_MG_7431

_MG_7420

Ha en fin første VÅR-dag!

//MARTHE//

NY VEGG I STUA

Det kommende scenarioet er helt klassisk Marthe.

Mannen min og jeg satt i stua på lørdag, stilte hverandre spørsmål vi fant på Pinterest (av typen «hvilken super-egenskap ville du ikke hatt» og «hva er det lengste du har gått uten å sove»), en morsom og anbefalt aktivitet hvis du vil se en annen person inn i øynene enn kveld i stedet for å se på TV. Og det var nettopp det vi ville denne kvelden: komme bort fra kjøkkenstua der vi har tv`n, og der vi altfor ofte synker sammen når kvelden kommer… og blir der. Stua vår blir aldri brukt, det er nesten så jeg har dårlig samvittighet over det arme rommet. Men denne kvelden altså, da satt vi endelig der. Stearinlysene var tent og det var i det hele tatt ganske koselig i rommet. Men så skjer det som ofte skjer. Januarsitringen merkes i kroppen. Denne kløen etter å forandre noe. Jeg scanner stua og ser fort hva som må gjøres. En intetsigende, hvit vegg står og omtrent trygler om litt kjærlighet og omtanke. Denne veggen har stått urørt siden vi flyttet inn, og bare det er jo ganske utrolig!

«Jeg må male den veggen», sier jeg midt i spørsmålsrekka… Og når den følelsen først har satt seg i kroppen kan ikke morgendagen og åpne byggvarehus komme fort nok. Uten å egentlig planlegge noe mer stod jeg utenfor malingssjappa tidlig neste dag, kjøpte meg med et par spann maling og gikk i gang med jobben. Det ble kalkmaling denne gangen, i fargen antikkgrå, og jeg kan si med en gang at dette var en treningsøkt av de bedre. Så tung å male med! Jeg hadde tenkt å male med lange strøk for å få et rolig uttrykk, men etter første strøk var jeg så sliten og lei at det andre laget ble klæsjet på. Noe som synes på sluttresultatet. Men jeg likte det, og syntes egentlig at det røffe uttrykket ble fint. 

_MG_5918

_MG_5922

_MG_5913

_MG_5927

Sånn kan det gå når man skal ha det litt hyggelig sammen en fredagskveld.

I dag får jeg et spennende besøk til gården. Dere skal snart få vite litt mer.

Ha en super uke!

//MARTHE//

Litt nytt og små tips

Forrige uke var jeg på en aldeles nydelig tur til Bergen. Vi er flere innflyttere som har «funnet hverandre» i den lille bygda vår, og tre av oss fant ut at vi trengte et urbant avbrekk fra vårt landlige liv. Brosteinen ropte på oss! Med bilen fullastet med alt det tre jenter på bytur trenger (og det er ikke lite) la vi i vei til vestlandshovedstaden for å spise, shoppe, oppleve Highasakite live og snakke om de livsvalgene vi har tatt som har ført oss dit vi er i dag. Sånne dager trenger jeg! På vei hjem skrenset vi innom et hagesenter som lå fristende til ved veien. Om ikke bilen var full fra før så ble den det nå. Monstera, sukkulenter i alle fasonger, kaktuser (som faktisk også er en type sukkulent) og pilea ble med hjem i den brune papirposen. Og med en energi ut av en annen verden fra bergensturen måtte det jo gå som det ofte gjør… jeg gjorde om på omtrent hele huset. Dere skal få se resultatet etterhvert, men jeg kan røpe såpass at det er forandringer på kjøkkenet, på loftstua og på stua. Stua fikk vel den minste forandringen. Jeg flyttet ned et gammelt, skjevt bord (jeg blir visst aldri lei disse rustikke bruktskattene) og fant plass til et par nye puter i sofaen. Sammen med blomstene følte jeg at stua ble ny. Enkle, overkommelige grep.

 _MG_3772 _MG_3775 _MG_3778 _MG_3781

_MG_3774

Med nye planter i hus (og et sterkt ønske om å holde liv i dem) har jeg funnet noen gode vanningstips som jeg vil dele med dere. Planter er jo en stor trend og jeg tipper mange av dere har en plante eller ti i egen stue. Tipsene har jeg funnet hos Plantehjelpenog jeg har konsetrert meg om tre av de mest populære plantene. 

Monstera
Jorda bør tørke opp mellom hver vanning. Det greieste er å løfte på potta og vanne først når den kjennes lett ut, men det er ikke alltid like lett å få til med en så stor plante. Derfor bør jorda være godt drenert, Et lag med lecakuler nederst i potta er en god ide. Denne planten liker også å bli dusjet, og jeg kjenner til og med noen som tørker av bladene med en fuktig klut.

Kaktus og sukkulenter

Det som de alle har til felles, er at de skal ha lite vann. Kaktus og sukkulenter er vanligvis ørkenplanter, som er naturlig tilpasset et liv i et tørt klima. Det betyr ikke at de ikke skal ha vann i det hele tatt. En kaktus som ikke får vann, vil gradvis bruke opp vannlageret sitt. Den vil bli mer kantete i formen, den kan bli skrukkete i skinnet, og når alt vannet er brukt opp vil den dø. Dette tar gjerne flere måneder, og er sikkert opphavet til myten om at kaktus ikke skal ha vann.

En ørkenplante vil sjelden oppleve regn. Til gjengjeld regner det skikkelig når det først regner i ørkenen. En kaktus er i stand til å suge opp store mengder vann på ganske kort tid. Derfor er det viktig at de får såpass med vann at hele rotklumpen blir fuktig. Etterpå er det viktig at det ikke blir stående igjen vann i potta, tøm derfor ut overflødig vann etter et kvarters tid. Mellom hver vanning skal all jorda i potta bli helt tørr. Sukkulenter som dekker hele jordoverflaten med blader bør få trekke vann fra bunnen av, og det kan gjerne ta nærmere en halv time. De må også få renne godt av seg etterpå.

De MÅ tørke opp mellom hver gang, ellers vil de råtne i overgangen mellom rota og stammen. Får en kaktus for mye vann, vil den før eller seinere klappe sammen eller tippe over som resultat.

Pilea

Det er greiest å vanne fra bunnen. Pilea har saftige blad som lagrer vann, og kan råtne om den er konstant fuktig. De er ikke veldig næringskrevende, men vil trives med blomstergjødsel i halv dose eller næring som er spesielt beregnet for grønnplanter.

Lykke til med plantene dine! Vi får se om mine trives her hos meg. Jeg har det med å bli vel ivrig på vanningen, men denne gangen skal jeg holde meg til en fast vanningsdag i uka og håper det hjelper på iveren.

God helg!

//MARTHE//

Ny stue?

Med ujevne mellomrom så kommer forandringstrangen, men nå har jeg faktisk satt personlig rekord i å ikke forandre på noe hjemme. Kan ikke huske sist jeg tok i en malekost eller kjøpte noe nytt til heimen. Etter et besøk hos en venninne som har malt en vegg, dør og lister i en vakker bordeaux-farge har jeg fantasert om å male en av stuene i (trommevirvel)… lilla! Og hva passer vel bedre mot høsten enn dype juvelfarger og fløyel?

Untitled

sofa fra Ikea, papegøyebile, blått bilde med ginko-blad, skogsbær-bilde og vase fra keiserensnye, pute fra Ellos, inspirasjonsbilde fra Jotun LADY

Kanskje det bare blir med fantasien, det er uansett gøy å leke med tanken på fornying og kreativ utfoldelse. Følg med, malekosten ligger klar!

//MARTHE//

Takk til oppmerksomme følgere

Denne uka er travel og fin. Jeg er så heldig å få være med på et lokalt spel her i Stryn som heter Årringar, og denne uka er det øving hver dag før premieren nå i helga (stryninger, kjenn deres besøkelsestid!) Innimellom slagene blir det en del trasking og tusling rundt i de naturskjønne omgivelsene som omgir ute-scena der spelet foregår. August er så frodig og fin, fargene er metta og naturen virker stinn av alle vekstene som er på sitt høydepunkt nå. Fornøyd etter en god øving plukket jeg med meg en vakker bukett hjem. Lenge holdt jeg den i hånda, mens jeg puslet med andre ting. Vel hjemme tok jeg noen bilder av blomstene og la ut på Instagram. «Har du kontroll på hva som er hundekjeks og hva som er selsnepe?» fikk jeg som kommentar fra en observant leser. Nei, det hadde jeg absolutt ikke. Ved nærmere ettersyn var blomstene jeg hadde plukket inn nettopp selsnepe, Norges giftigste plante. Takk og farvel, ut i skogen igjen med deg! Og takk til observant følger som gir gode råd.

DSCF7385
DSCF7396

DSCF7400

 
DSCF7390

Men fin på bilder, det er den!

Nå er det øvings-tid igjen. Regnjakka på og fingrene vekk fra alle giftige vekster.

Ha en fin august-torsdag!

//MARTHE//

ny bildevegg og spirende hegg

4. april, det var sist jeg satt ved det lille trebordet mitt, midt i huset. Etter det lot jeg kameraet få en liten pause og satte hode og sinn i ferie-modus. Noen oppdateringer på Instagram og Snapchat blir det alltids, men det er deilig å senke skuldrene og ha fullt fokus på barn og familie og påskebesøk og påfyll av helt andre ting enn det man fyller hverdagen med til vanlig. Påsken har vært så fin! Den fineste, kanskje? Jeg har blitt 33 år siden sist, og jeg oppsummerer alltid det siste året før en ny bursdag. Konklusjonen er at jeg er mer tilstede i meg selv enn noen gang tidligere. Tryggere, gladere, lettere. Takknemlig for å bli et år eldre.

Huset har stort sett vært fylt med besøk. Besøk av den gode sorten. Besøk som gir energi og store smil. Familie, tantebarn, venner. Overraskelsesbesøk og planlagte besøk. Besøk der du åpner døra iført tidenes slappeste joggebukse og ser 20 av vennene dine stå med blomster og gaver og synge bursdagssang. Besøk som gjør deg takknemlig lengst inn i hjerterota.

Vi har vært mer i stua vår enn før. Jeg liker rommet bedre etter at det ble mørkt. Når vi tenner lysene der om kvelden, har noe varmt og godt i koppen, venner i sofaen eller bare sitter med en god bok, ja, da er det rene kafèstemningen der inne. Helt annerledes enn før, da rommet føltes litt sterilt. Nå har det blitt vår lune hule.

_MG_9985

_MG_9990

Fredag før påske gjorde jeg en stylingjobb halvannen time herfra. Med fullastet bil, sol inn vinduet og nye kafè- og blomsterbutikkbekjentskaper som selskap denne dagen, ble jeg inspirert til å kjøpe noe nytt til veggen i stua. Sebra-trykket fra Kay Bojesen hang og ventet på meg i butikken, og dette trykket gjør meg så glad. Lekent og fint på samme tid. Det ble en aldri så liten påske-gave til meg selv som klapp på skuldra for at stylingjobbene blir flere og flere. Gjett om jeg koser meg!

_MG_9995

Vips, så ble det en «ny» billedvegg i stua. Alle bildene hadde jeg fra før, med unntatt av sebra-trykket.

_MG_0002

Min desiderte favoritt-vårlukt er hegg. Og nå spirer den på stuebordet vårt! Det er fint å jukse ved å ta inn noen grener tidlig på våren.

_MG_9972

Nå er jeg glad for at hverdagen er her igjen. Gode rutiner, struktur og planlegging har fått en større plass hos meg, og jeg kjenner at jeg trives veldig godt med det. Fra å ha vært et særdeles stort surrehue har jeg mer ro og fred i kropp og sinn når dagene planlegges litt. Og jeg får gjort mer. Nå skal kameraet opp og frem igjen, og jeg gleder meg til å forevige mer og mer av våren, sola, spirende grener og stylingjobber.

Håper du blir med på ferden!

//MARTHE//

 

rutersøndag

Det er så sjelden jeg finner roen tidlig på dag. Jeg må stå opp med en gang klokka ringer, og snooze-knappen er et ikke-eksisterende fenomen for meg. Jeg klarer ikke sove lenge og jeg er ivrig på å komme meg på trening, på ski eller ta med familien ut i skogen. Men i dag tok jeg meg selv i skinnet, traktet kaffe, fant sjokolade i skapet og tok avisene under armen. Halvannen time av morgenen ble tilbragt i senga, og det var virkelig en fantastisk start på dagen. Og søndagen fortsatte i samme, planløse tralt. Vi bakte scones til sen lunsj, gikk på kino og snart skal vi spise kveldsmat ute etter ønske fra to ivrige jenter. Jammen er det godt å unne seg sånne dager, selv om jeg må jobbe litt med meg selv for å ikke bli dratt med i effektivitets-dragsuget.

Noe har imidlertid blitt gjort, på et veldig lavt nivå: jeg har skiftet putetrekk. Ikke verdens største bragd, men de rutete putetrekkene som jeg kjøpte i Bergen forrige uke viste seg å være en aldri så liten prikk over i`en i den «nye» stua vår. Hele seks rutete putetrekk ble med i kofferten, og det sier vel litt om at jeg er i en rutete fase for tiden.

_MG_9643

_MG_9644

_MG_9646

_MG_9649

Nå stuper vi inn i siste del av helga, la oss utnytte den på beste vis!

//MARTHE//

NÅR FORANDRINGSTRANGEN KOMMER…

Jeg elsker bygda jeg bor i. Friheten det gir å leve her. Alle køene vi slipper unna. Alle de ledige parkeringsplassene. De åpne menneskene, takhøyden og gründerånden. Naturen. Den friske luften, årstidene som er så sterke. Nordlyset. Stjernehimmelen som er sterkere og klarere enn noen andre steder. Fjordene, innsjøene, elvene, breene. Hagen vår, plommetrærne, den gamle muren med mose, bjørketreet med husken i, utestua og verandaen som er rammet inn i grønt om sommeren. Ugla som bor i skogen rett utenfor oss. Jeg elsker bringebærene, og gressløken og solbærene og salaten som vokser villig her, jeg elsker at kysten er en kort tur unna, der landskapet er helt annerledes og minner mest om Skottland. Ja, alle disse tingene elsker jeg.

Men jeg innrømmer det… Noen ganger lengter jeg etter brostein, ekstra god kaffe, gater med støy, spennende butikker med all verdens utvalg, kjære barndomsvenner, små ukjente smug, restauranter, puls, klubber, dansing til tidlige morgener og høye bygninger. Noen ganger står fjellene her for tett, noen ganger er vinteren for lang, noen ganger presser tårene på for hver eneste tanke jeg sender østover og det livet vi kunne hatt der. Menneskene vi kunne hatt nær.

Og da kommer forandringstrangen. Noe må gjøres. Jeg må få tankene over på andre ting. Malekosten er som oftest svaret, og denne gangen ble forandringen dramatisk. Med omgangssyke og svettetokter svingte jeg kosten og malte ut all frustrasjon og tankespinn. Jeg overførte det svarte inni meg til veggene, og følte meg faktisk lettere og gladere da veggene var malt.

_MG_9283
_MG_9292Jeg har funnet ut at dette rommet fungerer best når møblene får stå ut i rommet. Tenk over det når dere møblerer et rom, det er ikke alltid den beste løsningen å sette sofaene inntil veggene. Hay-bordet og et gammelt teakbord fikk flytte inn. Jeg trengte å tilføre varme til rommet med brune gjenstander, og det brune skinnet føltes helt nødvendig her inne.

_MG_9294

_MG_9296

_MG_9299

Pus godtok forandringene med en gang. Hun er vant til at hjemmet hennes er forsøksbase for matmors interiørkrumspring.

_MG_9286

Bildene på veggen er foreløpig hengt opp på sine gamle spikre, men her har jeg lyst til å gjøre noe nytt. Jeg har bestilt nye eikerammer for å tilføre litt mer mykhet, og kanskje jeg skal lage en ny bildevegg? Jeg tar gjerne i mot tips, og gleder meg til å leke meg videre i dette rommet – som plutselig føles helt nytt og annerledes.

Og bare sånn at det er helt klart, jeg er ekstremt privilegert i det livet jeg lever, med friske barn, en flott mann og alt jeg kan ønske meg. Jeg er stort sett flink til å tenke positivt og se hva jeg har, ikke hva jeg ikke har. Men det lille hjertesukket i begynnelsen av innlegget er også en del av livet, og jeg tror vi alle har det sånn, selv om vi sitter på toppen av verdens kransekake. Og det må være lov. Nå er tankene tenkt, og jeg er ferdig med dem. Dessuten har jeg en helt ny stue!

Ha en strålende dag!

//MARTHE//

Små ting som gjør meg glad akkurat nå

– varmt lys når sola passerer stuevinduet –

– boka «Ensom ulv»-

– sangen «Animals» av Carl Louis –

– grønn smoothie-

– grønt gress nede i dalen, skiløyper og påskestemning på fjellet –

– fast middag hos svigerforeldrene mine hver mandag –

_MG_9184

_MG_9190


_MG_9170

– skyggespill –

– den trygge armskroken jeg blir tilbudt hver kveld –

– morgenritualet: krype opp i sengene til døtrene og vekke dem stille med kyss og klem –

– scones til kveldsmat –

– pilates –

– sangen «sky» av Emilie Nicolas –

– åtte nye spisestoler som snart får nytt liv og farge –

– dere –

//MARTHE//