Når vanning blir gøy!

Innlegget er sponset av Fiskars

Mitt favorittsted nummer èn nå om sommeren er uten tvil utestua i hagen vår. Her er det lunt når østavinden blåser gjennom dalen, og varmt når sola bestemmer seg for å strekke på strålene og betongplattingen utenfor blir varmere enn varmest. Når vi må legge vattepper under soleklare sommerkropper og finne iskald drikke i kjøleskapet. Men mest av alt er utestua oppholdsrom for plantene og vekstene mine. Urter, tomatplanter, et par tempeltrær (ginko biloba), pelargoniaer som har fulgt meg i flere år og selvfølgelig en hel masse markblomster og greiner fra markene og trærne rund meg. Vi har tak over utestua, og det fører til at plantene er beskyttet for regn og nedbør. Men vann trenger de for å vokse og trives, og dere kan bare tenke dere hvor mange runder jeg har løpt opp og ned mellom huset og utestua med vannkanner og mugger og bøtter med vann de siste somrene. Nå er det slutt på det! Jeg har nemlig fått lov til å teste Fiskars geniale vanningssystem. Nå bærer jeg vannslangen og alt ekstrautstyret med meg hvor som helst i hagen, og kan sette den støtt fra meg på plenen eller plattingen. Alle deler oppbevares i selve slangetrommelen, og gjør vanningen praktisk og enkel – og til og med morsom! Se hage- og vanningstips HER.

_MG_3096

_MG_3097

Slangetrommelen er enkel å ta med seg rundt, og kommer i flere ulike lengder: 15 meter, 20 meter og 30 meter. Hvor lang slange du trenger for din hage regner du lett ut med hagekalkulatoren. Det horisontale designet letter arbeidet og gjør det enklere å dra ut og inn slangen. Du slipper å bekymre deg for om den skal velte eller sette seg fast. Etterpå henger du trommelen opp på trommelfestet som hører med.

_MG_3122

_MG_3130

Fiskars Slangetrommel har et praktisk oppbevaringsrom hvor du finner krankoblinger, justerbar sprøytepistol, klemme for spreder og gressplugg. Dette passer perfekt for meg, da jeg er en somlekopp som sjelden klarer å holde ting samlet. Her finner jeg alt jeg trenger under lokket! Alle delene er kompatible med de fleste andre hageprodusenters produkter, noe som gjør at du kan investere i de tingene du har behov for – og ikke alt.

_MG_3141

Selv om regn ikke er det vi har manglet på Vestlandet i juni, opplever vi ofte at vi må vanne plenen om sommeren. Da er denne lille sprederen hendig å dra med seg rundt, og de to hjulene sørger for god mobilitet.

_MG_3149

Og den pulserende vannstrålen gjør det kjempegøy å hoppe og sprette gjennom den – det kan dere spørre døtrene mine om!

_MG_3111

Aller best likte jeg denne sprøytepistolen hvor det var enkelt å justere dusjstrålen. Skånsom vanning for spede urter. Denne kommer til å bli hyppig brukt utover sommeren.

_MG_3102

 

Og jammen var ikke pus nysgjerrig på vår nye hagevenn også.

Fiskars slangetrommel vant designprisen Red Dot Best of the Best i 2016, noe som selvfølgelig ikke er et minus for en hagenytende estetiker.

I kveld er det sol og varme for første gang på lenge her i bygda. Kvelden skal brukes her ute, i den lille hagestua, med nyvannede planter, en god bok og en pus på magen.

Nyt sommeren og ta vare på alt det grønne og frodige rundt deg!

//MARTHE//

Ren sommer

Noen ganger ligger det små juveler i postkassa. Sånn helt uventet, og uten noen krav om at det må vises frem. Men nå vet dere altså at jeg har fått denne boken, og jeg velger av fri vilje å si noe positivt om den. De som kjenner meg vet hvorfor. Fordi jeg elsker lyrikk og poesi! Det har fått mer og mer plass i livet mitt det siste året. Jeg jobber på bibliotek, og i fjor malte vi veggen bak lyrikkhyllene knall grønn. På den måten ble lyrikken mer synlig. Lyrikk til folket, der altså! Boka som kom før Ren Sommer, den som het Ren poesi, lå under juletreet til en kjær vennninne i fjor, bare fordi jeg ville at hun skulle oppdage dette magiske som få linjer av ord kan gjøre. Bokstavmagi.

Og nå er altså Ren sommer her. Hedda F. Lilleng har vært redaktør og fått plukke ut sine favoritter og puttet dem mellom to permer. En takknemlig oppgave, vil jeg tro, for det finnes jo så mange vakre dikt som omhandler sommeren. Min favoritt er «Junikveld» av Hans Børli. Jeg hadde besøk av en venninne i begynnelsen av denne uka, og vi ble sittende i sofaen og lese dikt for hverandre. Begge nevnte «Junikveld» som en favoritt. Og jammen var det ikke en fin leser (hei, Nina!) som kommenterte mitt forrige innlegg med å skrive ned hele dette vakre diktet. Jeg deler det med dere nederst i innlegget. To andre Hans Børli-dikt kan dere lese i Ren sommer.


_MG_2646

Og til dere mammaer eller pappaer der ute; les diktet «Ømhet». En liten perle av et dikt.

_MG_2655

JUNIKVELD

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
– det er som om noe haster…

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen

Hans Børli

Nyt junikvelden og den korte stunden vi har sammen.

//MARTHE//

junikveld

Om bare alle junikvelder…

_MG_2508

… kunne startet med at jeg fant en glemt boks med frosne bjørnebær i kjelleren. Og masse ny, fersk, deilig, sur rabarbra i hagen.

_MG_2515

_MG_2519

_MG_2520

… og markblomstene var på sitt vakreste, sånn nesten utsprunget, men ikke helt.

_MG_2526

… og utestua hadde fått litt nytt, fra en spennende og nydelig butikk i nærheten som viste seg å inneholde mange skatter som bare måtte få bli med hjem.

_MG_2527

… og juniværet var varmt, så sandalene var et naturlig valg å ha på føttene, der mugger med kaldt vann og varm suppe og tallerkner og lysestaker ble båret fra hus til hage.

_MG_2530

_MG_2536

… der alt luktet nytt og sommerlig. Friskt gress og hegg og sterk koriander.

_MG_2538

… og katten var med, og skyene tetnet litt til og lysene ble tent i både tak og lysestaker.

_MG_2542

… og den fineste musikken ble spilt, konsertplaner ble lagt, hemmeligheter delt og ganske så nye vennskap kjentes «gamle» og fortrolige.

_MG_2544

… og selv etter at gjestene var reist ville jeg ikke gå inn. Bare vær her ute. Med flaggermusene kretsende over takmønet og edderkoppene spinnende i vinduskarmen. Med alt levende og sommerlig rundt meg

_MG_2548

_MG_2551

…. med de vakreste valmuene til dansende selskap. Plukket fra hagen til venninnen min.

_MG_2553

… Og jeg ville kjenne at smilet lå lett i ansiktet, fra varmen fra blomstene jeg fikk, maten vi delte, samtalene og den gryende sommeren.

_MG_2558

Lykkelig over å bruke en junikveld til det en junikveld er ment å brukes til.

//MARTHE//

RABARBRABRA SAKER

Nederst i hagen står en villig rabarbra, som allerede i mars viste tegn til at den hadde planerom å vokse seg stor og romslig. I år også. Den folder seg ut, med store, grønne blader. Som hatter eller paraplyer. For du visste vel at rabarbrablader er ypperlig regnbeskyttere? Bryt av en kvist og prøv neste gang gang dråpene faller fra himmelen. Sommerregnet er ekstra fint under et rabarbrablad.

Jeg forsøker å være flink til å bruke det som vokser på gården. Nå er rabarbraen i sesong, og målet er å bruke det meste. Men så er det den tiden, da… Sommeren er en tid på speed, alt går litt for fort i forhold til hvor mye tid jeg vil bruke på å bare nyte og gjøre hyggelige ting, som å lage rabarbrapai. Heldigvis har jeg en svigermor i nabohuset som er forbilledlig flink til å bruke råvarer hun finner i naturen, og denne uken fikk vi servert deilig rabarbrasuppe til dessert. Sommer i en kopp! Sitronmelissen fant jeg i en krukke i utestua, og litt naturell yoghurt ga et syrlig hint til den søte suppa. Jeg spurte etter oppskriften, men hun lager det meste på slump, så HER har jeg funnet en oppskrift jeg kan bruke som inspirasjon, og heller tilsette litt ekstra godsaker, som rosiner, det gjorde nemlig svigermor. Og psst; trikset for å få den dype, fine fargen er visstnok å tilsette litt solbærsaft.

_MG_2622

_MG_2624

_MG_2627

_MG_2631

Smuldrepai er verdens enkleste dessert, og noe jeg ofte tyr til ved overraskende besøk. Da er det bare å hente opp bær fra fryseren (eller enda bedre, gå ut i hagen å plukke), slenge alt i en form, blande like deler smør (romtemperert), sukker og mel og smuldre over bærene og frukten. Til denne formen brukte jeg 150 g av hver. Jeg liker også å strø nøtter og sjokolade på toppen, og gjerne et dryss kanel. Inn i ovnen med formen på 200 grader i 30 min. Server med is eller creme fraiche. Sommer i en form! I kaken på bildet brukte jeg rabarbra, bjørnebær og blåbær.

Nyt naturen, spis godt!

//MARTHE//

En maikveld under almen

Det er litt sånn klype-seg -i-armen-fine dager for tida. Hektiske, men fine. Det er så mye som skjer, både på jobbfronten og i det sosiale. De siste helgene har vi fått oppleve to bryllupsfeiringer sammen med gode venner, der vi virkelig har fått påfyll av sosial og herlig energi fra lange, gode vennskap. Der mannen min og jeg har spilt (og sunget!) favorittmusikken vår, kjørt timesvis og milevis i bilen, spist potetgull og sushi, ledd og vært stille. Vært trøtte og slitne, men fylt av takknemlig glede for å få overvære den største dagen i noens liv. Stylingoppdragene har vært mange den siste perioden, noe som gjør at livskvaliteten min er på stadig økende kurs. Når jeg får jobbe med noe jeg virkelig elsker, etter mange, mange år med blogging og gratis arbeid, føles det fantastisk når det endelig løsner. Og at det er mulig selv om jeg bor langt vest i landet, timesvis fra nærmeste by. Og at det kan kombineres med en annen favorittjobb; nemlig bibliotekjobben min er nødvendig og fint. Å få omgi seg med bøker flere dager i uken er godt for sjelen.

Men det aller beste? Det aller, aller beste er det som skjer akkurat nå. Dette fantastiske som hender utenfor vinduene våre. Dette grønne, irrende, nesten magiske. Og lyset! Som gjør det vanskelig å legge seg, både for store og små. Så vi lar rutiner være rutiner, og tar med kveldsmaten ut i båten bak den lille skogen i hagen. Båten som besten har satt under den store almen. Og som vi for første gang har klatret i. Dette massive treet som ruver over oss, med hundretusenvis av nye, ferske, grønne blader og mosebekledde greiner. Kraftige og trygge holder de små jentekropper som klatrer opp, som hviner av fryd og som kanskje vil ned igjen med det samme, nei, forresten, dette var gøy, jeg vil flytte hit, helt i toppen av kongetreet! Og så leser vi bok og spiser eple og er enige om at det er fint å være ute.

_MG_2456

_MG_2446

_MG_2439

_MG_2467

_MG_2472

_MG_2480

_MG_2498

_MG_2481

_MG_2485

_MG_2507

Ta vare på det små stundene. Det er de som har denne ekte gullrammen vi så ofte jager etter. De finnes her, under almen, en kveld i mai.

//MARTHE//

Mai er hagetid

Gullbergknapp, Kattefot, Akeleie, Prydkattemynte, Sølvevigblom, Søsterfiol, Marikåpe, Vårkjærminne, Krypnattlys, Skyggesildre, Nattfiol, Honningknoppurt, Stjerneskjerm, Valmuesøster, Praktsolbrud… Smak på disse ordene. Hva ser dere? Jeg ser Asbjørnsen og Moe, Kittelsen og Elsa Beskow. Eventyr og dugg og skogmose. Nøkken i tjernet, duvende enger, kveldssol og duftende skogsbunn.

Spør du meg, så er det ingenting som bærer vakrere navn enn stauder. Og nå er tiden inne for at disse flerårige blomstene strekker på halsen og vurderer om de skal sprette frem. Og som regel gjør de det.

Noe av det beste jeg vet er når jeg finner tid til å pusle i hagen. For det er ikke til å stikke under en hagestol at det er tidkrevende arbeid om du vil ha en flott hage. Og tid er en dyrebar (mangel)vare både i mitt og mange andres liv. Jeg har derfor bevisst satset på hardføre og voksevillige stauder, som trofast kikker opp av jorden år etter år. Jeg vil ha en relativt lettstelt hage. Vi bor på en gammel gård, så det var viktig for meg at blomstene skulle passe inn. Jeg ville gjerne ha en typisk bestemorhage. I fjor begynte vi så smått å så noen bedt rundt utestua, flaggstanga og verandaen. De mangler litt pleie denne våren, men det skal jeg ta tak i nå. Fylle på med god jord, gjødsle (aller helst med naturlig, økologisk gjødsel som hønse- eller hestemøkk), rydde unna ugresset og godsnakke med de flotte vekstene som gir så mye glede. Jeg har til og med investert i noen søt,e blomstrete hagehansker og en rosa løvetannfjerner for å hjelpe på motivasjonen.

La oss ta en titt i hagen vår, en litt grå dag i mai.

_MG_2322

Et impulsinnfall tidlig søndag morgen resulterte i en enorm haug elvestein på plenen, og litt senere: en kant av elvestein rundt utestua. Og skikkelig kalde fingre.

_MG_2327

Akeleien har fått knopper.

_MG_2331

Stjerneskjerm og Storkenebb er ennå små og grønne, men vil snart by på vakre blomster.

_MG_2338

Plommetrærne har tatt på den hvite ballkjolen.

_MG_2345

Er vi heldige får vi tid til en liten sving i hengekøya.

_MG_2347

Utestua skimtes bak epleblomstene til naboen.

_MG_2350

En mystisk tåkedyne ruller nedover fjellsidene denne maidagen.

  _MG_2356

Og i det fjerne skimtes fjellene. Morgenfjellene og nattfjellene mine, for det er disse jeg ser fra soverommet.

_MG_2360 _MG_2364

Spireaen er svært voksevillig, og her hvor det bare ser ut som grønt ugress, vil det snart bugne av hvite, flotte blomster.

_MG_2369

Løytnantshjerte, peoner, stjerneskjerm, roser og buskhortensia finnes i bedene nedenfor verandaen. Og en hel del narsisser og perleblomstløk som ble satt i jorda etter påske. Nå trengs kun litt kjærlighet, ny jord og en hel del godsnakk før det virkelig bugner i bedene.

Og for den som er ute etter mindfullness i hverdagen: ta en tur ut i hagen, stikk fingrene i jorda og kjenn gleden ved å plante og skape noe.

//MARTHE//

Utestua vår

 Hei!

Bli med en tur i utestua, davel! Det lille huset som ligger bakerst i hagen, like ved steinmuren og den store bjørka med huska i. I dag satt to små jenter og en mamma her med beina på bordet og spiste pølser. Men det er ikke det eneste vi bruker denne stua til: vi har vært over 20 mennesker på sommerfest her (takk til været og den romslige plattingen utenfor), en venninne ville heller sove her enn inne i huset en vinterdag, og mang en hverdagsmiddag har funnet sted her ute. Jeg trives, og det håper jeg du også vil gjøre!

_MG_2180

_MG_2182

_MG_2188

_MG_2192

_MG_2193

_MG_2196

_MG_2199

_MG_2202

_MG_2211

_MG_2215

_MG_2216

_MG_2176

_MG_2220

Det grønne har eksplodert rundt oss, og mai er den vakreste måneden i Vestlandsbygda mi. Fjellene er fremdeles hvite, bjørka grønnes og elva er stri i snøsmeltinga.

Kom mai, du skjønne milde!

//MARTHE//

Ment for meg

Når jeg flyttet syv timer fra hovedstaden, lovet jeg meg selv å ikke la avstanden hindre meg fra å være med på ting. Selvfølgelig setter det stopper for en del events og opplevelser, men stort sett får jeg med meg det som er viktig for meg. Og det som skjedde på torsdag denne uka var så viktig  at jeg hoppet i bilen etter jobb, kjørte i nesten fem timer med herlig musikk og podcaster på øret og sol på rattet, og var klar for vernissage og middag med noen herlige mennesker som inspirerer og imponerer meg. Søstrene Sidsel og Ingvild bak Ment har inngått et spennende designsamarbeid med den danske designeren Pernille Folcarelli, og jeg var invitert til Fåberg for å overvære åpningen av utstillingen. Designerne har naturen og det botaniske til felles, og sammen har de designet noen fantastisk vakre produkter og latt seg inspirere av hverandre i fargebruken. Det unike fabrikklokalet på Fåberg (åpent hver fredag kl 12-18, ta turen!) ønsket oss varmt velkommen med de flotteste produktene og et vakkert lys som fikk meg til å gå bananas med kameraet. Bobler i glasset, hyggelige mennesker og unike produkter satte stemningen for en kveld jeg kommer til å huske lenge. Senere på kvelden dro vi til Hvelvet på Lillehammer, der Ment hadde pop-up restaurant (sponset middag). Gullsalen var forvandlet til en skog, der mose, kvister og trær ble tonesatt av vårlig kvitring fra fuglesang. En magisk opplevelse, der den lave kveldsola strakte seg inn vinduene og sørget for at kvelden fikk en perfekt avslutning.

Et lite bilderas følger.

_MG_2136

Ingen gjør farger som Ment.

_MG_2126

_MG_2146

Mamma kjøpte dette trykket av Pernille. Det gjør meg glad at jeg skal få se det hos henne hver gang jeg er hjemme.

_MG_2129

Pernille Folcarelli hadde designet bilder med utgangspunkt i fargene til Ment.

_MG_2130

Vakre blomster akkompagnerte og fremhevet produktene. Egget er en av mine favoritter.

_MG_2131

_MG_2132

_MG_2134

_MG_2135
_MG_2148

_MG_2141

Naturen får stor plass hos både Folcarelli og Ment. Og hos meg.

_MG_2164

Den magiske skogen på pop-up restauranten på Hvelvet. Vi fikk servert kongekrabbe, lam og en syndig og søt sjokoladedessert.

_MG_2163
_MG_2154

_MG_2161

_MG_2166

Og til slutt… det å få våkne opp her, i det koseligste hjemmet, med Pernille og Ingvild som hyggelig selskap. Varm kaffe i Krum-koppene og deilig mat på bordet gjorde fredagsmorgenen ekstra fin.

Tusen takk for at jeg fikk komme, Sidsel, Ingvild og Pernille!

Og som alltid, etter en tur utenfor bygda, med nye impulser og møter med inspirerende mennesker, så starter hjernen å svirre og jobbe her hjemme. Full av motivasjon og tiltakslyst. Så får vi se hva det resulterer i.

Ha en fin søndag, alle sammen!

//MARTHE//

MORGENSTUND

 Sola har veltet seg over fjellet med all sin brutalt skinnende styrke og nå fyller den hele rommet. Akkurat som om den er større og mer og sterkere her inne på kjøkkenet enn der ute. Akkurat som om det gylne lyset kryper opp i øynene mine og får dem til å svi og stråle og le uten lyd. For jeg er så glad. Glad for det enormt store i denne morgenen. For at himmelen er blå og katten myk og kaffen varm og boka ulest og for at greinene er nakne, men snart ikke. For at det er den første vårdagen, sånn på ekte. Glad for at det er vår og ikke høst. For at kveldene er lyse og ikke mørke. For at det er starten og ikke slutten. Så jeg åpner døra og slipper våren inn, med alle lydene og luktene, og jeg sier hysj til katten, hør på fuglene. Og fuglekvitteret triller inn døra og danser tospann med sola. Rundt og rundt i rommet.

_MG_0050

_MG_0066

Og i morgen er det mai!

//MARTHE//