Det beste av to verdener

Jeg er flere personer på en gang. En som drar til Trondheim, klemmer jenta jeg savner hver eneste dag, hun jeg møtte utenfor Grieghallen første dag i fadderuka for altfor lenge siden. Vi kjører hjem til fin leilighet med mann og barn, hun ingeniør, i en Volvo, så voksne vi er. Vår verden er matpakker, foreldresamtaler, bleieskift, kleskift, sengetøyskift, kropper som kommer løpende om natta, presser oss ut av senga, planlegging og trøtte tryner. 

 Vi ler, bestemmer oss for å glemme kosebukser, tidlige morgener og leverposteibrødskiver i små biter. Pynter oss, byttelåner klær, bruker en time på badet før vi går ut, lipgloss, veske, neglelakk. Så lenge siden.
Vi er tilbake. Det er bare oss to, alt er som før, vi har ikke større ansvar enn å holde blodsukkeret stabilt og krysse av på lista alle butikkene vi vil besøke. Vi rusler arm i arm i flere timer, tenker ikke en tanke utover hvor neste kaffe skal drikkes.

Vi pynter oss igjen. Drar ut. På kvelden. Lipglossen er med denne gangen også. Så rart å gå ute om kvelden. Husker nesten ikke hvordan kveldsluft føltes. Ekstra lett å puste, ekstra fri.
Vi kommer hjem når natta er på hell. Like før barna våkner. Men det er ikke vår tur til å stå opp. Vi våkner, snakker litt, sovner igjen. Så sjeldent.

Så er jeg på bussen hjem. Etter en helg med bare fokus på meg selv. Jeg sitter i bussetet og trykker på en imaginær gasspedal, vil hjem, fort. Låser meg inn tidlig på morgenen, mens det ennå er mørkt. Hører at den minste kroppen våkner. ”Mamma”, ropes det med den mjukeste stemma jeg vet. Sjelden har trappa vært mer frydefull å forsere, hjertet roper ”hurra, hurra, hurra” inne i brystet. Små armer som strekker seg opp, ”mamma komt heim”.

Så er jeg her. Hjemme. Det fineste i verden. 

Mathearommet

Dette var en sånn dag som skulle være helt planløs. Den skulle bare inneholde sofa, serier på Mac´n og opplading til Trondheimstur på torsdag. Jeg trenger nemlig slike dager med det skrøpelige bekkenet jeg har vært så uheldig å bli tildelt. 

Men så spurte jeg de fargedyktige instagramvennene mine om hva slags farge jeg skal male den lilla kommoden til Mathea i. Og når jeg først var inne på rommet hennes så jeg alt det andre jeg vil gjøre her inne. Male en tavlevegg, male en krakk, sette inn en stol, henge opp bilder. And the list goes on. Og så kom kameraet frem, og egentlig uten å mene det ble det altså et nytt innlegg i dag. Egentlig et før-innlegg, ettersom mye skal gjøres her inne.

Barnerommene var de første rommene som ble ferdige, og derfor har de stått temmelig urørt av interiørfingre frem til nå. Det er altfor mange tilfeldigheter her inne for min del. Og rommets eier hverken leker eller sover her inne (senga vår er altfor god og mamma og pappas arm altfor trygg til det), så hun setter i allefall ikke fingeren ned for mammaens påfunn. Og godt er det.

 Mens jeg stod der inne i dag gløttet jeg ned på noen pomponger som jeg og Mathea laget for noen uker siden. De lå ubrukt i en eske, og det er jo ikke et verdig liv for en fargerik og glad pompom. Litt washi-teip, litt lim rett på veggen (her er det sikkert lurere og bruke dobbeltsidig teip eller tack it, men jeg er veldig, veldig utålmodig av meg og liker kjappe løsninger) Enkel og søt pynt.
Her er altså kommoden som hele dette innlegget kommer fra. Foreløpig har det kommet inn forslag om å male den i mint, korall, dus gul, safrangul, oransj, duck egg blue, gammelrosa, kirsebær, fersken, knall gul- og noen mener jeg ikke bør male den. Hva synes dere?

Ser at den gamle lampen i vinduet også skal ut. Tar mye plass på disse bildene. Men bær over med meg, dette ble et impusivt og ustylet innlegg.

Fine ugla fra Kind by nature. 

Og nydelig bilde fått av Kaspara, Matheas kjære kaninlampe, loppekanin, boks fra Blafre og mitt gamle broderibilde som hang over sengen min som liten. 
I morgen suser jeg avgårde til bartebyen for å møte ei kjære venninne. Og for å henge litt med disse gutta. Kanskje jeg ser noen av dere, vet jeg har flere bloggvenner i Trondheim.
Ha en fantastisk onsdag kjære dere!

Hvit tråd

Bor du på Gjøvik, bor du i nærheten av Gjøvik, skal du besøke noen på Gjøvik, kjøre gjennom Gjøvik eller i det minste har hørt om Gjøvik bør du så definitivt ta turen til Hvit tråd. Det gjorde jeg på fredag, da det var nyåpning av denne godterisjappa av en butikk. Og de nye lokalene er så fine at det kiler i magen bare jeg tenker på det. Industrielt, murstein, natur, høyt, høyt, høyt oppunder taket, trapper, nivåforskjeller, kafèkrok. Hva mer kan man ønske seg av et butikklokale?
Horder med mennesker nesten løp inn i butikken da snoren ble klippet. Med champagneglass i den ene hånda og tapas i den andre kunne de endelig ta de herlige lokalet i nærmere øyesyn.
Bak kassa stod flotte Christen og skinte om kapp med alle de kule lampene som henger og står rundt omkring i butikken.
Som denne..
.. og denne..
.. og disse. Dette er en av favorittene mine, har dere sett herligere lamper? Kortreist design fra Fåberg. Se opp for Ment, de har noe bra på gang.

Her får du kjøpt puter fra Hay, ugler fra Bloomingville, kopper fra Ment, lampeledninger fra Nud, kostebrett, bilder og pledd..

.. flere kopper, duftlys, oppbevaringskrukker, kurver, knotter, flere puter..

.. stoler fra Hay som gjør at du våkner om morgenen (rødt er energigivende!)..

.. sukkertøytepper fra Hay, About a chair (som nesten, nesten ble med meg hjem, neste gang skjer det), dots-knaggene, servietter, oppvaskmiddel..

.. kule speil fra House Doctor..

.. Og klær! Det bugner av herlige, fantastiske klær, og jeg ville fornye absolutt hele garderoben min etter en tur i denne butikken.

.. men nøyde meg med denne buksa og en t-skjorte.

Hvit Tråd frister med klær fra Minimum, Julie Brandt, Nümph, Becksøndergaard, Custommade, 5units med fler.

Jeg har bestemt meg, About a chair må få komme hjem til oss.

Jeg får ikke nok av disse veggene.

Søt lommebok. Og trenger du å friske opp neglelakksamlinga fører butikken Deborah Lippman.

Den deiligste sjokoladen fra La Praline Gothenburg, som jeg er totalt hektet på. Den med solbær er den store favoritten hos meg. Og te fra Pukka er alltid en slager. 

Noe for den som søker blått..

.. eller gjør som meg og trekkes mot gult når våren kommer.

Trenger du en ny veske eller maling fra Pure & Original? Dette er virkelig butikken som har det meste.

.. til og med kjekke og blide menn bak kassa.

Favorittdelen av butikken: den rå murveggen mot stoler i natur, bunadpleddet fra Andreas Engesvik og den råeste lampa jeg har sett, fra Seletti- ja takk til alt!

Denne lampa kunne jeg gjerne hatt i hus. Satt sammen av lampeledning og hus fra House Doctor.
Og jammen har ikke Hvit Tråd inngått et samarbeid med nabosjappa Krutt, som selger deilig kaffe, og åpnet opp for en fin kafèkrok mellom lokalene.. Hva er vel bedre enn å sitte med en kruttsterk espresso mens man peker på ting man ønsker seg.
Gratulerer Kristin og Christina, dere har all grunn i verden til å være stolte. 
Fant dere noen favoritter? Jeg kjøpte med meg en pose smågodt hjem, dere skal snart få se hva det var. Hint: mintgrønt fra Bloomingville. Ingen overraskelse verken når det gjelder farge eller merk
Håper alle har en fin start på uken!

På en rosa sky

Hyyyyl, jeg VANT NIBs utfordring Tid for kontraster!

«Svever du på en rosa sky nå?» spurte mamma da hun ringte i går. Da hadde jeg nettopp gjort det motsatte og gått en liten tur på glattisen. Midt under fullmånen og med millioner av stjernevitner leste jeg annonseringen av vinneren (MEG!) inne hos NIB og både lo og gråt litt for meg selv. Overveldelsen var stor! Og den bare fortsatte over alle tilbakemeldingene og gratulasjonene på instagram og bloggen i går.
Dette er skikkelig stort for meg og jeg er takknemlig og ydmyk for alle som har stemt. Det er på grunn av dere at jeg får reise. Tusen, tusen takk! Jeg skal be dere på kake alle sammen.
Tenk, jeg skal få komme hjem til Tine K. Har dere sett det hjemmet eller? Jeg sier som NIB-jentene selv har sagt det: «jeg dævver. Sykt!»
Kom mai du skjønne milde!
Ha en god midtuke og velkommen alle nye følgere både på bloggen og på instagram! I dag bare smiler jeg. 

En eske full av keiserlige skatter

Da jeg fremdeles var storbyjente og da jeg fremdeles jobbet på det som må være Oslos hyggeligste arbeidsplass, kom det plutselig en dag en strålende, kjekk mann inn døra. Med seg hadde han gulrotkake, blomster og et vinnende smil. Han var en sånn type du umiddelbart blir glad i og selv om vi bare snakket sammen en times tid føltes det som jeg hadde kjent han mye lenger. Det var mitt første møte med Himmelgutten.
Noen måneder senere kom atter en gang en herremann inn døra. Like kjekk, like strålende og jammen meg like hyggelig som den forrige. Stilsikker og gjennomført i alt fra hårsveis til sko. Med en karakteristisk tversoversløyfe til å toppe det hele, kom han med ermene stappfulle av dekoratørtips og triks. Sjefen min og jeg stod å måpte mens han forvandlet butikken til et estetisk paradis. Mitt første møte med Dekoratøren var absolutt ingen skuffelse. En stund etterpå kom bloggen til disse herlighetene av noen gutter på banen og tok bloggland med storm. Hvor kult er det ikke med gutter som blogger om interiør? Avhengighetsskapende, kreative og innholdsrike tekster, fine bilder- samt et interiør jeg aldri har sett maken til – ja, takk.
Og i november i fjor viste de driftige guttene til stort mot og lanserte nettbutikken Keiserens nye. Jeg husker jeg satt i spenning da de avslørte leverandørene, en av gangen, og det var ikke få ganger hjertet gjorde et ekstra hopp. Bloomingville, Broste, Kähler, Isak, Bungalow, happy lights, Liebe, Anne Black blant flere. Jeg visste med en gang at denne nettbutikken kom til å bli et fast stoppested for meg. Og det føles innmari bra å heie litt ekstra på Dekoratøren og Himmelgutten, som fulgte drømmen og tok et steg inn i det usikre. 

Dere som følger meg på instagram kunne se at jeg hentet en stor pakke fra keiserne på lørdag, men dere fikk ikke vite innholdet. I esken lå dette sukkertøyet av en vannkoker fra Plint, som bare måtte bli min. Her i huset er mint en gjennomgangsfarge, så da kunne jeg ikke være dårligere enn at dingsen som besørger mine daglige tekopper også får ikle seg temafargen.

Er den ikke fantastisk fin? Formen og fargen er begge to hjertelig velkomne i hus. Med i esken var også to kjøkkenhåndklær fra Bungalow som matcher putene jeg har kjøpt i samme nettbutikk. Jeg er stor fan av Bungalows tekstiler som er håndtrykket med treblokker. Ekte håndverk liker man.

 Jeg er te-menneske til tusen, og er designet i tillegg fint klarer jeg rett og slett ikke la være å kjøpe nye bokser og pakker med te. Jeg har tilegnet en stor skuff til bare te på kjøkkenet og det sier vel sitt.  Mellow moments fra Darling Clementine kiler smaksløkene dine med sitron, pasjonsfrukt og kiwi, og den smaker akkurat så godt som den høres ut. Keiserne har også herlige delikatesser og de snille guttene hadde pakket med en deilig bringebærmarmelade til meg. Den smakte nydelig på scones i dag tidlig.
Morsom bruksanvisning for å lage den perfekte teen fulgte med pakken fra Darling Clementine.
Vil dere være med i heiagjengen min og klappe guttene fremover må dere besøke Keiserens nye. Det kommer i allefall jeg til å gjøre igjen fortere enn dere aner.
Her lages det mat til den store gullmedalje i dag. Økonomiavdelingen i Moods of Norway gjester huset og de er sultne. Kasparas olivenboller står til heving og det er godt å vite at man i allefall har ett sikkert kort i ermet. 
Ha en strålende start på uka folkens, jeg har på følelsen at det blir en bra en!

I NIB-finalen!

Kjære, fine lesere, i dag kiler det i hele kroppen. Jeg er nemlig èn av ti finalister i NIB sin utfordring Tid for kontraster. Målløs og lykkelig og mildt sagt overrasket. Jeg er realist og forstår at dette er et svært trangt knappenålshull å smyge seg gjennom. Jeg konkurrerer mot bloggere som har flere tusen lesere enn meg, men jeg håper allikevel at mine trofaste, gode lesere kanskje vil forære meg en stemme eller to. Vet dere, det hadde gjort meg så glad, så glad.
Med dette bildet er jeg èn av ti finalister. Hurra!

Har dere fått med dere premien? En reise til Odense for å besøke Tine K. En drøm. Kanskje dere hjelper meg til å komme litt nærmere drømmen?
Ta en titt HER for å se alle de utrolig flotte bidragene, og stem på det dere liker best.
Puh, dette er så gøy!
God søndag alle flotte folk!

Vandreblomster og vårfølelse

I et par innlegg under her viste jeg stolen som har blitt en vandrestol. Den flytter rundt og brukes der vi er. En gang slår den seg nok til ro. I helgen har vi hatt vandreblomster også. Skjønne anemoner som har flyttet seg fra loft til stue til kjøkken. Vi tar de med oss der vi er. Fordi de gjør oss glade.
Og vi spiser frokost med fantastisk utsikt til fjellene, går ut for å ake kjelke i tunet, går inn for å spise boller. tar med oss blomstene til stua, spiser marsipankake fordi det er morsdag, tar med oss blomstene tilbake til kjøkkenet, lager hytte under bordet.
Og hu mor sjøl blir noen hakk lysere til sinns (som er nokså lyst fra før) av å se dagslyset flomme inn vinduene. Det skal bli så fint å oppleve vår første vår i dette huset.
Men først, en ny uke i februar er i gang, la det bli en god en!
GOD UKE TIL DERE!

Pink mood

I dag omgir jeg meg med rosa. I en kopp kaffe, en stripe teip, i en vårlig primula. I en lampe som venter på å få flytte seg fra froske- til fugleperspektiv. I en notatbok med noen gode- og flere mindre gode ideer. I et glass med sugerør. Rosa er vår og ømme følelser, sarte tanker og en ny start. Rosa er jenter og hjerter og sommerfugler.. og gutter. 
Rosa er knall og dus og sterk og svak. Litt sånn som meg i blant. Den er blomster og knopper og begynnelser og ballerinaer. Tyll og tant og fjas. Og vakker. Slik som du.
Hva er din favorittfarge?

Ting han ikke fortalte

Jeg og mannen satt på en kafè i Oslo. Hadde fått og barnevakt og greier. Tatt på mascara og det fine tjukke skjerfet som skjuler det faktum at jeg ikke har en skikkelig overgang mellom hode og hals. Terje Søviknes og meg. Det sa i allefall broren min. Vi satt der med notatbok der jeg hadde tegnet en lang strek midt på et ark. Pluss og minus stod det på hver side av arket. Jeg var på hugget, var armert med argumenter, hadde argumenter opp i halsen, spydspisser av motargumenter. Sånne som kan såre. «Jeg kommer til å kjede meg», «jeg kommer ikke til å få gode venner der» (for en herlig innstilling), «jeg kommer ikke til å føle at huset er vårt», «det er altfor langt unna alle jeg kjenner». 

Mannen var tålmodig. Fortalte om barndommen sin. Hvor fint det var å gå over jordet til ungdomsskolen. Om kveldsmat på grusveien en sein sommerkveld. Sånne ting som gjør meg mjuk som smør. Det var fint på plussida i notatboka, roligere dager, mer tid, større plass, tryggere, ingen bråkete trikker, ingen som skyter utenfor soveromsvinduet vårt (det kan forresten forekomme her også når jeg tenker meg om. En gang ble en hjort skutt på jordet utenfor huset her. Farlig) På minussida (som egentlig bare var min side) var det lange avstander, djupe daler, altfor høye fjell, venner jeg aldri kom til å se igjen, foreldre jeg sjelden ville se, barn uten kjennskap til morslekta. Ja, jeg kan det med å være dramatisk.
Men vi flytta. Jeg var høygravid, hadde bekkenløsning herfra til månen, svangerskapskvalme som absolutt ikke stoppa etter de obligatoriske tre månedene og sa ja. Ja, vi flytter. Bort fra alt. «Kan vi ikke dra nå med en gang?» Men vet dere hva han glemte å fortelle? Hva han glemte å skrive på minussida i notatboka? At sola ikke skinner i Stryn om vinteren. Eller joda, den skinner. Den skinner faktisk hver eneste dag nå. Et enormt flott vintervær. Men den skinner ikke på oss, den skinner såvidt på fjelltoppene og når aldri ned i dalen. 
Nå har jeg laget en ny side i notatboka. Jeg tegner først en lang strek midt på arket. Pluss- og minusside. Men så blar jeg om og begynner på et nytt, blankt ark. Skriver alt det fine jeg vet med Stryn. Så fantastisk mange fine mennesker det er her, inkluderende, tøffe, omtenksomme, hjelpsomme, rause. Og hvor fornøyd vi er med huset, hvor godt det er å kjenne på at det føles som vårt. Hjemme. Har jeg kjedet meg? Ikke en eneste dag. Og om jeg skulle kjede meg, så er jeg i grunn glad i å kjede meg. Skjønner ikke hvorfor jeg kom med det som et motargument.
Og vet dere hva jeg skriver til slutt? At jammen er det fint at sola skinner så fantastisk på fjelltoppene. Så utrolig vakkert det er. Og så heldige vi er som har lys og varme og tekanner med heklekjole og dusk,  varme boller og syltetøy som svigermor kommer med i gamle tomatpurèglass. 
Han fortalte aldri at jeg ikke kom til å angre.

Før/etter – KJØKKEN

Jeg har alltid drømt om et stort kjøkken, og selv om kjøkkenet i huset vi skulle begynne å pusse opp sommeren 2011 var tre ganger større enn oslokjøkkenet vårt, så kunne det bli større. Ved å rive veggen dere ser til høyre i bildet nedenfor kunne vi gå fra 15 til 45 kvadratmeter, og det virket svært forlokkende for ei kommende gardsfrue. Men veggen var en bærende tømmervegg og jeg fikk først beskjed om at det ikke var lurt å tukle med bærevegger i et 130 år gammelt hus. Et kompromiss fant sted, og deler av veggen forsvant. Og for en forskjell det ble. 
Vi hentet frem tømmeret på endeveggen. Jeg liker kontrasten til flisene over kjøkkenbenken. Vi byttet også ut husmorvinduet i enden av kjøkkenet som ikke stod i stil til resten av vinduene i huset. I stedet fikk vi utgang til det som skal bli en veranda. 
 
Vi prioriterte luft til fordel for overskap. Metrofliser og faspanel over kjøkkenbenken forener det praktiske og det landlige. Vasken og armaturet er favoritter hos meg.
Gammel vekt fra markedet på Grønland. Og jammen står det ikke en lik vekt nede i kjelleren vår. Mintgrønn favoritt.

Kjøkkenet er fra JKE Design og er et kompromiss mellom mitt minimalistiske og mannens landlige ønske. Landlig minimalisme. Her råder det demokrati (dette er mine ord, mannen er nok dypt uenig).


Her ryker veggen mellom kjøkkenet og det som het gamlestova. Vi var spente, ville andre etasje plutselig bli første etasje? Heldigvis holdt taket og en jerndrager ble montert.

Litt av veggen i hjørnet ble stående igjen, og her har kjøleskapssmykket flyttet inn. En kjøkkenøy tjener som grense mellom kokkeleringsdelen av kjøkkenet og kose- og spisedelen av kjøkkenet. Lampene over kjøkkenøya er fra Home&Cottage. Den gamle stolen med uttrekkbar trapp fant jeg på loftet.
Kjøleskapet er fra Gorenje. Like fint som Smeg, spør du meg, bare større og billigere. Tekjelen i vinduskarmen fant jeg i et skap i kjelleren. «Jeg fant gull», ropte jeg opp til mann og svigerfar. Fant fort ut at vi har forskjellig oppfattning av hva som er gull.

På andre siden av kjøkkenøya har vår kjære, gamle Ektorp fått sin plass. Ingen sofa er bedre egnet til kos. En liten TV gjør at jentene kan se barne TV, mens vi voksne holder på med vårt. Allikevel er vi i samme rom. Putene er en salig blanding av Kremmerhuset, Bungalow, Bloomingville og gamle putetrekk fått av bestemoren til Rasmus. Den ene plansjen har jeg fått av en snill venninne, den andre er kjøpt hos Emmas verden i Langevåg. Bordet har jeg fått av enda en snill venninne. Makan! Sakselampen fra Bloomingville er en av mine lampekjærligheter. Fruktkassen fant jeg på loppis til en lusen femmer. Makan igjen! 

Spiseplassen stod på samme sted før som den gjør nå. Men noen forandringer er det.
Spiseplassen vår. Som når bildet ble tatt er iført Pippi-duken. Hele stua forandres når duken taes av og trebordet får titte frem. Men jentene (og mammaen) liker duken og den er himla praktisk med spaghetti- og yoghurtsøl fra små barnehender. Stolene er funnet på loftet og på loppis, inkludert barnestolen. Lampene er fra IKEA.
Her ser dere den gamle inngangen til kjøkkenet.  

                                                 

Samme stedet, litt annen vinkel. Her sere dere hvordan åpningen mellom kjøkkenet og gamlestova ble. Ny peis fikk vi også, en høy, rundt sak fra Nordpeis.

I hjørnet ved spisebordet står et gammelt skap som jeg var så heldig å få av bestemoren til mannen. Det stod innerst i et naust, var beige med mørkerosa dører. Litt hvitmaling og washiteip (inspirert av Kaspara. På tide å fjerne juletreet nå snart) gjorde skapet nytt på en gammelfin måte. Sånn jeg liker det.
Vi trives på kjøkkenet vårt.
HA EN HERLIG DAG GODTFOLK!