Statusrapport og litt forandringer

Livet handler om alt annet enn puter og fredagsblomster om dagen. Selv om jeg faktisk fikk fredagsblomster av mannen for et par uker siden, og de var så fine at jeg gjerne skulle vist dem til dere. Men kameraet er med meg på helt andre oppdrag om dagen, og jeg koser meg med nye utfordringer og skriverier. Om dere har fulgt meg og bloggen min en stund, så kan jeg love dere at dere vil kjenne dere igjen i boka jeg skriver, selv om den ikke handler om interiør. For det er jo ikke alltid denne bloggen handler om interiør heller. Selv om bildene som regel er fra huset. Selv om arbeidsdagen handler om andre ting er interiør kan jeg ikke hjelpe for at forandringstrangen kommer kastende på meg. Gjerne når jeg står fast skrivemessig. Da er det ren terapi og flytte litt rundt på ting. Det er akkurat som om jeg sorterer tankene i takt med at sofaen finner en ny plass og vasene settes litt annerledes.

Denne gangen flytta jeg litt om i midtstua igjen. Det er som regel den som får gjennomgå. Jeg blir så glad av å se plantene som vokser så villig hos meg om dagen. Aner jeg et grønnskjær på fingrene? Jeg har valgt lettstelte, voksevillige planter, så jeg skal ikke skryte altfor mye, men de gjør meg like fullt glad.

_MG_6624 _MG_6626 _MG_6627 _MG_6628_MG_6629

Jeg liker så godt kombinasjonen teak og grønt. Det var også praktisk å samle plantene rent vanningsmessig. Plutselig sparer jeg tid på runden med vannkanna.

Nå skal jeg ta på meg teddybjørnkåpa, trekke inn deilig, kald vinterluft og dra på lunsj hos en venninne. Det kaller jeg en bra start på mandagen!

Måtte uka bli bra for dere alle sammen. Og husk: ta vare på hverdagene.

//MARTHE//

Mens snøen daler…

Da jeg var ute og ruslet på tunet i går måtte jeg stoppe opp og kikke opp mot de bare asketrærne våre. Det var liv der oppe. Fugler som fløy fra grein til grein og sang for full hals. Små lykkelyder som kom fra hektisk aktivitet og arbeid. Jeg måtte stoppe opp og lukke øynene litt, kjenne på vårstemningen og plussgradene. Helt til jeg kom på at det fremdeles er januar og at jeg egentlig ønsker meg snø.

Og i dag kom den; snøen. Nå laver det mykt ned utenfor vinduene, og jeg håper, håper at det legger seg. Januarlyset blir ekstra vakkert med hvite omgivelser.

Jeg og pus og minstejenta bruker dagen innenfor husets fire vegger. Spiller spill, tegner, ser på film og koser. Sånne gode sykeaktiviteter. Også ser vi på snøen som daler og planlegger alt vi skal finne på når vi er friske.
_MG_6584
_MG_6586

_MG_6590

_MG_6593

På bordet ligger to av de viktigste bøkene jeg har rundt meg om dagen. Den ene rommer alt av notater, ideer og lister til bokprosjektet mitt. Den andre, «Hverdagslykke» av psykolog Daniel Bergheim Botnmark, fikk jeg av en god venninne. I tolv uker følger jeg et program i boka med konkrete øvelser som skal bidra til at man stresser mindre, setter mer pris på det man har og nyter øyeblikket. Perfekt for meg som digger hverdagslykken mer enn noe annet.

Og nå skal jeg krype opp i stolen her og finne nettopp det; hverdagslykke. For en god bok, en pus, en kosete, småpjusk jente og en kopp te er nettopp det; hverdagslykke.

GOD HELG!

//MARTHE//

fine ting akkurat nå

– Drømmerier om sommerens kjøkkenhage, og jeg snuser på hvilke grønnsaker og blomster jeg må så nå. Tenk å ha spirende tomatplanter i kjøkkenvinduet i februar. Det gir energi, det!

– At jeg fant den gamle radiatorovnen i kjelleren og derfor slipper tre lag ull, pledd og ullsokker på kontoret. Hei, sydenvarme!

– At lunsjen min er ekstra lang og god om dagen. En episode av favorittserien er vel lov, sånn midt på dag? Nå ser jeg SMILF på HBO og Helene sjekker inn på NRK nett-tv.

– Susanne Sundfør. Eviglang favoritt og perfekt kompanjong som bakgrunnsstøy når jeg skriver.

– At jeg begynner å føle meg ferdig med første kapittel i boka mi. Boka mi. Bare èn gang til, så skal jeg gi meg: boka mi.

– Sola har erobret fjellet og er tilbake i vinduskarmen min.

– Dette innlegget. Katrine er en sann inspirasjon når det gjelder hverdagslykke.

– At minstejenta hadde sin første pianotime i går, og omtrent fløy over bakken av mestringsfølelse og glede etter endt time. Mammaen satt i bakgrunnen med tårer i øynene. Det har nemlig vært skummelt å være med på aktiviteter.

– Overraskende gave fra ei venninne som var som skreddersydd for meg. Takk, Siv!

– At det kom et melisdryss med snø i natt. Kanskje jeg kan dra på min aller, aller første topptur på ski i helga? Jeg drømmer og planlegger, og det kribler i magen ved tanken på at jeg skal få gleden av fjellet på vinteren også. På tide å la innlandskrabba i meg ligge og hente frem den fartsglade vestlendingen!

– At vi er bedt bort på middag i dag. Det er hverdagsluksus det.

– At det er venninneklubb i kveld. Altså, to middager borte på èn dag!

– Snoking på salg hos favorittbutikkene på nett, men at jeg klarer å la være å kjøpe noe. Viljestyrke! Og nå har jeg skrevet det her, så nå kan jeg i alle fall ikke handle…

– At jeg fant en boks med karamellakris i skapet som jeg hadde glemt. Karamell, sjokolade, havsalt og lakris. Hjelpe meg!

– To bøker som venter på å bli lest: «Alle dagers ende» av Jenny Erpenbeck og «De polygotte elskerne» av Lina Wolff.

– At dere titter innom. Takk!

_MG_9344

_MG_9342

_MG_9339

_MG_9333

 

//MARTHE//

I BOBLA

 

Jeg sitter her i bobla mi, og dagene har fått for få timer. Jeg glemmer å spise, men husker å legge ved i ovnen. Jeg glemmer å handle og planlegge, men skriver mengder med notater i bøkene mine hver dag og hver time. Jeg stikker til skogs, unner meg en pause, men er fremdeles i bobla. Jeg ser en serie, men har tankene et annet sted. Jeg er på vei til sengs, tidlig denne kvelden, for en gangs skyld, men jeg stopper ved døra til kontoret, tastaturet frister og roper på meg, jeg må bare. Det blir midnatt i kveld også. Og det er fint på en sånn ekte måte.

Jeg som trodde at fire måneder hjemme ville by på mengder med tid til denne arme bloggen. Kanskje jeg kunne oppdatere den daglig? Jeg tar masse bilder, skriver, styler, men alt må spares til boka jeg jobber med, og vipps, der forsvant dagslyset og muligheten for å ta bloggbilder. I dag knipset jeg allikevel noen raske bilder av hva som er mine beste følgesvenner om dagen. For jeg må lage det hyggelig rundt meg. Må tenne lys, fyre i peisen, ha noe godt å snope på. Og med et velfylt sjokoldadelager, kaffe på kanna, friske blomster og superwoman-cat eye-brillene på nesa så må det blir en god dag foran Macen. Propsene jeg har brukt til bildene denne uka står ved siden av meg og gjør meg glad, og når Spotifyen spiller Frida Ånnevik, så er liksom hele stemninga satt.

Jeg kan tre inn i bobla og bare være…

_MG_6220

_MG_6248

 

Håper du har en boble du kan gjemme deg selv i innimellom, og bare gjøre det du liker aller best.

Fin torsdag!

//MARTHE//

NÅR DRØMMEN BLIR VIRKELIGHET

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har snakket om den O`store drømmen. Kanskje har jeg snakket aller mest til meg selv, for noen drømmer er for store til at de kan sies høyt. Sånn utenom til de aller nærmeste. De aller nærmeste har visst om den, de har fått lese de fjorten kapitlene jeg skrev i fjor sommer (som aldri blir noe, men som måtte skrives), de har sittet rundt en peis med meg midt på natta og jeg har fått lese for dem. Litt flau, men mest glad. Hun i nord har lest, og han her hjemme. Og i hodet mitt har det alltid kvernet, sterkere og sterkere: jeg vil skrive. Jeg vil holde den i hendene. Boka mi.

Og i sommer skjedde det som har fått meg til å rope høyt av glede flere ganger (senest i går, alene hjemme… ja, man blir smågal når store drømmer går i oppfyllelse). Marte, fra Filiokus Media, ringte meg med et bokprosjekt hun gjerne ville sette ut i livet. Og hun ville at jeg skulle skrive og fotografere boka. Pustebesvær og intens glede. Denne indre, ekte gleden. Denne motivasjonen som kjennes så sterk at du helst skulle satt deg ned med en gang. Men mye var uklart, og vi måtte vente.

I forrige uke var Marte her, og vi kunne begynne arbeidet for alvor. Vi hadde aldri møtt hverandre før, men historien vår går allikevel mange år tilbake. Den er så fin at den skal jeg skrive om en gang. Sjelden har jeg møtt et menneske som forstår meg som henne, med tanke på at vi nesten ikke kjenner hverandre. Tankene våre var til tider skremmende like, og vi måtte noen ganger kikke litt forbauset på hverandre over alle de sammenfallende notatene vi hadde gjort hver for oss. Nå kan arbeidet begynne, og jeg skal dykke ned i et tema som engasjerer meg dypt. Og som jeg allerede har godt boende inni meg.

Basen vår var kjøkkenbordet og sofakroken. Med notatbøker, inspirasjonsbøker, Mac og mat. Alt vi egentlige trengte i vår kreative boble. Men så kom behovet for luft, og vi kjørte gjennom lyseblått mørke for å lete etter gylne stråler og klar luft. En gondoltur 1010 meter opp i høyden var akkurat det vi trengte. Her gikk vi på knasende snø, myste mot sola, så ullvotter fly i vinden og snakket om alt dette som finnes mellom himmel, jord, fjell og fjord. Og vi hoppet.

_MG_5969_MG_5963

_MG_5966_MG_5972 _MG_5975

_MG_5982

Så glad for denne dama. For denne muligheten. For den store drømmen. For alle timene med denne bloggen, som jeg føler har kulminert i nettopp dette.Håper du følger med på ferden!

#kysshverdagen

//MARTHE//

 

NY VEGG I STUA

Det kommende scenarioet er helt klassisk Marthe.

Mannen min og jeg satt i stua på lørdag, stilte hverandre spørsmål vi fant på Pinterest (av typen «hvilken super-egenskap ville du ikke hatt» og «hva er det lengste du har gått uten å sove»), en morsom og anbefalt aktivitet hvis du vil se en annen person inn i øynene enn kveld i stedet for å se på TV. Og det var nettopp det vi ville denne kvelden: komme bort fra kjøkkenstua der vi har tv`n, og der vi altfor ofte synker sammen når kvelden kommer… og blir der. Stua vår blir aldri brukt, det er nesten så jeg har dårlig samvittighet over det arme rommet. Men denne kvelden altså, da satt vi endelig der. Stearinlysene var tent og det var i det hele tatt ganske koselig i rommet. Men så skjer det som ofte skjer. Januarsitringen merkes i kroppen. Denne kløen etter å forandre noe. Jeg scanner stua og ser fort hva som må gjøres. En intetsigende, hvit vegg står og omtrent trygler om litt kjærlighet og omtanke. Denne veggen har stått urørt siden vi flyttet inn, og bare det er jo ganske utrolig!

«Jeg må male den veggen», sier jeg midt i spørsmålsrekka… Og når den følelsen først har satt seg i kroppen kan ikke morgendagen og åpne byggvarehus komme fort nok. Uten å egentlig planlegge noe mer stod jeg utenfor malingssjappa tidlig neste dag, kjøpte meg med et par spann maling og gikk i gang med jobben. Det ble kalkmaling denne gangen, i fargen antikkgrå, og jeg kan si med en gang at dette var en treningsøkt av de bedre. Så tung å male med! Jeg hadde tenkt å male med lange strøk for å få et rolig uttrykk, men etter første strøk var jeg så sliten og lei at det andre laget ble klæsjet på. Noe som synes på sluttresultatet. Men jeg likte det, og syntes egentlig at det røffe uttrykket ble fint. 

_MG_5918

_MG_5922

_MG_5913

_MG_5927

Sånn kan det gå når man skal ha det litt hyggelig sammen en fredagskveld.

I dag får jeg et spennende besøk til gården. Dere skal snart få vite litt mer.

Ha en super uke!

//MARTHE//

ET NYTT ÅR

Godt nyttår, kjære lesere!

Jeg tok meg en lang og god juleferie og har virkelig slappet av. Jula handler om en fin balanse mellom sosiale sammenkomster, aktivitet og total avslapping- noe jeg klarte til gangs denne gangen. Fulladet, motivert og glad tar jeg fatt på et nytt, spennende år, og jeg håper dere vil slå følge.

7d667a38-b021-4cab-8742-47a31e3597de

Foto: Ole Eltvik

Hei, 2018, dette vil jeg fokusere på i år:

De første fire månedene av året er satt av til et stort prosjekt som kommer til å ta mye av min tid. Jeg har tatt permisjon fra bibliotek-jobben min og dedikerer meg fullt og helt til dette prosjektet. Akkurat nå er det bare fryd og moro, men i løpet av de neste månedene vil jeg sikkert ha vært gjennom hele følelsesregisteret. Følg med!

Lese bøker. Det kiler i magen ved tanken på at et nytt bok-år ligger foran meg. Noen av min favoritter fra i fjor:

En moderne familie – Helga Flatland

Et helt liv – Robert Seethaler

Pust for meg – Cecilie Enger

Arv og miljø – Vigdis Hjorth

Alt uavklart – Unn Conradi Andersen

Talte dager – Heidi Linde

Du er så lys – Tore Renberg

Ungdomskulen – Heidi Furre

Nei og atter nei – Nina Lykke

Det gode vi ikkje gjer – Ragnhild Kolden

Være beinhard på prioriteringene. Jeg skal hele tiden ha en god dialog med meg selv og min egen magefølelse. Har jeg lyst til dette? Er dette noe jeg må gjøre? Hvem gjør jeg dette for? Det gjelder å velge det som er bra for meg og gjengen min, uansett hva andre forventer. Noen ganger er det veldig klart hvordan jeg skal prioritere, andre ganger gnager samvittigheten meg nesten sønder og sammen og snarveiene og den enkle vei er langt utenfor rekkevidde. Da kreves det mot og styrke og stå på-vilje. Men magefølelsen, folkens, følg den, den har som regel rett.

Senke kravene. Til det meste som har med meg selv å gjøre. Jeg er bra nok! Og det er du også, bare så du vet det.

Si mer JA. Jeg trodde jeg måtte si mer nei, men jeg har snudd litt på det og bestemt meg for å si mer ja. Ja til å være med de menneskene som gir meg energi, ja til å kjenne etter hva kroppen min trenger, ja til å være i aktivitet, ja til å prøve nye ting, spise godt, høre på musikk, reise, leke med døtrene mine, være tante. Ja er så mye gøyere enn nei.

Være tilstede.  Jeg tar inn mye av det som skjer rundt meg. Lukter, lyder, stemninger, skyer, skygger, sollys, tåke, teksturer. Jeg myser, ser, tar på, føler. Og det skal jeg fortsette med.

Legge bort mobilen i den hellige tida mellom skole og leggetid. Bort med den! Denne blir vanskelig.

Ringe vennene mine mer. Jeg var alltid den som ringte. Men så slutta jeg. Nå er det på tide å ta opp telefonrøret igjen!

Ikke gå til sengs med telefonen. Jeg har en såpass fin mann at jeg velger han i stedet for.

Jeg skal shoppe mindre og gi bort mer. Veldig lett når jeg er uten lønn i fire måneder.

Denne høsten har det skjedd noe med kropp og sinn hos meg, jeg har blitt tøffere, tør mer, tør å kjenne etter og hanskes med det som trenger å luftes. Jeg er gladere (sånn på ekte), friere. Voksen? Er det sånn det føles? Denne tryggheten som kommer etterhvert. Så alle disse tingene jeg ønsker for 2018 er jeg allerede i gang med. Det er ting jeg vil fortsette å ta med meg inn i det nye året.

La oss slå følge inn i det nye året, jeg gleder meg til å ta fatt på de blanke arkene!

//MARTHE//

 

God jul alle kjære, gode, trofaste, nye og gamle lesere! Bloggverdenen er fortsatt en fantastisk verden å få boltre seg i, og jeg er så glad for hvert og ett av besøkene jeg får. Nå er julestua (eller strengt tatt så er dette kjøkkenet vårt, men vi oppholder oss så mye her at vi bestemte oss for å ha treet her i år) pyntet og klar til juledagene. I år er alt veldig tradisjonelt, med rød duk, gamle julekuler på treet og tente lys. Det føles lunt og koselig.

_MG_5885

_MG_5877

_MG_5879

_MG_5886

_MG_5887

_MG_5888
_MG_5893

 

_MG_5896

Nå ønsker jeg hver enkelt av dere en fredelig og god jul. Bruk den med de dere er glad i.

Takk for i år! GOD JUL!

//MARTHE//

http://marthebo.no/2017/12/24/4657/

JULETREHOGST

Vi dro på juletrehogst forrige helg, da temperaturen var på minussida og skogen hadde tatt på eventyrdrakt. Vi labbet med snø til knærne, og både bestemora og bestefaren forsvant med snø til midjen og fikk latteren til å runge og slå mellom trestammene. Vi måtte riste vekk snøen for å finne treet vårt, og det var spennende, nesten som å åpne en pakke. Og der sto det, nederst i en bakke, og lente seg mot et større og sterkere tre, gjemte seg litt liksom. En fin aktivitet som gav roser i kinnene og glade kropper. Og i morgen viser jeg treet ferdig pyntet. Jeg kjenner jeg blir mer og mer tradisjonell, så i år pynter vi treet i kveld, lille julaften. Alle de gamle julekulene fra mannens besteforeldre, barnas hjemmelagde kuler og kuler jeg har samlet opp igjennom årene er tatt frem og venter på å få pryde den grønne grana.

_MG_5792

_MG_5831

Håper dere har en fin kveld, at skuldrene er senket og at alt er klart for morgendagen. Her er forventningene store for de små. Vi bruker kvelden i dag på «Snekker Andersen», pynting av tre og dypdykk i godteriskålene. I morgen skal jeg ønsker dere god jul på ekte.

Ha en fin kvelden før kvelden!

//MARTHE//

SMÅ FORBEREDELSER

Avslappa pus, avslappa hus? Ja, sånn passe. Vi klargjør heimen til helgebesøk. Mamma og pappa kommer over fjellet østfra, og det er så utrolig fint at vi kan ønske dem velkommen til et vinterhvitt Stryn. Det er et eventyrlandskap uten like her om dagen! I går var jeg på julebord med jenteklubben på fjellet og transporten ned igjen var kjelke (jeg trenger ikke si noe om at kjelken knapt ville gå fremover og jeg endte opp med å dra kjelka etter meg i fire kilometer). Snøskavlene på hyttetakene var akkurat som i en Disney-film: store, tjukke og lune. Det ligger snø nede i bygda også, og det er jammen ikke ofte på denne tida av året. Jeg har hatt noen nydelige kveldsturer med knirkende snø under meg og stjernehimmelen over meg.

Forberedelsene til besøket består i å sanke granbar og legge på trappa, bake litt god bakst å ha i fryseren og sprute litt grønnsåpelukt i hjørnene. Og hvis du, som oss, ikke har tid/lyst/ork til å gjøre så altfor mye hjemme: putt blomster i vasene, litt julegodt i skålene og tenn lys! Da er stemningen satt.

_MG_5757

_MG_5754

_MG_5747

Jeg ønsker dere en god ukeslutt! Gjør noe gøy og fint.

//MARTHE//