Ren sommer

Noen ganger ligger det små juveler i postkassa. Sånn helt uventet, og uten noen krav om at det må vises frem. Men nå vet dere altså at jeg har fått denne boken, og jeg velger av fri vilje å si noe positivt om den. De som kjenner meg vet hvorfor. Fordi jeg elsker lyrikk og poesi! Det har fått mer og mer plass i livet mitt det siste året. Jeg jobber på bibliotek, og i fjor malte vi veggen bak lyrikkhyllene knall grønn. På den måten ble lyrikken mer synlig. Lyrikk til folket, der altså! Boka som kom før Ren Sommer, den som het Ren poesi, lå under juletreet til en kjær vennninne i fjor, bare fordi jeg ville at hun skulle oppdage dette magiske som få linjer av ord kan gjøre. Bokstavmagi.

Og nå er altså Ren sommer her. Hedda F. Lilleng har vært redaktør og fått plukke ut sine favoritter og puttet dem mellom to permer. En takknemlig oppgave, vil jeg tro, for det finnes jo så mange vakre dikt som omhandler sommeren. Min favoritt er «Junikveld» av Hans Børli. Jeg hadde besøk av en venninne i begynnelsen av denne uka, og vi ble sittende i sofaen og lese dikt for hverandre. Begge nevnte «Junikveld» som en favoritt. Og jammen var det ikke en fin leser (hei, Nina!) som kommenterte mitt forrige innlegg med å skrive ned hele dette vakre diktet. Jeg deler det med dere nederst i innlegget. To andre Hans Børli-dikt kan dere lese i Ren sommer.


_MG_2646

Og til dere mammaer eller pappaer der ute; les diktet «Ømhet». En liten perle av et dikt.

_MG_2655

JUNIKVELD

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
– det er som om noe haster…

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen

Hans Børli

Nyt junikvelden og den korte stunden vi har sammen.

//MARTHE//

Små ting som gjør meg glad akkurat nå

– varmt lys når sola passerer stuevinduet –

– boka «Ensom ulv»-

– sangen «Animals» av Carl Louis –

– grønn smoothie-

– grønt gress nede i dalen, skiløyper og påskestemning på fjellet –

– fast middag hos svigerforeldrene mine hver mandag –

_MG_9184

_MG_9190


_MG_9170

– skyggespill –

– den trygge armskroken jeg blir tilbudt hver kveld –

– morgenritualet: krype opp i sengene til døtrene og vekke dem stille med kyss og klem –

– scones til kveldsmat –

– pilates –

– sangen «sky» av Emilie Nicolas –

– åtte nye spisestoler som snart får nytt liv og farge –

– dere –

//MARTHE//

Alt jeg skulle gjort

En hvitmalt gang. Akkurat som jeg ønsket meg den. Plommegreiner tatt inn fra hagen. Tenk, de blomstrer her inne i varmen. En ny vase, så lekker med gigantiske krysanthemum som virkelig breier seg og myser mot sola (som dessverre minner meg på at jeg har 28 vinduer som sårt trenger en vårvask) Agurplanter som stiger til himmels, små basilikumsspirer som sprenger seg gjennom det lille jordlaget, tomatplanter som sprer den deiligste lukten av sommer i midtstua.

 Alt dette, og mer til skulle jeg så veldig gjerne vist dere. Bildene av alt dette ligger på Macen. Og den er fremdeles kranglete. Såpass vonbroten er den at jeg mest sannsynlig mister alt jeg har av arbeid og bilder. Foredrag og presentasjoner, flere tusen bilder. Og jeg har ikke tatt back up. En smertelig lærepenge der altså.

Så nok  en gang blir det et gjenbruksbilder, denne gang med litt påskestemning. Det får bare bli sånn enn så lenge. Snart finner jeg en løsning.

IMG_0530 IMG_0466 IMG_0335 IMG_0470 IMG_0463 IMG_0468 IMG_0536

Takk for tålmodigheten, og takk for at dere stikker innom!

//MARTHE//

Foredrag for deg?

Jeg er så heldig at jeg nok en gang har blitt spurt av Sparebanken Sogn & Fjordane om å bli med når de avholder bustadkveld for unge etablerere. Dette er tredje gangen jeg skal få snakke om hvordan man kan innrede hjemmet sitt – på budsjett. Jeg kommer med egne historier og erfaringer, og sper på med konkrete tips til hvordan du skaper et personlig hjem. Håper mange melder seg på HER, så sees vi i Sogndal!

_DM36600-2

Foto: Ole Eltvik

En fin kveld ønskes dere fra

//MARTHE//

Tre dager i Bergen

-Denne uka har jeg hatt tre dager i Bergen-

Med en vrengt paraply ytterst i en søkkvåt hånd som fortvilet  prøvde å trekke og vri den mot (og over) kroppen skjønte jeg fort hvorfor jeg en gang i tiden byttet en tilværelse i Bergen mot byen med adskillig mer opphold; Oslo. I begynnelsen følte jeg at jeg manglet en kroppsdel, der jeg kunne rusle i bygatene og parkene uten regnbeskyttelsen som hadde blitt en slags forlengelse av meg selv. Jeg nøt så til de grader alt det Bergen ikke hadde (opphold). Og så savnet jeg alt Oslo manglet (jeg skal ikke tråkke noen på tærne).

Denne uka var jeg tilbake i regnbyen, og der planen var å slentre mellom de mange interiørbutikkene, med en kaffe i hånda, lykkelig i all min alenetid, ble det baksing rundt i våte sko, med tom mage (hvor spiser man alene?) og ja… en vrengt paraply.

Heldigvis trøstet hotellrommet meg ved at det hevet meg flere meter over de røde teglsteinstakene, og vinduene som gikk fra gulv til tak lot meg sitte inne i skurene med bok på fanget. Da er livet i en regnby rimelig fint.

Og når Bergen neste dag sier «unnskyld, jeg måtte bare minne deg på hvordan jeg kan være så du ikke skal bli altfor fristet til å flytte tilbake», og disker opp med sol, sol, sol, da legger jeg boka fra meg og løper gjennom trange smug og gater opp mot Skansen, opp i Fjellveien, videre, videre, og kvelden kommer med hundretusen nattlys og alt er tilgitt og alt er uendelig fint (helt til jeg kom på Staalesens bøker og setter ny personlig rekord tilbake til hotellet)

IMG_3395

IMG_3301

Og hvorfor illustrere et tankesvevende bergensinnlegg med bilder av nattbord og stuehjørne. Hvor er den logiske sammenhengen? Den finnes ikke. Jeg har bare blitt så innmari god på å leve i nuet at jeg glemmer å ta bilder på veien (hysj, dere som følger meg på snapchat)

Og kanskje bildene kan tolkes dit hen at det alltid er så fantastisk godt å komme hjem. Hjem til snø, rosa fjelltopper i kveldssol, fiskekaker på en grillrist i utestua, egen pute. Godt å komme hjem til nattbord og vaser med kvist i. Ja, for det er jo det.

//MARTHE//

Som mamma

Jeg har en hjertevenn som bor altfor mange mil unna. For noen år siden bodde vi i samme by, og i den perioden sydde vi sammen en sterk vennskapstråd som fremdeles holder, selv om den har blitt tøyd og strekt og tvunnet helt fra Lofoten til Stryn. Hun har nettopp startet den nydelige mammabloggen «Som mamma», og den anbefaler jeg alle å lese. Hjertevarm og inspirerende. Som dama selv. Hun spurte om å få bruke et innlegg jeg skrev på min gamle blogg for 7 år siden. Det innlegget betyr mye for meg, og jeg har kjent ordene i magen helt siden jeg leste det på nytt her om dagen. Jeg har gått rundt med en mild og god følelse i kroppen, og kikket litt ekstra på min lille, store seksåring som løper rundt. Ta en titt HER om dere også vil lese.

Og hvordan er jeg som mamma? Det kommer snart et ærlig intervju om akkurat det på «Som mamma». Men nedenfor kan dere se litt av hva seksåringen og jeg kan styre med en helt (u)vanlig onsdag. Da har vi nemlig fri sammen, og fri betyr gøy!

Som å gå ned på jordet med en stor Stolt-kanne fra Ment, en skakk pinnestol og litt for mange minusgrader i lufta. Gjett om det er morsomt å speed-fotografere, løpe inn med alle tingene og sette seg varmt til rette med kakao i koppen og bok i fanget. Da ler vi litt av hvor rare vi (jeg?) er.

Bloggemamma. Interiørmamma. Mamma. Marthe

IMG_3268

IMG_3271

IMG_3278

Stolt kanne, stolt jente, aller mest stolt mamma.

//MARTHE//

Brukt er smukt

Det gleder mitt hjerte stort at NIB denne måneden fokuserer på brukt og kjører igang en bruktduell sammen med Finn.no. For hver person som blir med på bruktduellen eller som deler innhold på Twitter og Instagram under hashtagen #bruktduellen, gir FINN en donasjon til regnskogfondet. For hver krone de får bevares 200 kvm regnskog i et år. 
Det blir naturlig for meg i denne sammenhengen å filosofere litt rundt interiør og hva det betyr for meg. Det er trist å se at mange interiørbloggere har fått et enormt fokus på å vise frem nye, dyre ting. Jeg har kjent på presset selv. I perioden før vi flyttet inn i nytt hus kjente jeg på prestasjonsangsten for å ta opp igjen bloggingen. Hva hadde vel jeg å tilby, som ikke hadde nye, flotte ting eller dyre puter i sofaen? Jeg synes også det er superstas med nye ting og ser absolutt ikke ned på dem som liker dyr design eller som velger å prioritere dette, jeg vil bare åpne opp for at man ikke trenger all denne materialismen for å være interessert i interiør. Interiør må ikke bli et spørsmål om god økonomi, da har vi mistet det. Jeg vil ikke være streng og jeg vil absolutt ikke lage regler. For det er nettopp det jeg mener; det skal ikke være regler i interiør. Jeg vil bare at det skal være plass til alle og ber om at vi ikke mister oss selv i kjøpepress og upersonlig materialisme (nå skal jeg ta meg sammen og ikke mase mer om dette)


Sånn… pust inn, pust ut, tihi. Det var vanskelig å velge hva jeg skulle vise i denne utfordringen. Det finnes ikke et rom i huset som ikke bærer preg av at det bor en bruktentusiast i huset. Hele greia med å velge brukt tiltaler meg; det idealistiske, det økonomiske, spenningen i å lete, det unike, hva det tilfører interiøret. På bildet ser dere sofakroken på kjøkkenet vårt. For det første er hele huset vårt brukt. Brukt av mennesker helt tilbake til 1880-tallet. Fint å tenke på. Bordet har jeg fått brukt av en venninne, hun fant ikke plass til det lengre. Og at det allerede var malt i den herligste mintgrønne fargen var ikke et minus. Tallerkenhyllen er funnet i en container i Oslo, i den står bøker fått fra foreldrene mine, en gammel tallerken med bilde av Märtha og et gammel bryllupsbilde av besteforeldrene til mannen. Geviret, jesusbildet og bildet av tre staute mannfolk på fjelltur er alle funnet her på gården. Plansjen er brukt i skoleverket i mange år og er nå til stor fornøyelse for våre dyreglade barn. Stjerneranken har jeg fått av snille Kaspara.

På bordet står gamle norgesglass som bestemoren til mannen syltet plommer og laget saft på. Jeg liker å sprite opp et interiør preget av brukt med mer moderne elementer, sånn som den herlige, herlige skålen fra Ment som de snille NIB-damene hadde med til meg da de var her. Ment for meg!

Jeg synes også det er et viktig signal å gi videre til barna våre at man skal bruke det man har så langt man kan. Ikke kaste unødvendig, men heller gi bort til noen som kan bruke det. 
Var jeg streng nå? Jeg elsker mangfoldet her i bloggverdenen, inspireres utrolig mye av alle de fantastiske, kreative menneskene og det er utrolig fint å ha dere som «kollegaer» alle sammen. 
Ønsker alle sammen ei super helg, her tuter vi oss til Østlandet iløpet av dagen- bryllup og moro venter!