SNIKTITT PÅ NOE NYTT

I helgen var jeg på en skikkelig husmorferie. Ah, så deilig for kropp og sjel! Ikke det å være borte fra mann og barn, men bare det å sette seg på bussen og suse avsted, uten at noen spør deg om noe, uten at du må planlegge, uten at du må organisere. Hjem til mamma og pappa bar det. Ikke sa jeg til noen andre at jeg var der, og hele søndagen ble tilbrakt inne. Det er uvanlig til meg å være. Like før jeg reiste på fredag stakk jeg hodet innom den lokale bruktbutikken. Jeg var faktisk i godt driv forbi, da signalene slo inn og jeg vrengte om rattet og parkerte på nærmeste ledige plass (som er nesten overalt, ettersom jeg bor i bygde-Norge). På bruktbutikken stod det og skinte. Noe styggfint i gull og glass. Et nytt bord til stua!

dscf6895

Hurra, jeg har sett etter et nytt bord til dette rommet lenge. Og aller best er det om jeg finner noe brukt. Det er alltid best. Noe støvete er det, ser jeg på disse bildene, men hva gjør det når man bare teste ut litt pynt på bordet før man får vasket det. Og deler av pynten ble også hjem fra brukten denne dagen. En gammel lampekuppel har fått nytt liv som telysholder. Det kaster det vakreste, mest stemningsfulle lyset når mørket har senket seg og lysene tennes.

Og ser dere den tykke, deilige puten i sofaen? Ja, det er faktisk en gigantisk sittepute i den nydeligste, blå fargen. At tekstilet er lin og at den har små dusker i hvert hjørne gjør den ikke mindre lik-bar. Jeg kjøpte den hos Ellos, og forrige gang jeg forsøkte å få fatt i den ble den utsolgt rett foran øynene mine. Men nå er den endelig hjemme.

dscf6898

 

Jeg tok en tur ut i hagen og knep av noen visne planter og små greiner – så var bordet komplett. I mine øyne, iallfall.

Se etter det vakre i det som ikke er fullt så vakkert. Kanskje det egentlig er gull?

//MARTHE//

tripp, trapp, tresko

Det lukter hegg overalt i huset vårt nå! Den der fantastiske lukten som skyter vårfølelsen rett i taket og minner meg om hvorfor jeg valgte å flytte på landet. For hvor fint er det ikke å kunne gå rett ut i hagen og plukke med deg bunt på bunt med bomstrende greiner. Alle vaser er fylt opp med naturens goder – helt gratis.

Av andre landlige gjøremål kan det fortelles at Herr Potet er satt i jorda, type mandel denne gang. Jordbærplanter er plantet og både grønnkål og rød grønnkål har fått sterke, fine blader. Urtene trives og tomatene er allerede røde. Landlige gleder. Hverdagslige gleder. Små gleder. Viktige gleder.

IMG_4007

Jeg har flyttet kontorplassen min, plassen jeg sitter å skriver nettopp dette innlegget. En sen kveld på bussen mellom Stryn og Bergen kjøpte jeg nemlig en teak-dagseng fra 50-tallet, og den flytter snart inn der kontorplassen min var. Flaks at det var plass til det gamle arbeidsbordet i en krok av midtstua. Og nå er det stor trivsel å finne i denne kroken, der heggen bedøver meg med søt vårfølelse, musikken spiller og jeg har en alenekveld for første gang på lenge.

 IMG_4008

Vi kicker pinsen i gang med bryllupsfest for gode venner i morgen, og jeg og bruden syntes vi hadde den fineste lasten i dag da vi stappet takboksen full av blomstrende hegg- og morellkvister og pyntet lokalet så det bugnet av hvit blomsterpryd.

IMG_3997

Håper pinsen byr på fine dager, jeg skal prøve å lage meg noen gode!

//MARTHE//

blomsterbonanza og bruktfunn

Huset bugner over av vakre, bohemske, deilige blomster etter forrige ukes stylingoppdrag. Jeg kjørte fra øst til vest, gjennom dalene og over fjellene, gjennom krasse svinger og i 90-soner med bilen full av blomster. Det luktet peoner og eucalyptus, valmuene danset og buktet seg, og ruteliljene svingte med halsen. Og jeg smilte fra øre til øre, stappa med god energi fra kreative mennesker, glad for å kunne få lov til å utfolde meg sammen med dem.


IMG_3984

Jeg hadde nemlig to utrolig morsomme, utfordrende og inspirerende (!) dager på Østlandet forrige uke, med to porselenssøstre, en flink fotograf, et gammel gjestgiveri, en fantastisk kokk, samt to med-instagrammere. Resultatet kommer snart, og da blir det blant annet en konkurranse som jeg håper mange hiver seg med på. Følg med, følg med.

IMG_3976

Blomstene jeg fikk med hjem har blant annet fått plass på mitt nyeste bruktfunn, dette gamle teak-settebordet. Det er lenge siden jeg har skrevet om disse gamle skattene på bloggen, men jeg er en like hardbarka bruktfunnentusiast som før, og jeg har stadig radaren på for å snuse meg frem til sjelfulle, gamle ting. Dette bordet stod å ventet på meg på den lokale bruktsjappa, og det er nydelig, spør du meg. Med blomster i all sin frodige fargeprakt på toppen blir det enda finere. Sommerfint!

Nå er lørdagsfrokosten inntatt, og vi har planer om å bruke dagen ute. Håper dere finner sola og gjør noe som gir dere energi!

//MARTHE//

Oh, dear!

 For to helger sider reiste mannen min og jeg en tur til Amsterdam. En by som overrasket meg positivt! Jeg har aldri hatt noen sterk dragning mot Amsterdam, mulig jeg har forbundet det vel mye med et distrikt av den røde sorten og kaffebarer med tvilsomt innhold, men dette var virkelig en by spekket med sjarm, koselige gater, spennende butikker, kafeer med varme kopper og god mat. Vi hadde ingen planer, annet enn å rusle gatelangs, ta dagen som den kom og kanskje ta en joggetur langs kanalene. Og det gjorde vi! En fin måte å oppleve byen på.

En butikk som virkelig fascinerte meg var The Otherist. En liten, annerledes og spennende butikk. Her kunne du finne utstoppede dyr, insekter i glass og ramme, apotekerglass, gamle plansjer og kart, medisinflasker og andre rariteter. Alt eksponert på en stilfull og kul måte. Og mannen bak disken var omtrent like kul og stilig som butikken sin. Inspirerende!

IMG_3042-2

Her jeg bor er hjortejakt stort, og jeg tenkte at jeg ikke kunne være noe verre enn svigerfar og andre rundt her som jakter og stadig kommer hjem med hjort. Jeg tok derfor den lette varianten, og fløy hjem et flatpakket hjortehode, som jeg monterte selv. Nå pynter det opp hodet og minner oss om en fantastisk helg i Amsterdam.

The Otherist har også nettbutikk, verdt å sjekke ut.

Ha en fin mandag, og kos dere med kalenderen i morgen!

//MARTHE//

VINTERLYSET

For oss lysnerder er vinterlyset noe av det vakreste som finnes. Når det er hvitt ute, solskinnet er mykt og lavt- da er det ekstra gøy å ta bilder i stua, som er det lyseste rommet hos oss.

IMG_9745

Jeg var i København og Oslo i forrige uke, og der andre handler klær og interiør, ser jeg etter vakre blomster (det skal vel strengt tatt sies at kofferten fylles med både klær og interiør i tillegg). To store buketter med disse blomstene jeg ikke kan navnet på ble med hjem. Gøy å handle blomster når du slipper å blakke deg på det.

IMG_9748

Og det var ikke tilfeldigvis noen av dere som fant en mystisk, gråpapirbekledd pakke på et av Gardermoens toaletter forrige uke? Det var i såfall et av mine kjæreste kjøp fra Københavns fristende blomsterbutikker: et eucalytustre. Et helt tre, dere! Og med treet glemt og mystisk pakket inn utløste jeg sikkert både bombealarm og det som verre var. Beklager, Oslo lufthavn!

IMG_9753

 Vakre magasiner får også alltid bli med hjem fra byopphold. Enn så lenge ligger de inntakt og komplette, men bare vent til jeg får herjet en runde med saksa. De inspirerende fotografiene i bladet er fine å lage bildevegger og moodboards med. Gleder meg!

IMG_9743

Så i dag nytes vinterlyset. Med nye magasiner, utsikt til vakre blomster og en kaffetår i koppen. Og hjertet er vamt etter alle de gode ordene deres i forbindelse med den nye bloggen.

Tusen takk for heiarop på Instagram (@marsipanogsmilefjes), Facebook og her på bloggen.

//MARTHE//

Noe nytt

To nye ting har flyttet inn i stua. Den ene er et resultat av gavmilde, fine venner som ga den interiørlidenskapelige 30-årsjubilanten gavekort på den lokale interiørbutikken tidligere i år. House Doctor-lampa som lenge har tronet øverst på ønskelista har derfor fått hedersplassen mellom takbjelkene, og der synes jeg den gjorde seg fint.
Og det beste er at den ga et veldig soft, fint lys. Jeg var redd at lyset kunne bli i det sterkeste laget med 7 lyspunkter, men med såpass lav watt som 18 ble denne helt perfekt i stua.

Den andre tingen er en tidlig julegave til meg selv fra bestefar og mormor. Jeg får alltid oppgaven med å kjøpe gave selv, da ingen av dem lenger har mulighet til å ordne dette selv. En fin ordning, og jeg passer alltid på å kjøpe noe jeg virkelig ønsker meg for pengene. Et deilig, stort skinn fra lokal villsau ble dette årets julegave. Og det beste er at jeg tenker på bestefar og mormor når jeg ser det.

Et lite hint av jul smyger seg inn i rommet når messinglysestakene har fått plass på bordet.

Trestjernen jeg laget i fjor kan såvidt skimtes på veggen. Den skal få være med på julefeiringa i år også.
Ha en strålende tirsdagskveld!

Vasete kjærlighet

Noen ganger skjer det gradvis, akkurat som jeg må la den vokse litt på meg og bli vant til form og utseende. Så blir det gjerne intenst… Og det går fort over. Sånn var det med Omaggio, for å nevne en forelskelse som har blitt lunken med tida. Andre ganger blir jeg tatt med storm og forelskelsen er umiddelbar. Ja, nå snakker jeg om interiør om det skulle være noen tvil, Omaggio er ikke en tvilsom ferieflørt fra fortiden, men en vase fra det danske merket Kähler.
Mitt siste kjøp går definitivt under kategorien umiddelbar kjærlighet, og jeg er så himla fornøyd nå når den fantastisk flotte House Doctor-vasen endelig pryder stuebordet vårt. 
Den er som et smykke, og et rom trenger egentlig ikke annet enn denne vasen. Jeg lar meg fort rive med når jeg ser fine eksemplar av vaser, og jeg vet at vasemanien min har omtrent samme styrke som putemanien. Selv om jeg prøver å ikke ta av på kjøpefronten så visste jeg med en gang jeg så vasen at den måtte bli min. 

Perfeksjon, både når det gjelder form og farge. Og funksjon. Se, den rommer jo vakre blomster. Og blomster må man ha.

Vasen får meg til å tenke på skjell og perlemor, og jeg elsker den organiske følelsen den gir.

Ja, man kan visst bli forelsket i en vase. Og jeg tar meg selv i å kikke beundrende på mitt nyeste tilskudd i samlingen. Skikkelig vasete kjærlighet, der altså. 
Håper helga har vært god og at dere er klar for ei ny uke!
Ps: Herligheten er forresten kjøpt hos Keiserens Nye.

Vasete kjærlighet

Noen ganger skjer det gradvis, akkurat som jeg må la den vokse litt på meg og bli vant til form og utseende. Så blir det gjerne intenst… Og det går fort over. Sånn var det med Omaggio, for å nevne en forelskelse som har blitt lunken med tida. Andre ganger blir jeg tatt med storm og forelskelsen er umiddelbar. Ja, nå snakker jeg om interiør om det skulle være noen tvil, Omaggio er ikke en tvilsom ferieflørt fra fortiden, men en vase fra det danske merket Kähler.
Mitt siste kjøp går definitivt under kategorien umiddelbar kjærlighet, og jeg er så himla fornøyd nå når den fantastisk flotte House Doctor-vasen endelig pryder stuebordet vårt. 
Den er som et smykke, og et rom trenger egentlig ikke annet enn denne vasen. Jeg lar meg fort rive med når jeg ser fine eksemplar av vaser, og jeg vet at vasemanien min har omtrent samme styrke som putemanien. Selv om jeg prøver å ikke ta av på kjøpefronten så visste jeg med en gang jeg så vasen at den måtte bli min. 

Perfeksjon, både når det gjelder form og farge. Og funksjon. Se, den rommer jo vakre blomster. Og blomster må man ha.

Vasen får meg til å tenke på skjell og perlemor, og jeg elsker den organiske følelsen den gir.

Ja, man kan visst bli forelsket i en vase. Og jeg tar meg selv i å kikke beundrende på mitt nyeste tilskudd i samlingen. Skikkelig vasete kjærlighet, der altså. 
Håper helga har vært god og at dere er klar for ei ny uke!
Ps: Herligheten er forresten kjøpt hos Keiserens Nye.

Udemokratisk interiør

Velkommen til vår udemokratiske stue. Stua der man forsøker å ta hensyn, der man etterstreber å være politisk korrekt, forsøker å fire på kravene og finne en viss balanse. Man vil så gjerne at den andre skal få ha den grå sofaen som han så gjerne ville ha. Men når man ikke klarer å riste av seg tanken på hvite sofaer, så blir man plutselig ikke så hyggelig å ha med å gjøre, sånn rent interiørdiskusjonsmessig. Man er jo hyggelig ellers. Man er altså meg. Om det skulle være noen tvil. 
Det er mye en jentetur til Bergen kan føre til, og for min del førte det til hvite sofatrekk, som igjen førte til en mann som uttrykte: «hva synes du egentlig om stua nå? Ble den sånn du hadde sett for deg?» Og tro meg, jeg forstod akkurat hva han mente.
Men dette var før putene og fargene kom på plass. Vi er glad i farger i interiøret begge to, så en helt hvit stue ble nok litt for sterilt for oss begge. Men da en dose mintgrønt, et stykke rosa og en bit gult ble plassert litt hist og her, ble faktisk også mannen fornøyd.

                           

Selv om jeg kan virke kontrollerende på interiørbiten, så lar jeg aldri noe bli værende hvis mannen virkelig ikke vil ha det (og jeg må få minne om at han har hatt den grå sofaen i snart to år… og trekkene har vi fremdeles, så det er ikke en vei uten snumuligheter det her). Men erfaringsmessig (også denne gangen) er tilgivelse lettere enn tilatelse. Og etter mange års prøving og feiling på feltet er erfaringen at det meste får stå om mannen får tid til å venne seg til det.
Og, kremt… en liten ting til. Jeg inngikk putestoppavtale med mannen, som nevnt i forrige innlegg. Men da jeg stod i show roomet til favorittnettbutikken Keiserens Nye i Trondheim gikk disse to putene rett inn i prikkedelen av hjertet mitt, og jeg inngikk en ny, slu avtale med gutta bak disken. «Aldri nevn dette putekjøpet til mannen». De lovet på tro og ære, men fasaden sprakk da jeg kom hjem og putene falt ut av bagen. 
Jeg satser hardt på tilgivelse denne gangen også. Og et bedende dådyrblikk. 

Udemokratisk interiør

Velkommen til vår udemokratiske stue. Stua der man forsøker å ta hensyn, der man etterstreber å være politisk korrekt, forsøker å fire på kravene og finne en viss balanse. Man vil så gjerne at den andre skal få ha den grå sofaen som han så gjerne ville ha. Men når man ikke klarer å riste av seg tanken på hvite sofaer, så blir man plutselig ikke så hyggelig å ha med å gjøre, sånn rent interiørdiskusjonsmessig. Man er jo hyggelig ellers. Man er altså meg. Om det skulle være noen tvil. 
Det er mye en jentetur til Bergen kan føre til, og for min del førte det til hvite sofatrekk, som igjen førte til en mann som uttrykte: «hva synes du egentlig om stua nå? Ble den sånn du hadde sett for deg?» Og tro meg, jeg forstod akkurat hva han mente.
Men dette var før putene og fargene kom på plass. Vi er glad i farger i interiøret begge to, så en helt hvit stue ble nok litt for sterilt for oss begge. Men da en dose mintgrønt, et stykke rosa og en bit gult ble plassert litt hist og her, ble faktisk også mannen fornøyd.

                           

Selv om jeg kan virke kontrollerende på interiørbiten, så lar jeg aldri noe bli værende hvis mannen virkelig ikke vil ha det (og jeg må få minne om at han har hatt den grå sofaen i snart to år… og trekkene har vi fremdeles, så det er ikke en vei uten snumuligheter det her). Men erfaringsmessig (også denne gangen) er tilgivelse lettere enn tilatelse. Og etter mange års prøving og feiling på feltet er erfaringen at det meste får stå om mannen får tid til å venne seg til det.
Og, kremt… en liten ting til. Jeg inngikk putestoppavtale med mannen, som nevnt i forrige innlegg. Men da jeg stod i show roomet til favorittnettbutikken Keiserens Nye i Trondheim gikk disse to putene rett inn i prikkedelen av hjertet mitt, og jeg inngikk en ny, slu avtale med gutta bak disken. «Aldri nevn dette putekjøpet til mannen». De lovet på tro og ære, men fasaden sprakk da jeg kom hjem og putene falt ut av bagen. 
Jeg satser hardt på tilgivelse denne gangen også. Og et bedende dådyrblikk.