Ekteskapstest og før/etter

To uker før jeg og Rasmus giftet oss tilbrakte vi åtte timer i strekk på IKEA. Som en test på at giftemål og evig tosomhet kunne være noe for oss. Vi ble gift og har siden den gang sittet arm i arm i Ektorpen vår. Mange snakker om 7-årskrisen, og ettersom vi i vår har vært kjærester i syv år og i tillegg har noen kvadratmeter hus å innrede bestemte vi oss for å teste ut forholdet på nytt. Det resulterte i 21 (tjueèn timer) møbelshopping på to dager.

I vår niende time på IKEA fikk mannen en melding fra en kamerat: «gi kona det hun vil ha og kom deg ut derfra!» Lettere sagt enn gjort når ikke engang kona vet hva hun vil ha. Èn ting er å innrede en lys byleilighet. Noe helt annet er det å slå seg løs på nærmere 250 kvadrat hus som du vet du skal bo i i mange år. Men noe har vi klart å bestemme oss for.

To lamper fra Bloomingville (åh, elskede sakselampe, endelig er vi forent), vase og matboks til barnehageklar Anna er fra House doctor.

Bilen vår svettet, pustet og peste seg over fjellet og med en henger som ikke hadde plass til så mye som et matpapir til gjorde vi opp regnskapet: femten lamper, to sofaer, en walk in-løsning, kurver, en kontinentalseng, to tepper, en Vipp søppelbøtte, tørkestativ, et megastortspisebord, lykter og en hel del rusk og rask, umbraconøkler og pappesker rikere var vi fremdeles godt gift.

Og for dere som er innom bloggen for andre grunner enn å høre hvordan forholdet til meg og mannen utvikler seg i takt med oppussinga, her får dere noen smakebiter på vårt hvitmalte hus (hjelp, så morsomt det er når furuveggene kaster den gule jakka og tar på seg noe uskyldshvitt. Mye finere a´gitt)

Gangen var en herlig miks av gulnet furupanel, røde lister, murstein, retrotapet, grønn trapp, grå og røde dører – more is more, var regelen.
Fra en litt annen vinkel enn over: nå er alt alt hvitt. Snart males gulvene lysegrå.
Ja… Sånn var kjøkkenet.
Noen steg videre. Metroflisene er montert, men ikke fuget, faspanelet er malt, tømmerveggen er tatt frem og verandautgangen er på plass.
Stua var dekket med huntonittplater både på vegger og tak. Under skjulte det seg tømmervegger og bjelker i taket. Disse var såpass skadet at vi måtte male. Noe vi kanskje hadde gjort uansett, selv om det er skummelt å male over hundre år gammelt tømmer.
Nå mangler det bare lister, varme i gulvet og gulv- vips, så er det klart for to altfor store sofaer vi kjøpte uten å tenke på målene… kremt.

Det er virkelig en drøm å se huset ta form. Jeg får dessverre ikke bidratt med de største takene selv om det kribler og klør i fingrene etter å male hvert ledige sekund. Det er mange omtenksomme mennesker som lurer på hvordan det går med meg, og det står litt på stedet hvil. Men jeg har det så fantastisk fint på alle andre områder i livet mitt, så et ødelagt bekken tar ikke fra meg noen verdens ting annet enn bevegligheten. Rullestol og IKEA er fint det også, for de som lurte på hvordan jeg holdt ut i 21 timer på shopping:)

Håper alle har herlige sommerdager, jeg beklager min dårlige tilstedeværelse i andres kommentarfelt om dagen, men dere besøkes og det frydes.

God helg venner!

Lysegrønne dager

Jeg er tilbake i hverdagen og det føles godt. Stryn er vakrere enn noen gang nå i mai. Fjellene blir forfengelige å bruker fjorden som speil. Sola kler av oss og tegner rynker rundt øynene våre. Prikker inn fregner på nesa og kler grøftekantene med blomster.

Små barnekropper forstår plutselig ikke hva leggetid betyr og utforsker alt det våren byr på av blomster, biller og bare bakker. 

Husdrømmer vokser og vegger blir hvite. Sakte, men sikkert, trer huset vårt frem. Tanker tar form og er plutselig ikke bare tanker lenger. Skisser har blitt til realiteter og ting vi kan ta på.

Vinduer med utsikt til blomstrende kirsebærtrær og viltvoksende gress gjør at drømmene også spirer. Er det normalt å få klump i halsen av våren?

Kroppen og toppen har lært hva jeg må gjøre for å bli bedre, selv om diagnosen er kronisk. Det hviles, trenes og tenkes. Hva hadde livet vært uten en mann som hjelper til?

Naturen viser kjærleik og får meg til å smile.
Jeg håper dere også smiler. Det er jo tross alt pinsehelg og langfri.
GOD HELG!

Takk til alle nye følgere, det er fint at det kommer nye folk innom selv om aktiviteten har vært liten i det siste. Takk til nydelige Prydelig som skrev om meg og gjorde at mange flere tittet innom mitt lille univers.

Instagramavhengighet

Heisann flotte folk, nå er jeg trygt plassert på rehabilitering, med utsikt til stupbratte fjell og (til nå) en blikkstille fjord. Det kjennes godt, forvirrende, fortvilende og fantastisk å være her. Det må bli bra. Nok prat, jeg ville bare si fra at jeg finnes på Instagram – min nye avhengighet. 
Sees vi der? Mitt navn er som her; marsipanogsmilefjes

litt hverdag…

…tanker…

…tant og fjas…

…husgleder…


Vi sees på Instagram!


Vårpause

Nå ser vi endelig at husprosjektet nærmer seg et mål (eller delmål, blir man noen gang ferdig med prosjekter når man har hus?) Våren og sneglene har kommet til Stryn. Jeg skal snart på rehabilitering i fire uker for å få skikk på kroppen. Folk kommer tilbake til bygda for å påskeferiere. En bloggpause er derfor påkrevd. 

Men dere! Når jeg kommer tilbake, da skal jeg være proppfull av bloggelyst. Da har jeg nemlig et kjøkken som bidrar til matglede og fristende kokkelering, jeg har lys og muligheten til å ta bilder inne, jeg har en hage med et voksende morelltre og andre spennende vekster, jeg har utsikt til fjell og fjord fra vinduene mine, jeg skal endelig bruke all den kreative spenningen som sitter innelåst i sjelen, jeg har (forhåpentligvis) en kropp som tar meg med på turer i skogen for å finne kvister og bær og urter. Og dette skal jeg blogge om. Som jeg gleder meg. Jeg håper dere følger med på ferden når jeg er tilbake. Jeg kunne ikke tenke meg et bloggliv uten DERE.
NYT VÅREN SÅ LENGE! 

Alt godt – Marthe 

Jeg drar min kos

 Jeg er veldig sjelden sur. Faktisk så sjelden at jeg har nære venner som tror at jeg ikke klarer å være nettopp det. Men joda, jeg kan visst bli pottesur. Sånn skikkelig snurpe-sammen-munnen-og-la-øynene-lyne-sur kan jeg visst være. Kombinasjonen bekkenvondt+sol på Østlandet+grått på Vestlandet+feber = ekstremt sur Marthe. Hvertfall ekstremt sur i min personlige skala av surhet. Så mannen syntes det var perfekt timet at jeg tok meg en tur til Østlandet nå. I morgen drar jeg.

Men jeg har forstått det at jeg må ha mine turer til byen. For å treffe vennene mine. Det er ikke så mange av dem jeg får truffet, jeg er ikke der jeg en gang var at jeg trasket byen på langs og på tvers. Og på langs igjen. 

Jeg må dra for å se om blomstene på det fine treet utenfor den gamle leiligheten vår har begynt å sprette. I fjor lå jeg sykmeldt i sofaen hele våren og gikk rett og slett glipp av blomstringen, den bare asfalten, småskoene og lukta av våt jord. Jeg nekter å gå glipp av vår i byen denne gangen også.  

Jeg må dra for å få sol på nesa. Sol! 

Jeg må dra for å være litt urban. Ta på meg neglelakk, ha mulighet til å spise makroner. Og Deli-boller. Og drikke Wendelboe-kaffe. Og shoppe på Birkelunden (lamper, kom til meg!). Og kanskje overraske noen med besøk. Og sove en hel natt.
Jeg drar min kos og det blir så kos!

En anelse sur blogger, gråvær, sykdom og lite inspirasjon gir grobunn (eventuelt dårlige vekstvilkår) for blogging. Tilgi meg for dette og gled dere til sommer, nytt hus, lys og smilefjes!

Vinner av kjærestefotografering

Maken til flottere mennesker enn de som legger igjen spor her inne skal man lete lenge etter. Det er jeg sikker på. Det kom inn så mange rørende, flotte og ærlige bidrag til fotokonkurransen som Åsmund og jeg har hatt her inne den siste uka. Faktisk så mange at jeg ikke klarte å avgjøre hvem som skulle få denne opplevelsen. Derfor har Åsmund tatt et valg. Tusen takk til alle som åpnet hjertene sine å fortalte oss om sin store kjærlighet, det var så fint å lese om dere alle sammen. 
Jeg ropte høyt hurra og tok en liten dans da Åsmund sendte meg en mail med vinneren. Det er nemlig ei jente som legger igjen de fineste kommentarene på nesten hvert et innlegg jeg publiserer. Jeg har aldri møtt henne, men det føles allikevel som jeg kjenner denne jenta som alltid har tekoppen innen rekkevidde der hun ser på Gilmore girls og leser bok med sløyfe i håret.

GRATULERER MAREN!
Du og din kjære vinner en kjærestefotografering, samt etterbestillinger, til en verdi av 5000,-. Ta kontakt med Åsmund på [email protected] så avtaler dere mer.

Men ikke nok med det. Åsmund er så strålende glad for alle som ville være med i konkurransen og alle som har tatt turen innom siden hans at han vil gi dere noe tilbake. Resten av mars er det derfor 20% rabatt på fotografering- uansett om det gjelder kjærestefotografering eller hele bryllup. Alt man trenger å gjøre er å nevne bloggen min når man tar kontakt med Åsmund.
God helg alle sammen, og Maren, du kan bare glede deg!

Hurra!

Åsmund har tatt sitt valg og vinneren av kjærestefotografering vil bli annonsert senere i dag (må bare kjempe meg gjennom noen febertokter først)
Ha en super fredag så lenge!

Gråvær

Jeg har hatt besøk av så flotte mennesker at jeg i dag er litt «fin-deppa». Har ikke lyst til noenting. Står bare i vinduet å ser på regnet og gråværet som har lagt seg i dalen, mens telefonene strømmer inn fra østlandsvenner som melder om sommertemperaturer og ballerinasko på bar asfalt. Og da ser ansiktet mitt omtrent sånn ut som været utenfor vinduet i kjelleren. 

For disse vakre menneskene, det vakre været og alt jeg kjenner er så uendelig langt borte. Jeg kommer aldri til å møte noen som gir meg samme inspirasjonen som disse. Kanskje det er et dårlig utgangspunkt å starte en ny tilværelse med, men i dag kjennes det litt sånn.

Vi spiste frokost i timesvis. Lo så minst en av oss nesten tisset i buksa. Men bare nesten, jeg lover. Vi ruslet rundt i huset, drømte og kjente på veggene og lengtet etter endeløse middager og lange netter innenfor de tykke veggene. Og det var så fint å være i huset sammen med noen som virkelig forstår hva jeg mener og vil med dette huset. Entusiasmen lyste!
Vi spiste og drakk og nøt og sang. Jeg laget ikke et eneste måltid, for jeg har verdens beste venner som forstår når jeg har tøyd strikken for langt og trenger litt sofatid. Venner som lager den beste maten, fyller opp glasset og kommer med en god armskrok eller et stryk over håret når det trengs.

Venner jeg ler med. Sånn hysterisk jeg-tror-jeg-mister-pusten-og-går-i-sjokk-latter. Men som jeg også deler det aller innerste med. Hvor finner man sånne? Og hvorfor har jeg vært så heldig med mine? Hvorfor er de så langt unna? Og kommer jeg noensinne til å finne noen som ligner? Som kan være nær i hverdagen. Vet ikke om jeg vil en gang.

I dag savner jeg dere skikkelig. Intenst. Alle sammen, dere i Oslo, på Toten, i Trondheim, i Bergen, i Colombia, i Bodø, i Stavanger. Og det blir nok mange slike dager.
Men snart skinner sola her i Stryn også.


De beste på besøk

Jeg har de beste folka rundt meg om dagen, kommet langtveisfra for å pleie det sterkeste vennskapet. Fine dager. De fineste.
Snart er det helg, nyt!

Vinn kjærestefotografering

Jeg har en fetter. En fetter som er velkledd, og kjekk og veldig fin på alle mulige måter. Men det fetter Åsmund er aller flinkest på, sånn utenom å kle seg, er foto. 
Foto: Eva Helene Storm Hanssen – Moment Studio
Åsmund liker ekte mennesker og ekte øyeblikk, og han er en mester i å fange dem. Ta en kikk her å bedøm selv.Det er noe i bildene til Åsmund som får deg til å høre lydene, kjenne luktene og føle stemningen. Og det er en kunst å få til. Han har vært lærling hos anerkjente Moment studio, og etter at han fikk det forgylte fagbrevet i hånda står han nå på egne bein, med kameraet i den ene hånda og det berømte ungdommelige motet i den andre.

Da vi var en uke på Mallorca i sommer for å feire kjærleiken mellom to av de fineste folka jeg kjenner, var vi så heldige at Åsmund var med. Er det noe jeg vil anbefale folk som skal gifte seg så er det å ha med en fotograf under hele dagen. Åsmund smøg seg rundt og fanget øyeblikk der vi ikke var klar over at vi ble fanget av linsa. Han liker det best sånn; de dokumentariske bildene som viser ekte smil, ekte tårer og ekte kjærlighet.

Den flotte broren min og vakre Silje.

En sommerdag for to år siden sprang Åsmund, Rasmus og jeg rundt i Botanisk hage i Oslo, klatret i trær det viste seg at vi ikke fikk lov å klatre i, flettet hender (iallefall to av oss) og knipset blinkskudd vi i dag er så glad i. Åsmund fikk fanget meg og Rasmus en fin sommerdag. Vi to, unge og glade, i sola, sammen. 

Og nå, kjære lesere, vil Åsmund gi en av dere sjansen til å vinne en kjærestefotografering og gavekort til etterbestillinger (verdi 5000 kr – 2500,- for fotograferingen + 2500,- til etterbestillinger), eller tilsvarende rabatt i verdi på bryllupsfotografering. Fotograferingen kan foregå hvor som helst, men om det skal være utenfor Oslo eller Akershus vil det komme et tillegg for reise. Trekning for konkurransen blir 15. mars.
Konkurranseregler
Vi vil gjerne høre din begrunnelse for hvorfor akkurat du og kjæresten din skal bli de heldige vinnerne. Skriv en kommentar til dette innlegget. Denne delen er obligatorisk for å delta.
Du kan få tilleggslodd for å:
1. Linke til denne konkurransen, samt nettsiden til Åsmund på din egen blogg. Bruk bildet nederst i innlegget.
2. Legg deg til som følger her på Marsipan og smilefjes.
Og dette er ikke noe krav, men hvis du vil like Åsmund sin side på Facebook, så synes han det er veldig hyggelig.
Jeg lover dere, det blir så fint og flott at dere aner ikke. Grip sjansen!
Takk Ole:)