Når jeg har behov for litt ekstra energi…

… lager jeg ingefærshot.

_MG_8958

… og heller den på gamle flasker med minner fra i fjor sommer. Drikker og kjenner at hodet blir litt kvikkere, kroppen litt lettere.

_MG_8953… plukker jeg blomster fra veikanten. Naturen byr seg fram for tida og frister med skjønnhet i alle grøfter og bakker og marker. Jeg lar meg ikke be to ganger og plukker inn store buketter. Jeg kan ikke tenke meg vakrere.

_MG_8988… og aller helst, mest av alt: jeg går ut i naturen. Ut og opp på fjellet, eller inn i de svale skogene. Går eller løper. Tenker, eller aller helst slipper fri fra tankene. Ser på lyset, på snøen som forsvinner, på alt som spirer.DSCF7576DSCF7583 DSCF7588

… og kjenner på takknemlighet for alt dette.

//MARTHE//

LIVET ER UTE

Jeg husker snart ikke hvordan det ser ut innendørs. Jeg henger ute i utestua så ofte jeg kan. Spiser her. Jobber her. Slapper av her. Henger her med fine venner til morgensola kryper opp over fjellet og fuglene begynner med morgensangen sin (er lik trøtt søndag). Det er nå dette skal nytes, og jeg klamrer meg til det med sommerlykken innunder huden. Stikker nesa ut i hagen med jevne mellomrom for å plukke med meg syriner, løytnantshjerter, akeleier og rhododendron. Dette er rikdom av aller største sort.

_MG_8916_MG_8923 _MG_8926_MG_8933 _MG_8938

Håper du ser det og nyter det du også.

//MARTHE//

MIN LILLE YOGAREISE

Det siste halve året har jeg tatt flere grep i livet enn noen gang tidligere. Jeg har gått bort fra hva som forventes fra andre. Hva jeg forventer av meg selv. Det er en reise, og jeg er absolutt ikke fremme ved målet. Det blir jeg sikkert aldri. Men reisen er spennende, utviklende og givende. Jeg har foretatt flere personlige grep som går på hvordan jeg vil leve og hvordan jeg kan være snill med meg selv. Jeg har fått hjelp fra folk, åpnet meg og turt å kjenne etter. Kanskje for første gang, sånn på ekte. Et av de største grepene har vært å finne pusten, for den forsvant en gang tidlig i 20-årene. Kanskje før. Det har vært smertefullt å forsøke å finne den igjen. Jeg har stått med rennende øyne på toppen av høye fjell og ikke forstått hvorfor pusten ikke vil ned i magen. Jeg har løpt i skogen, som jeg elsker, men det har alltid vært noen bak som har jaget meg. Blikket har alltid vendt bakover, mot skyggen som følger etter. Som krever at jeg skal ha blodsmak i munnen og rasende puls. Nå har jeg skrellet av lag, begynt å bruke sansene på ekte. Begynt å kjenne etter hva jeg trenger. Og det er ikke alltid den høye pulsen. Jaget. Effektiviteten. Hundre baller i lufta og klar for alt. Jeg trenger mer av det myke. Mer sanser. Blikket utover og oppover. Rom for tanker. Rom for kreativitet. Jeg føler meg ny, samtidig moden.

Kjipe knær og hofter gjorde sitt til at jeg ble tvunget til å teste nye måter å bevege meg på. Yoga har alltid fascinert meg, men jeg har ikke testet det fullt ut, nettopp fordi det var for rolig for min rastløse og energiske sjel. Trodde mitt uvitende jeg. Hvor var svettedråpene og hivende pust? Det var en personlig revolusjon den dagen det gikk opp for meg at det var nettopp yoga denne stressa kroppen trengte. Jeg måtte ned på matta. Ned til jorda. Kjenne energien strømme gjennom kroppen. Hele veien puste. Alltid finne tilbake til pusten. Og yogaen har gitt meg støle muskler, dirrende, slitne bein og et klart hode. Yogaen gjør meg i stand til å ta bedre valg for meg selv.

Nå har matta blitt min følgesvenn. Jeg har gjort en liten økt nesten hver dag siden jul, og kjenner at avhengigheten begynner å bli like sterk som den daglige morgenkaffen. Ingen dag uten…

Er du også nysgjerrig på å komme i gang? Jeg startet i det små med korte klipp fra DENNE dama. Adriene er et funn, og jeg elsker hennes naturlige tilnærming til bevegelse og ”find what feels good”. Jeg kan sterkt anbefale å følge hennes TRUE 30 day yoga challenge. I vår har jeg startet på et kurs i ashtanga yoga, som er en mer disiplinert form for yoga. Dynamisk og utfordrende, men åh, så godt.

Om noen år tror jeg alle gjør yoga. Fordi vi trenger det og fordi det gjør oss godt. Fordi tankesettet og egenkjærligheten blir bedre. Fordi roen og pusten og jordinga det gir blir viktigere og viktigere i en kaotisk verden. Derfor vil jeg gjerne slå et slag for at du kan gjøre yoga hvor som helst. Du kan gjøre det selv om du er stiv som en stokk. Rommet i kroppen din vil bli større med tiden. Du kan gjøre det uten fancy yogaklær (takk, Mari, for at du sendte bildet der du gjorde yoga i Felleskjøpet-dress). Du kan gjøre det om du er stor eller liten (døtrene mine har blitt rå i solhilsen). Kroppstørrelsen din har ingenting å si. Vær glad i deg selv.

Her er mine favorittsteder å ta med matta

_MG_8848Ned til fjorden. Med saltvannsbris i nesa og disige, dovne fjell i forgrunnen.

_MG_8897

Foran utestua. Allers helst i lat kveldssol, men morgenyoga med sol og fuglekvitter blir heller ikke feil.

_MG_8905På verandaen, med fjellet midt i mot.

Det er givende å lære seg selv å kjenne. Denne reisen har gitt meg energi  og evnen til å skjerpe sansene. Jeg hører mer på intuisjonen og har tatt noen valg som er skikkelig, skikkelig bra for meg. Det kjennes godt.

Håper du også lytter til deg selv.

//MARTHE//

Bergenlove

Forrige uke hadde sånn cirka alt. Vi var tre venninner som satte oss i bilen en sein kveld. Vi kjørte utover fjorden mens kveldssola gjorde oss gylne i blikket. Musikk, dype samtaler og kåring av beste sjokolade – en biltur kan romme mye. Spesielt klokka halv to på natta. Å våkne opp i byen hvor jeg prøvde å finne meg selv for ti, elleve og tolv år siden var godt. Det føles alltid som å komme hjem. Brosteinen er den samme. Hustakene ligger tett. Smugene er like spennende å kikke inn i nå som da. Når byen i tillegg møtte oss med 23 deilige grader, kirsebærtrær i full blomst og glade mennesker som myste konstant mot sola kunne det nesten ikke bli bedre å være akkurat her. I byen mellom fjellene. Der jeg møtte mannen min og der drømmene fikk grobunn. Legg til en dose Susanne Sundfør i Grieghallen, fantastiske venninner (som er nye, men ikke føles sånn) og en dyvåt trasketur til Fløien. Ja, da blir jeg takknemlig og glad og lett i kroppen i flere dager etterpå.

DSCF7551

DSCF7553

DSCF7555

Håper du også kan se tilbake på en god uke, nå når vi er på vei inn i en ny. Bruk den godt!

//MARTHE//

HVERDAGSFINT

I dag tvinger jeg hodet til å fokusere på bra ting. Jeg kikker en ekstra gang rundt meg, skyver bort det som blokkerer de positive tankene og finner alt dette fine.

_MG_8397-2

… et barnerom med barnerot og barnelek. Det må være noe av det fineste jeg vet. Og hver gang irritasjonen kommer over rot og for mange ting, støv som hoper seg opp under sofaen og i bokkassa, så tenker jeg på at en dag skal alt dette forsvinne. Huset skal bli stille og barneleken skal bli til voksenprat. Da tåler jeg så mye mer. Så uendelig mye mer.

_MG_8401-2

… når vi er samlet rundt bordet alle fire. Eller flere. Venner som er innom. Storfamilien. Måltidene, uansett hvilke, er mine favorittstunder gjennom dagen.

_MG_8503

… rosa negler i prikkete sokker.

_MG_8655

… den første buketten med hvitveis. Vår!

_MG_8734

… at vi har vimpler hengende over spisebordet hele våren. Hvorfor ikke feire litt hver dag?

_MG_8739

… hvite morellblomster i vinduskarmen og spirende grønt gress på utsiden av vinduet.

Sånn! Da ble søndagen riktig så fin. Det gjaldt bare å stille littegrann på fokuset.

//MARTHE//

#KYSSHVERDAGEN

Det er tidlig i januar og hun fine dama som er redaktøren min og jeg sitter rundt bordet. Notatbøkene våre er fulle, ideene triller ut på bordet, vi kriger (vennlig) om ordet og digresjonene er mange. Vi er i startgropen på det som skal bli en bok. Mye er på plass, men vi mangler èn viktig ting. En egen emneknagg til boka. Vi finner ord, knar, vrir og vender. En ny digresjon dukker opp, og Marte-redaktør forteller om et intervju med Per Fugelli. Hun forteller at Fugelli hadde uttalt i en bisetning at man måtte kysse hverdagen. Jeg tror vi skjønner det samtidig, for vi blir stille. Ser på hverandre og jubler! JA, der er emneknaggen vår. Kyss hverdagen! Vi googler og forsøker å finne ut om dette er noe Fugelli brukte mye, men vi finner det ikke noe sted. Ingen har brukt uttrykket på denne måten før. Takk, Per, for at du sendte oss disse ordene og gjorde at alt falt på plass.

Siden den dagen rundt spisebordet har tankene mine kretset rundt #kysshverdagen. Jeg har lært så utrolig mye i denne prosessen og virkelig «funnet meg sjæl», som jeg sa på telefonen til redaktøren min i dag. Og jeg kysser hverdagen oftere enn før. Er mer bevisst og tilstede. Og nå sprer det seg! Folk har begynt å bruke emneknaggen på Instagram, og jeg har en venninne som avslutter sms-ene hun skriver til meg med «kyss hverdagen». Flere har skrevet eller sagt til meg at de har blitt mer bevisste på de små gledene i egen hverdag etter at de ble oppmerksom på emneknaggen. Slikt berører meg mer enn de kan fatte. Så la oss lage en stor, kraftfull #kysshverdagen-bølge sammen og leve livet her og nå –  la mandag bli den nye dagen å glede seg til. Tenk så deilig å slippe å lengte etter helg fem dager i uken.

_MG_8256

Min fem #kysshverdagen i dag:

– En ny type te som jeg har fått av en venninne.

– Koriander på knekkebrødet. Masse!

– En liten hvit blomst i grønnkløveren på bordet. Den første på flere måneder. Velkommen ut av vinterdvalen!

– En god samtale med hun HER.

– At vi skal spise torsk til middag som eldstejenta fisket selv i helga.

_MG_8269

_MG_8274

_MG_8253

_MG_8284Jeg blir glad om du som blogger, er på Facebook eller Instagram bruker emneknaggen #kysshverdagen. Og til alle dere andre: bare gjør det. Stikk ut og kyss hverdagen din!

//MARTHE//

FINE TING

Jeg starter arbeidsuka på en fredag. Denne helga handler om å bure seg inne, fylle kjøleskapet med kald sjokolade (skal vi ta debatten om sjokolade er best kald eller romtemperert? Jeg er nemlig skråsikker i min sak), rulle ned de imaginære rullegardinene og håpe på at ingen ber meg med på noe gøy (viljestyrke: jeg trenger deg!). Jeg gleder meg til en sånn helg. Gleder meg til å få roen til å skrive akkurat når jeg vil, for i den kreative prosessen det er å skrive bok har jeg lært at 8-16 ikke alltid er den beste og mest effektive tida. Kanskje det er timene mellom 17 og 21 at min kreative utfoldelse er på sitt sterkeste, men i hverdagen vil jeg ikke bruke disse timene til jobb. Da vil jeg følge på fotball og spille spill og hjelpe med lekser. Men denne helga skal jeg la min kreative klokke få tikke og gå akkurat som den vil.

Og jeg skal sitte her foran Macen, fylt med god energi fra en nydelig uke. For denne uka har inneholdt mange bra greier:

_MG_8193

Bursdag!

For syv år siden fikk jeg en liten baby to dager før min egen bursdag, og midten av april har derfor blitt rene bursdagsbonanzaen her hjemme. Vi har pyntet huset med vimpler og 7-tall, blåst ballonger og sunget bursdagssangen mange ganger. Om kvelden på min egen bursdag, etter første kveld på yogakurs og en sliten og god kropp, konkluderte jeg med at jeg er veldig fornøyd med å fylle 34 år. Takknemlig for hvert år. For et mer modent og avslappet hode. For sjansene jeg får til å utvikle meg i den retningen jeg ønsker.

_MG_8172

Planter som trives i vårsola!

Det har vært sommer her vest. Rekorden i går på over 20 grader førte til middag på et teppe på verandaen. Der satt vi og hørte på fjellet som raste på andre sida av elva, vi kjente jordskjelv og hørte fuglekvitter. Mye natur på èn gang, og mye å snakke om for to små, nysgjerrige jenter. Og det skjer en liten oppvåkning av naturen inne også. Planter som skyter ut nye blader, som strekker seg og våkner og vinker. Monsteraen har klemt til med tre nye, store blader de siste ukene og jeg blir rett og slett smålykkelig av sånt.


_MG_8174

_MG_8181

_MG_8176-3

Yoga!

Jepp, hekta. Sånn skikkelig. Og da er det fint å pakke opp pakker fra omtenksom bror og svigerinne som har skjønt at yoga er min nye greie. Ny yogamatte i friske farger som gjør meg glad bare jeg ser på den. Vi skal bli gode venner.

_MG_8179

Blomster på døra!

Altså, blomster på døra kan jeg bli vant til, kjenner jeg. Fra snill svoger og svigerinne som ville ha denne skravlebøtta som toastmaster i bryllupet sitt. Sånt takker man ydmykt ja til og får blomster i retur.


_MG_8184-2

Små, rare blomsterbuketter!

Jeg er svak for rare, skjeve blomsterbuketter (helst plukket av små barnehender). Nå pryder halvvisne greiner fra heggen i hagen og lilla blomster fra vinduskarmens Oxalis bordet vårt.


_MG_8194

Utestuesesong!

Jeg og minstejenta brukte en fridag denne uka på å klargjøre utestua til vårens lyse kvelder her ute. Åh, her skal jeg tilbringe mye tid. Se på erteblomstene vokse, be inn gode venner på spontangrilling, dele en flaske vin med en god venninne en sein kveld, gjøre lekser med barna etter skolen. Ja, til uteliv!

 _MG_8196

Nå har regnværet jeg har bestilt kommet og jeg er klar for å sette musikken på høyeste volum, drikke te og skrive.

Ha en god fredag!

//MARTHE//

VÅR

Det er udiskutabelt VÅR! Åh, kan dere kjenne det? Jeg sitter ute i bare genseren (med ull rundt halsen og et varmt teppe, aprilvinden er lumsk) og spiser lunsj. Har solbriller på nesa, litt ekstra god lunsj, katten smygende rundt føttene og kritthvite fjelltopper på alle kanter. Jeg puster langt ned i magen og nyter akkurat dette øyeblikket. Her og nå. Våren kom kastende på meg, plutselig var det femten varmegrader og klukkende bekker. Da begynner energien i meg og boble, jeg er nemlig et ekte vårbarn (april er min måned) og det resulterte i to mil på beina i går. Først en lang morgentur, og jammen klarte ikke sola å erte meg ut igjen på kvelden. For det er nemlig et slikt forhold jeg og sola har. Den erter meg, pirker meg på nesa, finner omtrent frem joggeskoene og skubber meg i ut vårlufta. Jeg har ikke gått tur på lenge (unntatt fjellturer), for jeg ble bitt av joggebasillen for et par år siden og har for det meste løpt rundt på skogsstiene her. Men nå vil kroppen ha gåturer og rolig yoga, og det kjennes godt og riktig. På den første turen snuste jeg inn fjordlufta, sa hei til morgensola og fant roen til å sette meg og skrive. På kveldsturen gikk jeg nærmere skogen, under fjellet som raser og raser nå om våren (jeg holdt meg på trygg avstand, mamma). Man føler seg liten og takknemlig for å få være en del av dette store når fjellet rumler og viser muskler rett over hodet på deg.

_MG_8046

_MG_8042

_MG_8039

Nei, nå skal jeg jammen gjøre dagens yoga på verandaen. Forsøke å glemme naboer og krype inn i min egen boble.

Håper du har en skikkelig fin vårdag!

//MARTHE//

I går ble jeg intervjuet av Firda, en av de større avisene her vest. Jeg skulle bli intervjuet om min rolle som interiørblogger, og før intervjuet begynte tankeprosessen. For er jeg egentlig interiørblogger? Jeg skriver ikke om trender, ikke om de nyeste fargene, ikke så mye om design, jeg kjøper sjelden noe nytt. Ja, jeg elsker å ommøblere, dra gamle ting opp fra låven, male så busta fyker. Jeg skriver sjelden om interiør. Bildene viser hjemmet mitt, men tekstene handler gjerne om noe helt annet. Om naturen, om hverdagen, om ting jeg er takknemlig for, om årstidene, om regnet på ruta, familieliv.

Journalisten spurte om jeg ble stressa av konkurransen med andre interiørbloggere. Nei. Jeg opplever ingen konkurranse. Heller et korps av heiarop og støtte. Blir du stressa om du ikke har lagt ut innlegg på en stund? Nei, egentlig ikke. Dette er min kanal for overskudd, energi og inspirasjon. Innleggene kommer når jeg har nettopp det. Overskudd, energi og inspirasjon.

Nå er jeg i innspurten av boka mi. Hodet er fylt av tematikken i boka. Om å leve i nuet, den fine hverdagen, om familieliv, parforhold, bursdagsfeiringer, leselyst, aktiviteter og turer i naturen. Jeg skriver om det som ligger hjertet mitt nært. Akkurat som her på bloggen, men i en mer utvidet form. Kanskje bokprosjektet får konsekvenser for bloggen. Kanskje innholdet blir litt annerledes. Jeg vil formidle hverdagsglede, det enkle og travle livet. Jeg vil inspirere folk til å puste og «finne seg sjæl». Jeg holder på  minimalisere litt her hjemme. Tar bort overflødig pynt, lar heller planter få stå for pynten. Det er så godt. Disse tingene går opp og ned, og snart får jeg sikkert lyst til å gå ned i kjelleren og finne frem de tusen vasene og putene igjen, men akkurat nå holder jeg det enkelt.

_MG_9824

Kontorplassen har blitt flyttet fra loftet og ned grunnet sterk sol i øynene. Hei, sola, fint å ha deg her!

Tenk, i år er det 10 år siden jeg begynte å bloggen! Den gang brydde ingen seg om likes og kommentarer, og jeg tror det tok tre år før jeg i det hele tatt sa til noen at jeg blogget. Heldigvis bryr jeg meg ikke om likes nå heller, og det er godt å vite at motivasjonen for å starte å blogge var en helt annen enn å være synlig. Det er fint å ha vært med «fra starten», og jeg tenker en liten bildekavalkade snart må på plass. For det er ikke få forandringer som har skjedd med tanke på stil og interiør i løpet av ti år. Følg med!

/MARTHE//

http://marthebo.no/2018/04/11/4845/

Hei, hverdag! Da var påsken 2018 over, og vi er vel flere som kan kvittere på at det var en av de bedre. Jeg har kjent på noen enormt lave skuldre og landet godt i meg selv. Å gå rolige skiturer, grille pølser under ei furu på fjellet og danse flisene av gulvet med gode venner er noen av ingrediensene i min påske. Vi har en perfekt kombinasjon av vår og bare plener nede i bygda, og full vinter med gode snøforhold i fjellet. Et stort pluss ved å bo her vest. Og jeg trives godt her, midt mellom to sesonger.

På påskeaften var vi mange rundt bordet. Såpass mange at vi måtte opp på loftet og lete frem et ekstra bord. Det vakreste bordet laget av bestefaren til mannen fikk endelig komme frem, og nå tror jeg det bare må få stå i midtstua vår. Litt usikker på hva jeg skal gjøre med dagsenga og en liten pult som står her. Bordet bør få stå alene. Jeg skal nok klekke ut en plan. Tenk så koselig å ha et lite rundt bord å spise frokost ved. Eller drikke lunsjkoppen med kaffe, som jeg gjorde i dag.

_MG_7840

_MG_7843

_MG_7846

_MG_7848

Jeg forsøker iherdig å få hjernen min til å fungere etter en lang ferie. Jeg spiser siste rest av påskegodtet mens jeg sipper til kaffen. En kvist fra heggen ute i hagen er tatt inn, og nå håper jeg det kommer små grønne blader etterhvert. Ja, slike ting pusler jeg med i dag, samtidig som jeg forsøker å få den kreative skrivedelen av meg til å våkne. Kreative prosesser har sin egen rytme, det har jeg lært de siste månedene, og det er ikke alltid jeg klarer å tvinge den frem. Men nå skal jeg ut å leve i den gode hverdagen igjen og da tipper jeg skrivelysten kommer sigende.

Fin dag!

//MARTHE//

http://marthebo.no/2018/04/03/4838/