Og vinnerne er…

Dette er ikke siste gangen det blir gavedryss på denne bloggen, for makan, så moro det er å gi bort ting til dere. Nesten 80 stykker la igjen hyggelige kommentarer og ville være med i kampen om premiene.
Nesten 250 lapper i en liten Bloomingville-bolle.

Vinnerne er:
GRATULERER
Annikken og jeg har fulgt hverandre i snart tre år nå, og denne jenta har en kjempefin blogg der hun skriver om hverdagslivet sitt, tanker om både små og store ting, det nydelige bryllupet sitt, reiser og funderinger. Ei kjempesøt jente som alltid legger igjen så koselige spor etter seg på bloggen min. Du får toalettmappe og såpe, Annikken, håper det kommer til nytte!
Den som ikke har opplevd Marianne ennå er bare nødt til å gå inn på den bloggen. Jeg har aldri lest maken, og denne jenta tryller med ord og formuleringer. Den morsomste dama jeg kjenner, og trenger jeg et lite påfyll av humor i hverdagen stikker jeg en tur innom Mariannes tant og fjas-blogg. Du får te, teboks og servietter, Marianne!
Hildemiho var et nytt bekjentskap for meg, men jeg ble veldig fort glad i bloggen hennes etter å ha tatt en lengre rundtur der inne. Ei kjempesøt jente med loppedilla og stilsans som bor med mannen sin og deres to barn. De søte musene og vimpelrekka vil gjerne flytte inn hos dere.
Send meg adressene deres på marthe.holien@gmail.com, så kommer det pakke i posten.
Fin torsdag

Gavedryss og savn

I dag kom jeg over noen bilder fra jula i fjor. Da vi bodde i Oslo og hadde våre egne ting å pynte med til jul. Dette året begrenser julepynten seg til Kaspara-julestrømpe og kremmerhus, noen svibler og noen telysestaker vi tok med ned fra flyttelasset. Og jeg kjente på savnet etter å få utfolde meg med julepynting, plukking og pusling.
Jeg savner den nydelige, gamle lampa vår. Den har det fineste, mest gylne lyset. Kjøpt av selveste Lampe-Kåre på markedet på Birkelunden.

Jeg er rosa-jente, og savner å pynte med rosa rundt meg. Heller tvilsomt at mannen kjenner savnet like mye.

Jeg savner den gamle vekkerklokka som jeg kjøpte for noen kroner av en gammel mann på gata i Kroatia. Klokka som alltid er fem på ett. Det den mangler av punktlighet tar den igjen på sjarmen.

Jeg savner de gamle tregulvene, skinnkoffertene mine som jeg røverkjøpte til ti kroner stykket, ektorpen, putene mine, de gamle lampeføttene jeg har fått av mormor, de hvite veggene.

Og jeg savner at Mathea har et eget rom der hun kan rote, leke, bygge, synge og kose seg. Med egen vatteppekrok.
Det er mye jeg savner fra den gamle leiligheten i byen, men det er desto mer jeg gleder meg til i året som kommer. Om ikke mange månedene kan jeg dykke ned i pappeskene og hente frem igjen ting jeg helt sikkert har glemt at jeg hadde. Mathea får eget rom, jeg får igjen koffertene mine og lampa til Lampe-Kåre skal igjen få plassen den fortjener.
Jeg skulle egentlig bare innom for å minne dere på gavedrysset som jeg og FRYD har HER, men så blir det fort litt mer tekst og bilder enn man har planlagt. Og når jeg først er i gang: tusen, tusen millioner takk for alle de fine ordene jeg har fått fra dere siden jeg startet ny blogg. Dere merker sikkert hvordan det gir inspirasjon og giv til å blogge mer. Det er så innmari gøy å ha så fine lesere som dere! Hver og en kommentar varmer hjertet.
Ha en nydelig Lucia-dag!

Oh, such a perfect day…

… sove til klokka ni (sånn helt absurd luksus for en tobarnsmamma), våkne til frokost og kaffe. Snille, snille mannen min.

… fjortis-svogeren frister med sjokoladefondant. Klokka 11 på formiddagen! Ja, takk og takk som byr.

… se på at jentene mine koser seg sammen med besta og besten sin, og kjenne på varm lykke over at vi er på plass. Her.

… heie på flink svoger, som på grunn av litt for kort tå mister førsteplassen  til Emil, men som får like mange hurrarop fordet.

… kjenne at sjokoladefondaten ble syndig god. Åh, så god!



… se på jenta mi som nyter livet.



… kjøre forbi huset vårt. Rulle ned vinduet, snuse inn vinterlufta og kjenne at her, her gleder jeg meg så vannvittig til å flytte inn.

… ha barnevakt, bare være oss to (når var sist gang?), shoppe julegaver på rasmus «sin» butikk og bli inspirert av morsomt interiør. Ko, ko!

… ha lyst til å ta med seg sofaen fra samme butikk hjem. Rasmus, stapper du den i snippsekken i lunsjen en dag? Denne skal vi nemlig ha på kjøkkenet.



… gjøre ferdig julehandelen på rekordtid, kjøpe aviser og kanelkringle fra den flinke Lom-bakeren, se på livet, vinke til kjente, sette seg ned og bare være.



… sånn blir det gode lørdager av.

Gamlehuset: Husets viktigste rom

Ting begynner å bli såpass i orden oppe i huset at det er på tide å lande noen diskusjoner. Og de har vi mange av om dagen.
Det er lett å bli både hjernevasket og forvirret av å diskutere hus. Noen liker helt minimalistiske kjøkken (jada), noen vil ha mørke gulv (njaaai..), noen vil ha hvite vegger (ja!), mens andre mener hvitt blir kaldt (nei, vel?). Vi er ikke redde for å diskutere med folk rundt oss, noe som fører til at vi blir utfordret på noen av tankene våre. Utfordringer er bra, men allikevel er det lett å tro at man vil ha noe annet enn det man i utgangspunktet så for seg. Det er vanskelig å sortere alle hus-tankene, og man skjønner at det er lidenskap når nettene blir søvnløse på grunn av dem.
Men vi nærmer oss når det gjelder kjøkken. I allefall utseendemessig, leverandøren er vi fremdeles usikre på. Vil sjekke litt forskjellig, og har vært i kontakt med både de som skreddersnekrer og de som leverer ferdigprodusert.


Slik så det ut bak linoleum og huntonitt. Her ser dere hvordan det så ut før rivingen tok til. Store deler av veggen dere ser midt på bildet (mellom det gamle kjøkkenet og stuen) blir fjernet. Vi får da et stort allrom/stort kjøkken- min DRØM! Det blir stående igjen en del av veggen inn mot verandadøren, og der skal vi ha Smegkjøleskap. Tror vi holder igjen rå, ubehandlet tømmervegg på det stykket. Tror det blir en kul kontrast mellom tømmeret og Smeg’et.



Lykkelig huseier på kjøkkenet. Enn så lenge er det uten gulv, men fantasien lar meg drømme om fine stunder her.

                                                    

Her ser dere inn på det gamle kjøkkenet fra stuen. Dette blir nå ett, stort rom.

                                                  


Her er brannmuren som før stod bak ovnen på bildet over på vei ned. Vi skal ha igjen midstykket, men her holder svigerfar på å slå ned sidene. Som dere ser er han umåtelig tøff der han står på en dør, i det gulvløse rommet (se så fin steinkjeller vi har). Jeg står og skjelver mens jeg tar bildet med telefonen min. Flinke snekkere har vi som har klart å jobbe i et gulvløst hus i flere uker. Imponerende! 



Den gamle stuen, nå snart kjøkken. Vi skal ha et langt spisebord med plass til mange venner og storfamilien. Det har vært min drøm så lenge jeg kan huske. Her har vi utsikt til fjell og jorder, og jeg har på følelsen at vi kommer til å bruke mange timer ved vårt fremtidige kjøkkenbord.

                                                                Noen stikkord om kjøkkenet

♥ Enkel, hvit innredning i landlig stil. Ikke mye krims krams her, men heller ikke helt minimalistisk. Skal vi kalle det landlig minimalisme? Ja!
♥ Vi skal ikke ha overskap, men to høyskap på en endevegg som skal romme komfyr, mikro og ellers det som passer best til å stå inne i skap. Vi har regnet på at vi klarer oss bra med bare underskap, og jeg synes det passer så godt i den landlige minimalismen.
♥ Vi skal ha SMEG! Smeg fortjener både utropstegn og store bokstaver, for dette har stått på ønskelisten min så lenge jeg kan huske. Selv om svigerfar kalte det «Elviskjøleskap» med litt syrlig stemme, så tror jeg jammen han også kommer til å like vårt chubby, kule smykke av et kjøleskap. Og hvis han ikke gjør det, så kommer han nok til å like alt det gode vi skal servere han fra nevnte skap.
♥ Vi skal ha hvite metrofliser over kjøkkenbenken. Over metroflisene blir det enkle hyller, og over hyllene blir det faspanel.
Kakkelovn på kjøkkenet/allrommet har vært den siste tidens heteste tema. Vi har vært i kontakt med flere leverandører, men blir litt avskrekket av prisen. Og tyngden! 1,4 tonn tungt er beistet av en peis. Så her må avgjørelsen tas før gulvet legges, på grunn av støping av fundament i kjelleren.


Mine kjøkkendrømmer, som tenk, snart er realitet.

To be continued…

Nå er den her!

Da kan jula bare komme

Du vet det har snødd masse når det går snøras fra bilen din og du blir glad for å se registreringsnummeret igjen. Og all denne snøen kom på ett døgn. Når vi legger oss om kvelden sniker det seg et et mykt lys inn gjennom vinduet. Alt blir lysere og lettere med litt snø. Og nå kan jula bare komme.

Husk mitt og FRYDs gavedryss i innlegget under her. Trekning 14. desember.

VELKOMSTGAVEDRYSS

Min første blogg startet jeg under skråtakene i et kollektiv jeg bodde i Bergen i 2006. Jeg visste knapt hva en blogg var, og kalte meg «Lille Tullim», etter kallenavnet jeg hadde som liten, skrev om helt hverdagslige ting som at jeg hadde spist smash til middag og andre studentlivrelaterte trivialiteter. Etterhvert flyttet jeg til Oslo og startet Think tank, som har vært mitt lille blogghjem siden 2008.

Nå vil jeg prøve en ny bloggportal, og håper å se både gamle kjente og nye bloggvenner hos meg her på Marsipan og smilefjes. Håpet er at bloggen skal romme min hverdag og det som rører seg i den. Vi holder på å pusse opp et gammelt hus, og når vi er på plass i drømmehjemmet om noen måneder kommer nok blogginspirasjonen til å sprute og jeg kan endelig skrive om det jeg lengter etter: interiør, matglede, hjemmekos og hverdagsgleder. Hverdagsgleder har vi der vi bor nå også, men frem til vi har kommet oss vel i hus bor vi i en liten kjellerleilighet, og bloggen kan dessverre bære litt preg av det.

For å ønske dere velkommen hit, har jeg, i samarbeid med butikken og nettbutikken FRYD, lyst til å drysse noen gaver over dere. På min gamle blogg hadde jeg verdens flotteste bloggvenner som støttet med oppmuntrende ord og fine hilsener, og kanskje får jeg disse med meg over på min nye blogg? Dere fortjener å settes pris på.

 

Første gave er en fargefrodig og fin toalettveske fra danske Aspegren og en deilig olivensåpe fra Artalep. Jeg har samme toalettveske selv, og den rommer masse, tåler vann (kan håndvaskes etter eventuelle uhell med rougeboksen..egenerfart!) og pynter opp på badet. Såpen lukter herlig av naturlige ingredienser, kan brukes som ansiktsmaske og sies å hjelpe mot møll i klærne hvis den legges i klesskapet. Kan være verdt å vite!

Den andre gaven består av to små bokser te fra Kusmi, sweet love og spicy chocolate, en teboks fra Green gate og søte engleservietter fra Maileg.



Den tredje gaven er såå søt og passer til den som kjenner en liten gutt eller jente. De kommer helt sikkert til å elske den lille fyrstikkesken med to små hvilende tvillingmus. Og det er lov for voksne å like den også. Fyrstikkesken er så fin i seg selv, at kanskje mor skal få beholde esken, mens barna tar musene? I tillegg får vinneren en minivimpelrekke fra Maileg, som pynter fint opp på et barnerom eller gir et lite fargekick til kjøkkenet.



  
GAVEDRYSSREGLER
1. lodd= Kommentere på dette innlegget
1. lodd= Legge deg til som følger av Marsipan og smilefjes
1. lodd= Like FRYD på facebook 
1. lodd= Linke til dette gavedrysset på egen blogg
   Dere kan altså få fire lodd til sammen, skriv i kommentarfeltet nedenfor hvor mange lodd dere tar. Dere som ikke har blogg er hjertelig velkomne til å være med, bare skriv mailadressen deres i kommentarfeltet, slik at jeg kan kontakte dere.
Trekning 14. desember!
GOD UKE OG HJERTELIG VELKOMMEN HIT

Seks fine og fjorten stygge

Noen ganger er det vanskelig å være ny et sted. Noen ganger er det bare fint:

♥ Når en mamma i barnehagen sender sms og spør om du vil være med henne og venninnene på kino. Ja takk!

♥ Når Mathea oppdager at bær kommer fra busker, og ikke ferdig emballert i plast.

♥ Når du finner nybakte cookies i kurven til Mathea i barnehagen. Bakt og gitt av en omtenksom mamma.

♥ Når du opptil flere ganger hører folk rope «velkommen hjem!» på gata.

♥ Når du oppdager at det er ukentlig loppemarked i bygda.

♥ Nå mannens fjortenårige lillebror ber deg med på kafè for å feire første skoledag etter sommerferien. Og overtaler deg til soft is.

Fine ting med å flytte til et nytt sted. Noe som ikke begeistrer like mye er at jeg nettopp telte fjorten edderkopper utenfor inngangsdøra vår. Alt ved kjellerleiligheter er ikke like sjarmerende.
VÆÆÆ!
Ha en edderkoppfri og fortryllende dag!

Vårt nye gamlehus

Vårt nye hjem har de siste 30 åra blitt kalt gamlehuset, og det skal vi fortsette med. Det er så koselig. Huset er bygget seint på 1800-tallet, og senest pusset opp på det (tapet- og huntonittplate-)glade 70-tallet. Det sier seg selv at vi ikke kommer til å kjede oss fremover! Her skal det borres etter vannbåren varme, to bad skal pusses opp, nytt kjøkken skal på plass, gulv skal rives opp og legges på nytt for ikke å snakke om liter på liter med maling som skal forvandle gråstein til gull. Tør ikke tenke på hvor mange timer vi har fremfor oss med malerkosten i hånda. Men det skal bli så bra! Åh, det skal bli bra!

Huset vårt. Merkelig å si, men det er faktisk det. Vi kommer fra 59 kvadratmeter på Tøyen, så et hus på nærmere 300 kvm er litt overveldende. Puh!


Bakgården på Tøyen var fin den altså, men det skal bli helt greit å våkne opp til denne utsikten. Dette blir vinduet på soverommet vårt.


Vi får tre (TRE!) stuer etter hverandre. Denne stua var dekket med huntonittplater og taket var senket. Spenningen var stor når platene skulle av. Jeg fikk gåsehud over hele kroppen da jeg kom inn i rommet og fikk se de nydelige veggene. Og bak platene skjulte det seg en gammel dør. Det er så spennende med gamle hus.


Utsikt rett ut mot morell- og epletrærne.



Tam-ta-ra-tam! Under takplatene var det takbjelker. Fryd!


Oppe er det som i et typisk gammelt hus. Masse små rom og et bittelite bad. Og sjekk tapetet til høyre!


Anna eller Mathea sitt rom, tro?


La stå!

Overalt finnes disse nydelige veggene.


Dette er favorittrommet av alle i huset. Det er i husets ark, og her skal det bli ei skikkelig kosestue med en sofa stappfull med puter og pledd. Herfra har vi utsikt til både fjord og fjell og stemningen i rommet er så god, man merker det med en gang man kommer inn (på tross av at det nå fungerer som lagringsplass). I hjørnet står det opprinnelig en sort etasjeovn, men den må restaureres før den kommer på plass igjen. Men på plass skal den.


Elsker dørene!

Dere skimter kanskje gjennom det dårlige fotolyset at dette er kjøkkenet. Her har vi åpnet opp sånn at vi får dør ut i hagen. Tenk å kunne gå rett ut i gresset fra kjøkkenet en tidlig sommermorgen. Ren lykke!


Vi har også et lite grovkjøkken, som de ofte hadde i gamle hus. Dette er så sjarmerende og skal få stå akkurat som det gjør.

Note to self: du trenger ikke kjøpe hermetikkåpner.

Har dere troen på at vi klarer det? Akkurat nå virker det  litt fjernt at vi skal bo her, men jeg har virkelig troen på at dette er mulighetenes hus. Så nå gjelder det bare å finne ut av hva slags kjøkken man skal ha, hvordan flisene på badet skal være, hvilke farger veggene skal få, hva slags gulv man skal velge, om man skal ha doble dører mellom stuene, hvilke vegger skal få stå også videre, også videre, også videre. Og det var bare de store valgene.
Man kan bli sliten av å pusse opp, selv om det er mest på det mentale planet foreløpig. Derfor unner vi oss en hyttetur i helga.
Ha en super helg alle sammen!

Ny start

«Jeg fikk jobben!» Jeg kan høre hvor stolt han er.


«Gjorde du? Så fantastisk! Jeg er så stolt av deg.»

 
Vi legger på. Jeg går i dusjen. Og gråter i strie strømmer.



Så nå er vi her. Milevis unna asfaltjungelen i Oslo. Milevis unna t-baner, tung luft, bygårder og bråk. Deilig. Men vi er samtidig like mange mil unna de livsviktige vennene, de korte avstandene og bollene til Deli de luca. Trist.





«Denne dagen har jeg sett frem til hele livet.» Vi kjører vestover, bort fra det flate innlandet, mot fjellene, og han holder hånda mi så hardt som han aldri har holdt den før. Og jeg elsker han hundre ganger mer.






Så nå er vi her. Og jeg leter etter følelsen i kroppen som sier at dette ikke er riktig. At jeg har gjort noe feil. At jeg angrer. Men jeg finner den ikke.

Og du, har vi ikke fin utsikt fra eiendommen vår?