MIN LILLE YOGAREISE

Det siste halve året har jeg tatt flere grep i livet enn noen gang tidligere. Jeg har gått bort fra hva som forventes fra andre. Hva jeg forventer av meg selv. Det er en reise, og jeg er absolutt ikke fremme ved målet. Det blir jeg sikkert aldri. Men reisen er spennende, utviklende og givende. Jeg har foretatt flere personlige grep som går på hvordan jeg vil leve og hvordan jeg kan være snill med meg selv. Jeg har fått hjelp fra folk, åpnet meg og turt å kjenne etter. Kanskje for første gang, sånn på ekte. Et av de største grepene har vært å finne pusten, for den forsvant en gang tidlig i 20-årene. Kanskje før. Det har vært smertefullt å forsøke å finne den igjen. Jeg har stått med rennende øyne på toppen av høye fjell og ikke forstått hvorfor pusten ikke vil ned i magen. Jeg har løpt i skogen, som jeg elsker, men det har alltid vært noen bak som har jaget meg. Blikket har alltid vendt bakover, mot skyggen som følger etter. Som krever at jeg skal ha blodsmak i munnen og rasende puls. Nå har jeg skrellet av lag, begynt å bruke sansene på ekte. Begynt å kjenne etter hva jeg trenger. Og det er ikke alltid den høye pulsen. Jaget. Effektiviteten. Hundre baller i lufta og klar for alt. Jeg trenger mer av det myke. Mer sanser. Blikket utover og oppover. Rom for tanker. Rom for kreativitet. Jeg føler meg ny, samtidig moden.

Kjipe knær og hofter gjorde sitt til at jeg ble tvunget til å teste nye måter å bevege meg på. Yoga har alltid fascinert meg, men jeg har ikke testet det fullt ut, nettopp fordi det var for rolig for min rastløse og energiske sjel. Trodde mitt uvitende jeg. Hvor var svettedråpene og hivende pust? Det var en personlig revolusjon den dagen det gikk opp for meg at det var nettopp yoga denne stressa kroppen trengte. Jeg måtte ned på matta. Ned til jorda. Kjenne energien strømme gjennom kroppen. Hele veien puste. Alltid finne tilbake til pusten. Og yogaen har gitt meg støle muskler, dirrende, slitne bein og et klart hode. Yogaen gjør meg i stand til å ta bedre valg for meg selv.

Nå har matta blitt min følgesvenn. Jeg har gjort en liten økt nesten hver dag siden jul, og kjenner at avhengigheten begynner å bli like sterk som den daglige morgenkaffen. Ingen dag uten…

Er du også nysgjerrig på å komme i gang? Jeg startet i det små med korte klipp fra DENNE dama. Adriene er et funn, og jeg elsker hennes naturlige tilnærming til bevegelse og ”find what feels good”. Jeg kan sterkt anbefale å følge hennes TRUE 30 day yoga challenge. I vår har jeg startet på et kurs i ashtanga yoga, som er en mer disiplinert form for yoga. Dynamisk og utfordrende, men åh, så godt.

Om noen år tror jeg alle gjør yoga. Fordi vi trenger det og fordi det gjør oss godt. Fordi tankesettet og egenkjærligheten blir bedre. Fordi roen og pusten og jordinga det gir blir viktigere og viktigere i en kaotisk verden. Derfor vil jeg gjerne slå et slag for at du kan gjøre yoga hvor som helst. Du kan gjøre det selv om du er stiv som en stokk. Rommet i kroppen din vil bli større med tiden. Du kan gjøre det uten fancy yogaklær (takk, Mari, for at du sendte bildet der du gjorde yoga i Felleskjøpet-dress). Du kan gjøre det om du er stor eller liten (døtrene mine har blitt rå i solhilsen). Kroppstørrelsen din har ingenting å si. Vær glad i deg selv.

Her er mine favorittsteder å ta med matta

_MG_8848Ned til fjorden. Med saltvannsbris i nesa og disige, dovne fjell i forgrunnen.

_MG_8897

Foran utestua. Allers helst i lat kveldssol, men morgenyoga med sol og fuglekvitter blir heller ikke feil.

_MG_8905På verandaen, med fjellet midt i mot.

Det er givende å lære seg selv å kjenne. Denne reisen har gitt meg energi  og evnen til å skjerpe sansene. Jeg hører mer på intuisjonen og har tatt noen valg som er skikkelig, skikkelig bra for meg. Det kjennes godt.

Håper du også lytter til deg selv.

//MARTHE//

Bergenlove

Forrige uke hadde sånn cirka alt. Vi var tre venninner som satte oss i bilen en sein kveld. Vi kjørte utover fjorden mens kveldssola gjorde oss gylne i blikket. Musikk, dype samtaler og kåring av beste sjokolade – en biltur kan romme mye. Spesielt klokka halv to på natta. Å våkne opp i byen hvor jeg prøvde å finne meg selv for ti, elleve og tolv år siden var godt. Det føles alltid som å komme hjem. Brosteinen er den samme. Hustakene ligger tett. Smugene er like spennende å kikke inn i nå som da. Når byen i tillegg møtte oss med 23 deilige grader, kirsebærtrær i full blomst og glade mennesker som myste konstant mot sola kunne det nesten ikke bli bedre å være akkurat her. I byen mellom fjellene. Der jeg møtte mannen min og der drømmene fikk grobunn. Legg til en dose Susanne Sundfør i Grieghallen, fantastiske venninner (som er nye, men ikke føles sånn) og en dyvåt trasketur til Fløien. Ja, da blir jeg takknemlig og glad og lett i kroppen i flere dager etterpå.

DSCF7551

DSCF7553

DSCF7555

Håper du også kan se tilbake på en god uke, nå når vi er på vei inn i en ny. Bruk den godt!

//MARTHE//

#KYSSHVERDAGEN

Det er tidlig i januar og hun fine dama som er redaktøren min og jeg sitter rundt bordet. Notatbøkene våre er fulle, ideene triller ut på bordet, vi kriger (vennlig) om ordet og digresjonene er mange. Vi er i startgropen på det som skal bli en bok. Mye er på plass, men vi mangler èn viktig ting. En egen emneknagg til boka. Vi finner ord, knar, vrir og vender. En ny digresjon dukker opp, og Marte-redaktør forteller om et intervju med Per Fugelli. Hun forteller at Fugelli hadde uttalt i en bisetning at man måtte kysse hverdagen. Jeg tror vi skjønner det samtidig, for vi blir stille. Ser på hverandre og jubler! JA, der er emneknaggen vår. Kyss hverdagen! Vi googler og forsøker å finne ut om dette er noe Fugelli brukte mye, men vi finner det ikke noe sted. Ingen har brukt uttrykket på denne måten før. Takk, Per, for at du sendte oss disse ordene og gjorde at alt falt på plass.

Siden den dagen rundt spisebordet har tankene mine kretset rundt #kysshverdagen. Jeg har lært så utrolig mye i denne prosessen og virkelig «funnet meg sjæl», som jeg sa på telefonen til redaktøren min i dag. Og jeg kysser hverdagen oftere enn før. Er mer bevisst og tilstede. Og nå sprer det seg! Folk har begynt å bruke emneknaggen på Instagram, og jeg har en venninne som avslutter sms-ene hun skriver til meg med «kyss hverdagen». Flere har skrevet eller sagt til meg at de har blitt mer bevisste på de små gledene i egen hverdag etter at de ble oppmerksom på emneknaggen. Slikt berører meg mer enn de kan fatte. Så la oss lage en stor, kraftfull #kysshverdagen-bølge sammen og leve livet her og nå –  la mandag bli den nye dagen å glede seg til. Tenk så deilig å slippe å lengte etter helg fem dager i uken.

_MG_8256

Min fem #kysshverdagen i dag:

– En ny type te som jeg har fått av en venninne.

– Koriander på knekkebrødet. Masse!

– En liten hvit blomst i grønnkløveren på bordet. Den første på flere måneder. Velkommen ut av vinterdvalen!

– En god samtale med hun HER.

– At vi skal spise torsk til middag som eldstejenta fisket selv i helga.

_MG_8269

_MG_8274

_MG_8253

_MG_8284Jeg blir glad om du som blogger, er på Facebook eller Instagram bruker emneknaggen #kysshverdagen. Og til alle dere andre: bare gjør det. Stikk ut og kyss hverdagen din!

//MARTHE//

FINE TING

Jeg starter arbeidsuka på en fredag. Denne helga handler om å bure seg inne, fylle kjøleskapet med kald sjokolade (skal vi ta debatten om sjokolade er best kald eller romtemperert? Jeg er nemlig skråsikker i min sak), rulle ned de imaginære rullegardinene og håpe på at ingen ber meg med på noe gøy (viljestyrke: jeg trenger deg!). Jeg gleder meg til en sånn helg. Gleder meg til å få roen til å skrive akkurat når jeg vil, for i den kreative prosessen det er å skrive bok har jeg lært at 8-16 ikke alltid er den beste og mest effektive tida. Kanskje det er timene mellom 17 og 21 at min kreative utfoldelse er på sitt sterkeste, men i hverdagen vil jeg ikke bruke disse timene til jobb. Da vil jeg følge på fotball og spille spill og hjelpe med lekser. Men denne helga skal jeg la min kreative klokke få tikke og gå akkurat som den vil.

Og jeg skal sitte her foran Macen, fylt med god energi fra en nydelig uke. For denne uka har inneholdt mange bra greier:

_MG_8193

Bursdag!

For syv år siden fikk jeg en liten baby to dager før min egen bursdag, og midten av april har derfor blitt rene bursdagsbonanzaen her hjemme. Vi har pyntet huset med vimpler og 7-tall, blåst ballonger og sunget bursdagssangen mange ganger. Om kvelden på min egen bursdag, etter første kveld på yogakurs og en sliten og god kropp, konkluderte jeg med at jeg er veldig fornøyd med å fylle 34 år. Takknemlig for hvert år. For et mer modent og avslappet hode. For sjansene jeg får til å utvikle meg i den retningen jeg ønsker.

_MG_8172

Planter som trives i vårsola!

Det har vært sommer her vest. Rekorden i går på over 20 grader førte til middag på et teppe på verandaen. Der satt vi og hørte på fjellet som raste på andre sida av elva, vi kjente jordskjelv og hørte fuglekvitter. Mye natur på èn gang, og mye å snakke om for to små, nysgjerrige jenter. Og det skjer en liten oppvåkning av naturen inne også. Planter som skyter ut nye blader, som strekker seg og våkner og vinker. Monsteraen har klemt til med tre nye, store blader de siste ukene og jeg blir rett og slett smålykkelig av sånt.


_MG_8174

_MG_8181

_MG_8176-3

Yoga!

Jepp, hekta. Sånn skikkelig. Og da er det fint å pakke opp pakker fra omtenksom bror og svigerinne som har skjønt at yoga er min nye greie. Ny yogamatte i friske farger som gjør meg glad bare jeg ser på den. Vi skal bli gode venner.

_MG_8179

Blomster på døra!

Altså, blomster på døra kan jeg bli vant til, kjenner jeg. Fra snill svoger og svigerinne som ville ha denne skravlebøtta som toastmaster i bryllupet sitt. Sånt takker man ydmykt ja til og får blomster i retur.


_MG_8184-2

Små, rare blomsterbuketter!

Jeg er svak for rare, skjeve blomsterbuketter (helst plukket av små barnehender). Nå pryder halvvisne greiner fra heggen i hagen og lilla blomster fra vinduskarmens Oxalis bordet vårt.


_MG_8194

Utestuesesong!

Jeg og minstejenta brukte en fridag denne uka på å klargjøre utestua til vårens lyse kvelder her ute. Åh, her skal jeg tilbringe mye tid. Se på erteblomstene vokse, be inn gode venner på spontangrilling, dele en flaske vin med en god venninne en sein kveld, gjøre lekser med barna etter skolen. Ja, til uteliv!

 _MG_8196

Nå har regnværet jeg har bestilt kommet og jeg er klar for å sette musikken på høyeste volum, drikke te og skrive.

Ha en god fredag!

//MARTHE//

GOD PÅSKE!

Etter tre uker med labert energinivå, kjente jeg i dag for første gang på lenge en gryende lyst til å gjøre noe. Etter levering av barn på skolen gikk jeg en lang tur langs fjorden og snuste inn frisk luft og lys. Aldri undervurder lyset og lufta, de gjør underverker. Yoga og et forsøk på å finne litt påskero ble det også tid til. Før uteområdet fikk et lite løft med vårlige tulipaner og påskeliljer. En sånn fin start på dagen. Så får man heller skrive litt på bok senere i dag. Det er dette jeg liker så godt ved å jobbe hjemmefra. Frihet til å legge opp egen arbeidsdag. Det passer i alle fall meg ypperlig. Ekstra takknemlig for det i dag.

_MG_7771

Alle blomsterstadiene er fine, men jeg liker tulipanene og liljene best før de springer ut. Friske, grønne blader er så fint.

_MG_7796

Vi har bestemt at torsdager skal bli familiedag. Alle dager er vel i grunn familiedager, men på torsdager skal vi gjøre noe ekstra hyggelig sammen. I går ble det vafler, og vi hadde heldigvis masse røre igjen. Ekstra god lunsj i dag, altså.


_MG_7774

_MG_7778

Jeg kjenner at jeg gleder meg til dette synet møter meg i hagen. På ekte. Nede fra jorda. Det er ikke lenge igjen. Vestlandet bød på 7 grader og vårlig stemning i dag, så jeg er optimist til at våren er i anmarsj. Hold ut, venner!

_MG_7772

Jeg tar påskefri. Fri til å leke og spise marsipan og gå på ski. Og henge med masse fine folk. Familie. Venner.

Jeg ønsker deg en god påske! Bruk den til noe du synes er ekstra fint og verdt å bruke tida di på.

//MARTHE//

HADDE JEG IKKE DEG HADDE JEG IKKE SJANS

Det føles slik på tredje uka med sykdom. Hadde jeg ikke deg hadde jeg ikke sjans. Det kan gjelde mange i min omgangskrets som viser omsorg, sender meldinger, legger nydelige blomster på trappa med, ber meg på kveldsmat eller støtter på annet vis. Men denne gangen var det han jeg bor med som fikk en liten oppmerksomhet en dag da alt føltes litt uoverkommelig. Å kjøre med fullastet bil i halvannen time for å style tre leiligheter med 38,5 i feber hadde ikke gått uten hjelp fra mannen min. Han lastet bilen og fikk meg avgårde med et klapp på skuldra og beskjeden om at dette går fint.  Jeg tror faktisk at jeg har fått den berømte man flu`en, selv om jeg udiskutabelt er kvinne. Jeg blir sutrete og klagete og synes veldig synd på meg selv. Og uten han hadde jeg ikke sjans. Så da jeg kom over de nye koppene fra Sögne med tekstene til Trygve Skaug hos Voma måtte jeg kjøpe med en hjem. Og selvfølgelig gråte noen tårer da mannen pakket den opp. Jeg har oppdaget en ny side ved meg selv i sykdomsperioden: jeg tar veldig lett til tårene (som også kom i øyekroken da jeg var med å pakke opp disse koppene… Takk til butikkeier Kari som tar i mot det som måtte komme) Heldigvis begynner jeg å føle meg som meg selv igjen og har klart å klarne hodet såpass at jeg kan fortsette å skrive tekster til boka mi. Det føles så godt. Boka blir mer og mer et hjerteprosjekt for meg, og jeg har temaene jeg skriver om fullstendig under huden om dagen. Og jeg lærer mer og mer om meg selv i den kreative prosessen.

I dag har jeg flyttet kontoret ned i stua og sofaen der. Med kaffe i mannens kopp og noen biter sjokolade blir alt litt bedre. Noen pauser med hodet på puta og podcast på øret er også nødvendig. Og notatboka og Macen må med overalt om dagen. Oppskriften på en god, men litt pjusk arbeidsdag.

_MG_7732

_MG_7712

_MG_7713

_MG_7714

_MG_7740

_MG_7721

_MG_7727

_MG_7735

_MG_7739

Håper du er frisk og fin og på god vei mot påskeferie! Takk for at du kikker innom.

//MARTHE//

VED UKESLUTT

Jeg jakter på den gode fredagsfølelsen ved å tenke tilbake på uka og det som er verdt å ta med seg inn i helga. Jeg prøver å vri fokuset vekk fra at vi har sykdom i huset for femte dag rad, og heller se på det fine som har skjedd. Her kommer mine gylne høydepunkter fra denne uka.

Jeg er takknemlig for å ha oppdaget yoga for fullt. Fra å ha droppet innom en og annen time på treningssenteret, mer eller mindre tilfeldig, har jeg nå bestemt meg for å gå all inn i denne helhetlige formen for bevegelse og tankesett. Jeg har gjort yoga èn eller to ganger hver dag de siste to ukene og merker allerede forandringer i pust, fleksibilitet og sinnsro. Jeg har meldt meg på et ti ukers yogakurs, og planlegger å dra på et retreat i august (som kombinerer yoga og fjellturer – hvor bra er ikke det?)

_MG_7613

Jeg ser at boka mi tar form. Det er spennende, altoppslukende og intenst. Og jeg skulle ønske jeg kunne gjort dette for alltid.

Små pakker har kommet i posten i det siste. Et håndskrevet brev fra bestevennen i nord. En søt pakke fra Hei, fredag. Brevet inneholdt Katrines favorittoppskrift, og den skal testes i helga. Takk, kjære venn! Pakken fra Hei, fredag inneholdt blant annet resirkulerte bager fra Baggu. Jeg har som mål å gå vekk fra plastposer når jeg handler (det er så irriterende å ha glemt handlenettet når du står i disken… jeg trenger å få det inn i rutinen, og Baggu-nettene er hendige å ha i veska) Og det var neglelakk, sjokolade og scrunchies i pakken også. Hurra, hverdagslykke!

_MG_7671

Lakkerte negler en torsdagskveld. Fordi formen var laber og lakkerte negler hjelper på dårlig form. Bare prøv.

Jeg er takknemlig for at mannen min og jeg klarer å finne pauser i en travel tid. Vi har enormt med baller i lufta begge to om dagen, men allikevel klarer vi å smette inn en kveldsmatdate (Ikke hver kveld, men nesten), en klem ved kjøkkenbenken, en kaffekopp ved kontorpulten når vi begge jobber hjemme. Og kyss, det er viktig. Ikke slutt med det.

_MG_7649

Eldstejenta og jeg går på kulturskolen sammen. Vi har med oss en liten og en stor fele og har stor glede av å finne ut av dette instrumentet sammen. Det er aldri for sent å lære noe nytt.

I løpet av de siste 24 timene har jeg vært på åpningen av en fantastisk konseptbutikk i Stryn, Nerio + Fend,  drevet av to tøffe jenter, shoppet hos en venninne som driver interiørbutikken Voma og vært på kafè med ei jente som i disse dager lanserer en ny merkevare, SignalNorway. Alle fire er sterke, tøffe jenter som har gjort noe med drømmene sine. Satset, satt dem ut i livet. De bor i en liten vestnorsk bygd med stor takhøyde, og jeg blir så inspirert av slike mennesker. Og så kommer jeg på at jeg gjør noe med drømmene mine selv om dagen. Heia oss jenter!

_MG_7683

_MG_7687

Jeg er takknemlig for den imaginære legetimen jeg nettopp fikk av minstejenta mi. Jeg ble lyttet og banket på, og sjelden har jeg vært borti en så grundig og flink lege. Ingenting gjør meg gladere enn at barna mine finner den gode leken.

Kveldshimmelen. Den er så vakker på godværsdager at jeg springer ut med kameraet for å fange gullet i fjellet på film.

_MG_7611-2

_MG_7685

Ta deg tid til å tenke litt på hva du er takknemlig for ved uka som gikk. Det gjør godt før man entrer helga.

//MARTHE//

Hei, våren!

Hei, du, artige og rare vår, som hilser oss velkommen med sprengkulde og det nydeligste ettermiddagslyset. Hei, du, forventingsfulle, frydefulle tid som gir meg energi og levelyst. Hei, fine, fine magnoliablomst på bordet som får meg til å skvette fordi det plutselig knaker i bladene dine og du sprenger deg ut i full flor. Hei, pus, i vinduskarmen. Du som undrer deg over lyse kvelder og gylne fjell. Eller kanskje bare drømmer om å jakte mus igjen? Pysepus som ikke vil ut i kulda. Hei, du, som titter innom bloggen. Som gir vink og fine ord og et smil på veien.

_MG_7417
_MG_7425

_MG_7431

_MG_7420

Ha en fin første VÅR-dag!

//MARTHE//

MAGNOLIA PÅ BORDET

Vi har feriert noen dager, og på veien hjem ba jeg mannen skrense innom blomsterbutikken der øst. Pakket inn i gråpapir var blomstene nesten like lange som meg, og jeg bar dem med begge hender, som dyrebare skatter. Blomster er luksus for meg. Som regel finner jeg det jeg trenger ute i form av kvist og kvast, men den beste shoppingen er den jeg gjør i blomsterbutikker fra tid til annen. Jeg har funnet ut at huset vårt kler best kvist og kvast. Aller helst nakne greiner som venter på blomstene sine. Som disse vakre magnoliagreinene. Finnes nesten ikke noe finere, spør du meg. Det måtte i såfall være om noen dager, da blomstene er ute.

_MG_7213

_MG_7210

_MG_7208
_MG_7206

Vi har vinterferie og har brukt dagen til å grille pølser under favorittfurua vår på fjellet. Nå skal vi leke fredag og lage taco og krype opp i sofaen sammen. Fire på rad, med armer og bein flettet inn i hverandre. Vinterferie på sitt beste.

Ha gode dager der du er!

//MARTHE//

ET DØGN UTENOM DET VANLIGE

I dag var det deilig å tusle ned på kjøkkenet, finne kaffekoppen og ha en viss kontroll over morgenen.

Det siste døgnet har nemlig vært noe helt utenom det vanlige. Natt til i går la jeg meg i et hus som hadde blitt omgjort til et stort radio-studio. Spisebordet var dekket av miksebord, mikrofoner og kaffekopper med NRK-logoen. Vi krøp til køys uten å ane hva morgendagen ville bringe. Fra 06 til 09 skulle NRK S&fj ha morgensending fra huset vårt, og vi fikk ikke vite noe om gjestene eller opplegget ellers. Utfordrende for ei som gjerne vil ha kontroll på ting. Litt over klokka seks i går tidlig tasset selveste ordføreren i Stryn inn på soveromsgulvet vårt, med dress og ordførerkjede, og der var dagen i gang. På kjøkkenet stod unge, flotte Sander Øen Omberg og lagde mat til oss. Nydelig kjøleskapsgrøt i fine glass, pyntet med friske frukter ble plassert i hendene våre, og i ovnen var det allerede pizzasnurrer som jentene våre skulle få med seg til lunsj på skolen. Og så kom gjestene på løpende bånd. Her ble det både stand up rundt stuebordet, trekkspillmusikk i rocka innpakning, mannen fikk prøve seg som live-reporter for langrenn i Pyeonchang, jentene våre fikk prøve seg som kokker og jeg stod vel mest og danset og smilte og storkoste meg med liv og røre i heimen. Da NRK-folket hadde tatt med seg studioet sitt ut døra, sprang jeg videre for å heie frem svoger Tarjei og Johannes i skiskyting. Det ble en følelsesmessig berg- og dalbane, som heldigvis endte med gull for Johannes (og tårer og latter og jubel og glede!) Noen dager er mer pakka med innhold enn andre, og jeg kunne oppsummere med at livet er alt annet enn A-4 om dagen.

Men i dag er starten på dagen litt roligere. Jeg sitter på kontoret i arken på huset, ser utover fjorden og det lave skydekket og skal ha et par timer med boka mi før jeg tar vinterferie. I går fikk jeg førsteutkastet fra hun som gjør den grafiske jobben på boka, og jeg ble bare sittende halvparalysert. Jeg innså plutselig at det faktisk blir bok av dette jeg sitter og jobber med. Sånne ting gjør at jeg går med gråten halvveis opp i halsen. Så ydmyk og glad for denne sjansen.

_MG_7122

_MG_7123

_MG_7126

_MG_7128
_MG_7131

 

Jeg har fått så mange fine tilbakemeldinger fra folk i det siste, både her på bloggen og på Instagram (@marsipanogsmilefjes). Tusen takk til hver og en av dere. Piffen jeg får fra dere gjør meg glad og motivert.

Nå skal jeg unne meg en liten vinterferie, og det skal bli godt for hodet og kroppen. Jeg krysser fingrene for mange timer på ski, dansing med venner og mye klemming på familien min.

Ha gode dager!

//MARTHE//