Som mamma

Jeg har en hjertevenn som bor altfor mange mil unna. For noen år siden bodde vi i samme by, og i den perioden sydde vi sammen en sterk vennskapstråd som fremdeles holder, selv om den har blitt tøyd og strekt og tvunnet helt fra Lofoten til Stryn. Hun har nettopp startet den nydelige mammabloggen «Som mamma», og den anbefaler jeg alle å lese. Hjertevarm og inspirerende. Som dama selv. Hun spurte om å få bruke et innlegg jeg skrev på min gamle blogg for 7 år siden. Det innlegget betyr mye for meg, og jeg har kjent ordene i magen helt siden jeg leste det på nytt her om dagen. Jeg har gått rundt med en mild og god følelse i kroppen, og kikket litt ekstra på min lille, store seksåring som løper rundt. Ta en titt HER om dere også vil lese.

Og hvordan er jeg som mamma? Det kommer snart et ærlig intervju om akkurat det på «Som mamma». Men nedenfor kan dere se litt av hva seksåringen og jeg kan styre med en helt (u)vanlig onsdag. Da har vi nemlig fri sammen, og fri betyr gøy!

Som å gå ned på jordet med en stor Stolt-kanne fra Ment, en skakk pinnestol og litt for mange minusgrader i lufta. Gjett om det er morsomt å speed-fotografere, løpe inn med alle tingene og sette seg varmt til rette med kakao i koppen og bok i fanget. Da ler vi litt av hvor rare vi (jeg?) er.

Bloggemamma. Interiørmamma. Mamma. Marthe

IMG_3268

IMG_3271

IMG_3278

Stolt kanne, stolt jente, aller mest stolt mamma.

//MARTHE//

Brukt er smukt

Det gleder mitt hjerte stort at NIB denne måneden fokuserer på brukt og kjører igang en bruktduell sammen med Finn.no. For hver person som blir med på bruktduellen eller som deler innhold på Twitter og Instagram under hashtagen #bruktduellen, gir FINN en donasjon til regnskogfondet. For hver krone de får bevares 200 kvm regnskog i et år. 
Det blir naturlig for meg i denne sammenhengen å filosofere litt rundt interiør og hva det betyr for meg. Det er trist å se at mange interiørbloggere har fått et enormt fokus på å vise frem nye, dyre ting. Jeg har kjent på presset selv. I perioden før vi flyttet inn i nytt hus kjente jeg på prestasjonsangsten for å ta opp igjen bloggingen. Hva hadde vel jeg å tilby, som ikke hadde nye, flotte ting eller dyre puter i sofaen? Jeg synes også det er superstas med nye ting og ser absolutt ikke ned på dem som liker dyr design eller som velger å prioritere dette, jeg vil bare åpne opp for at man ikke trenger all denne materialismen for å være interessert i interiør. Interiør må ikke bli et spørsmål om god økonomi, da har vi mistet det. Jeg vil ikke være streng og jeg vil absolutt ikke lage regler. For det er nettopp det jeg mener; det skal ikke være regler i interiør. Jeg vil bare at det skal være plass til alle og ber om at vi ikke mister oss selv i kjøpepress og upersonlig materialisme (nå skal jeg ta meg sammen og ikke mase mer om dette)


Sånn… pust inn, pust ut, tihi. Det var vanskelig å velge hva jeg skulle vise i denne utfordringen. Det finnes ikke et rom i huset som ikke bærer preg av at det bor en bruktentusiast i huset. Hele greia med å velge brukt tiltaler meg; det idealistiske, det økonomiske, spenningen i å lete, det unike, hva det tilfører interiøret. På bildet ser dere sofakroken på kjøkkenet vårt. For det første er hele huset vårt brukt. Brukt av mennesker helt tilbake til 1880-tallet. Fint å tenke på. Bordet har jeg fått brukt av en venninne, hun fant ikke plass til det lengre. Og at det allerede var malt i den herligste mintgrønne fargen var ikke et minus. Tallerkenhyllen er funnet i en container i Oslo, i den står bøker fått fra foreldrene mine, en gammel tallerken med bilde av Märtha og et gammel bryllupsbilde av besteforeldrene til mannen. Geviret, jesusbildet og bildet av tre staute mannfolk på fjelltur er alle funnet her på gården. Plansjen er brukt i skoleverket i mange år og er nå til stor fornøyelse for våre dyreglade barn. Stjerneranken har jeg fått av snille Kaspara.

På bordet står gamle norgesglass som bestemoren til mannen syltet plommer og laget saft på. Jeg liker å sprite opp et interiør preget av brukt med mer moderne elementer, sånn som den herlige, herlige skålen fra Ment som de snille NIB-damene hadde med til meg da de var her. Ment for meg!

Jeg synes også det er et viktig signal å gi videre til barna våre at man skal bruke det man har så langt man kan. Ikke kaste unødvendig, men heller gi bort til noen som kan bruke det. 
Var jeg streng nå? Jeg elsker mangfoldet her i bloggverdenen, inspireres utrolig mye av alle de fantastiske, kreative menneskene og det er utrolig fint å ha dere som «kollegaer» alle sammen. 
Ønsker alle sammen ei super helg, her tuter vi oss til Østlandet iløpet av dagen- bryllup og moro venter!