Jeg bare lurer…

Jeg gjør yoga nesten daglig. Dette gjør jeg for å roe ned, fokusere på pusten og for å styrke kroppen. Et lite rom i en hektisk hverdag der det er litt stillere, litt roligere, litt tommere. Jeg har tatt med døtrene mine ned på matta et par ganger. De kan solhilsen og de vet at det er godt for kroppen å puste dypt. De vet også at de kan puste dypt inn og ut noen ganger hvis de blir redde eller føler seg urolige. Jeg bruker ofte YouTube for å finne  yoga-praksiser, og jeg har mange favoritter. HER og HER er noen. Her om dagen kom jeg på at det kanskje var noen gode yogafilmer for barn der ute. Vi satte oss sammen foran skjermen og begynte å søke. Opp kom Frost-yoga, Trollz-yoga og Vaiana-yoga. Masse lyd, masse impulser. Knapt så barna rekker å følge med i svingene. Og jeg lurer bare på hvorfor? Hvorfor skal mye være så hektisk og overstimulerende når det er laget for barn. Tror man at man må bråke og lage heftige bevegelser for å  tiltrekke og holde på barns oppmerksomhet? Også i mange av lydbøkene til barna mine går det i et forrykende tempo. Fortelleren rekker knapt å trekke pusten, og fortellingen føles som en eneste lang oppramsing uten hverken komma eller punktum. Jeg bare lurer, hvorfor må det være sånn?

_MG_2467_MG_3831_MG_3981_MG_5091_MG_5103_MG_7649_MG_8857

Vi la ned skjermen og tok oss en tur ut i skogen i stedet for. Det anbefales!

//MARTHE//

HER OG NÅ

Det siste halve året har båret preg av den underlige kombinasjonen av harmoni og mentalt intense dager. Nøkkelen til at jeg har klart å skrive og fotografere en bok på  fem måneder, ha et familieliv, være aktiv og nå de siste to månedene jobbet i min faste jobb ligger i evnen jeg har til å leve i øyeblikket. Jeg har fokusert på her og nå. Hva skal jeg gjøre for å gjøre dette øyeblikket godt? Jeg har forsøkt å la timeplanen ha så mange luker som mulig og innsett at jeg må prioritere. Hva skal jeg bruke energien min på nå? Jo, bok, familie og meg selv. Alt det andre får være. Husvasken får vente. Bretting av klær er oppskrytt. Middagene har vært enklere enn ellers. Vennene mine forstår at jeg kommer sterkere tilbake. Sånn tror jeg vi må være flinkere til. Vi kan ikke være superkvinner på alle områder. Gi deg selv en pause fra kravene. Hvem er det egentlig som bestemmer hva du skal gjøre? Kjenn etter hva som er viktig for deg, og ikke ta hensyn hele tiden.

Her er hva jeg bruker tidslukene mine til

IMG_3302

 Gå eller løpe i rolig tempo på fjellet. I den varme perioden vi nettopp hadde var hele fjellet pyntet i sin fineste brudestas. Et milelangt slør av myrull kledde fjellet og fikk motlyset til å skinne vakrere enn noen gang.

IMG_3378

Jeg har gått på oppdagelsesferd på nye stier. Sett nye vann. Nye, mørke skoger. Kjent at skogen kan være litt skummel…

IMG_3372

Jeg har kjent på en intens løpeglede, men slår aldri noen rekorder og løper aldri fort.

IMG_3373

Jeg har latt meg fascinere av fugler og dyr, og følt meg som Ronja Røverdatter der jeg løp fra vetter og skrømt i skogen. Spesielt da jeg skremte opp en stor flokk ravner.

IMG_3377

IMG_3374

Urtene og blomstene i hagen har tatt i mot regnskyllene de siste dagene med vidåpne armer. Som takk har de vokst seg større og sterkere. Og mer fristende.

IMG_3375

Jeg putter det jeg finner ute i hagen på lunsjen og tenker at jeg ikke trenger storbykafèene. Ikke akkurat nå. Ikke når jeg har en stor roman av John Irving foran meg, ubegrenset tilgang på kaffe og fri til i morgen.

Processed with VSCO with f2 preset

Jeg tar med kaffen ut og setter meg på trappa. Og tenker at her og nå er fint.

Boka har forresten blitt sendt til korrektur, og jeg kjenner på en sånn emosjonell glede. I helga skal jeg ta bilde av coveret. Det blir noe fint, gjenkjennelig og hverdagslig. Akkurat sånn jeg liker det.

//MARTHE//

MIN LILLE YOGAREISE

Det siste halve året har jeg tatt flere grep i livet enn noen gang tidligere. Jeg har gått bort fra hva som forventes fra andre. Hva jeg forventer av meg selv. Det er en reise, og jeg er absolutt ikke fremme ved målet. Det blir jeg sikkert aldri. Men reisen er spennende, utviklende og givende. Jeg har foretatt flere personlige grep som går på hvordan jeg vil leve og hvordan jeg kan være snill med meg selv. Jeg har fått hjelp fra folk, åpnet meg og turt å kjenne etter. Kanskje for første gang, sånn på ekte. Et av de største grepene har vært å finne pusten, for den forsvant en gang tidlig i 20-årene. Kanskje før. Det har vært smertefullt å forsøke å finne den igjen. Jeg har stått med rennende øyne på toppen av høye fjell og ikke forstått hvorfor pusten ikke vil ned i magen. Jeg har løpt i skogen, som jeg elsker, men det har alltid vært noen bak som har jaget meg. Blikket har alltid vendt bakover, mot skyggen som følger etter. Som krever at jeg skal ha blodsmak i munnen og rasende puls. Nå har jeg skrellet av lag, begynt å bruke sansene på ekte. Begynt å kjenne etter hva jeg trenger. Og det er ikke alltid den høye pulsen. Jaget. Effektiviteten. Hundre baller i lufta og klar for alt. Jeg trenger mer av det myke. Mer sanser. Blikket utover og oppover. Rom for tanker. Rom for kreativitet. Jeg føler meg ny, samtidig moden.

Kjipe knær og hofter gjorde sitt til at jeg ble tvunget til å teste nye måter å bevege meg på. Yoga har alltid fascinert meg, men jeg har ikke testet det fullt ut, nettopp fordi det var for rolig for min rastløse og energiske sjel. Trodde mitt uvitende jeg. Hvor var svettedråpene og hivende pust? Det var en personlig revolusjon den dagen det gikk opp for meg at det var nettopp yoga denne stressa kroppen trengte. Jeg måtte ned på matta. Ned til jorda. Kjenne energien strømme gjennom kroppen. Hele veien puste. Alltid finne tilbake til pusten. Og yogaen har gitt meg støle muskler, dirrende, slitne bein og et klart hode. Yogaen gjør meg i stand til å ta bedre valg for meg selv.

Nå har matta blitt min følgesvenn. Jeg har gjort en liten økt nesten hver dag siden jul, og kjenner at avhengigheten begynner å bli like sterk som den daglige morgenkaffen. Ingen dag uten…

Er du også nysgjerrig på å komme i gang? Jeg startet i det små med korte klipp fra DENNE dama. Adriene er et funn, og jeg elsker hennes naturlige tilnærming til bevegelse og ”find what feels good”. Jeg kan sterkt anbefale å følge hennes TRUE 30 day yoga challenge. I vår har jeg startet på et kurs i ashtanga yoga, som er en mer disiplinert form for yoga. Dynamisk og utfordrende, men åh, så godt.

Om noen år tror jeg alle gjør yoga. Fordi vi trenger det og fordi det gjør oss godt. Fordi tankesettet og egenkjærligheten blir bedre. Fordi roen og pusten og jordinga det gir blir viktigere og viktigere i en kaotisk verden. Derfor vil jeg gjerne slå et slag for at du kan gjøre yoga hvor som helst. Du kan gjøre det selv om du er stiv som en stokk. Rommet i kroppen din vil bli større med tiden. Du kan gjøre det uten fancy yogaklær (takk, Mari, for at du sendte bildet der du gjorde yoga i Felleskjøpet-dress). Du kan gjøre det om du er stor eller liten (døtrene mine har blitt rå i solhilsen). Kroppstørrelsen din har ingenting å si. Vær glad i deg selv.

Her er mine favorittsteder å ta med matta

_MG_8848Ned til fjorden. Med saltvannsbris i nesa og disige, dovne fjell i forgrunnen.

_MG_8897

Foran utestua. Allers helst i lat kveldssol, men morgenyoga med sol og fuglekvitter blir heller ikke feil.

_MG_8905På verandaen, med fjellet midt i mot.

Det er givende å lære seg selv å kjenne. Denne reisen har gitt meg energi  og evnen til å skjerpe sansene. Jeg hører mer på intuisjonen og har tatt noen valg som er skikkelig, skikkelig bra for meg. Det kjennes godt.

Håper du også lytter til deg selv.

//MARTHE//

HVERDAGSFINT

I dag tvinger jeg hodet til å fokusere på bra ting. Jeg kikker en ekstra gang rundt meg, skyver bort det som blokkerer de positive tankene og finner alt dette fine.

_MG_8397-2

… et barnerom med barnerot og barnelek. Det må være noe av det fineste jeg vet. Og hver gang irritasjonen kommer over rot og for mange ting, støv som hoper seg opp under sofaen og i bokkassa, så tenker jeg på at en dag skal alt dette forsvinne. Huset skal bli stille og barneleken skal bli til voksenprat. Da tåler jeg så mye mer. Så uendelig mye mer.

_MG_8401-2

… når vi er samlet rundt bordet alle fire. Eller flere. Venner som er innom. Storfamilien. Måltidene, uansett hvilke, er mine favorittstunder gjennom dagen.

_MG_8503

… rosa negler i prikkete sokker.

_MG_8655

… den første buketten med hvitveis. Vår!

_MG_8734

… at vi har vimpler hengende over spisebordet hele våren. Hvorfor ikke feire litt hver dag?

_MG_8739

… hvite morellblomster i vinduskarmen og spirende grønt gress på utsiden av vinduet.

Sånn! Da ble søndagen riktig så fin. Det gjaldt bare å stille littegrann på fokuset.

//MARTHE//

I går ble jeg intervjuet av Firda, en av de større avisene her vest. Jeg skulle bli intervjuet om min rolle som interiørblogger, og før intervjuet begynte tankeprosessen. For er jeg egentlig interiørblogger? Jeg skriver ikke om trender, ikke om de nyeste fargene, ikke så mye om design, jeg kjøper sjelden noe nytt. Ja, jeg elsker å ommøblere, dra gamle ting opp fra låven, male så busta fyker. Jeg skriver sjelden om interiør. Bildene viser hjemmet mitt, men tekstene handler gjerne om noe helt annet. Om naturen, om hverdagen, om ting jeg er takknemlig for, om årstidene, om regnet på ruta, familieliv.

Journalisten spurte om jeg ble stressa av konkurransen med andre interiørbloggere. Nei. Jeg opplever ingen konkurranse. Heller et korps av heiarop og støtte. Blir du stressa om du ikke har lagt ut innlegg på en stund? Nei, egentlig ikke. Dette er min kanal for overskudd, energi og inspirasjon. Innleggene kommer når jeg har nettopp det. Overskudd, energi og inspirasjon.

Nå er jeg i innspurten av boka mi. Hodet er fylt av tematikken i boka. Om å leve i nuet, den fine hverdagen, om familieliv, parforhold, bursdagsfeiringer, leselyst, aktiviteter og turer i naturen. Jeg skriver om det som ligger hjertet mitt nært. Akkurat som her på bloggen, men i en mer utvidet form. Kanskje bokprosjektet får konsekvenser for bloggen. Kanskje innholdet blir litt annerledes. Jeg vil formidle hverdagsglede, det enkle og travle livet. Jeg vil inspirere folk til å puste og «finne seg sjæl». Jeg holder på  minimalisere litt her hjemme. Tar bort overflødig pynt, lar heller planter få stå for pynten. Det er så godt. Disse tingene går opp og ned, og snart får jeg sikkert lyst til å gå ned i kjelleren og finne frem de tusen vasene og putene igjen, men akkurat nå holder jeg det enkelt.

_MG_9824

Kontorplassen har blitt flyttet fra loftet og ned grunnet sterk sol i øynene. Hei, sola, fint å ha deg her!

Tenk, i år er det 10 år siden jeg begynte å bloggen! Den gang brydde ingen seg om likes og kommentarer, og jeg tror det tok tre år før jeg i det hele tatt sa til noen at jeg blogget. Heldigvis bryr jeg meg ikke om likes nå heller, og det er godt å vite at motivasjonen for å starte å blogge var en helt annen enn å være synlig. Det er fint å ha vært med «fra starten», og jeg tenker en liten bildekavalkade snart må på plass. For det er ikke få forandringer som har skjedd med tanke på stil og interiør i løpet av ti år. Følg med!

/MARTHE//

http://marthebo.no/2018/04/11/4845/

ET NYTT ÅR

Godt nyttår, kjære lesere!

Jeg tok meg en lang og god juleferie og har virkelig slappet av. Jula handler om en fin balanse mellom sosiale sammenkomster, aktivitet og total avslapping- noe jeg klarte til gangs denne gangen. Fulladet, motivert og glad tar jeg fatt på et nytt, spennende år, og jeg håper dere vil slå følge.

7d667a38-b021-4cab-8742-47a31e3597de

Foto: Ole Eltvik

Hei, 2018, dette vil jeg fokusere på i år:

De første fire månedene av året er satt av til et stort prosjekt som kommer til å ta mye av min tid. Jeg har tatt permisjon fra bibliotek-jobben min og dedikerer meg fullt og helt til dette prosjektet. Akkurat nå er det bare fryd og moro, men i løpet av de neste månedene vil jeg sikkert ha vært gjennom hele følelsesregisteret. Følg med!

Lese bøker. Det kiler i magen ved tanken på at et nytt bok-år ligger foran meg. Noen av min favoritter fra i fjor:

En moderne familie – Helga Flatland

Et helt liv – Robert Seethaler

Pust for meg – Cecilie Enger

Arv og miljø – Vigdis Hjorth

Alt uavklart – Unn Conradi Andersen

Talte dager – Heidi Linde

Du er så lys – Tore Renberg

Ungdomskulen – Heidi Furre

Nei og atter nei – Nina Lykke

Det gode vi ikkje gjer – Ragnhild Kolden

Være beinhard på prioriteringene. Jeg skal hele tiden ha en god dialog med meg selv og min egen magefølelse. Har jeg lyst til dette? Er dette noe jeg må gjøre? Hvem gjør jeg dette for? Det gjelder å velge det som er bra for meg og gjengen min, uansett hva andre forventer. Noen ganger er det veldig klart hvordan jeg skal prioritere, andre ganger gnager samvittigheten meg nesten sønder og sammen og snarveiene og den enkle vei er langt utenfor rekkevidde. Da kreves det mot og styrke og stå på-vilje. Men magefølelsen, folkens, følg den, den har som regel rett.

Senke kravene. Til det meste som har med meg selv å gjøre. Jeg er bra nok! Og det er du også, bare så du vet det.

Si mer JA. Jeg trodde jeg måtte si mer nei, men jeg har snudd litt på det og bestemt meg for å si mer ja. Ja til å være med de menneskene som gir meg energi, ja til å kjenne etter hva kroppen min trenger, ja til å være i aktivitet, ja til å prøve nye ting, spise godt, høre på musikk, reise, leke med døtrene mine, være tante. Ja er så mye gøyere enn nei.

Være tilstede.  Jeg tar inn mye av det som skjer rundt meg. Lukter, lyder, stemninger, skyer, skygger, sollys, tåke, teksturer. Jeg myser, ser, tar på, føler. Og det skal jeg fortsette med.

Legge bort mobilen i den hellige tida mellom skole og leggetid. Bort med den! Denne blir vanskelig.

Ringe vennene mine mer. Jeg var alltid den som ringte. Men så slutta jeg. Nå er det på tide å ta opp telefonrøret igjen!

Ikke gå til sengs med telefonen. Jeg har en såpass fin mann at jeg velger han i stedet for.

Jeg skal shoppe mindre og gi bort mer. Veldig lett når jeg er uten lønn i fire måneder.

Denne høsten har det skjedd noe med kropp og sinn hos meg, jeg har blitt tøffere, tør mer, tør å kjenne etter og hanskes med det som trenger å luftes. Jeg er gladere (sånn på ekte), friere. Voksen? Er det sånn det føles? Denne tryggheten som kommer etterhvert. Så alle disse tingene jeg ønsker for 2018 er jeg allerede i gang med. Det er ting jeg vil fortsette å ta med meg inn i det nye året.

La oss slå følge inn i det nye året, jeg gleder meg til å ta fatt på de blanke arkene!

//MARTHE//

Ren sommer

Noen ganger ligger det små juveler i postkassa. Sånn helt uventet, og uten noen krav om at det må vises frem. Men nå vet dere altså at jeg har fått denne boken, og jeg velger av fri vilje å si noe positivt om den. De som kjenner meg vet hvorfor. Fordi jeg elsker lyrikk og poesi! Det har fått mer og mer plass i livet mitt det siste året. Jeg jobber på bibliotek, og i fjor malte vi veggen bak lyrikkhyllene knall grønn. På den måten ble lyrikken mer synlig. Lyrikk til folket, der altså! Boka som kom før Ren Sommer, den som het Ren poesi, lå under juletreet til en kjær vennninne i fjor, bare fordi jeg ville at hun skulle oppdage dette magiske som få linjer av ord kan gjøre. Bokstavmagi.

Og nå er altså Ren sommer her. Hedda F. Lilleng har vært redaktør og fått plukke ut sine favoritter og puttet dem mellom to permer. En takknemlig oppgave, vil jeg tro, for det finnes jo så mange vakre dikt som omhandler sommeren. Min favoritt er «Junikveld» av Hans Børli. Jeg hadde besøk av en venninne i begynnelsen av denne uka, og vi ble sittende i sofaen og lese dikt for hverandre. Begge nevnte «Junikveld» som en favoritt. Og jammen var det ikke en fin leser (hei, Nina!) som kommenterte mitt forrige innlegg med å skrive ned hele dette vakre diktet. Jeg deler det med dere nederst i innlegget. To andre Hans Børli-dikt kan dere lese i Ren sommer.


_MG_2646

Og til dere mammaer eller pappaer der ute; les diktet «Ømhet». En liten perle av et dikt.

_MG_2655

JUNIKVELD

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
– det er som om noe haster…

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen

Hans Børli

Nyt junikvelden og den korte stunden vi har sammen.

//MARTHE//

Små ting som gjør meg glad akkurat nå

– varmt lys når sola passerer stuevinduet –

– boka «Ensom ulv»-

– sangen «Animals» av Carl Louis –

– grønn smoothie-

– grønt gress nede i dalen, skiløyper og påskestemning på fjellet –

– fast middag hos svigerforeldrene mine hver mandag –

_MG_9184

_MG_9190


_MG_9170

– skyggespill –

– den trygge armskroken jeg blir tilbudt hver kveld –

– morgenritualet: krype opp i sengene til døtrene og vekke dem stille med kyss og klem –

– scones til kveldsmat –

– pilates –

– sangen «sky» av Emilie Nicolas –

– åtte nye spisestoler som snart får nytt liv og farge –

– dere –

//MARTHE//

Alt jeg skulle gjort

En hvitmalt gang. Akkurat som jeg ønsket meg den. Plommegreiner tatt inn fra hagen. Tenk, de blomstrer her inne i varmen. En ny vase, så lekker med gigantiske krysanthemum som virkelig breier seg og myser mot sola (som dessverre minner meg på at jeg har 28 vinduer som sårt trenger en vårvask) Agurplanter som stiger til himmels, små basilikumsspirer som sprenger seg gjennom det lille jordlaget, tomatplanter som sprer den deiligste lukten av sommer i midtstua.

 Alt dette, og mer til skulle jeg så veldig gjerne vist dere. Bildene av alt dette ligger på Macen. Og den er fremdeles kranglete. Såpass vonbroten er den at jeg mest sannsynlig mister alt jeg har av arbeid og bilder. Foredrag og presentasjoner, flere tusen bilder. Og jeg har ikke tatt back up. En smertelig lærepenge der altså.

Så nok  en gang blir det et gjenbruksbilder, denne gang med litt påskestemning. Det får bare bli sånn enn så lenge. Snart finner jeg en løsning.

IMG_0530 IMG_0466 IMG_0335 IMG_0470 IMG_0463 IMG_0468 IMG_0536

Takk for tålmodigheten, og takk for at dere stikker innom!

//MARTHE//

Foredrag for deg?

Jeg er så heldig at jeg nok en gang har blitt spurt av Sparebanken Sogn & Fjordane om å bli med når de avholder bustadkveld for unge etablerere. Dette er tredje gangen jeg skal få snakke om hvordan man kan innrede hjemmet sitt – på budsjett. Jeg kommer med egne historier og erfaringer, og sper på med konkrete tips til hvordan du skaper et personlig hjem. Håper mange melder seg på HER, så sees vi i Sogndal!

_DM36600-2

Foto: Ole Eltvik

En fin kveld ønskes dere fra

//MARTHE//