EN FORSMAK PÅ JULA

Innlegget inneholder reklame for egen bedrift

Da jeg plasserte søvnige føtter på det kalde soveromsgulvet i dag tidlig var det nesten så jeg intuitivt visste hva som ventet der bak gardinene. Og der var den. Snøen. Et dynelandskap som vakkert hadde pakket inn blomsterbed og jorder, sykler og trampoliner. Ikke rart at julestemningen kommer snikende, og at lysten til å sette på myk morgenjulemusikk er stor.

Jeg har allerede snust litt på jula. I oktober stylet og fotograferte jeg nydelige Winter Stories fra Finnsdottir for nettbutikken Keiserens Nye. Oppdrag av denne arten er de beste. Egentlig er alle oppdrag som innebærer lett tilgang til pepperkaker av den gode sorten. Og selvfølgelig ljomet julemusikken mens jeg holdt på.

_MG_5126  _MG_5137  _MG_5145   _MG_5209  _MG_5220 _MG_5280  _MG_5291-2

_MG_5326-2

Og nå kjente jeg plutselig behovet for å kjenne lukten av svibler i huset. Det er vel lov å starte litt på forberedelsene nå, er det ikke? Bare litt.

//MARTHE//

SMÅ OG STORE TING

Jeg har besøk av bestekompisen min for tida. Vi slenger rundt, drikker kaffe, hører på musikk. Løser selvfølgelig noen verdensproblemer. Og jeg kjenner på takknemlighet. Takknemlighet for å ha venner som kommer på besøk, som slår seg til ro i hverdagskaoset vårt og som sitter lenge ved bordet. Jeg kjenner takknemlighet for å få bo i et varmt, gammelt hus med skjeve vegger og lun atmosfære. Jeg har blitt så glad i dette stedet. Og det føles godt at det er en familiegård som kanskje jentene våre vil bo på etterhvert. Om de vil, såklart. Også er jeg takknemlig for at verdens fineste, lille tre fremdeles har grønne blader og lar vinterdvalen vente på seg. Når bladene gulner og faller fra greinene skal det få ro nede i den kalde kjelleren vår.  Små ting og store ting, alle har de en plass på lista over det som gjør meg glad om dagen.


_MG_5520

Håper du har en liste med små novembergleder også.

//MARTHE//

SØNDAG I MIN LILLE HULE

Første innlegg i november. Måneden jeg liker så godt. Jeg liker de mørke kveldene (stearinlysbudsjettet mitt er skyhøyt), den skarpe lufta, at det fremdeles er høst og ikke vinter, at julemåneden er den neste i rekken, at musikken jeg spiller er rolig og melankolsk, at helgene fremover er fulle av venner og sosiale sammenkomster, men at denne helga er rolig. Og jeg liker min lille hule (aka kontoret) ekstra godt nå. Lyset er mykt, for sola har gått i dvale bak fjellet, tåka seiler dovent forbi, gulvet er kaldt, men peisen varmer.

_MG_5530

_MG_5543

Jeg fant dette lille bordet her om dagen. Jeg har altfor mange bord, og har egentlig ingen plass å ha det. Men jeg ble sjarmert, og da er det ingen vei utenom… Kanskje det får gjøre nytten som plantebord i utestua til sommeren? Enn så lenge skal det får være kaffekopp-bord på kontoret. En takknemlig jobb, tenker jeg. En jobb som ikke er så takknemlig er å ta bilder av dette rommet. Ikke en eneste tømmerstokk er rett og hele rommet er skjevt i alle retninger. Bær over med meg.

_MG_5550

Gjør din november fin.

//MARTHE//

Høstanemone

Tenk at det fremdeles er blomster i bedene ute. Høstanemonene har blomstret i hele sommer og er fremdeles vakre og ranke. På oktobers siste dag. Det er alltid litt vemodig å si takk og farvel til en måned. Og denne oktobermåneden har vært så fin. Nå ligger november der og venter. Velkommen skal du være.

_MG_5390

_MG_5391

_MG_5393

//MARTHE//

 

Hjemmekontor

Jeg har blitt så glad i det nye kontoret mitt. Øverst i huset, i arken, med to store vinduer som vender mot fjellet og fjorden. Fjordgløttet er ikke større enn at vi akkurat får med oss cruiseskipene som seiler dovent forbi i turistsesongen, men det er nok. Det er deilig å ha denne lille åpningen mot kysten og verden når du ellers er omringet av noen majesteter av noen fjell. Rett fremfor meg ser jeg inn i fjellsida som før gav meg klautrofobi og fikk meg til å føle meg fanget. «Hadde bare ikke det fjellet vært der…», har jeg sagt flere ganger. Men nå har dette fjellet og jeg blitt gode venner. Jeg har blitt glad i det, verdsetter det høyt og elsker å se sesongforandringene i det. Akkurat i dag ligger sola lavt bak fjellveggen og sender et nydelig lys som leker seg på fjellryggen. Skyene er mørke og bærer på regn som de slipper utfor fjellkanten. Mot fjorden er himmelen blåere, lysere, lettere. Spotify spiller rolig høstmusikk, melankolsk og fin. Tanke-musikk.

_MG_5370

Nå skal vi reise på tidlig søndagsmiddagbesøk. Gode venner har bedt oss innover i dalen, oppover mot fjellet. Kvalitetstid. Men først litt hjemmekontor.

Ha en god søndag!

//MARTHE//

BANANKJEKS MED VALNØTTER

Å kaste mat er noe av det kjedeligste jeg vet. Det er rett og slett trist å kaste noe som har grodd og vokst og modnet; og så har det ikke tjent til noe annet enn som fyll i søppeldunken. Jeg prøver å være bevisst, men innser med skam at mye fremdeles blir stående ubrukt i kjøleskapet helt til det blir for gammelt til å brukes. Jeg forsøker å fryse det som kan fryses og bruke det som kan brukes. Og noe av det som er lettest å utnytte på sitt siste stadie er bananer. Det er nesten ikke grenser for hva du kan bruke brune bananer til. Brød, is, smoothie, grøt, kaker,kjeks. I går kveld bakte jeg banankjeks mens resten av gjengen var på svømming. Jeg måtte snike unna noen få stykker til foto i dag, for disse forsvant fort! Gode som de er, men supergode med brunost på. Og at disse søte og gode kjeksene er uten sukker, det skulle man ikke tro.

_MG_5505

_MG_5509

 

Banankjeks med valnøtter

Oppskrift fra Lise Von Krogh

3 godt modne bananer
0,6 dl rapsolje
1 frøene fra 1 vanliljestang
3,5 dl havregryn
2 dl revet kokos (kokosmasse)
1/2 ts maldone salt
1 ts kanel
1/2 ts kardemomme
1/4 ts malt nellik
0,5 dl mandelmel
2,5 dl lett knuste valnøtter

Jeg brukte i tillegg solsikkefrø som topping på noen av kjeksene. Nesten gang skal jeg ha noen med chiafrø.

Slik gjør du:
Mos bananene godt med en gaffel i en bolle. Ha i rapsolje og vanilje og mos til blandingen er glatt og uten klumper.
I en annen bolle blandes øvrige ingredienser godt samen. Ha i bananmosen og bland alt sammen godt, du må kanskje bruke hendene til dette. Bruk en spiseskje og hendene til å lage små kuler som du presser litt ned på 1-2 bakebrett kledd med bakepapir.
Stek kjeksene i midt i ovnen på 175 grader i rundt 20 minutter. De skal være litt brune i kantene når de er ferdige.

Takk for oppskrift, Lise! Prøv disse, de var virkelig gode. Nå har jeg nettopp smelt i meg tre stykker og er superklar for å løpe intervaller i min favorittmotbakke. Hei, energi og hei, smakfulle, søte, sunne nytelser!

//MARTHE//

 

skåla

Noen ganger kan en jentekveld på en onsdag bli til en fjelltur på lørdag. Sånn ble det for oss denne uka, der en liten tanke om å gå på Skåla, Norges lengste motbakke, falt ned fra lufta mellom rødvinsglass og oster og kjeks. Fra skål til Skåla.

Ja, det gjør vi! Og vi overnatter. Og stapper sekkene fulle av sjokolade, godt drikke, ull og sovepose. Sånn kan man gjøre helt spontant når man bor med disse mulighetene i egen bakgård.

Ti minutter må vi kjøre for å komme til foten av Skålafjellet, der den store majesteten på 1848 meter ligger og dupper tåa i Nordfjorden. Jeg har aldri gått der, litt på grunn av at kroppen lå brakk med kronisk sykdom i mange år, litt fordi du bruker en dag på å gå opp og ned (hvis du da ikke er som mannen min og løper opp på halvannen time… jeg klarer ikke å fatte akkurat dèt, der vi labbet oss oppover på 3,5 t. Dog med tunge sekker, det må sies.)

Turen var en fryd fra ende til annen. Hvert tråkk over sherpalagte steintrapper var en naturnytelse. For når oktober disker opp med 14 vamegrader, solnedgangen er så magisk vakker at du får mest lyst til å gråte, når Skålabu ligger der varm og tom når du kommer opp i halvmørket, og når du våkner til en ubeskrivelig flott utsikt fra de gode sengene om morgenen – da føles det som om du er på akkurat riktig sted i verden.

Og når kameraet jeg bar opp manglet en del og ikke ville skru seg på; da er det innmari kjekt at bestekompisen gikk samme tur og hadde kameraet i sekken. Takk, flinke Ole, for fine bilder fra en minnerik tur.

_DSF5990_preview

_DSF6001_preview

_DSF6004_preview

_DSF6026_preview

_DSF6046_preview

_DSF6054_preview

_DSF6062_preview

_DSF6063_preview

_DSF6080_preview

_DSF6093_preview

_DSF6108_preview

_DSF6158_preview

_DSF6187_preview

_DSF6195_preview

Påfyll!

Takk for turen, gode venner.

//MARTHE//

eplesyltetøy med ingefær

 

Kanskje kan det kalles for et aldri så lite blaff av lykke, når du får plukke naboens nedfallsfrukt og fabulere om hva du skal transformere disse perfekte, søte, små eplene til. Skal de få kle av seg det røde, puttes i en kasserolle, kokes møre og bli til det deiligste eplesyltetøyet? Kanskje med en dæsj ingefær eller kanel i. Eller skal de skjæres i skiver, legges i sirlige rader og stekes til eplekake? Servert lunken, med krem eller is. Eller skal de få bli eplechutney? Eplesaft, som senere kan bli eplegløgg? Spises rå, eller kutte de i terninger og ha på havregrøten i morgen tidlig?

Epler har så utrolig mange bruksområder, og det er trist å se frukt som ligger i gresset, uten annen fremtid enn å råtne sake, men sikkert inn. Eller som henger som gammel, brun julepynt på nakne greiner. Eldstejenta og jeg reddet nedfallseplene fra en råtten fremtid i går, og sammen satt vi i utestua og skrelte og delte epler. Tredjeklassingen tygget i vei på eplene, og vips var hun en fortann mindre. Små, gode, latterfulle stunder som skrives av seg selv i minneboka.

_MG_5438

_MG_5449

_MG_5450

_MG_5455

_MG_5463

_MG_5501

_MG_5502

I går ble det eplemos, eller eplesyltetøy som du også kan kalle det, med ingefær. Jeg elsker ingefær, og kunne gjerne brukt mer enn hva oppskriften sier. Det er bare godt med dette lille stinget. I går hadde jeg venninnekveld med ost og kjeks, og eplemosen fikk bein å gå på. Nydelig på brie eller annen ost.

Prøv du også!

2 kilo epler

4 dl vann

2 ss revet ingefær

300 g sukker

Skrell og kjern ut eplene, skjær i biter. Du skal sitte igjen med 2 kilo ferdig renset eple til denne oppskriften. Putt alle ingrediensene i en kasserolle, kok opp og la koke til eplene er møre (cirka 10 minutter) Hell på glass og NYT! Så enkelt og så utrolig godt.

God innhøsting – enten det er på naboens bakke, ditt eget tre, i butikken eller på epleslang!

//MARTHE//

En god start på uka

Søndag kveld, og hodet er halvveis klart til å ta fatt på en ny uke. Her vest har det vært høstferieuke. Slappe-av-uke, oppleve-nye-ting-uke, være-sammen-uke. Så godt det er med slike frikvarter. Alt er litt på halv åtte. Leker ligger strødd i hele huset, jeg har ikke tatt i støvsugeren, måltidene har vært ekstra gode og langsomme, vi har danset mye.Det eneste som har blitt gjort av praktisk art er at bedene i hagen har blitt gjort vinterklare. Stauder er klippet ned og potter og planter er flyttet ned i kjelleren. Men nå må ermene brettes opp og få på plass rutinene som forsvinner fryktelig fort i det øyeblikket feriemoduset tar overhånd. 

Det betyr blant annet at egg, bacon og rundstykker til frokost (alltid i helger og ferier!) byttes med brød, knekkebrød og min favoritt – granola. Hjemmelaget, fordi det er det beste (og veldig enkelt)

Og i morgen starter jeg mandagen og den nye uka på denne måten. Som jeg faktisk gjør hver eneste dag. Granola i en skål, med noe godt på toppen. Avokado fungerer faktisk overraskende godt i granola, jeg bare sier det. Og alltid en bok og levende lys på bordet. Mens barne tv surrer og går i bakgrunnen, vi småprater eller er helt stille og har en rolig stund før hverdagsvinden virvler oss opp og tar oss med ut i dagen.

_MG_5360

_MG_5366

_MG_5367

_MG_5385

Jeg er klar for en ny uke, og det håper jeg du er også.

//MARTHE//

saktefredag

Fredag i høstferien. Alt går sakte. Kaffekoppen nytes litt ekstra lenge, lysene er tent på bordet, katten ligger og sløver på sofaen. Tegnesakene ligger strødd og vitner om tid til å være kreativ og finne ro. Radioen på kjøkkenbenken står på, tåka kryper langs dalsidene og legger seg godt til rette nede ved elva.

Vi har vært på en liten ferie, store og små har delt alle døgnets timer. Det er godt for kroppen og hodet. Sovne sammen, våkne sammen, spise alle måltider sammen og leke. Masse. Jeg øver og øver på å ta ferie og har klart det ganske godt denne gangen. Som blogger (med fast jobb i tillegg) får du aldri helt fri. Det er alltid noe du kan ta bilde av, et lite øyeblikk du får lyst til å dele. Se, den første snøen, åh, det er fremdeles blomster i bedene ute, wow, for en nydelig fargekåpe tuntreet har tatt på seg. Det gir meg så mye å dele alt dette, hvorfor er vanskelig å forklare. Jeg har blogget i snart ti år, og det har rett og slett blitt en del av den jeg er.

I det siste har jeg fabulert om å utvide bloggtemaet mitt. Mer livsstil. Mer om bøkene jeg leser, hva livet mitt består av, mer av maten jeg spiser, kanskje litt trening, klær, reiser, hva som er verdifullt for meg. Tips, triks, tanker. Om det som opptar meg. Og selvfølgelig interiør. Hører gjerne fra dere hva dere synes. Og i den forbindelse vil jeg gjerne at bloggen skal gjennoppstå i ny drakt. En flink person skal settes på jobben.

Her er min fredag. Den består av sakte-kaffe, pusekatt i sofaen, sjokolade og fine magasiner. Og klesvask, knis, det må innrømmes (mye klesvask)

_MG_5334 _MG_5337 _MG_5341 _MG_5350 _MG_5353 _MG_5354 _MG_5359

Jeg er ikke lenger blogger hos Lovely Life, et valg som var fullstendig mitt. Jeg er så beæret og glad for å ha vært en del av den svenske bloggportalen. Jeg kommer til å fortsette å besøke alle de inspirerende bloggene på portalen, mange er store favoritter hos meg. Men meg finner dere altså her fremover, på marthebo.no. Enkelt og greit.

Ha en fin fredag den 13.

//MARTHE//