saktefredag

Fredag i høstferien. Alt går sakte. Kaffekoppen nytes litt ekstra lenge, lysene er tent på bordet, katten ligger og sløver på sofaen. Tegnesakene ligger strødd og vitner om tid til å være kreativ og finne ro. Radioen på kjøkkenbenken står på, tåka kryper langs dalsidene og legger seg godt til rette nede ved elva.

Vi har vært på en liten ferie, store og små har delt alle døgnets timer. Det er godt for kroppen og hodet. Sovne sammen, våkne sammen, spise alle måltider sammen og leke. Masse. Jeg øver og øver på å ta ferie og har klart det ganske godt denne gangen. Som blogger (med fast jobb i tillegg) får du aldri helt fri. Det er alltid noe du kan ta bilde av, et lite øyeblikk du får lyst til å dele. Se, den første snøen, åh, det er fremdeles blomster i bedene ute, wow, for en nydelig fargekåpe tuntreet har tatt på seg. Det gir meg så mye å dele alt dette, hvorfor er vanskelig å forklare. Jeg har blogget i snart ti år, og det har rett og slett blitt en del av den jeg er.

I det siste har jeg fabulert om å utvide bloggtemaet mitt. Mer livsstil. Mer om bøkene jeg leser, hva livet mitt består av, mer av maten jeg spiser, kanskje litt trening, klær, reiser, hva som er verdifullt for meg. Tips, triks, tanker. Om det som opptar meg. Og selvfølgelig interiør. Hører gjerne fra dere hva dere synes. Og i den forbindelse vil jeg gjerne at bloggen skal gjennoppstå i ny drakt. En flink person skal settes på jobben.

Her er min fredag. Den består av sakte-kaffe, pusekatt i sofaen, sjokolade og fine magasiner. Og klesvask, knis, det må innrømmes (mye klesvask)

_MG_5334 _MG_5337 _MG_5341 _MG_5350 _MG_5353 _MG_5354 _MG_5359

Jeg er ikke lenger blogger hos Lovely Life, et valg som var fullstendig mitt. Jeg er så beæret og glad for å ha vært en del av den svenske bloggportalen. Jeg kommer til å fortsette å besøke alle de inspirerende bloggene på portalen, mange er store favoritter hos meg. Men meg finner dere altså her fremover, på marthebo.no. Enkelt og greit.

Ha en fin fredag den 13.

//MARTHE//

Mitt arbeid

 Det er når jeg jobber med mine egne ting jeg trives som best. Stylingjobbene, skrivejobbene, fotograferingen, alle disse frilanstingene som har kommet som en bieffekt av årevis med blogging (det nærmer seg tiårsjubileum!) Det er da flow-følelsen kommer og jeg mister grepet om tid og sted. Som når jeg får være med Maja, som driver Nerio, på roadtrip til Ålesund for å ta bilder av de fineste klærne, drikke kaffe og skravle om fremtidsdrømmer og selvstendighet. Da har det plutselig gått tolv timer og du innser at du har hatt en innmari fin dag på jobb. Så selv om dette ikke er interiør velger jeg å vise dere noen bilder her på bloggen. For å vise litt hva jeg driver med på si.

_MG_4479

_MG_4525 _MG_4606

_MG_4611

_MG_4657

_MG_4707

Og i morgen blir det Julekveldsvisa på anlegget, lerkegreiner og duften av gløgg her hjemme. Da skal jeg nemlig ta bilder av årets julenyheter for Keiserensnye.

Følg meg på Instagram (@marsipanogsmilefjes) hvis du vil ha en smakebit fra «behind the scenes».

Ha en fin oktoberkveld (tenk, det er oktober allerede!)

//MARTHE//

En sånn fin kveld…

Etter middagen i dag tok vi med oss kaffekoppen og litt sjokolade ut i hagen. Gradestokken viste 20 grader og sola lå langstrakt og lav mellom eple- og plommetrær.

Gode ingredienser for en pause…

_MG_5078

Les denne boka… Bare gjør det.

_MG_5091

Pusse vinduer kan vi gjøre en annen gang, en annen høst… akkurat nå vil jeg sitte her inne og se eldstejenta i fri lek utenfor, med sol i ansiktet og fart i beina.

_MG_5095

… Han var også her, i stolen ved siden av.

_MG_5103

Sjokolade-på-bordet-ryktene spredte seg fort.

_MG_5108

_MG_5107

Noen hørte at det var gode muligheter for å bli klødd bak øret.

_MG_5109

Den fineste dekorasjonen hadde blåst inn og lagt seg på gulvet helt av seg selv. Der skal den få ligge en stund. Knasende sprøtt høstløv.

_MG_5114

Jeg ble sittende lenge.

//MARTHE//

høst og epler

 

 

Jeg elsker årstida vi er inne i. Elsker! Og Vestlandet, min landsdel, viser seg fra sin aller vakreste side om dagen. Fargene i fjellet er nesten ikke til å fatte, det har eksplodert i gult og rødt og grønt. Temperaturen minner mer om august, og de siste dagene har jeg hatt noen fine turer i fjellet der jeg har sanket d-vitamin og lys før vinteren etterhvert kommer (men la oss ikke snakke om det).

I dg blir det eplepai til dessert. Det gjelder nemlig å utnytte råvarene mens de er her. Friske og ferske epler rett fra greina eller fra butikken, norske og sursøte – nam, det er godt det!

_MG_5063

 

_MG_5058

_MG_5062

_MG_5066

 

Jeg bruker verdens enkleste oppskrift. Den slår aldri feil, og som regel har jeg ingrediensene i skapet.

3 epler

150 g romtemperert smør

150 g mel

150 g sukker (jeg bruker noen ganger litt mindre, ca 100 g, og det funker fint

kanel

Kna sammen ingrediensene, smuldre det over oppskjærte epler i en ildfast form, strø kanel på toppen og inn i ovnen. 30 min på 200 grader. Is er obligatorisk til.

Nå må jeg løpe ut i høstværet igjen, jeg har nemlig ikke ro til å sitte inne når det er slik som nå!

//MARTHE//

Flytt plantene inn

Jeg har fått en ny tradisjon. Eller ny og ny, jeg begynte med den nå i sommer. Uansett  vær så starter jeg dagen med å åpne verandadøra på kjøkkenet, trekke pusten dypt og hilse dagen velkommen. En litt rar greie kanskje, men det hjelper meg med å bli bevisst på å være tilstede, ikke rushe gjennom dagen, nyte øyeblikket. Jeg er ikke alltid så flink til dette, tidsklemma er særdeles sterkt tilstede i livet på landet også. Men alle monner og forsøk drar. De siste dagene har jeg merket noe i været. Jeg blir møtt av en frisk og kald vegg av høstluft når jeg åpner døra, verandagulvet er vått av nattens dugg og kulde, og dette skarpe, klare er tilstede i både farger, vind og luft. Deilig!

Så nå fikk plantene i utestua komme inn. Det ble så grønt og fint i hele huset, nesten litt sommerlig. Nå venter jeg på at plantene skal ta inn over seg at sommeren er over. Bladene blir nok snart gule, og da får blant annet fiken- og tempeltreet flytte videre ned i kjelleren. Trær trenger en hvileperiode, og har du en kjeller eller et kaldt rom er dette det perfekte stedet for treet å slappe av og hente krefter til en ny vekstperiode.

_MG_4921

_MG_4927

_MG_4928

Kløver og en Pilea-avlegger trives i den lyse vinduskarmen.

_MG_4929

_MG_4933

_MG_4944

_MG_4948

_MG_4950


_MG_4953

Pelargoniaen i hengepotta fra Ment er en eldgammel sort som ble kjøpt i Sverige i sommer. Bladene er myke som fløyel og planten lukter mynte.

_MG_4955

_MG_4964

Nå skal jeg nyte en siste rest av sommer inne, samtidig som jeg fryder meg over høstlufta som jeg trekker ned i lungene hver morgen, der på verandaen.

De små tingene, folkens.

//MARTHE//

Franske følelser for det fineste porselenet

sponset tur

I forrige uke besøkte jeg Frankrike, et land jeg ennå ikke hadde krysset av på listen, men som allikevel var et høyt ønsket land å oppleve. Et lite knippe norske, svenske og danske bloggere fikk være med det franske porselensmerket Pillivuyt på tur til Provence og Paris for å få kjennskap til porselenet og dets historie, samt se den snart 200 år gamle fabrikken (jubileum neste år!) hvor mye fremdeles gjøres for hånd. Mange av produktene er innom så mange som 13 hender før det er ferdigstilt. Dette er porselen av høyeste kvalitet, noe av det med livstidsgaranti, og hvorfor fikk vi se på vår ferd gjennom fabrikken.

Fabrikken til Pillivuyt ligger ikke langt unna byen Bourges. Vi fikk bruke noen timer på å rusle i byen, spise is (solbær-is, åh, så godt det var), kjenne septembersola på kroppen, trave oss til topps i det høye, høye tårnet på den gotiske kirken i byen og smake deilig, kald hvitvin og geitost fra området. En sånn fin dag.

_MG_4197

Vakre bindeverkshus og idylliske motiv hvorhen vi snudde oss.

_MG_4209

_MG_4203

_MG_4212

For en tidligere kunsthistoriestudent var det utrolig å være i toppen av tårnet på den majestetiske og enorme gotiske kirken i Bourges.

_MG_4227

Kald Sancerre fra området smakte nydelig etter sightseeingen.

_MG_4231

_MG_4237

_MG_4239

_MG_4246

_MG_4249

Fabrikken ventet på oss, omkranset av en vakker skog der kastanjetrærne allerede hadde kastet bladene. Jeg kunne vandret rundt på området i timesvis, det er lite som er så vakkert som en høstskog.

_MG_4255

_MG_4257_MG_4265

Visste du at den berømte , bølgete formen på pai- og terteformer kommer fra Pillivuyts produkter?

_MG_4271

_MG_4276

Et høydepunkt var å vandre mellom hyllene i det gamle lageret av porselensformer. Hver form brukes under hundre ganger før en ny må støpes. Det vakre lyset, spindelvevet og det gamle lokalet skapte en   spesiell atmosfære.

_MG_4279

_MG_4282

Er ikke porselenet perfekt forvises det til porselenets evige marker. Bløtt, matt, mykt og ubrent. Sanselig og vakkert._MG_4286

_MG_4289

Serien Plissè er min favoritt og her står skålene på sirlige rekker før de skal brennes.

_MG_4301

_MG_4309

Frankrike innfridde. Og det samme gjorde Pillivuyt. Franske følelser for franskt porselen.

//MARTHE//

Psst: Pillivuyt uttales «pillivit»

nytt kontor

En smule ukedag-forvirret sitter jeg for første gang på mitt første skikkelige kontor. Skikkelig, som i at kontoret fyller hele rommet, det er ikke lenger bare en pult i et hjørne på stua, sånn det var tidligere. En inspirerende tur til Frankrike for å besøke fabrikken til porselensmerket Pillivyut (sponset tur) er overstått, og hodet og kroppen er fylt av fransk estetikk og god energi fra bloggkollegaer fra Norge, Sverige og Danmark. Det føles givende å få være med på slike turer. Smakebiter fra oppholdet blir vist på bloggen senere denne uka.

Men før det: mitt nye kontor. Jeg har lenge fantasert og dagdrømt om en kontorplass her oppe i andre-etasje. Dette rommet har hele tiden tronet som selve favorittrommet i huset. Alt er originalt fra husets byggeår (1878), og rommet huser en helt spesiell atmosfære. I hjørnet bak kontorpulten står en gammel kroneovn og gulvet er mykt og rustikt etter å ha blitt tråkket på i nesten 140 år. Dessuten er utsikten av en helt egen klasse. Rett fremfor skjermen ser jeg inn i fjellsiden som troner foran meg, og snur jeg blikket ut det andre vinduet ser jeg fjorden (der en cruisebåt kanskje seiler forbi). Her vet jeg at jeg vil finne bedre arbeidsro en noen gang. Og forhåpentligvis kommer det godt med fremover. Jeg har mange prosjekt som kverner i hodet og gjerne vil ut.

Selve prosessen med å lage kontoret innebar en nesten latterlig flaks. Det eneste jeg visste var at jeg ville ha en kontorpult som gikk fra vegg til vegg på endeveggen av rommet. Jeg hadde ikke begynt den lange prosessen med å måle, finne elementer som passet, finne benkeplate også videre, da jeg en rolig søndag fikk en idè. Husker dere dagsenga på kjøkkenet (ta en titt HER)? Der er det ikke lenger en dagseng, for dagsenga har blitt en kontorpult som passet på millimeteren på endeveggen på kontoret. Det er faktisk nesten ikke til å tro. Jeg som elsker gjenbruk, fikk et helt nytt kontor ved å bruke elemente som tidligere var en dagseng. Det eneste som mangler nå er fronter på de øverste skapene. La oss si det sånn at den søndagen ikke forble rolig så lenge…

_MG_4346

_MG_4349

_MG_4354

_MG_4361

_MG_4363

_MG_4367

_MG_4371Jeg gleder meg til å trekke opp her og jobbe. Ta med kaffekoppen, fyre i peisen på kalde dager. Se årstidene skifte i fjellet.Ta inn atmosfæren i veggene. Jeg kjenner at jeg puster i dette rommet.

Ha en fin søndag og takk for at du titter innom!

//MARTHE//

en helg i september

Eg hemnar meg på verda ved å seie at eg er fornøgd

Alt dreier seg i dag om å krevje sin rett, krevje meir,

så eg har tenkt at det slemmaste eg kan gjere

er å vere glad og takksam.

Einar Økland

_MG_3981

_MG_3898
_MG_3946
_MG_3937

_MG_3926

_MG_3920

_MG_3918

_MG_3914

_MG_3912

_MG_3906

_MG_3902

_MG_3974

_MG_4059

_MG_4027

_MG_4033
_MG_4052
_MG_4085

_MG_4126

 

//MARTHE//

god søndag morgen

Hei du, fine søndag. Som byr på kropper i dvale og i alle fall tre kvarters lengre søvn enn vanlig. Vi kan jo ikke sove deg bort heller, du som er så fin. Du som ikke krever og ikke maser, men som tillater et litt tungt hode, en joggebuksedassende kropp, en rufsete topp på hodet, briller på snei. Lesing i sofaen, tur i regnet. Kanelboller, sa du? Null problem. Tid sammen, tid alene. Tilstede, fraværende. Alt er liksom greit på en søndag. Snart kommer en ny uke, en ny start, nye mål, nye ønsker. Men i dag er det søndag, og da er alt greit. Slapp litt av, hverdagen er krevende nok i seg selv.

DSCF5369

Søndagsbordet vårt. Noen ting er mer nødvendige enn andre.

Søndagsbordet vårt, slik det pleier å være. Noen ting er mer nødvendige enn andre.

Hva jeg synes er best med søndager? Starten. Når det er lenge til mandag. Når kaffelukta brer seg og vi kan sitte lenge. Når barne-tv surrer i bakgrunnen, avisa ligger på bordet og koppen er full.

Nyt søndagen din, det fortjener du!

//MARTHE//

Litt nytt og små tips

Forrige uke var jeg på en aldeles nydelig tur til Bergen. Vi er flere innflyttere som har «funnet hverandre» i den lille bygda vår, og tre av oss fant ut at vi trengte et urbant avbrekk fra vårt landlige liv. Brosteinen ropte på oss! Med bilen fullastet med alt det tre jenter på bytur trenger (og det er ikke lite) la vi i vei til vestlandshovedstaden for å spise, shoppe, oppleve Highasakite live og snakke om de livsvalgene vi har tatt som har ført oss dit vi er i dag. Sånne dager trenger jeg! På vei hjem skrenset vi innom et hagesenter som lå fristende til ved veien. Om ikke bilen var full fra før så ble den det nå. Monstera, sukkulenter i alle fasonger, kaktuser (som faktisk også er en type sukkulent) og pilea ble med hjem i den brune papirposen. Og med en energi ut av en annen verden fra bergensturen måtte det jo gå som det ofte gjør… jeg gjorde om på omtrent hele huset. Dere skal få se resultatet etterhvert, men jeg kan røpe såpass at det er forandringer på kjøkkenet, på loftstua og på stua. Stua fikk vel den minste forandringen. Jeg flyttet ned et gammelt, skjevt bord (jeg blir visst aldri lei disse rustikke bruktskattene) og fant plass til et par nye puter i sofaen. Sammen med blomstene følte jeg at stua ble ny. Enkle, overkommelige grep.

 _MG_3772 _MG_3775 _MG_3778 _MG_3781

_MG_3774

Med nye planter i hus (og et sterkt ønske om å holde liv i dem) har jeg funnet noen gode vanningstips som jeg vil dele med dere. Planter er jo en stor trend og jeg tipper mange av dere har en plante eller ti i egen stue. Tipsene har jeg funnet hos Plantehjelpenog jeg har konsetrert meg om tre av de mest populære plantene. 

Monstera
Jorda bør tørke opp mellom hver vanning. Det greieste er å løfte på potta og vanne først når den kjennes lett ut, men det er ikke alltid like lett å få til med en så stor plante. Derfor bør jorda være godt drenert, Et lag med lecakuler nederst i potta er en god ide. Denne planten liker også å bli dusjet, og jeg kjenner til og med noen som tørker av bladene med en fuktig klut.

Kaktus og sukkulenter

Det som de alle har til felles, er at de skal ha lite vann. Kaktus og sukkulenter er vanligvis ørkenplanter, som er naturlig tilpasset et liv i et tørt klima. Det betyr ikke at de ikke skal ha vann i det hele tatt. En kaktus som ikke får vann, vil gradvis bruke opp vannlageret sitt. Den vil bli mer kantete i formen, den kan bli skrukkete i skinnet, og når alt vannet er brukt opp vil den dø. Dette tar gjerne flere måneder, og er sikkert opphavet til myten om at kaktus ikke skal ha vann.

En ørkenplante vil sjelden oppleve regn. Til gjengjeld regner det skikkelig når det først regner i ørkenen. En kaktus er i stand til å suge opp store mengder vann på ganske kort tid. Derfor er det viktig at de får såpass med vann at hele rotklumpen blir fuktig. Etterpå er det viktig at det ikke blir stående igjen vann i potta, tøm derfor ut overflødig vann etter et kvarters tid. Mellom hver vanning skal all jorda i potta bli helt tørr. Sukkulenter som dekker hele jordoverflaten med blader bør få trekke vann fra bunnen av, og det kan gjerne ta nærmere en halv time. De må også få renne godt av seg etterpå.

De MÅ tørke opp mellom hver gang, ellers vil de råtne i overgangen mellom rota og stammen. Får en kaktus for mye vann, vil den før eller seinere klappe sammen eller tippe over som resultat.

Pilea

Det er greiest å vanne fra bunnen. Pilea har saftige blad som lagrer vann, og kan råtne om den er konstant fuktig. De er ikke veldig næringskrevende, men vil trives med blomstergjødsel i halv dose eller næring som er spesielt beregnet for grønnplanter.

Lykke til med plantene dine! Vi får se om mine trives her hos meg. Jeg har det med å bli vel ivrig på vanningen, men denne gangen skal jeg holde meg til en fast vanningsdag i uka og håper det hjelper på iveren.

God helg!

//MARTHE//