HADDE JEG IKKE DEG HADDE JEG IKKE SJANS

Det føles slik på tredje uka med sykdom. Hadde jeg ikke deg hadde jeg ikke sjans. Det kan gjelde mange i min omgangskrets som viser omsorg, sender meldinger, legger nydelige blomster på trappa med, ber meg på kveldsmat eller støtter på annet vis. Men denne gangen var det han jeg bor med som fikk en liten oppmerksomhet en dag da alt føltes litt uoverkommelig. Å kjøre med fullastet bil i halvannen time for å style tre leiligheter med 38,5 i feber hadde ikke gått uten hjelp fra mannen min. Han lastet bilen og fikk meg avgårde med et klapp på skuldra og beskjeden om at dette går fint.  Jeg tror faktisk at jeg har fått den berømte man flu`en, selv om jeg udiskutabelt er kvinne. Jeg blir sutrete og klagete og synes veldig synd på meg selv. Og uten han hadde jeg ikke sjans. Så da jeg kom over de nye koppene fra Sögne med tekstene til Trygve Skaug hos Voma måtte jeg kjøpe med en hjem. Og selvfølgelig gråte noen tårer da mannen pakket den opp. Jeg har oppdaget en ny side ved meg selv i sykdomsperioden: jeg tar veldig lett til tårene (som også kom i øyekroken da jeg var med å pakke opp disse koppene… Takk til butikkeier Kari som tar i mot det som måtte komme) Heldigvis begynner jeg å føle meg som meg selv igjen og har klart å klarne hodet såpass at jeg kan fortsette å skrive tekster til boka mi. Det føles så godt. Boka blir mer og mer et hjerteprosjekt for meg, og jeg har temaene jeg skriver om fullstendig under huden om dagen. Og jeg lærer mer og mer om meg selv i den kreative prosessen.

I dag har jeg flyttet kontoret ned i stua og sofaen der. Med kaffe i mannens kopp og noen biter sjokolade blir alt litt bedre. Noen pauser med hodet på puta og podcast på øret er også nødvendig. Og notatboka og Macen må med overalt om dagen. Oppskriften på en god, men litt pjusk arbeidsdag.

_MG_7732

_MG_7712

_MG_7713

_MG_7714

_MG_7740

_MG_7721

_MG_7727

_MG_7735

_MG_7739

Håper du er frisk og fin og på god vei mot påskeferie! Takk for at du kikker innom.

//MARTHE//

VED UKESLUTT

Jeg jakter på den gode fredagsfølelsen ved å tenke tilbake på uka og det som er verdt å ta med seg inn i helga. Jeg prøver å vri fokuset vekk fra at vi har sykdom i huset for femte dag rad, og heller se på det fine som har skjedd. Her kommer mine gylne høydepunkter fra denne uka.

Jeg er takknemlig for å ha oppdaget yoga for fullt. Fra å ha droppet innom en og annen time på treningssenteret, mer eller mindre tilfeldig, har jeg nå bestemt meg for å gå all inn i denne helhetlige formen for bevegelse og tankesett. Jeg har gjort yoga èn eller to ganger hver dag de siste to ukene og merker allerede forandringer i pust, fleksibilitet og sinnsro. Jeg har meldt meg på et ti ukers yogakurs, og planlegger å dra på et retreat i august (som kombinerer yoga og fjellturer – hvor bra er ikke det?)

_MG_7613

Jeg ser at boka mi tar form. Det er spennende, altoppslukende og intenst. Og jeg skulle ønske jeg kunne gjort dette for alltid.

Små pakker har kommet i posten i det siste. Et håndskrevet brev fra bestevennen i nord. En søt pakke fra Hei, fredag. Brevet inneholdt Katrines favorittoppskrift, og den skal testes i helga. Takk, kjære venn! Pakken fra Hei, fredag inneholdt blant annet resirkulerte bager fra Baggu. Jeg har som mål å gå vekk fra plastposer når jeg handler (det er så irriterende å ha glemt handlenettet når du står i disken… jeg trenger å få det inn i rutinen, og Baggu-nettene er hendige å ha i veska) Og det var neglelakk, sjokolade og scrunchies i pakken også. Hurra, hverdagslykke!

_MG_7671

Lakkerte negler en torsdagskveld. Fordi formen var laber og lakkerte negler hjelper på dårlig form. Bare prøv.

Jeg er takknemlig for at mannen min og jeg klarer å finne pauser i en travel tid. Vi har enormt med baller i lufta begge to om dagen, men allikevel klarer vi å smette inn en kveldsmatdate (Ikke hver kveld, men nesten), en klem ved kjøkkenbenken, en kaffekopp ved kontorpulten når vi begge jobber hjemme. Og kyss, det er viktig. Ikke slutt med det.

_MG_7649

Eldstejenta og jeg går på kulturskolen sammen. Vi har med oss en liten og en stor fele og har stor glede av å finne ut av dette instrumentet sammen. Det er aldri for sent å lære noe nytt.

I løpet av de siste 24 timene har jeg vært på åpningen av en fantastisk konseptbutikk i Stryn, Nerio + Fend,  drevet av to tøffe jenter, shoppet hos en venninne som driver interiørbutikken Voma og vært på kafè med ei jente som i disse dager lanserer en ny merkevare, SignalNorway. Alle fire er sterke, tøffe jenter som har gjort noe med drømmene sine. Satset, satt dem ut i livet. De bor i en liten vestnorsk bygd med stor takhøyde, og jeg blir så inspirert av slike mennesker. Og så kommer jeg på at jeg gjør noe med drømmene mine selv om dagen. Heia oss jenter!

_MG_7683

_MG_7687

Jeg er takknemlig for den imaginære legetimen jeg nettopp fikk av minstejenta mi. Jeg ble lyttet og banket på, og sjelden har jeg vært borti en så grundig og flink lege. Ingenting gjør meg gladere enn at barna mine finner den gode leken.

Kveldshimmelen. Den er så vakker på godværsdager at jeg springer ut med kameraet for å fange gullet i fjellet på film.

_MG_7611-2

_MG_7685

Ta deg tid til å tenke litt på hva du er takknemlig for ved uka som gikk. Det gjør godt før man entrer helga.

//MARTHE//

Hei, våren!

Hei, du, artige og rare vår, som hilser oss velkommen med sprengkulde og det nydeligste ettermiddagslyset. Hei, du, forventingsfulle, frydefulle tid som gir meg energi og levelyst. Hei, fine, fine magnoliablomst på bordet som får meg til å skvette fordi det plutselig knaker i bladene dine og du sprenger deg ut i full flor. Hei, pus, i vinduskarmen. Du som undrer deg over lyse kvelder og gylne fjell. Eller kanskje bare drømmer om å jakte mus igjen? Pysepus som ikke vil ut i kulda. Hei, du, som titter innom bloggen. Som gir vink og fine ord og et smil på veien.

_MG_7417
_MG_7425

_MG_7431

_MG_7420

Ha en fin første VÅR-dag!

//MARTHE//

MAGNOLIA PÅ BORDET

Vi har feriert noen dager, og på veien hjem ba jeg mannen skrense innom blomsterbutikken der øst. Pakket inn i gråpapir var blomstene nesten like lange som meg, og jeg bar dem med begge hender, som dyrebare skatter. Blomster er luksus for meg. Som regel finner jeg det jeg trenger ute i form av kvist og kvast, men den beste shoppingen er den jeg gjør i blomsterbutikker fra tid til annen. Jeg har funnet ut at huset vårt kler best kvist og kvast. Aller helst nakne greiner som venter på blomstene sine. Som disse vakre magnoliagreinene. Finnes nesten ikke noe finere, spør du meg. Det måtte i såfall være om noen dager, da blomstene er ute.

_MG_7213

_MG_7210

_MG_7208
_MG_7206

Vi har vinterferie og har brukt dagen til å grille pølser under favorittfurua vår på fjellet. Nå skal vi leke fredag og lage taco og krype opp i sofaen sammen. Fire på rad, med armer og bein flettet inn i hverandre. Vinterferie på sitt beste.

Ha gode dager der du er!

//MARTHE//

ET DØGN UTENOM DET VANLIGE

I dag var det deilig å tusle ned på kjøkkenet, finne kaffekoppen og ha en viss kontroll over morgenen.

Det siste døgnet har nemlig vært noe helt utenom det vanlige. Natt til i går la jeg meg i et hus som hadde blitt omgjort til et stort radio-studio. Spisebordet var dekket av miksebord, mikrofoner og kaffekopper med NRK-logoen. Vi krøp til køys uten å ane hva morgendagen ville bringe. Fra 06 til 09 skulle NRK S&fj ha morgensending fra huset vårt, og vi fikk ikke vite noe om gjestene eller opplegget ellers. Utfordrende for ei som gjerne vil ha kontroll på ting. Litt over klokka seks i går tidlig tasset selveste ordføreren i Stryn inn på soveromsgulvet vårt, med dress og ordførerkjede, og der var dagen i gang. På kjøkkenet stod unge, flotte Sander Øen Omberg og lagde mat til oss. Nydelig kjøleskapsgrøt i fine glass, pyntet med friske frukter ble plassert i hendene våre, og i ovnen var det allerede pizzasnurrer som jentene våre skulle få med seg til lunsj på skolen. Og så kom gjestene på løpende bånd. Her ble det både stand up rundt stuebordet, trekkspillmusikk i rocka innpakning, mannen fikk prøve seg som live-reporter for langrenn i Pyeonchang, jentene våre fikk prøve seg som kokker og jeg stod vel mest og danset og smilte og storkoste meg med liv og røre i heimen. Da NRK-folket hadde tatt med seg studioet sitt ut døra, sprang jeg videre for å heie frem svoger Tarjei og Johannes i skiskyting. Det ble en følelsesmessig berg- og dalbane, som heldigvis endte med gull for Johannes (og tårer og latter og jubel og glede!) Noen dager er mer pakka med innhold enn andre, og jeg kunne oppsummere med at livet er alt annet enn A-4 om dagen.

Men i dag er starten på dagen litt roligere. Jeg sitter på kontoret i arken på huset, ser utover fjorden og det lave skydekket og skal ha et par timer med boka mi før jeg tar vinterferie. I går fikk jeg førsteutkastet fra hun som gjør den grafiske jobben på boka, og jeg ble bare sittende halvparalysert. Jeg innså plutselig at det faktisk blir bok av dette jeg sitter og jobber med. Sånne ting gjør at jeg går med gråten halvveis opp i halsen. Så ydmyk og glad for denne sjansen.

_MG_7122

_MG_7123

_MG_7126

_MG_7128
_MG_7131

 

Jeg har fått så mange fine tilbakemeldinger fra folk i det siste, både her på bloggen og på Instagram (@marsipanogsmilefjes). Tusen takk til hver og en av dere. Piffen jeg får fra dere gjør meg glad og motivert.

Nå skal jeg unne meg en liten vinterferie, og det skal bli godt for hodet og kroppen. Jeg krysser fingrene for mange timer på ski, dansing med venner og mye klemming på familien min.

Ha gode dager!

//MARTHE//

Blir glad av dette rommet om dagen… Det er der sola skinner inn de få minuttene vi har den. Det er der jeg har små garndrops i de nydeligste fargene (har begynt å kjøpe garn i den tro at det vil gjøre meg til en strikker). Det er der jeg har lunsjpausene mine. Det er der jeg har lyst til å sitte om kvelden. Med tente lys og en bok.

_MG_6988

_MG_6990

 

Også er jeg så glad i den gamle husmortavla der barna la kreativiteten strømme i form av ord og tegninger. Jeg elsker alle de små tegnene på at det bo barn i huset vårt.

//MARTHE//

http://marthebo.no/2018/02/10/4751/

Å ta en liten pause fra skrivingen. Kjøre utover fjorden og skvette da sola omtrent slår meg i ansiktet da den runder fjellet. Smile nesten rundt fordi radioen spiller den sangen som passer helt perfekt til sinnstemningen min, og det er vår i hodet og du vet at du skal møte disse inspirerende venninnene som alltid gir energi.

_MG_6794

Å bli møtt av en hvit, myk pus i trappa som vil leke og kose.

_MG_6796

_MG_6800

Å tusle litt rundt i det store tømmerhuset, som ligger der med fjorden og fjellene som mektige naboer, og bli inspirert av det som er ute og inne.

_MG_6806

Å sitte og snakke om drømmer og prosjekter og fremtid. Med lukta av ferskt brød og hjemmelaget tomatsuppe i rommet.

_MG_6811

_MG_6818

Få servert kaffe i fine kopper og peanøttmuffins som du håper aldri tar slutt.

_MG_6819

Å åpne vinduet og la den friske lufta strømme inn. Snuse og håpe at du kjenner saltvannslukta fra fjorden, men alt du kjenner er lukta av rå jord og VÅR. I februar.

_MG_6821

… Og innepusen kjenner også den friske lufta og undrer seg over hva dette er.

_MG_6829 _MG_6833

Jeg har allerede booket inn en sommerlig kaffedate på steintrappa til eldhuset på gården. Tenk å sitte her med en kaffekopp, ta inn den vakre naturen og vurdere om et fjordbad kanskje kunne være på sin plass.

Slike dager som gir energi.

#kysshverdagen

//MARTHE//

http://marthebo.no/2018/02/07/4738/

JULETREHOGST

Vi dro på juletrehogst forrige helg, da temperaturen var på minussida og skogen hadde tatt på eventyrdrakt. Vi labbet med snø til knærne, og både bestemora og bestefaren forsvant med snø til midjen og fikk latteren til å runge og slå mellom trestammene. Vi måtte riste vekk snøen for å finne treet vårt, og det var spennende, nesten som å åpne en pakke. Og der sto det, nederst i en bakke, og lente seg mot et større og sterkere tre, gjemte seg litt liksom. En fin aktivitet som gav roser i kinnene og glade kropper. Og i morgen viser jeg treet ferdig pyntet. Jeg kjenner jeg blir mer og mer tradisjonell, så i år pynter vi treet i kveld, lille julaften. Alle de gamle julekulene fra mannens besteforeldre, barnas hjemmelagde kuler og kuler jeg har samlet opp igjennom årene er tatt frem og venter på å få pryde den grønne grana.

_MG_5792

_MG_5831

Håper dere har en fin kveld, at skuldrene er senket og at alt er klart for morgendagen. Her er forventningene store for de små. Vi bruker kvelden i dag på «Snekker Andersen», pynting av tre og dypdykk i godteriskålene. I morgen skal jeg ønsker dere god jul på ekte.

Ha en fin kvelden før kvelden!

//MARTHE//

SMÅ FORBEREDELSER

Avslappa pus, avslappa hus? Ja, sånn passe. Vi klargjør heimen til helgebesøk. Mamma og pappa kommer over fjellet østfra, og det er så utrolig fint at vi kan ønske dem velkommen til et vinterhvitt Stryn. Det er et eventyrlandskap uten like her om dagen! I går var jeg på julebord med jenteklubben på fjellet og transporten ned igjen var kjelke (jeg trenger ikke si noe om at kjelken knapt ville gå fremover og jeg endte opp med å dra kjelka etter meg i fire kilometer). Snøskavlene på hyttetakene var akkurat som i en Disney-film: store, tjukke og lune. Det ligger snø nede i bygda også, og det er jammen ikke ofte på denne tida av året. Jeg har hatt noen nydelige kveldsturer med knirkende snø under meg og stjernehimmelen over meg.

Forberedelsene til besøket består i å sanke granbar og legge på trappa, bake litt god bakst å ha i fryseren og sprute litt grønnsåpelukt i hjørnene. Og hvis du, som oss, ikke har tid/lyst/ork til å gjøre så altfor mye hjemme: putt blomster i vasene, litt julegodt i skålene og tenn lys! Da er stemningen satt.

_MG_5757

_MG_5754

_MG_5747

Jeg ønsker dere en god ukeslutt! Gjør noe gøy og fint.

//MARTHE//

STUEFORANDRINGER OG HJERTESORG

Forrige helg forlot jeg bygda og trakk mot byen. Det er nødvendig innimellom. Fylle lungene med eksos og innse at det er den friske lufta blant fjellene jeg trenger. Tråkke hard asfalt i flere timer i strekk og innse at det er på de myke fjellstiene kroppen min fungerer best. Myse mot novembersol og forstå at sola finnes selv om den har gjemt seg for en stund her hjemme. Det er godt med slike urbane pauser, og det er godt å komme hjem. Men det som aldri kommer til å bli godt er å forlate de jeg er sammen med i disse dyrebare timene. Disse livslange vennskapene som bare blir sterkere og sterkere, på tross av at avstanden aldri har vært større. Å få vandre arm i arm, snakke i timesvis, eller sitte fem timer rundt et frokostbord og ikke forstå at tida kan fly på denne merkløse måten. Disse menneskene blir jeg aldri vant til å ikke ha i hverdagen min.

Etter slike turer blir jeg alltid veldig inspirert (noe må man jo utnytte hjertesorgen til), og det fører som regel til forandringer i heimen. Det er her jeg tar det ut. Enten jeg er frustrert, glad eller lei meg (som da jeg malte stua svart da jeg hadde en småtung periode i fjor)

_MG_5573

Som regel blir det med noen godsaker hjem fra slike turer. Disse tingene blir ofte ekstra minneverdige fordi de er kjøpt på nettopp den turen da vi fikk latterkrampe i prøverommet, eller da vi ble liggende på hotellsenga og prate i timesvis i stedet for å gå ut, eller da vi var ute til sen natt/tidlig morgen og spiste dårlig nattmat fra en food truck. Disse små historiene husker jeg når jeg ser på reise-minnene mine. Jeg liker at tingene mine representerer en historie, en spesiell periode av livet mitt, en person som har betydd mye for meg.

Denne gangen kom jeg over to plakater fra forfatter og billedkunstner Matias Faldbakken sin utstilling på Astrup Fearnley-museet: Effects of good government in the pit. Nå har jeg vært på utkikk etter noe til veggene mine i lang tid, og jeg visste med en gang jeg så disse bildene at de måtte få bli med hjem. Og da blir det ommøblering.


_MG_5576

_MG_5579

Jeg kjøpte også Europe-printet på museumsshopen til Astrup Fearnley-museet.

_MG_5580
_MG_5584

_MG_5587

Jeg likte forandringene. Og det samme gjorde heldigvis mannen min. Sa han i hvert fall, der vi satt kvelden etter at jeg hadde rast rundt i stua og flyttet på alt. Med hver vår tekopp og gode blikk kjentes det fryktelig fint å være hjemme også.

Det beste av to verdener. Og alle verdens følelser.

//MARTHE//