Før/etter GJESTEROMMET

I vår 59 kvadrameter store leilighet i Oslo måtte vi stable i høyden når vi fikk besøk. Ålreit med gjester altså, men det er desto mer ålreit når gjestene får et skikkelig sted å sove. Så da flytteflyet mellomlandet i en mørk, liten leilighet i Stryn (vi koste oss skikkelig der også vi), kunne vi endelig tilby gjestene våre en egen seng. På et vannskadet rom, med lett tilgang til Glavaen som fint dekorerte halve veggen der platene var revet vekk i håp om å finne lekkasjen, sammen med en toåring som ofte kunne våkne og lure på hvem personen i senga ved siden av var. Gjesteromlykke? Neppe!
Da vi endelig var i hus gledet våre kjente, nære og kjære seg. Tenk, nå hadde familien Bø fått seg eget gjesterom. I en rolig del av huset. Vi fikk etterhvert en fast guidet runde når folk kom på besøk for første gang (dere vet, en sånn runde der man viser ett og ett rom, forteller noen historier om oppussingstabber og vanskelige valg, slår noen vitser som både jeg og mannen ler like hjertelig av hver gang, og der man gjerne unnskylder alt rotet og støvet og «huff, jeg skulle ryddet») Gjesterommet var alltid siste rom ut. Etter nymalte, hvite vegger, lysegrå gulv og flislagte bad ellers i huset kan jeg forstå at gjestene både ble skuffet og følte seg en smule uvelkomne når de ble møtt av her-stuer-vi-inn-alt-vi-ikke-vet-hvor-vi-skal-gjøre-av-rommet, som attpåtil hadde de originale, oransje 70-tallstapetene (ja, vi snakker flertall) og det grønne teppegulvet. Jeg nevner ikke de brune listene. 
Oj, tømmervegger, gitt!
Tommel opp!
Hver gang vi ventet besøk ryddet vi unna cirka 4 kvadratmeter av rotet, stablet tallerkenhyller oppå gamle skap, satte pappeskene som ruvende tårn langs veggene, hang laken foran vinduet og la noen madrasser på gulvet. Det hjelper ikke så veldig med en sjokolade på hodeputa under slike forhold. 
Halvannen uke før NIB-jentene kom på reportasjebesøk, takket de ja til å gjeste #hotellmarsipan (yaay, egen hash-tag på instagram, tihi). Og med fare for at de andre gjestene vi har hatt her føler seg mindreverdige, så kan jeg bare si: det var et helt tilfeldig valgt oppussingstidspunkt (kremt.. pluss at ingen av dere sender bildene til Bolig Drøm i etterkant)
Vi trodde absolutt ikke vi kom til å bli ferdige. De sparte jammen ikke på spiker på 70-tallet. Planene for rommet forandret seg i takt med hva vi fant bak sponplatene. Jeg sa for meg et lyst rom med tapet på vindusveggen og gipsplater på de andre veggene. Men da vi fant fine tømmervegger valgte vi heller å male disse. Vi brukte madrasser vi hadde fra før, og paller fra låven. 
Elsker, elsker det tykke strikketeppet fra By Nord, regissørstolen fra Bloomingville og den finfine lampa fra Palma. For Stryninger; alt er fra To damer interiør. Fargen på vindusveggen er fra Jotun Lady og heter Skifer. Fargen på gulvet heter Nøytral.
Det ble et utypisk Marthe-rom (godt for gjestene). Litt for «stilrent», hvis man kan kalle det det. Jeg må jo som regel alltid putte inn noe skrot for å få hjemmefølelsen, og et par dager etter at disse bildene ble tatt flyttet det inn noen fargerike puter og annet nips. Kan ikke dy meg! 
Her er det bare å hoppe oppi.

Puh.. endelig kan vi ønske gjestene våre velkomne med en ekstra god følelse i magen. Vi er jo så utrolig glad for alle som vil gjeste oss!
Velkommen;-)
God, ny uke til alle dere!

Keiserlige favoritter

Nå har det seg slik at innimellom kommer det seilende en pakke med de fineste tingene fra Keiserne, og jeg står med ubeskjedne og vidåpne armer og føler meg som et lite barn på julaften. Jeg elsker den personlige touchen de har på pakkene, og ofte følger det med en liten godbit eller to. Ja, takk!
Linus er også nysgjerrig på pakkene, og vi er et fantastisk team når det gjelder oppakking. Hun tar seg av filleristing av glanspapir, mens jeg prøver å beherske entusiasmen en smule, tar opp en og en ting, snuser litt, smiler og blir alltid fornøyd.

Fantastisk fin fjærpute fløy fint fram til fjellene. Fra Tell me more.

Naturbaboushkaene i mangotre fra Broste har blitt en stor favoritt, og jeg liker så godt den nøytrale versjonen av denne fine leken. Ja, for denne lekes med av barna. Vinn, vinn for mor og barn.

Favorittputa for øyeblikket. Både fordi den gjør den harde skolestolen myk og god å sitte på, men aller mest fordi det er en avdempet versjon av de sort/hvite putene jeg har ellers i huset. Kjempefin!

Rekk opp en hånd den som ikke er lei pom pom´er. Jeg rekker den høyest (ikke bare fordi jeg har en veldig, nesten unormalt lang arm, men fordi jeg er langt fra lei disse dekorative papirballene)

Og favorittene fra handelen hos Keiserne; knappeknaggene fra HK Living. På ønskelista i årevis, nå har de tatt steget derfra og opp på veggen vår. Ekstra fin sammen med skinnveska jeg har funnet i kjelleren, og korallfargede detaljer. Jeg tar meg selv i å gå inn i gangen bare for å se litt på disse knaggene.
Og ja, for den som måtte tvile på bakgrunn av de siste innleggene der jeg fremstår som en antimaterialist; det er hysterisk morsomt med nye ting! Dette var mine nye ting samlet på ett brett og ennå er det et par godbiter som dere skal få se senere.
Ha en strålende dag fine folk! 
Innlegget er laget i samarbeid med Keiserensnye.no

Bloggkrok i bruktduell

I begynnelsen av vår tilværelse som huseiere var det stor frustrasjon å spore hos denne jenta. Internett var kun å oppdrive innerst i en krok i det lille rommet som ligger midt mellom kjøkken og stue. Hva gjør man så? Jo, man gjør det beste ut av det, finner et gammelt bord, en gammel stol, setter opp noen hyller og lager seg en bloggkrok- ja, for det er blogging jeg først og fremst bruker internett til. Aviser er  udiskutabelt best i papirformat.

Bordet, som fungerer som pult, tekoppholder og rytmeunderlag for pekefingeren når musikken ljomer i rommet, reddet jeg fra å havne i containeren under vårdugnaden i vårt gamle borettslag i Oslo. «Skal du kaste det?», utbrøt jeg og både måpte og gjorde store øyne da en mann kom gående med det (da) rosa og grønne bordet. En skatt i mine øyne. Penger ble tilbudt den hyggelige mannen, som ikke ville ha noe for det, men som heller ville bære det opp i leiligheten vår for meg. Vinn, vinn.
Stolen er fra den gamle husmorskolen i Stryn, som ble åpnet for publikum før den ble revet. Flere skolestoler, en gigantisk, gammel tavle og og flere av terakottapottene mine stammer herfra. Trefjølene er samlet gjennom lengre tid, Jesusbildet er funnet her i huset og det samme er treesken som bildet står på. Lampen fant jeg for en tier på loppis forrige helg. Jeg var lykkelig i flere dager etter det kuppet. 
Dette er mitt andre bidrag i NIBs bruktduell, og det har kommet inn utrolig mange fine og inspirerende bidrag. Ta en titt HER, veldig moro. 
Mandag er her, det regner på Vestlandet og er sol på Østlandet, men jeg er optimist og krysser fingrene for en (sol)strålende uke allikevel. Nyt den folkens, og takk for alle fine innspill på forrige innlegg.

Brukt er smukt

Det gleder mitt hjerte stort at NIB denne måneden fokuserer på brukt og kjører igang en bruktduell sammen med Finn.no. For hver person som blir med på bruktduellen eller som deler innhold på Twitter og Instagram under hashtagen #bruktduellen, gir FINN en donasjon til regnskogfondet. For hver krone de får bevares 200 kvm regnskog i et år. 
Det blir naturlig for meg i denne sammenhengen å filosofere litt rundt interiør og hva det betyr for meg. Det er trist å se at mange interiørbloggere har fått et enormt fokus på å vise frem nye, dyre ting. Jeg har kjent på presset selv. I perioden før vi flyttet inn i nytt hus kjente jeg på prestasjonsangsten for å ta opp igjen bloggingen. Hva hadde vel jeg å tilby, som ikke hadde nye, flotte ting eller dyre puter i sofaen? Jeg synes også det er superstas med nye ting og ser absolutt ikke ned på dem som liker dyr design eller som velger å prioritere dette, jeg vil bare åpne opp for at man ikke trenger all denne materialismen for å være interessert i interiør. Interiør må ikke bli et spørsmål om god økonomi, da har vi mistet det. Jeg vil ikke være streng og jeg vil absolutt ikke lage regler. For det er nettopp det jeg mener; det skal ikke være regler i interiør. Jeg vil bare at det skal være plass til alle og ber om at vi ikke mister oss selv i kjøpepress og upersonlig materialisme (nå skal jeg ta meg sammen og ikke mase mer om dette)


Sånn… pust inn, pust ut, tihi. Det var vanskelig å velge hva jeg skulle vise i denne utfordringen. Det finnes ikke et rom i huset som ikke bærer preg av at det bor en bruktentusiast i huset. Hele greia med å velge brukt tiltaler meg; det idealistiske, det økonomiske, spenningen i å lete, det unike, hva det tilfører interiøret. På bildet ser dere sofakroken på kjøkkenet vårt. For det første er hele huset vårt brukt. Brukt av mennesker helt tilbake til 1880-tallet. Fint å tenke på. Bordet har jeg fått brukt av en venninne, hun fant ikke plass til det lengre. Og at det allerede var malt i den herligste mintgrønne fargen var ikke et minus. Tallerkenhyllen er funnet i en container i Oslo, i den står bøker fått fra foreldrene mine, en gammel tallerken med bilde av Märtha og et gammel bryllupsbilde av besteforeldrene til mannen. Geviret, jesusbildet og bildet av tre staute mannfolk på fjelltur er alle funnet her på gården. Plansjen er brukt i skoleverket i mange år og er nå til stor fornøyelse for våre dyreglade barn. Stjerneranken har jeg fått av snille Kaspara.

På bordet står gamle norgesglass som bestemoren til mannen syltet plommer og laget saft på. Jeg liker å sprite opp et interiør preget av brukt med mer moderne elementer, sånn som den herlige, herlige skålen fra Ment som de snille NIB-damene hadde med til meg da de var her. Ment for meg!

Jeg synes også det er et viktig signal å gi videre til barna våre at man skal bruke det man har så langt man kan. Ikke kaste unødvendig, men heller gi bort til noen som kan bruke det. 
Var jeg streng nå? Jeg elsker mangfoldet her i bloggverdenen, inspireres utrolig mye av alle de fantastiske, kreative menneskene og det er utrolig fint å ha dere som «kollegaer» alle sammen. 
Ønsker alle sammen ei super helg, her tuter vi oss til Østlandet iløpet av dagen- bryllup og moro venter!

Storfint besøk i Gamlehuset

«Vi kommer til deg klokka 11″, sa Ann Helen og Solveig. Klokka 11 en mandagsmorgen i april skulle altså mine interiørhelter gjennom mange år innta Gamlehuset. Mann og barn hadde blitt innlosjert hos svigers siden tidlig søndag og jeg hadde fått fullstendig alenetid og ro (?) til å slenge overflødige ting og rot inn på kott, gjemme unna vårlige tegn, ordne huset til høst. 
Fem på 11, dirrende av nervøsitet, stod jeg midt på kjøkkengulvet. Kikka rundt meg. Ser det greit ut? Tenk om de blir skuffet? Tenk om det ikke var sånn de hadde sett det for seg? Er det sånn et høsthjem ser ut? Husket jeg å rydde inngangspartiet? Ser JEG grei ut (hjelp, jeg skal foran kamera)? Har jeg høstlige klær på meg? Er jeg for lite pyntet? For mye? Har katten fått mat? Barna? Har jeg fått mat? 
En halvtime senere får jeg melding om at de har kjørt i feil retning (kjip GPS), men at de nå endelig er på vei. Om en time vil de være her. Hva gjør jeg da? Alt er klart, jeg tør ikke bevege meg en meter, redd for å søle til sofaen som for en gangs skyld er hvit, redd for å se noe som burde vært fikset, men hvor tida ikke strekker til. Så jeg setter meg rett ned på stuegulvet, setter på musikk (skrur den av igjen, redd for å ikke høre når de kommer), knuser iphonen min i gulvet. 
Så ruller bilen inn på tunet, skoene taes på, det skal ønskes velkommen. Ut av bilen kommer verdens hyggeligste jenter. Blaff, all nervøsitet er borte. Det klemmes og sies «hei» og «velkommen» og «takk» og «hyggelig».
Resten av dagen går med til fotografering iblandet latter (vi tørket tårene flere ganger), knasking av hjemmelaget snickerssjokolade (tusen takk Svenja, for at du hjalp oss med å holde blodsukkeret oppe), middag rundt kjøkkenbordet, mer latter, på med kosebuksa og ullsokkene (ikke du Solveig, du beholdt dine herlige sjokkrosa sokker på hele dagen- elsker det), kaffe og mer sjokolade i sofakroken. Vi får til og med besøk av Arne Hjeltnes (min ektemanns nye navn, tilegnet han av NIB-jentene) Halv ett kunne besøket endelig teste ut palleseng for første gang, og jeg kunne lene meg tilbake og tenke at «ja, dette ble slett ikke ille». 
Og hvorfor var jeg så nervøs? Makan til avslappa, koselige, supre jenter og god stemning. Som jeg sa: «Justin Bieber er bare et vanlig menneske han også», men det var Ann Helen uenig i. Tusen takk for besøket Ann Helen og Solveig, dere er mine Justin Biebers, og dette lever ei skarve bygdejente lenge på. 
Strålende torsdag til alle som titter innom!

Det var en gang..

… som var liten og mørk, med linoleum på gulvet og en brunbeiset dør med gule vinduer.

Gangen vår er utypisk meg. Jeg har alltid sett for meg en stor, lys, hvitmalt gang med marokkanske fliser og med mine kjære pastellfarger spredt litt hist og her. Men så er man to (noen ganger fler) som har en tanke rundt hjemmet vi skal bo i, og godt er det. Hvite vegger ble byttet ut med beiset sprekkpanel og marokkanske fliser måtte bukke under for noen større, grå. Men jeg har blitt glad i gangen, selv om den ble annerledes. 

Og litt pasteller ble det plass til her også selvfølgelig. Stolen som står i hjørnet har svigerfar funnet på loppis til meg, og den markerer hvor gangen tidligere sluttet. Vi innlemmet naborommet og fikk dermed et stort vindu som gir oss herlig dagslys. Plommegrenen som er tatt inn fra hagen har begynt å spire, og det forundrer ei jente som har alt annet enn grønne fingre. Bildet på veggen er gammelt, funnet på loftet, og viser jorda som hører til gården. Morsomt med litt gårdstrivia på veggen.
En gang for lenge siden stod morfaren min på auksjon og bød på denne biedermeiersofaen. Den skulle være en gave til mormor. Fint å tenke på. Vi trakk den om og fant ut at den sist hadde skiftet trekk i 1925. Hadde vært morsomt og vite hvor gammel denne sofaen er. Der sofaen står var det tidligere et gjestetoalett- det tok vi bort til fordel for større gang. Damen på veggen, som noen synes er skummel, er et av mine favorittloppekjøp.
Til uken gleder jeg meg til å åpne døra og hilse et veldig spennende besøk velkommen. Her kiler det i magen!
Tusen takk for alle bursdagshilsener og gode ord på forrige innlegg, dere er virkelig verdens beste! Jeg setter så pris på hvert et ord og skulle ønske jeg var like flink tilbake. Snart får døgnet flere timer.
Strålende onsdag til dere, godtfolk!

GLAD

I dag er jeg så innmari glad. 
Glad for å ha hatt den fineste på besøk noen dager. 
Glad for å ha fått sunget bursdagssang og feiret verdens godeste toåring.
Glad for selv å ha våknet i dag tidlig av sang, pakker og godis på senga.

Jeg er glad fordi jeg er omgitt av gode mennesker som sender meldinger, ringer og gir meg fine ord i virkeligheten, her på bloggen, på Instagram og på Facebook.
Jeg er glad fordi jeg fikk en korallfarget veske av mannen i dag.
Glad fordi jeg kan leke meg med en nytt objektiv.
Glad for lunsj på kafè med mann, god venninne og søt baby.

Glad fordi jeg i bursdagsberuselse bestilte tur til Bloggbliss i København, akkurat da klokka bikket midnatt. Bursdagsgave til meg selv. 
Glad fordi jeg skal møte mange bloggvenner i kongens by.
Glad fordi jeg bare halvannen uke før skal besøke Tine K i Odense (iiiik!)

Glad for fine Kaleidofat fra Hay, fått av snille, snille Katrine
Glad for at jeg om få timer skal spise svigermors sveler.
Glad for at jeg om halvannen uke får superspennende besøk i heimen.

Glad for at jeg om to uker skal få feire herlige Marianne og Marius.
Glad fordi jeg snart skal hente barna i barnehagen.
Glad fordi en god venninne har laget hjemmelaget snickers til meg.
Og ikke minst, glad for alle de skjønne leserne mine som legger igjen så gode ord.
Så heldig, heldig, heldig jeg er som har små og store gleder i livet mitt.
Ta vare på gledene dere også, og ha en STRÅLENDE dag!

Om å ha et loppemarked i kjelleren

Med lommelykta under armen og skattejaktinstinktet på høygir trippet jeg meg ned kjellertrappa i dag med ett mål for øyet: Et stort skap som ennå ikke har fått gjennomgått min lykt og min lupe. 
Her var plommer på glass, nøysommelig hermetisert av mannens bestemor en gang i 1987, mengder av kjeler og kar, vakre flasker og norgesglass, nok til å fylle hver en vinduskarm og hvert et bord. Favorittene bar jeg med meg opp i varmen, gav de en sårt tiltrengt vask og fylte de med anemoner og grener. Grenene plukket jeg og barna i frukthagen tidligere i dag, og vi er spente på om de blomstrer under det totale fraværet av grønne fingre hos samtlige medlemmer av husstanden. 

Spesielt vakre var disse glassene i aquatoner. Grønt og blått er farger de finnes mye av her i huset om dagen, i kombinasjon med ymse rosatoner, grått og bittelitt gult. Farger er gøy!

Glassene harmonerte fint med favorittstolen i mint. Synes fargene kler tømmerveggene våre, og omvendt. Jeg trenger disse fargene for at rommet med tømmervegger ikke skal bli for mørkt.
Det er gøy at det fremdeles finnes kriker og kroker i dette gamle huset som er uutforsket. Det virker som om låven og kjelleren er en utømmelig kilde til glede for en gjenbruksentusiast som meg. Mitt eget lille loppemarked.
God søndag og strålende ny uke til dere!

Ment for å likes

Dere kjenner til den følelelsen der dere liker noe umiddelbart. Det kan være et bilde, en kopp, et menneske. Eller en lampe.

Første gang jeg så disse fantastiske lampene hos Hvit Tråd på Gjøvik ble jeg hodestups forelsket. Miksen av tre, porselen, pasteller og natur tiltaler meg veldig. Og det viste seg at denne umiddelbare kjærligheten kunne oppstå, ikke bare èn, men flere ganger og på flere produkter fra Ment.

… for se bare på disse dropsskålene. Perfeksjon hva angår farger (nude er representert!) og form. De kreative damene som er opptatt av at du skal få muligheten til å eie unike og vakre ting, er Sidsel og Ingvild. Begge har fartstid i interiørbransjen, Sidsel som både blomsterdekoratør og produktdesigner og Ingvild, med sin bakgrunn fra Westerdals, har jobbet som freelance interiørstylist. Du har garantert sett stylingen hennes i Rom 123, Bonytt og Lev Landlig- det har jeg, råflink dame.

Sidsel og Ingvild har utviklet Ment, som de gjerne ser at kombineres med gamle skatter (akkurat slik som de selv liker det) eller som får stå fint alene, som ny, norsk design. 
Produktene er norskproduserte og kortreiste, og det heier jeg litt ekstra på. På Fåberg blir de vakre produktene til i det som før var verdens eldste skifabrikk. Nå er skiene lagt på hylla og i stedet trylles det frem vakker porselen og steingods, de sys og hamres, snekres, designes og lekes. Gamle ting søstrene kommer over blir også tatt vare på i god bruksånd, og omtenksomt pleiet før vi som kunder får muligheten til å kjøpe dem på ment.no. 
Jentene ønsker å slå et slag for det kortreiste og unike i en verden der masseproduksjonen står sterkt, og vil så langt det er mulig samarbeide med det lokale næringslivet. Man kan merke det lang vei at Ment har en filosofi i bunnen. 

Herlige svevende vaser.

Og jeg må bare avslutte med et bilde til av dropsskålene. Skulle gjerne hatt en stabel av disse, akkurat som på bildet. Og da kan jeg i samme slengen si at jeg ikke er sponset, men mener at tøffe, driftige damer bør og skal heies på- og det så jeg som min oppgave å gjøre akkurat i dag.
Hei på disse damene dere også, det er så GØY at noen tør!
Ha en strålende tirsdag kjære dere!

Mathearommet del 2

På rommet til treåringen vår råder maksimalismen. Her flyr fugler fritt, blomster vokser oppetter veggen, kaniner spretter og du kan hoppe paradis nesten opp i senga.

Her er alle regler kastet ut av det bittelille vinduet. Prikker og ruter, blått, rosa og nå- gult, fargelegger vegger, gulv, kommoder, krakk og sengetøy. Ja, kommoden endte (foreløpig) opp som gul. Litt lysere enn jeg i utgangspunktet ville ha den, men sammen med de andre pastellene gikk den seg til etterhvert.

Kommoden er kjøpt på loppis, senga er funnet i en container, bildet av treet med fugler har jeg fått av snille Kaspara, og sengetøyet er fra lekmer.no. Der har jeg funnet nok et nydelig sengetøyet fra svenke Färg och form, gult med skyer, det kommer snart seilende med vinden til Stryn. 

… men prikker er ikke så verst det heller. Også dette er fra Färg och form.

En tallerkenhylle har blitt mintgrønn, og krakken i nude hjelper ei lita jente til å nå opp til de spennende bøkene eller vekkerklokka som er så morsom å skru på. Vimpelrekken er laget av papir og washiteip- enkelt, kjapt og effektfullt, det liker vi. Ny kurv fra House Doctor med morsomt retromønster på innsiden gjemmer unna alt dillet en treåring samler på. 
Og det beste av alt; jenta som bor på rommet likte forandringene. 
Nå er den beste dagen i uka her. Nyt helga og sola!