FINT AKKURAT NÅ

Jeg er alltid på jakt etter fine ting, og nå ligger de som små perler i umiddelbar rekkevidde. Jeg kan bare strekke ut en hånd og plukke små skinnende øyeblikk med begge hender.

_MG_9631

_MG_9622

Bringebær. Vi plukker og plukker. Fyller lommer og beger og boller. Fryseren er full og vintersmoothien kommer til å smake syrlig og søtt av juli.

_MG_9643

Små tomater fulle av sol og varme, klare til å plukkes av stilken og rett i munnen. Det meste vi har av grønnsaker og frukt spises på denne måten. Au naturel, med mysende øyne mot sola og sommer i munnen. Og når fotografen kommer for å ta bilde av de røde herlighetene er de allerede fortært og den heldige har løpt avgårde på barbeinte føtter i gresset.

_MG_9618

Rosen som vokser ved garasjen. Jeg og pus plukker en stilk, og den tynne kvisten bærer stolt på fjorten rødmende rosehoder.

_MG_9620

Varme kvelder og alle måltider på en småblomstrete duk på verandaen. Med vimpler og en rosa sommerhimmel over hodet.

_MG_9639

Erteblomster i utestua. Duften som møter meg når jeg går inn får meg til å tenke på gamle hager, ripssaft og dovne humler.

_MG_9640

Plantene mine som er på sitt største, friskeste og grønneste nå om sommeren.

_MG_9684

Et hemmelig bjørnebærsted i skogen som aldri har vært mer bugnende. Jeg kunne stått her i timesvis uten å gå tom. Tykke, modne bær fulle av alt som er godt.

_MG_9695

Improviserte, lette middager der man tar det som finnes i kjøleskap og hage. Salat med kylling, ertespirer, pekannøtter, persille og bjørnebær ble så godt.

Også alt dette som ikke dokumenteres, men som har laget flere sider i sommerens minnebok. Fjellturer i bratte sunnmørsfjell etterfulgt av kalde bad i dype fjorder, teltturer, yoga i trange daler med øredøvende fossefall som berolighetsmiddel, ettermiddager i hengekøya, bursdagsselskap, besøk og varme seterbakker, lange, dype pust i et åpent vindu etter en heftig regnskur (og med alt dette følger disse tingene naturlig: et stadig mer nedstøvet hus, klær i forskjellige hauger rundt omkring i huset, ikke-eksisterende leggetider, jobb som burde gjøres, men utsettes, mailer som besvares for sent)

Sommeren, du er fin!

//MARTHE//

 

#stilleuke

Forrige søndag la jeg meg, logget av sosiale medier og sa til meg selv at jeg skulle være uten sosiale medier i en uke. Det føltes skummelt. Mobilen er med overalt. Og da mener jeg overalt. Og lite irriterer meg mer. Hvorfor skal jeg føle dette behovet for å sjekke SoMe mens jeg lager mat? Luker i hagen? Vasker? Leser en bok? Ser en film? Snakker med andre? Det er egentlig grusomt, når jeg tenker over det, og når jeg nå er «over på andre siden» etter en uke med mobilen lagt alle andre plasser enn der jeg befinner meg, ser jeg hvor mye usunn bruk det er av denne avhengighetsskapende, lille dingsen. Dette forsøket kom ikke som en impuls, og jeg har prøvd meg på mobil-detox i større og mindre grad (og med større og mindre grad av hell) tidligere. Men nå ville jeg gjøre det skikkelig. Jeg ville ha en #stilleuke (jeg laget en emneknagg som jeg håper flere vil bruke). Facebook, Snapchat og Instagram var forbudt. Jeg var forberedt på en aldri så liten kamp mellom meg og mobilen. Jeg var sikker på at det ville bli uhyrlig vanskelig å våkne mandag morgen og ikke la mobilen være det første jeg grep etter. Hva med alt det fine jeg skulle oppleve denne uka? Festivalen jeg skulle på, fjellturene, alt det vakre som vokser i hagen og alle de nydelig solnedgangene. Ville ikke det bli vanskelig å ikke forevige alt dette og dele med andre? Hva med kveldstimene der det ikke skjer så mye, ville det ikke friste å bare legge seg på sofaen og scrolle en times tid? Ville jeg ikke gå glipp av utrolig mye?

 _MG_9612

Svaret er nei. Dette har kun vært en fin opplevelse. En nødvendig opplevelse, og noe jeg skal fortsette med hver tredje uke i månedene som kommer. Jeg har vært på elvevandring med døtrene mine. Jeg har lest masse. Jeg har ligget på sofaen og kikket i taket. Tenkt mye. Plukket bringebær i hagen og spist halvparten. Sunget for full hals på festival, hatt gode samtaler, møtt mange fine mennesker, skrevet litt. Og alt dette har jeg gjort uten distraksjoner. Uten å sammenligne mine sommerdager med andres. Uten å ta opp mobilen for hvert minste «kjedelige» sekund. Jeg har vært tilstede. Så veldig! Og jeg har brukt en fem timer lang biltur til å lage en strikket lampe. Jepp, og det ville aldri skjedd med mobilen mellom hendene.

_MG_9606

I Sverige kjøpte jeg de nydeligste notatbøkene. Klare for skriverier. 

Men nå har jeg logget på igjen. Hva sitter jeg igjen med? Erkjennelsen om at jeg har det bedre med begrenset mobilbruk. At jeg trives med å ikke være så tilgjengelig. Jeg kommer til å være pålogget frem til neste #stilleuke i midten av august, men i mindre grad enn før. Kanskje jeg begrenser bruken til en time eller to hver kveld? Det blir spennende å se hvordan dette vil påvirke meg. Jeg gleder meg til å forske på det.

Blir du med?

//MARTHE//

For ti år siden våknet jeg til en blikkstille Nordfjord, 27 glovarme vestlandsvarmegrader og et ærverdig, gammelt sveitserhotell som var fullstappet med østlandsfamilie og venner. En kjole med seksten lag tyll hang ved siden av senga. Endelig var dagen her. Jeg skulle gifte meg med han der snille, fine med de blå øynene. Vi snakket ofte om hvordan fremtida ville bli. Hvor var vi om ti år? Ti år! Så enormt langt frem i tid. Hvem ville vi være som mennesker? Ville vi være flere i vår lille, begynnende familie?

Og vips, så var vi der. Ti års-bryllupsdag. Om vi har forandret oss? Både ja og nei. Litt klokere, kanskje. Tryggere. Sterkere sammen. Og vi har blitt flere. To fine jenter som vi hver eneste dag snakker om hvor heldige vi er som har.

Han blåøyde fortjente en drømmedag. Uvitende stjal jeg han med meg etter frokost, kjørte langs Mjøsa. Første stopp Matfatet i Brummundal for litt «stuttreist matglede». Tid for lunsj i stekende sol. Stedet betegner seg som et utstillingsvindu for lokale råvarer, og her mesket vi oss med lokale oster, bær, grønnsaker og økologisk kylling.

DSCF7716 DSCF7706

Så kjørte vi videre, med favorittmusikk i ørene og hemmelige blikk. Forbi jorder og gårder og med denne enorme godværshimmelen over oss. Hjerteformede Helgøya tok i mot oss på beste vis, og vi stoppet ved Hovelsrud gård. Denne gården hadde jeg gledet meg til å se. Den har en vakker, rosa hovedbygning i empirestil som stod ferdig i 1847. Hagen er viden kjent og har vunnet mange priser. Den strengt symmetriske hagen formes av rips, solbær, bringebær og stikkelsbær, espalierte plomme- og kirsebærtrær og en mengde nyttevekster og vakre, gamle stauder og blomster der i mellom. Her ble vi møtt av et utrolig hyggelig og serviceinnstilt vertskap (pluss, store, fine Sara, familiens St. Bernhardshund som daglig rusler ned til Mjøsa for å ta seg et kveldsbad) som guidet oss ned den største, vakreste kastanjeallèen jeg har sett. En lite avstikker langs den bølgete kornåkeren og vi var fremme til vår destinasjon: Sommerfjøset på Hovelsrud gård.

DSCF7786 DSCF7794 DSCF7791

DSCF7723 DSCF7718 DSCF7731 DSCF7730 DSCF7724 DSCF7806

DSCF7823

Et enkelt, gammelt fjøs som har blitt varsomt restaurert og som nå tjener som overnattingssted for mennesker som liker det enkle liv, uten innlagt strøm og vann. Store dører kunne trekkes fra på hver langside av fjøset, og i 27 varmegrader fikk vi følelsen av å bo i en bungalow i Karibien.

Herfra kunne vi rusle til en annen skatt på Helgøya; nemlig Skafferiet. Dette stedet har jeg hatt lyst til å besøke i flere år, og det skuffet ikke. I den koselige hagen spiste vi ostekake og sjokoladekake som var pyntet med lavendel og friske bær. En fin prat med Charlotte som driver stedet fikk vi også. Jeg lar meg alltid imponere og inspirere av slike tøffe damer som får til ting. Interiøret på Skafferiet går forresten rett i interiørsjela mi, og her kunne jeg lett tatt med meg hodeputa mi og bodd. Lett og lyst og sommerlig. Jeg anbefaler også en tur rundt på gården der Skafferiet ligget: Hovinsholm. Vi gikk gjennom skogen og langs strendene tilbake til Hovelsrud og Sommerfjøset. Plukket markjordbær og samlet myggstikk. Gikk med lave skuldre i rusletempo. Hånd i hånd. Så totalt avslappet. Vanskelig å ikke bli det i slike omgivelser.

DSCF7751 DSCF7766 DSCF7764

DSCF7763 DSCF7758 DSCF7759

DSCF7775 DSCF7781Resten av dagen var vi ved Sommerfjøset. Gjorde ingenting annet enn å lese, padle litt kajak, drikke en god årgangsvin som vi fikk i bryllupsgave for ti år siden, sitte på benken ute og synge tostemt «Brudemarsj fra Lødingen» for fulle lunger (haha). «Jeg har aldri vært så avslappa før», sa mannen da vi satt i hver vår gyngestol og kikket ut på Mjøsa ved midnatt.

DSCF7809

DSCF7813 DSCF7828 DSCF7830 DSCF7805 DSCF7803

DSCF7835Vi våknet med utsikt til kastanjeallèen og den duvende kornåkeren i det ene vinduet og Mjøsa i det andre. En kurv fullstappet med lokale godsaker ble levert på døra på ønsket tidspunkt. Frokost har aldri smakt bedre enn i solveggen på Sommerfjøset. Egg , syltetøy og kald eplejuice fra gården, steinovnsbakt brød, speltgrøt, yoghurt og varm kaffe. Vi kunne vært her i ukesvis.

DSCF7842 DSCF7837 DSCF7855 DSCF7856

Vi kommer garantert tilbake.

//MARTHE//

 

 

http://marthebo.no/2018/07/08/5002/

EGENTID

Egentid er noe alle bør unne seg innimellom. Da jeg innså at jeg trengte en liten dose egentid hver dag for å være den beste utgaven av meg selv, ble alt litt bedre. For alle. Det trenger ikke være så mye. En stille stund i hengekøye med bok eller podcast på øret kan være nok. En tur i skogen, på butikken eller tid til å lage mat alene på kjøkkenet er også god egentid for meg. Denne helgen fikk jeg tid i bøtter og spann, og egentidkontoen er fylt opp før en sosial ferie tar til.

_MG_9540

Jeg har spist frokost i regnfulle morgentimer. Sittet lenge og lest eller sett på serier. Jeg tvang meg selv til å være planløs. Til å ikke invitere noen. Til å legge bort telefonen i lange perioder.

_MG_9541
_MG_9490

Jeg gikk på fjellet da kvelden kom. Plukket myrull og stoppet ofte for å heve blikket, myste mot sola og kjente vinden røske. Alene med naturen, det er fint det!

_MG_9497

Selvutløser er litt flaut, og litt fint.

_MG_9518

_MG_9525

Dette er en av mine favoritturer. Opp på fjellet som jeg ser hver dag fra spisebordet vårt. Fjellet midt i mot huset vårt. Som jeg ikke likte noe særlig før jeg klatret opp på det og det viste frem en helt ny side av seg selv.

_MG_9526

Om dere bare kunne sett all myrullen som stod og danset i motlyset! Fjellet her oppe har en helt spesiell farge. Lyng og mose og duvende landskap.

_MG_9528

Jeg fikk sagt hei til snøen igjen.

_MG_9531

Jeg satt på 1000 meter og kikket nedover mot bygda mi og kjente litt på frihetsfølelsen.

_MG_9537

Blåne på blåne. Klokka 21 på kvelden. Sola høyt og smilet bredt.

_MG_9473-2

Vel hjemme igjen spiste jeg verdens beste pizza. Ideen kommer fra inspirerende @emabihor (verdt å sjekke ut) og består av asiatisk marinert kylling (marinade av appelsin, honning, hoisinsaus, chilli, ingefær, hvitløk og soyasaus), granatepler, peanøtter, koriander, creme fraiche (med chilli og hvitløk i) og ost. Nam!

Og så verdens beste følelse da gjengen min kom hjem og vi kunne sette oss rundt bordet og spise vafler og fortelle om alt vi hadde opplevd denne helga.

//MARTHE//

 

 

 

 

Hei, jeg er her, jeg har bare svevd rundt i min egen, godt polstrede boble i det siste. Forsøkt å bruke kapasiteten og konsentrasjonen der den trengs. Varmen har bidratt til å gjøre meg tung og doven på dagtid, men desto kvikkere på kvelden. Deilige, lange joggeturer i  skogen, sånn akkurat i det den klammeste heten gir seg, må være noe av det fineste jeg vet. Når lufta er litt klarere, vinden litt svalere. Når sola legger seg bak bjørkestammene og strekker seg vid og lys. Når det lukter varme skogstier og beitende sau. Jeg har vært mye ute, mye i hengekøya, mye langs fjorden. Og jeg har lest. Selv om min egen bok er helt i sluttfasen, og jeg noen ganger føler at jeg jobber i all min våkne tilstand, så leser jeg mer enn noen gang. Drar med haugevis av bøker hjem fra biblioteket. Fyller skuffer og kurver og sofakroker. Barnebøker, romaner, sakprosa, dikt. Alt er interessant om dagen. Alt er spennende. Og kanskje det er fordi jeg er litt stresset, har litt mye på tapetet, sover litt dårlig og føler meg litt tom at jeg trenger andres ord. Og jeg trenger dem på papir, gjemt mellom to harde permer. Jeg trenger ikke skjermer og apper og Facebook. Jeg trenger bøkene. Det er stille på bloggen. Stille på Instagram. Stille på snapchat. Jeg legger telefonen vekk, skrur av lyden, skrur av varsler. Leser. Skriver på egen bok. Går på fjellet. Plukker myrull. Og det kjennes nødvendig og godt og rensende.

_MG_9316

_MG_9152

Dette leser jeg nå:

– «Den syvende bølgen» av Daniel Glattauer. Så annerledes og fin. Jeg leste bok nummer èn, «Mot nordavinden», og ble fanget av den helt spesielle kjærlighetshistorien som utspant seg mellom to mennesker som aldri hadde møtt hverandre før. En feilsendt e-post fører til at Leo og Emmi begynner å utveksle ordrike og fiffige mailer. Jeg ble fascinert, irritert og nysgjerrig på disse to. Og måtte selvfølgelig sjekke ut oppfølgeren. En lettlest og fin sommerbok.

– «Her hos de levende» av Levi Henriksen. Denne har jeg hatt på listen en stund. Jeg har ikke lest noe annet av Henriksen før, men da jeg fanget opp at boka kunne minne om Per Pettersons «Ut å stjæle hester» måtte jeg bare lese den. Sistnevnte bok står øverst på favorittbok-pallen min, og halvveis i «Hos de levende» aner jeg den samme stemningen. Vakkert og sårt om familie, det å miste noe og forsøke å finne det igjen.

_MG_9311

Sånn. Det var en liten statusoppdatering fra hun som ikke er helt tilstede. Eller er helt tilstede. Det spørs hvordan man ser på det.

Og nå har regnet kommet.

//MARTHE//

http://marthebo.no/2018/06/14/4940/

Når jeg har behov for litt ekstra energi…

… lager jeg ingefærshot.

_MG_8958

… og heller den på gamle flasker med minner fra i fjor sommer. Drikker og kjenner at hodet blir litt kvikkere, kroppen litt lettere.

_MG_8953… plukker jeg blomster fra veikanten. Naturen byr seg fram for tida og frister med skjønnhet i alle grøfter og bakker og marker. Jeg lar meg ikke be to ganger og plukker inn store buketter. Jeg kan ikke tenke meg vakrere.

_MG_8988… og aller helst, mest av alt: jeg går ut i naturen. Ut og opp på fjellet, eller inn i de svale skogene. Går eller løper. Tenker, eller aller helst slipper fri fra tankene. Ser på lyset, på snøen som forsvinner, på alt som spirer.DSCF7576DSCF7583 DSCF7588

… og kjenner på takknemlighet for alt dette.

//MARTHE//

MIN LILLE YOGAREISE

Det siste halve året har jeg tatt flere grep i livet enn noen gang tidligere. Jeg har gått bort fra hva som forventes fra andre. Hva jeg forventer av meg selv. Det er en reise, og jeg er absolutt ikke fremme ved målet. Det blir jeg sikkert aldri. Men reisen er spennende, utviklende og givende. Jeg har foretatt flere personlige grep som går på hvordan jeg vil leve og hvordan jeg kan være snill med meg selv. Jeg har fått hjelp fra folk, åpnet meg og turt å kjenne etter. Kanskje for første gang, sånn på ekte. Et av de største grepene har vært å finne pusten, for den forsvant en gang tidlig i 20-årene. Kanskje før. Det har vært smertefullt å forsøke å finne den igjen. Jeg har stått med rennende øyne på toppen av høye fjell og ikke forstått hvorfor pusten ikke vil ned i magen. Jeg har løpt i skogen, som jeg elsker, men det har alltid vært noen bak som har jaget meg. Blikket har alltid vendt bakover, mot skyggen som følger etter. Som krever at jeg skal ha blodsmak i munnen og rasende puls. Nå har jeg skrellet av lag, begynt å bruke sansene på ekte. Begynt å kjenne etter hva jeg trenger. Og det er ikke alltid den høye pulsen. Jaget. Effektiviteten. Hundre baller i lufta og klar for alt. Jeg trenger mer av det myke. Mer sanser. Blikket utover og oppover. Rom for tanker. Rom for kreativitet. Jeg føler meg ny, samtidig moden.

Kjipe knær og hofter gjorde sitt til at jeg ble tvunget til å teste nye måter å bevege meg på. Yoga har alltid fascinert meg, men jeg har ikke testet det fullt ut, nettopp fordi det var for rolig for min rastløse og energiske sjel. Trodde mitt uvitende jeg. Hvor var svettedråpene og hivende pust? Det var en personlig revolusjon den dagen det gikk opp for meg at det var nettopp yoga denne stressa kroppen trengte. Jeg måtte ned på matta. Ned til jorda. Kjenne energien strømme gjennom kroppen. Hele veien puste. Alltid finne tilbake til pusten. Og yogaen har gitt meg støle muskler, dirrende, slitne bein og et klart hode. Yogaen gjør meg i stand til å ta bedre valg for meg selv.

Nå har matta blitt min følgesvenn. Jeg har gjort en liten økt nesten hver dag siden jul, og kjenner at avhengigheten begynner å bli like sterk som den daglige morgenkaffen. Ingen dag uten…

Er du også nysgjerrig på å komme i gang? Jeg startet i det små med korte klipp fra DENNE dama. Adriene er et funn, og jeg elsker hennes naturlige tilnærming til bevegelse og ”find what feels good”. Jeg kan sterkt anbefale å følge hennes TRUE 30 day yoga challenge. I vår har jeg startet på et kurs i ashtanga yoga, som er en mer disiplinert form for yoga. Dynamisk og utfordrende, men åh, så godt.

Om noen år tror jeg alle gjør yoga. Fordi vi trenger det og fordi det gjør oss godt. Fordi tankesettet og egenkjærligheten blir bedre. Fordi roen og pusten og jordinga det gir blir viktigere og viktigere i en kaotisk verden. Derfor vil jeg gjerne slå et slag for at du kan gjøre yoga hvor som helst. Du kan gjøre det selv om du er stiv som en stokk. Rommet i kroppen din vil bli større med tiden. Du kan gjøre det uten fancy yogaklær (takk, Mari, for at du sendte bildet der du gjorde yoga i Felleskjøpet-dress). Du kan gjøre det om du er stor eller liten (døtrene mine har blitt rå i solhilsen). Kroppstørrelsen din har ingenting å si. Vær glad i deg selv.

Her er mine favorittsteder å ta med matta

_MG_8848Ned til fjorden. Med saltvannsbris i nesa og disige, dovne fjell i forgrunnen.

_MG_8897

Foran utestua. Allers helst i lat kveldssol, men morgenyoga med sol og fuglekvitter blir heller ikke feil.

_MG_8905På verandaen, med fjellet midt i mot.

Det er givende å lære seg selv å kjenne. Denne reisen har gitt meg energi  og evnen til å skjerpe sansene. Jeg hører mer på intuisjonen og har tatt noen valg som er skikkelig, skikkelig bra for meg. Det kjennes godt.

Håper du også lytter til deg selv.

//MARTHE//

Bergenlove

Forrige uke hadde sånn cirka alt. Vi var tre venninner som satte oss i bilen en sein kveld. Vi kjørte utover fjorden mens kveldssola gjorde oss gylne i blikket. Musikk, dype samtaler og kåring av beste sjokolade – en biltur kan romme mye. Spesielt klokka halv to på natta. Å våkne opp i byen hvor jeg prøvde å finne meg selv for ti, elleve og tolv år siden var godt. Det føles alltid som å komme hjem. Brosteinen er den samme. Hustakene ligger tett. Smugene er like spennende å kikke inn i nå som da. Når byen i tillegg møtte oss med 23 deilige grader, kirsebærtrær i full blomst og glade mennesker som myste konstant mot sola kunne det nesten ikke bli bedre å være akkurat her. I byen mellom fjellene. Der jeg møtte mannen min og der drømmene fikk grobunn. Legg til en dose Susanne Sundfør i Grieghallen, fantastiske venninner (som er nye, men ikke føles sånn) og en dyvåt trasketur til Fløien. Ja, da blir jeg takknemlig og glad og lett i kroppen i flere dager etterpå.

DSCF7551

DSCF7553

DSCF7555

Håper du også kan se tilbake på en god uke, nå når vi er på vei inn i en ny. Bruk den godt!

//MARTHE//

#KYSSHVERDAGEN

Det er tidlig i januar og hun fine dama som er redaktøren min og jeg sitter rundt bordet. Notatbøkene våre er fulle, ideene triller ut på bordet, vi kriger (vennlig) om ordet og digresjonene er mange. Vi er i startgropen på det som skal bli en bok. Mye er på plass, men vi mangler èn viktig ting. En egen emneknagg til boka. Vi finner ord, knar, vrir og vender. En ny digresjon dukker opp, og Marte-redaktør forteller om et intervju med Per Fugelli. Hun forteller at Fugelli hadde uttalt i en bisetning at man måtte kysse hverdagen. Jeg tror vi skjønner det samtidig, for vi blir stille. Ser på hverandre og jubler! JA, der er emneknaggen vår. Kyss hverdagen! Vi googler og forsøker å finne ut om dette er noe Fugelli brukte mye, men vi finner det ikke noe sted. Ingen har brukt uttrykket på denne måten før. Takk, Per, for at du sendte oss disse ordene og gjorde at alt falt på plass.

Siden den dagen rundt spisebordet har tankene mine kretset rundt #kysshverdagen. Jeg har lært så utrolig mye i denne prosessen og virkelig «funnet meg sjæl», som jeg sa på telefonen til redaktøren min i dag. Og jeg kysser hverdagen oftere enn før. Er mer bevisst og tilstede. Og nå sprer det seg! Folk har begynt å bruke emneknaggen på Instagram, og jeg har en venninne som avslutter sms-ene hun skriver til meg med «kyss hverdagen». Flere har skrevet eller sagt til meg at de har blitt mer bevisste på de små gledene i egen hverdag etter at de ble oppmerksom på emneknaggen. Slikt berører meg mer enn de kan fatte. Så la oss lage en stor, kraftfull #kysshverdagen-bølge sammen og leve livet her og nå –  la mandag bli den nye dagen å glede seg til. Tenk så deilig å slippe å lengte etter helg fem dager i uken.

_MG_8256

Min fem #kysshverdagen i dag:

– En ny type te som jeg har fått av en venninne.

– Koriander på knekkebrødet. Masse!

– En liten hvit blomst i grønnkløveren på bordet. Den første på flere måneder. Velkommen ut av vinterdvalen!

– En god samtale med hun HER.

– At vi skal spise torsk til middag som eldstejenta fisket selv i helga.

_MG_8269

_MG_8274

_MG_8253

_MG_8284Jeg blir glad om du som blogger, er på Facebook eller Instagram bruker emneknaggen #kysshverdagen. Og til alle dere andre: bare gjør det. Stikk ut og kyss hverdagen din!

//MARTHE//

FINE TING

Jeg starter arbeidsuka på en fredag. Denne helga handler om å bure seg inne, fylle kjøleskapet med kald sjokolade (skal vi ta debatten om sjokolade er best kald eller romtemperert? Jeg er nemlig skråsikker i min sak), rulle ned de imaginære rullegardinene og håpe på at ingen ber meg med på noe gøy (viljestyrke: jeg trenger deg!). Jeg gleder meg til en sånn helg. Gleder meg til å få roen til å skrive akkurat når jeg vil, for i den kreative prosessen det er å skrive bok har jeg lært at 8-16 ikke alltid er den beste og mest effektive tida. Kanskje det er timene mellom 17 og 21 at min kreative utfoldelse er på sitt sterkeste, men i hverdagen vil jeg ikke bruke disse timene til jobb. Da vil jeg følge på fotball og spille spill og hjelpe med lekser. Men denne helga skal jeg la min kreative klokke få tikke og gå akkurat som den vil.

Og jeg skal sitte her foran Macen, fylt med god energi fra en nydelig uke. For denne uka har inneholdt mange bra greier:

_MG_8193

Bursdag!

For syv år siden fikk jeg en liten baby to dager før min egen bursdag, og midten av april har derfor blitt rene bursdagsbonanzaen her hjemme. Vi har pyntet huset med vimpler og 7-tall, blåst ballonger og sunget bursdagssangen mange ganger. Om kvelden på min egen bursdag, etter første kveld på yogakurs og en sliten og god kropp, konkluderte jeg med at jeg er veldig fornøyd med å fylle 34 år. Takknemlig for hvert år. For et mer modent og avslappet hode. For sjansene jeg får til å utvikle meg i den retningen jeg ønsker.

_MG_8172

Planter som trives i vårsola!

Det har vært sommer her vest. Rekorden i går på over 20 grader førte til middag på et teppe på verandaen. Der satt vi og hørte på fjellet som raste på andre sida av elva, vi kjente jordskjelv og hørte fuglekvitter. Mye natur på èn gang, og mye å snakke om for to små, nysgjerrige jenter. Og det skjer en liten oppvåkning av naturen inne også. Planter som skyter ut nye blader, som strekker seg og våkner og vinker. Monsteraen har klemt til med tre nye, store blader de siste ukene og jeg blir rett og slett smålykkelig av sånt.


_MG_8174

_MG_8181

_MG_8176-3

Yoga!

Jepp, hekta. Sånn skikkelig. Og da er det fint å pakke opp pakker fra omtenksom bror og svigerinne som har skjønt at yoga er min nye greie. Ny yogamatte i friske farger som gjør meg glad bare jeg ser på den. Vi skal bli gode venner.

_MG_8179

Blomster på døra!

Altså, blomster på døra kan jeg bli vant til, kjenner jeg. Fra snill svoger og svigerinne som ville ha denne skravlebøtta som toastmaster i bryllupet sitt. Sånt takker man ydmykt ja til og får blomster i retur.


_MG_8184-2

Små, rare blomsterbuketter!

Jeg er svak for rare, skjeve blomsterbuketter (helst plukket av små barnehender). Nå pryder halvvisne greiner fra heggen i hagen og lilla blomster fra vinduskarmens Oxalis bordet vårt.


_MG_8194

Utestuesesong!

Jeg og minstejenta brukte en fridag denne uka på å klargjøre utestua til vårens lyse kvelder her ute. Åh, her skal jeg tilbringe mye tid. Se på erteblomstene vokse, be inn gode venner på spontangrilling, dele en flaske vin med en god venninne en sein kveld, gjøre lekser med barna etter skolen. Ja, til uteliv!

 _MG_8196

Nå har regnværet jeg har bestilt kommet og jeg er klar for å sette musikken på høyeste volum, drikke te og skrive.

Ha en god fredag!

//MARTHE//