Her i Kardemomme er det veldig godt å bo

– Jeg vil skrive et koselig sitat på veggen til Mathea og Anna. Har du noen forslag?

Vi er på kjøkkenet, det vil si den delen av kjellerleiligheten som skal forestille et kjøkken. Akkurat der stua har et ekstra par hjørner, og der det såvidt er plass til vask, komfyr og kjøleskap. Der står en av oss og vasker opp, mens en annen sjonglerer kveldsmat til to stykk barn, ett som gaper høyt etter fargeløs grøt og ett som maser om «mere oooost!» Midt mellom en ostepakke på avveie, melkesøl på gulvet, brødsmuler i håret og grøt.. ja.. overalt, spør jeg Rasmus om han har forslag til hva jeg kan skrive.

«Baker’n baker kaker og skomaker’n lager sko og alle spiser middag klokka to».

Ok, takk for fint innspill kjære, kanskje det har blitt litt mye Kardemomme by i det siste?

Så da spør jeg heller dere lesere om forslag. Er det noen som vet om koselige sitat, rim eller lignende som kan passe på en vegg på et barnerom? Jeg liker tanken på at noe en av mine lesere foreslår kan ende opp på en vegg i huset. Det hadde vært så fint.

Håper på respons og ønsker alle en fabelaktig god uke!

Året som rommet for mye

GODT NYTTÅR!
Jeg har brukt litt tid de siste dagene på å gå gjennom bilder fra 2011. Planen var å lage en liten årskavalkade, sånn som mange andre bloggere gjør ved slutten av et år/starten på et nytt. Men halvveis i fjoråret gav jeg opp. Hvordan skulle jeg klare å oppsummere fjoråret i et lite blogginnlegg? Skulle jeg skrive om starten på året som jeg nesten ikke husker fordi dagene forsvant i en lite minneverdig pøl av bekkensmerter og kvalme. Nei, det egner seg ikke særlig i en smileblogg som dette jo skal være. Jeg kunne skrevet om den dagen da alt snudde på hodet, Rasmus fikk ny jobb i vest og jeg holdt  på å snurre rundt i et forsøk på å forstå at livet skulle rives opp med roten og plantes et helt nytt sted. I en helt ny del av landet. Langt unna de fleste jeg kjenner.
Den største hendelsen av dem alle måtte jo selvfølgelig fått en egen plass i et kavalkadeinnlegg. ANNA. Som gjorde familien vår fullkommen og som er så fin at når jeg skal finne på noe smart å skrive om henne så roter jeg meg bort i fjåsete ord og klisjeer. Og alle stundene med MATHEA som jeg like gjerne kunne skrevet en bok om. Om alle sangene hun synger til oss, om humoren som får oss til å gapskratte, om evnen til å tvinne oss hardt rundt samtlige fingre og om staheten som hun ikke kan ha fra andre enn… kremt… meg. Fascinerende å se at hun tramper med foten i bakken når hun er sint, akkurat som mammaen sin. Trampe-gener.
                             



      
Mathea ventet lenge på lillesøster. Kom hun samme vei som pappa fra jobb? Anna fikk sin egen bokstav i tallerkenhylla, mammahjertet kjente at det var plass til enda mer kjærlighet der inne og Rasmus fikk testet tålmodigheten (som er støere enn fjell) med tre jenter i hus.



Jeg kunne skrevet om alt det sosiale. Om en jobb jeg stortrivdes i, en tårevåt oppsigelse, kveldsmat med smiledama, lykketrollet og forlover hver onsdag (energiinnsprøyting rett i blodet!), venner en kort t-banetur unna, bryllup som ga gåsehudfølelser og troen på evig kjærleik, jeg kunne skrevet om venner og familie som drar over fjell og ur og trange daler for å komme på besøk. Pakker i posten, oppmuntrende ord og troen på at vennskap tåler avstand hadde fortjent et eget kapittel.
Og hvis jeg skulle ha skrevet om alt dette hadde jeg ikke engang fått startet på den delen som har med flyttingen og gjøre. Det at vi bestemte oss for å selge leiligheten samme dag som vi kom hjem fra sykehuset med Anna. Om klargjøring av leiligheten og fotografering av den seks dager etter at Anna ble født (spør du meg i dag hvordan vi klarte det så kan jeg ikke svare.)
Baby på fem dager, hammer, vaskebøtte og en leilighet som, vips, ble snudd på hodet. 20 kasser opp på loftet, vasking av alle kriker, kroker og hyller (hvorfor kunne ikke noen minnet oss på at vi ikke trengte å rundvaske før fotografering), amming, påskefeiring og pizza i esker. Det var barseltida si det…
Og så kom vi over fjellet… Og roen kom over oss. Jeg følte jeg kunne puste skikkelig, nesten som om jeg ikke hadde trukket pusten ordentlig ned i magen de siste to årene. Og høsten ble for min del brukt til å sove, sitte og forsøke å få kroppen oppe å gå igjen. Jeg fikk mer tid med barna mine og mannen min enn jeg noen gang hadde hatt. Jeg har lært meg å si nei og å be om hjelp. To ting som ble ønsket kjært velkommen i 2011 og som jeg skal dyrke fullt ut i 2012. Noen ganger blir man sterkere ved å tørre å være svak (note to self).
Jeg tror fjellene, himmelen og fargene hadde gått sammen i en konspirasjon for å gjøre det vakrest mulig til vi kom til Stryn. Utsikten fra vårt fremtidige bosted skremte oss ikke tilbake til byen.
Vi har lest hundrevis (hundrevis!!) av interiørmagasiner, interiørblogger, nettsider og brosjyrer for å stå rustet i oppussingsprosjektet. Her er huset vårt!!
     Og skulle jeg skrevet om alt dette hadde jeg bare skummet toppene, det som umiddelbart kommer til meg når jeg tenker på 2011. På en måte er det deilig at et år kan romme så mye. Tida sprinter avgårde og er snart oppe i maksfart, så det er godt å tenke tilbake på det som har vært og kjenne at tida faktisk gir oss minner som er gode å ha. 
Rasmus har hendene fullere enn noen gang før, og de kommer nok ikke til å romme mindre i 2012.
Dette året har rett og slett rommet for mye til å kunne skrive et innlegg om det. Eller var det det jeg nettopp gjorde? 
Vet dere hva? Jeg tror 2012 blir fabelaktig!
Jeg ønsker alle sammen et fantastisk nytt år!
                                             GOD JUL KJÆRE LESERE

I dag har vi feiret de flinke håndverkerne våre med kakefest i Gamlehuset. Og veggen mellom kjøkken og stue er revet – gled dere til å se, jeg har gått rundt og smilt i hele dag fordi jeg er så fornøyd! Over her ser dere utsikten fra kjøkkenet, og bare dèt er til å komme i julestemning av, spør dere meg. Så med det ønsker jeg dere alle en fredelig og fin høytid.

Ta vare på hverandre!
Juleklemmer fra Anna, Mathea, Rasmus og Marthe

http://marthebo.no/2011/12/22/280/

Uheldig vinnerlykke

Det går nedover med Rasmus og meg. Jeg har skjønt det en stund. Det gikk vel endelig opp for meg etter at han hadde vært på julebord i Oslo ei helg. De var en hel gjeng fra jobben som skulle kjøre buss østover. På bussen skulle det være julelotteri og jeg var rolig helt til det begynte å tikke inn skumle meldinger. Først en litt lunken en om at han hadde vunnet en Define hårshampo. Ja, ja, billigste sort fra Rema 1000, ingen grunn til bekymring. Det gikk en time før andre bekymringsmelding tikket inn. Denne gangen var det en MMS. En noe forvirret Rasmus med armen godt rundt… en kaffemaskin! Han hadde vunnet en kaffemaskin. En sånn jeg har ønsket meg. Pulsen begynte å gå litt raskere og en liten rynke fikk plass mellom øyenbrynene mine. Dette stemmer ikke. Da han var trygt fremme på hotellet fikk jeg oppsummeringen. Det hadde nemlig ikke sluttet med shampo og kaffemaskin. Nei, han hadde stukket av med mansjettknapper, sjokolade og penger. Og en Blu-ray spiller. En blu-ray spiller!? Den kvelden fikk jeg ikke sove.
Jeg trodde derfor det hele var fra hans side. Men så debuterte jeg på Stryns julemesse, og jeg fikk endelig prøvd meg på den legendariske basaren. Det begynte pent, og et par telysestaker ble mine. Men så løsnet det og tekopper, bøker og krydderkaker kom min vei. Jeg stappet tingene kjapt i veska  og håpet at Rasmus ikke så det. Men det ble utvekslet et par bekymrede blikk oss i mellom, og jeg tror vi tenkte vårt om det som hadde skjedd oss begge disse siste dagene.
Jeg ville gi forholdet vårt en siste sjanse og kjøpte Flax-kalender til Rasmus. På søndag kom han med triste øyne og sa, med stotrende stemme, at han hadde vunnet tre dager på rad. Hjertet sank i brystet på meg og jeg fikk ikke frem et ord. Tre dager på rad?
Hvor kom denne vinnerlykken fra? Vi som aldri har vunnet, men vært strålende fornøyd med det. Dere vet jo hva man sier: Uhell i spill, hell i kjærlighet. Det har vært vårt motto. Men nå, mens vi vasker håret i billig shampo, spiser krydderkake med en kopp deilig kaffe til, slenger oss i sofaen og ser film på vår nye blu-ray spiller og skraper frem luke på luke med gevinst så slukner det en gnist i øynene våre og vi ser litt redde på hverandre.
Måtte vi for all del ikke vinne i vikinglotto på onsdag…

Og vinnerne er…

Dette er ikke siste gangen det blir gavedryss på denne bloggen, for makan, så moro det er å gi bort ting til dere. Nesten 80 stykker la igjen hyggelige kommentarer og ville være med i kampen om premiene.
Nesten 250 lapper i en liten Bloomingville-bolle.

Vinnerne er:
GRATULERER
Annikken og jeg har fulgt hverandre i snart tre år nå, og denne jenta har en kjempefin blogg der hun skriver om hverdagslivet sitt, tanker om både små og store ting, det nydelige bryllupet sitt, reiser og funderinger. Ei kjempesøt jente som alltid legger igjen så koselige spor etter seg på bloggen min. Du får toalettmappe og såpe, Annikken, håper det kommer til nytte!
Den som ikke har opplevd Marianne ennå er bare nødt til å gå inn på den bloggen. Jeg har aldri lest maken, og denne jenta tryller med ord og formuleringer. Den morsomste dama jeg kjenner, og trenger jeg et lite påfyll av humor i hverdagen stikker jeg en tur innom Mariannes tant og fjas-blogg. Du får te, teboks og servietter, Marianne!
Hildemiho var et nytt bekjentskap for meg, men jeg ble veldig fort glad i bloggen hennes etter å ha tatt en lengre rundtur der inne. Ei kjempesøt jente med loppedilla og stilsans som bor med mannen sin og deres to barn. De søte musene og vimpelrekka vil gjerne flytte inn hos dere.
Fin torsdag

Gavedryss og savn

I dag kom jeg over noen bilder fra jula i fjor. Da vi bodde i Oslo og hadde våre egne ting å pynte med til jul. Dette året begrenser julepynten seg til Kaspara-julestrømpe og kremmerhus, noen svibler og noen telysestaker vi tok med ned fra flyttelasset. Og jeg kjente på savnet etter å få utfolde meg med julepynting, plukking og pusling.
Jeg savner den nydelige, gamle lampa vår. Den har det fineste, mest gylne lyset. Kjøpt av selveste Lampe-Kåre på markedet på Birkelunden.

Jeg er rosa-jente, og savner å pynte med rosa rundt meg. Heller tvilsomt at mannen kjenner savnet like mye.

Jeg savner den gamle vekkerklokka som jeg kjøpte for noen kroner av en gammel mann på gata i Kroatia. Klokka som alltid er fem på ett. Det den mangler av punktlighet tar den igjen på sjarmen.

Jeg savner de gamle tregulvene, skinnkoffertene mine som jeg røverkjøpte til ti kroner stykket, ektorpen, putene mine, de gamle lampeføttene jeg har fått av mormor, de hvite veggene.

Og jeg savner at Mathea har et eget rom der hun kan rote, leke, bygge, synge og kose seg. Med egen vatteppekrok.
Det er mye jeg savner fra den gamle leiligheten i byen, men det er desto mer jeg gleder meg til i året som kommer. Om ikke mange månedene kan jeg dykke ned i pappeskene og hente frem igjen ting jeg helt sikkert har glemt at jeg hadde. Mathea får eget rom, jeg får igjen koffertene mine og lampa til Lampe-Kåre skal igjen få plassen den fortjener.
Jeg skulle egentlig bare innom for å minne dere på gavedrysset som jeg og FRYD har HER, men så blir det fort litt mer tekst og bilder enn man har planlagt. Og når jeg først er i gang: tusen, tusen millioner takk for alle de fine ordene jeg har fått fra dere siden jeg startet ny blogg. Dere merker sikkert hvordan det gir inspirasjon og giv til å blogge mer. Det er så innmari gøy å ha så fine lesere som dere! Hver og en kommentar varmer hjertet.
Ha en nydelig Lucia-dag!

Oh, such a perfect day…

… sove til klokka ni (sånn helt absurd luksus for en tobarnsmamma), våkne til frokost og kaffe. Snille, snille mannen min.

… fjortis-svogeren frister med sjokoladefondant. Klokka 11 på formiddagen! Ja, takk og takk som byr.

… se på at jentene mine koser seg sammen med besta og besten sin, og kjenne på varm lykke over at vi er på plass. Her.

… heie på flink svoger, som på grunn av litt for kort tå mister førsteplassen  til Emil, men som får like mange hurrarop fordet.

… kjenne at sjokoladefondaten ble syndig god. Åh, så god!



… se på jenta mi som nyter livet.



… kjøre forbi huset vårt. Rulle ned vinduet, snuse inn vinterlufta og kjenne at her, her gleder jeg meg så vannvittig til å flytte inn.

… ha barnevakt, bare være oss to (når var sist gang?), shoppe julegaver på rasmus «sin» butikk og bli inspirert av morsomt interiør. Ko, ko!

… ha lyst til å ta med seg sofaen fra samme butikk hjem. Rasmus, stapper du den i snippsekken i lunsjen en dag? Denne skal vi nemlig ha på kjøkkenet.



… gjøre ferdig julehandelen på rekordtid, kjøpe aviser og kanelkringle fra den flinke Lom-bakeren, se på livet, vinke til kjente, sette seg ned og bare være.



… sånn blir det gode lørdager av.

Gamlehuset: Husets viktigste rom

Ting begynner å bli såpass i orden oppe i huset at det er på tide å lande noen diskusjoner. Og de har vi mange av om dagen.
Det er lett å bli både hjernevasket og forvirret av å diskutere hus. Noen liker helt minimalistiske kjøkken (jada), noen vil ha mørke gulv (njaaai..), noen vil ha hvite vegger (ja!), mens andre mener hvitt blir kaldt (nei, vel?). Vi er ikke redde for å diskutere med folk rundt oss, noe som fører til at vi blir utfordret på noen av tankene våre. Utfordringer er bra, men allikevel er det lett å tro at man vil ha noe annet enn det man i utgangspunktet så for seg. Det er vanskelig å sortere alle hus-tankene, og man skjønner at det er lidenskap når nettene blir søvnløse på grunn av dem.
Men vi nærmer oss når det gjelder kjøkken. I allefall utseendemessig, leverandøren er vi fremdeles usikre på. Vil sjekke litt forskjellig, og har vært i kontakt med både de som skreddersnekrer og de som leverer ferdigprodusert.


Slik så det ut bak linoleum og huntonitt. Her ser dere hvordan det så ut før rivingen tok til. Store deler av veggen dere ser midt på bildet (mellom det gamle kjøkkenet og stuen) blir fjernet. Vi får da et stort allrom/stort kjøkken- min DRØM! Det blir stående igjen en del av veggen inn mot verandadøren, og der skal vi ha Smegkjøleskap. Tror vi holder igjen rå, ubehandlet tømmervegg på det stykket. Tror det blir en kul kontrast mellom tømmeret og Smeg’et.



Lykkelig huseier på kjøkkenet. Enn så lenge er det uten gulv, men fantasien lar meg drømme om fine stunder her.

                                                    

Her ser dere inn på det gamle kjøkkenet fra stuen. Dette blir nå ett, stort rom.

                                                  


Her er brannmuren som før stod bak ovnen på bildet over på vei ned. Vi skal ha igjen midstykket, men her holder svigerfar på å slå ned sidene. Som dere ser er han umåtelig tøff der han står på en dør, i det gulvløse rommet (se så fin steinkjeller vi har). Jeg står og skjelver mens jeg tar bildet med telefonen min. Flinke snekkere har vi som har klart å jobbe i et gulvløst hus i flere uker. Imponerende! 



Den gamle stuen, nå snart kjøkken. Vi skal ha et langt spisebord med plass til mange venner og storfamilien. Det har vært min drøm så lenge jeg kan huske. Her har vi utsikt til fjell og jorder, og jeg har på følelsen at vi kommer til å bruke mange timer ved vårt fremtidige kjøkkenbord.

                                                                Noen stikkord om kjøkkenet

♥ Enkel, hvit innredning i landlig stil. Ikke mye krims krams her, men heller ikke helt minimalistisk. Skal vi kalle det landlig minimalisme? Ja!
♥ Vi skal ikke ha overskap, men to høyskap på en endevegg som skal romme komfyr, mikro og ellers det som passer best til å stå inne i skap. Vi har regnet på at vi klarer oss bra med bare underskap, og jeg synes det passer så godt i den landlige minimalismen.
♥ Vi skal ha SMEG! Smeg fortjener både utropstegn og store bokstaver, for dette har stått på ønskelisten min så lenge jeg kan huske. Selv om svigerfar kalte det «Elviskjøleskap» med litt syrlig stemme, så tror jeg jammen han også kommer til å like vårt chubby, kule smykke av et kjøleskap. Og hvis han ikke gjør det, så kommer han nok til å like alt det gode vi skal servere han fra nevnte skap.
♥ Vi skal ha hvite metrofliser over kjøkkenbenken. Over metroflisene blir det enkle hyller, og over hyllene blir det faspanel.
Kakkelovn på kjøkkenet/allrommet har vært den siste tidens heteste tema. Vi har vært i kontakt med flere leverandører, men blir litt avskrekket av prisen. Og tyngden! 1,4 tonn tungt er beistet av en peis. Så her må avgjørelsen tas før gulvet legges, på grunn av støping av fundament i kjelleren.


Mine kjøkkendrømmer, som tenk, snart er realitet.

To be continued…

Nå er den her!

Da kan jula bare komme

Du vet det har snødd masse når det går snøras fra bilen din og du blir glad for å se registreringsnummeret igjen. Og all denne snøen kom på ett døgn. Når vi legger oss om kvelden sniker det seg et et mykt lys inn gjennom vinduet. Alt blir lysere og lettere med litt snø. Og nå kan jula bare komme.

Husk mitt og FRYDs gavedryss i innlegget under her. Trekning 14. desember.

VELKOMSTGAVEDRYSS

Min første blogg startet jeg under skråtakene i et kollektiv jeg bodde i Bergen i 2006. Jeg visste knapt hva en blogg var, og kalte meg «Lille Tullim», etter kallenavnet jeg hadde som liten, skrev om helt hverdagslige ting som at jeg hadde spist smash til middag og andre studentlivrelaterte trivialiteter. Etterhvert flyttet jeg til Oslo og startet Think tank, som har vært mitt lille blogghjem siden 2008.

Nå vil jeg prøve en ny bloggportal, og håper å se både gamle kjente og nye bloggvenner hos meg her på Marsipan og smilefjes. Håpet er at bloggen skal romme min hverdag og det som rører seg i den. Vi holder på å pusse opp et gammelt hus, og når vi er på plass i drømmehjemmet om noen måneder kommer nok blogginspirasjonen til å sprute og jeg kan endelig skrive om det jeg lengter etter: interiør, matglede, hjemmekos og hverdagsgleder. Hverdagsgleder har vi der vi bor nå også, men frem til vi har kommet oss vel i hus bor vi i en liten kjellerleilighet, og bloggen kan dessverre bære litt preg av det.

For å ønske dere velkommen hit, har jeg, i samarbeid med butikken og nettbutikken FRYD, lyst til å drysse noen gaver over dere. På min gamle blogg hadde jeg verdens flotteste bloggvenner som støttet med oppmuntrende ord og fine hilsener, og kanskje får jeg disse med meg over på min nye blogg? Dere fortjener å settes pris på.

 

Første gave er en fargefrodig og fin toalettveske fra danske Aspegren og en deilig olivensåpe fra Artalep. Jeg har samme toalettveske selv, og den rommer masse, tåler vann (kan håndvaskes etter eventuelle uhell med rougeboksen..egenerfart!) og pynter opp på badet. Såpen lukter herlig av naturlige ingredienser, kan brukes som ansiktsmaske og sies å hjelpe mot møll i klærne hvis den legges i klesskapet. Kan være verdt å vite!

Den andre gaven består av to små bokser te fra Kusmi, sweet love og spicy chocolate, en teboks fra Green gate og søte engleservietter fra Maileg.



Den tredje gaven er såå søt og passer til den som kjenner en liten gutt eller jente. De kommer helt sikkert til å elske den lille fyrstikkesken med to små hvilende tvillingmus. Og det er lov for voksne å like den også. Fyrstikkesken er så fin i seg selv, at kanskje mor skal få beholde esken, mens barna tar musene? I tillegg får vinneren en minivimpelrekke fra Maileg, som pynter fint opp på et barnerom eller gir et lite fargekick til kjøkkenet.



  
GAVEDRYSSREGLER
1. lodd= Kommentere på dette innlegget
1. lodd= Legge deg til som følger av Marsipan og smilefjes
1. lodd= Like FRYD på facebook 
1. lodd= Linke til dette gavedrysset på egen blogg
   Dere kan altså få fire lodd til sammen, skriv i kommentarfeltet nedenfor hvor mange lodd dere tar. Dere som ikke har blogg er hjertelig velkomne til å være med, bare skriv mailadressen deres i kommentarfeltet, slik at jeg kan kontakte dere.
Trekning 14. desember!
GOD UKE OG HJERTELIG VELKOMMEN HIT